Flere studenter som vurderer å slutte på grunn av Covid-19?

[AnonymBruker]

Jeg er en student som begynte på første året på en bachelor på psykologisk fakultet ved UIB i Bergen. Drømmestudiet trodde jeg... fagene er spennende, men jeg sliter skikkelig. 

Alt pensumet er på engelsk, noe som i og for seg er helt greit, men mange av forelesningene er også på engelsk. Alt er digitalt, enveis streaming uten mulighet til å stille spørsmål. Jeg kjenner ingen av medstudentene og har aldri møtt noen av dem. Jeg merker jeg sliter med å finne korrekte faguttrykk på norsk. 

Jeg er så usikker og redd for at jeg misforstår noe. Jeg har ingen å spørre. I en normal setting ville jeg jo diskutert med medstudentene mine, laget en studiegruppe slik at vi kunne diskutert faget på norsk. Vi må kunne faguttrykkene på norsk siden eksamen er på norsk. Men hvordan får man inn et godt faglig vokabular på norsk når alt foregår på engelsk? 

Det å bare sitte hjemme alene gjør noe med motivasjonen. Jeg sliter med å studere effektivt, sliter med å forstå fagene når jeg ikke har noen å diskutere det med. Hadde vi hatt en eneste fysisk forelesning kunne jeg diskutert med medstudentene og sett om vi hadde forstått ting likt. Jeg trodde førsteårs studenter skulle bli prioritert til fysiske forelesninger, men jeg har ikke fått vært på en eneste. 

Jeg skulle ønske vi hadde i det minste en pensumbok på norsk eller at forelesningene var fult og helt på norsk. Jeg får aldri hørt det norske fagspråket og er prisgitt ordbok og Google i håp om å få brukt uttrykkene rett. 

Det er problemer med streamingen i nesten hver eneste forelesning. Lyden svikter, powerpointen kommer ikke opp eller foreleser kuttes midt i en setning. Kvaliteten er svært varierende og det er dårlig med informasjon om hvor man kan stille spørsmål. 

Jeg føler meg fortapt og alene. Jeg liker studiet og jeg liker fagene, men jeg trenger å kunne bruke faget muntlig med andre. Jeg trenger å bruke det som faktisk er arbeidsspråket: Norsk. Jeg trenger slarving i pausene og å komme meg ut av huset for å studere. Jeg trenger å kunne diskutere faget og ikke bare være passiv tilhører til en gebrokken engelsk monolog på en ustabil stream. 

Slik det er nå er jeg usikker på om jeg kommer til å bestå eksamen. Jeg er lei meg og fortvilet. Å sitte passivt, alene hjemme på en pult gjør ikke det beste for psyken og motivasjonen. 

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig vil med dette. Er det flere enn meg som vurderer å slutte i ren fortvilelse? 

Anonymkode: 2b4b3...dda

[AnonymBruker]

Føler det er motsatt. Jeg lærer mye bedre av undervisning på Zoom, og skulle ønske det ble permanent.

Og det er jo ikke enveis, du kan jo skru på mikrofonen og stille spørsmål. Og du kan jo sende tilbakemelding til foreleser og be om mer gruppearbeid? Vi har gruppearbeid på 2 time.

Og det er jo bare å skrive i felleschatten på zoom/eller hva dere nå bruker og spørre som noen vil lage fb gruppe og starte kollokviegrupper etc. Syntes du gjør det veldig vanskelig for deg selv.

Og engelsk er jo noe "alle" burde kunne flytende, så det er jo ikke corona eller noen andres sin feil.

Anonymkode: 318eb...c62

[AnonymBruker]

Jeg spyr av Zoom snart. Digital undervisning er så demotiverende at jeg virkelig må snakke hardt til meg selv for å ikke slutte.

Anonymkode: f2721...e23

[AnonymBruker]

Veldig leit at du har havnet i en slik situasjon der du både kjenner på ensomhet, lite motivasjon og dårlig læringsutbytte. Det unner jeg det ikke. Samtidig håper jeg at restriksjonene får synlige konsekvenser slik at de rydder litt opp i konsekvensene covid-19 nå har for nye studenter. 

Jeg studerer og synes egentlig det nåværende opplegget er mer passende for meg, men det ville ha vært utrolig vanskelig å ha vært ny student under disse omstendighetene. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler det er motsatt. Jeg lærer mye bedre av undervisning på Zoom, og skulle ønske det ble permanent.

Og det er jo ikke enveis, du kan jo skru på mikrofonen og stille spørsmål. Og du kan jo sende tilbakemelding til foreleser og be om mer gruppearbeid? Vi har gruppearbeid på 2 time.

Og det er jo bare å skrive i felleschatten på zoom/eller hva dere nå bruker og spørre som noen vil lage fb gruppe og starte kollokviegrupper etc. Syntes du gjør det veldig vanskelig for deg selv.

Og engelsk er jo noe "alle" burde kunne flytende, så det er jo ikke corona eller noen andres sin feil.

Anonymkode: 318eb...c62

Men du er jo ikke ny student, er du vel? 

Anonymkode: 048e2...f4d

[AnonymBruker]

Sliter selv og jeg er ikke engang ny student! Det jeg sliter mest med er at jeg syntes alt er forvirrende, vanskelig å holde fokus på når ting skal leveres, hvilke fag som har teams, zoom, progresjonsbasert. Alle emnene i studieretningen min har gjort ting ulikt dette halvåret så jeg har ingen struktur. Savner også å dra på skolen for å lese noe jeg ikke tør siden jeg er i risikogruppen. Jeg er ferdig til Desember så det er skikkelig dritt hvis jeg faller ut på grunn av disse månedene.

Anonymkode: 65278...182

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Veldig leit at du har havnet i en slik situasjon der du både kjenner på ensomhet, lite motivasjon og dårlig læringsutbytte. Det unner jeg det ikke. Samtidig håper jeg at restriksjonene får synlige konsekvenser slik at de rydder litt opp i konsekvensene covid-19 nå har for nye studenter. 

Jeg studerer og synes egentlig det nåværende opplegget er mer passende for meg, men det ville ha vært utrolig vanskelig å ha vært ny student under disse omstendighetene. 

Men du er jo ikke ny student, er du vel? 

Anonymkode: 048e2...f4d

Har studert et årsstuduim for noen år siden, jobbet 100% siden, og har nå startet på nytt studium (bachelor).

 

Aldri skjønt hva som er "Mer motiverende" med å sitte med masse folk i et rom. Mye bedre å få det overstått hjemme, ha alt man trenger i nærheter etc. Er jo akkurat samme forelesningen, og samme muligheter med å svare/jobbe i grupper/starte kollokvie. Man er voksen når man studerer, og ansvar for egen læring må man ta uansett. INGEN forskjell fra å møte opp og zoom - bortsett fra å slippe smitterisiko, mindre distraksjoner, man kan spise etc.

Anonymkode: 318eb...c62

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler det er motsatt. Jeg lærer mye bedre av undervisning på Zoom, og skulle ønske det ble permanent.

Og det er jo ikke enveis, du kan jo skru på mikrofonen og stille spørsmål. Og du kan jo sende tilbakemelding til foreleser og be om mer gruppearbeid? Vi har gruppearbeid på 2 time.

Og det er jo bare å skrive i felleschatten på zoom/eller hva dere nå bruker og spørre som noen vil lage fb gruppe og starte kollokviegrupper etc. Syntes du gjør det veldig vanskelig for deg selv.

Og engelsk er jo noe "alle" burde kunne flytende, så det er jo ikke corona eller noen andres sin feil.

Anonymkode: 318eb...c62

Det er enveis jo. Det er ikke på zoom. forelesningene streames. Ingen kommunikasjonsmuligheter.

Anonymkode: 2b4b3...dda

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har studert et årsstuduim for noen år siden, jobbet 100% siden, og har nå startet på nytt studium (bachelor).

 

Aldri skjønt hva som er "Mer motiverende" med å sitte med masse folk i et rom. Mye bedre å få det overstått hjemme, ha alt man trenger i nærheter etc. Er jo akkurat samme forelesningen, og samme muligheter med å svare/jobbe i grupper/starte kollokvie. Man er voksen når man studerer, og ansvar for egen læring må man ta uansett. INGEN forskjell fra å møte opp og zoom - bortsett fra å slippe smitterisiko, mindre distraksjoner, man kan spise etc.

Anonymkode: 318eb...c62

Da har du jo både erfaring fra høyere utdanning, et nettverk ved siden av og ikke et behov for å være fysisk tilstede på universitetet. Det gjelder jo de færreste førsteårsstudenter. 

Anonymkode: 048e2...f4d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har studert et årsstuduim for noen år siden, jobbet 100% siden, og har nå startet på nytt studium (bachelor).

 

Aldri skjønt hva som er "Mer motiverende" med å sitte med masse folk i et rom. Mye bedre å få det overstått hjemme, ha alt man trenger i nærheter etc. Er jo akkurat samme forelesningen, og samme muligheter med å svare/jobbe i grupper/starte kollokvie. Man er voksen når man studerer, og ansvar for egen læring må man ta uansett. INGEN forskjell fra å møte opp og zoom - bortsett fra å slippe smitterisiko, mindre distraksjoner, man kan spise etc.

Anonymkode: 318eb...c62

Hadde forelesningene vært på zoom, så hadde det vært litt enklere. Hvordan kan du starte en kollokvie når du ikke har noen kommunikasjon med medstudentene? Som jeg sa i innlegget. Forelesningene er en enveis STREAM, ikke videosamtale. Vi har ikke brukt zoom i det hele tatt. Kun direktesendt forelesning.

Anonymkode: 2b4b3...dda

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med de andre studentene og spørre om det er flere som ønsker å jobbe litt mer sammen. Dersom dere møtes med litt avstand så går det fint. Eventuelt egne møter på zoom. 

Anonymkode: 3e28d...de7

[kotlin]

Syns dette er tullete problemstillinger fra folk som har hatt det litt for lett. Det er til en hver tid en betydelig del som sliter med denne problematikken under normale omstendigheter. De som ikke passer inn eller de som bare sliter med depresjon og ensomhet selv i disse klikkene. Mange av dem fullfører og kommer seg gjennom studiene likevel. Det blir for dumt at vi skal drive å lulle med de som ser på det å ha alt på et søvlfat som en nødvendighet for å få til noe. Forholdene er kanskje ikke optimale, men samtidig er jo dette en mulighet for deg å kjenne på de følelsene en del av klientene du kommer til å ha kommer til deg med i framtiden, og du takler det ikke?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ny student, men opplever også ting som mer vanskelig enn før.

-80% av fagene benytter seg av streams, mao det er ikke mulig å stille spørsmål eller lignende under streamen. Det positive er at streamen som regel blir lagt ut (ikke alle foreleserne på studiestedet mitt som leger ut recorded stream ut av prinsipp, det er negativt). Ett fag har vi Zoom i og det er betydelig bedre fordi studentene kan delta litt selv i form av å stille spørsmål muntlig eller skriftlig i chat, stoppe foreleser når h*n går altfor fort, osv

-Studiestedet er delvis stengt, det vil si at det er mye færre leseplasser enn før og alt av grupperomsaktiviteter (der man tidligere kunne sittet i grupper og diskutert oppgaver) er stengt for flere enn 2 personer. Skal man diskutere oppgaver så må vi gjøre det digitalt

-Det blir hjemmeeksamen (forhåpentligvis med karakterer dette semesteret), og dermed endres en del av strukturen i faget. Før visste vi eksamensform, hvor lang tid vi fikk på eksamen, kunne forberede oss med tidligere eksamensoppgaver fordi oppgavene vi får gjennom semesteret ikke er omfattende nok, osv, det kan vi ikke i år. Det er demotiverende å ikke helt vite hva vi må lese på og samtidig vite at det blir vanskeligere enn normalt 

-Jeg bor i kollektiv i en studentby, noe som kommer med en hel del utfordringer når campus er delvis stengt ned. Her jeg bor så er det ikke et godt miljø for å lese til eksamen. For eksempel akkurat nå har jeg prøvd å jobbe med noen oppgaver, men konsentrasjonen utgår fordi noen i etasjen over meg spiller høy rockemusikk og i rommet ved siden av meg spilles popmusikk

Jeg skjønner utrolig godt at du som ny student er demotivert og vurderer å slutte. Om man kommer til ny by, har problemer med oppsettet til studiet, og heller ikke har noe særlig med sosiale kontakter så er det tøft. Blir jo nesten som å sitte alene i et lite rom i 6 måneder.

Anonymkode: 3c1aa...e9a

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du har det slik. Jeg har tatt bachelor i psykologi ved UiB selv. Første semesteret/året er generelt veldig tungt mtp pensum, men det blir lettere etterhvert. Har du gått i seminar? Hvis tiltakene ikke forlenges (det ser jo ikke ut til at de gjør det, med mindre vi får beskjed om det i dag), så har du jo fysiske seminar i både PSYK112, PSYK113 og PSYK111. Med mindre du har blitt plassert på de som er planlagt digitale, da. Hvis du får fysiske seminar så møter du jo medelever og kan jobbe med de der. De vil helt sikkert møtes utenom også 😃

Anonymkode: 99978...8d9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, kotlin skrev:

Syns dette er tullete problemstillinger fra folk som har hatt det litt for lett. Det er til en hver tid en betydelig del som sliter med denne problematikken under normale omstendigheter. De som ikke passer inn eller de som bare sliter med depresjon og ensomhet selv i disse klikkene. Mange av dem fullfører og kommer seg gjennom studiene likevel. Det blir for dumt at vi skal drive å lulle med de som ser på det å ha alt på et søvlfat som en nødvendighet for å få til noe. Forholdene er kanskje ikke optimale, men samtidig er jo dette en mulighet for deg å kjenne på de følelsene en del av klientene du kommer til å ha kommer til deg med i framtiden, og du takler det ikke?

OK. Jeg trodde ikke dette var relevant, men nå gjorde du det relevant. 

Jeg er 30 år og har vært alvorlig syk siden tenårene. Da jeg var 15 år flyttet jeg ut på grunn av omsorgssvikt og har klart meg helt alene, både økonomisk og praktisk siden den tid.

De siste 4 årene har jeg tatt takk i livet mitt på tross av sykehusinnleggelser og mange helseplager, tatt opp vgs og kommet inn på et studie med høyt snitt. 

Jeg skal ikke bli psykolog og skal ikke møte klienter på den måten du tror. Jeg studerer noe som passer min helsetilstand. Bacheloren jeg tar vil føre til at jeg sitter på et kontor og jobber med forskning evt friske mennesker. For øyeblikket jobber jeg i et tungt fysisk yrke i helsevesenet og har ingen problemer med å vise omsorg og empati til pasientene. 

Jeg var i et voldelig forhold i flere år som jeg kom meg ut av, men han påførte meg både fysiske og psykiske arr. De psykiske har jeg fått bearbeidet, men volden førte til fysiske skader jeg fortsatt sliter med. 

Det er toppen av isfjellet av mitt liv. Jeg har stablet livet på beina og prøver å utdanne meg slik at jeg kan stå i en framtidig jobb over tid. 

Å anta at du kan dømme personer basert på antakelser er rett og slett ikke greit. Jeg tok opp en problemstilling som kanskje er reell for flere enn bare meg. Du aner ingenting om bakgrunnen til folk. Du aner ingenting om meg. Det er greit, men å påstå at du ut ifra problemstillingen kan se at jeg har "hatt det litt for lett" er rett og slett riv ruskende galt. Jeg har levd mer enn de fleste, men lar ikke det definere meg som person i dag. Derfor skrev jeg ikke noe om det i HI. 

TS

Anonymkode: 2b4b3...dda

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så leit å høre at du har det slik. Jeg har tatt bachelor i psykologi ved UiB selv. Første semesteret/året er generelt veldig tungt mtp pensum, men det blir lettere etterhvert. Har du gått i seminar? Hvis tiltakene ikke forlenges (det ser jo ikke ut til at de gjør det, med mindre vi får beskjed om det i dag), så har du jo fysiske seminar i både PSYK112, PSYK113 og PSYK111. Med mindre du har blitt plassert på de som er planlagt digitale, da. Hvis du får fysiske seminar så møter du jo medelever og kan jobbe med de der. De vil helt sikkert møtes utenom også 😃

Anonymkode: 99978...8d9

Jeg skulle ha første seminar i forrige uke, men det ble avlyst fordi jeg var den eneste som møtte opp. Hadde sett skikkelig fram til et zoom treff siden all fysisk undervisning er avlyst, men var ikke heldig med den.... 

Anonymkode: 2b4b3...dda

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kotlin skrev:

Syns dette er tullete problemstillinger fra folk som har hatt det litt for lett. Det er til en hver tid en betydelig del som sliter med denne problematikken under normale omstendigheter. De som ikke passer inn eller de som bare sliter med depresjon og ensomhet selv i disse klikkene. Mange av dem fullfører og kommer seg gjennom studiene likevel. Det blir for dumt at vi skal drive å lulle med de som ser på det å ha alt på et søvlfat som en nødvendighet for å få til noe. Forholdene er kanskje ikke optimale, men samtidig er jo dette en mulighet for deg å kjenne på de følelsene en del av klientene du kommer til å ha kommer til deg med i framtiden, og du takler det ikke?

Målet er jo ikke å få flere til å slite, og de som allerede sliter har det gjerne ikke noe bedre nå. Skjønner ikke hvorfor du skal bagatellisere TS sine problemer. 

Personlig har jeg slitt, og sliter fremdeles, med alvorlig psykisk sykdom og kronisk somatisk sykdom. Det var ikke noe særlig da landet stengte i mars og jeg fikk mindre helsehjelp og de tiltakene jeg hadde satt i hverdagen for å bli bedre ble utilgjengelige over natten. På et tidspunkt var jeg den eneste som fikk lov til å møte fysisk opp på kontoret til behandleren min. Jeg stresser ekstremt mye nå med lønnet arbeid ved siden av studiene fordi det er bestemt at man ikke kan ha praksis på en avdeling samtidig som man jobber på en annen. Dette ble bestemt etter skolestart. Når det er sagt er det meste av praksis avlyst. Det er på en måte greit fordi jeg kan få større inntekt, men det forringer jo helt klart læringsutbyttet. Alle sier: "dette kan dere ta igjen senere". Ja, når da? Etter man har blitt autorisert? Jeg aner heller ikke hvordan eksamen blir i desember. Alle har sine utfordringer, og det er ikke et tappert mål om å ha det verst. Man kjenner ikke til andre sin bakgrunn, og ofte er det de som har problemer fra før som merker slike forandringer mest. 

Anonymkode: 048e2...f4d

[AnonymBruker]

Er da bare å ta kontakt med andre (du finner jo andre i klassen på canvas) og ta intiativ selv - evnt sende mail til foeleser og spørre om å bli satt i grupper, om de kan prøve zoom etc.

Anonymkode: 318eb...c62

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye. 

Jeg begynte på master nå i høst. Skrev bacheloroppgave nå i vår under den verste lockdown-perioden og det gikk bra. Men nå på master sliter jeg. Alle emnene mine skulle gått på norsk, men pga diverse omstendigheter går alt nå på engelsk, i tillegg går mye over livestream og ikke via zoom. 

Det er ikke noe alternativ for meg å slutte men tanken slår meg ofte. Jeg tenkte at fordi jeg gjorde dette i vår skulle det bli lett, men jeg har innsett at det er lettere å komme i mål når man er på innspurten av noe enn å begynne på noe nytt man ennå ikke har skikkelig tilhørighet til. 

Jeg kjenner ingen på studiet og lesesalplasser er mer enn halvert pga Korona, så om du ikke er der til syv/halv åtte så får man ikke plass. Egentlig skulle vi hatt hver vår faste plass. 

Jeg trøster meg selv med at det blir bedre etterhvert forhåpentligvis, men jeg kjenner jeg sliter skikkelig med motivasjonen. 

 

Anonymkode: 7372f...fc1

[Gjest Lasox]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ny student, men opplever også ting som mer vanskelig enn før.

-80% av fagene benytter seg av streams, mao det er ikke mulig å stille spørsmål eller lignende under streamen. Det positive er at streamen som regel blir lagt ut (ikke alle foreleserne på studiestedet mitt som leger ut recorded stream ut av prinsipp, det er negativt). Ett fag har vi Zoom i og det er betydelig bedre fordi studentene kan delta litt selv i form av å stille spørsmål muntlig eller skriftlig i chat, stoppe foreleser når h*n går altfor fort, osv

-Studiestedet er delvis stengt, det vil si at det er mye færre leseplasser enn før og alt av grupperomsaktiviteter (der man tidligere kunne sittet i grupper og diskutert oppgaver) er stengt for flere enn 2 personer. Skal man diskutere oppgaver så må vi gjøre det digitalt

-Det blir hjemmeeksamen (forhåpentligvis med karakterer dette semesteret), og dermed endres en del av strukturen i faget. Før visste vi eksamensform, hvor lang tid vi fikk på eksamen, kunne forberede oss med tidligere eksamensoppgaver fordi oppgavene vi får gjennom semesteret ikke er omfattende nok, osv, det kan vi ikke i år. Det er demotiverende å ikke helt vite hva vi må lese på og samtidig vite at det blir vanskeligere enn normalt 

-Jeg bor i kollektiv i en studentby, noe som kommer med en hel del utfordringer når campus er delvis stengt ned. Her jeg bor så er det ikke et godt miljø for å lese til eksamen. For eksempel akkurat nå har jeg prøvd å jobbe med noen oppgaver, men konsentrasjonen utgår fordi noen i etasjen over meg spiller høy rockemusikk og i rommet ved siden av meg spilles popmusikk

Jeg skjønner utrolig godt at du som ny student er demotivert og vurderer å slutte. Om man kommer til ny by, har problemer med oppsettet til studiet, og heller ikke har noe særlig med sosiale kontakter så er det tøft. Blir jo nesten som å sitte alene i et lite rom i 6 måneder.

Anonymkode: 3c1aa...e9a

Prøvd headsett med noise-canceling? Burde prøve det dersom du er lydsensitiv. Er det selv og bruker til ny-og-ned siden jeg har flyttet midt i byen. Det er svært mange som kjører forbi her, og det hjelper at noe av lyden forsvinner. Kan kanskje hjelpe mot musikken over og ved siden av? Slik at konsentrasjonsnivået kan øke evt. prøve selv med noe rolige og avslappende musikk?

Endret 21. september 2020 av Lasox

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Lasox skrev:

Prøvd headsett med noise-canceling? Burde prøve det dersom du er lydsensitiv. Er det selv og bruker til ny-og-ned siden jeg har flyttet midt i byen. Det er svært mange som kjører forbi her, og det hjelper at noe av lyden forsvinner. Kan kanskje hjelpe mot musikken over og ved siden av? Slik at konsentrasjonsnivået kan øke evt. prøve selv med noe rolige og avslappende musikk?

Jeg er ikke direkte lydsensitiv, men når man hører ordrett lyrics til begge sangene som spilles kl 14 på en mandag formiddag så har jeg litt vanskelig med å konsentrere meg. Det er ikke krav om å være rolig før kl 23 om kvelden her jeg bor, så ingen tar det til seg når man sier ifra heller 😅De headsettene jeg har sett på som er noise-cancelling koster opp mot 2000 kr og det har jeg egentlig på ingen måte råd til. Får se om jeg rett og slett må bite i det sure eplet og se om jeg får tigget de pengene til meg av foreldrene mine som en tidlig julegave 

Anonymkode: 3c1aa...e9a