Hvordan var det å gå fra to til tre barn?

[AnonymBruker]

Jeg har hørt at en er som en, men to er som ti. Men hvordan er det egentlig med tre? Vi har nå to barn med 7 års mellomrom. Overgangen fra en til to var ikke noe stress. Eldstemann er en selvstendig kar og krever selvfølgelig ikke like mye lenger. Minstemann er snart et år og jeg har tenkt litt på om vi skal gi oss nå eller prøve på en til. Ikke helt med engang, men etter hvert. Nå har vi jo aldri hatt to tette, men jeg skjønner at det krever litt ekstra. 

Så til dere med tre barn, hvordan var overgangen fra en til to kontra to til tre? Og hvor mange år mellom er det på barna? Var barna enkle barn å ha med å gjøre, var det klistremerke barn, kolikk barn? 

Anonymkode: 60472...4a4

[asterix]

Når man først har barn spiller ikke antallet noen voldsom rolle synes jeg.

[AnonymBruker]

Det er umulig å si på generelt grunnlag, da alle barn er forskjellige. Våre to første var veldig enkle, sov godt og var stort sett fornøyde, mens nr tre var mer krevende og urolig. Man vet ikke hvordan spebarnstiden blir uansett. Jeg synes ikke det var spesielt slitsomt.

Anonymkode: 3b725...056

[AnonymBruker]

Er far flink til å dra lasset sammen med deg? Stor forskjell på to foreldre i praksis og kun én. Hvis du er alene om hus, unger og matlaging, så vil det være utrolig slitsomt. Men verdt det likevel ❤️❤️❤️

Anonymkode: 6c741...982

[Vera Vinge]

Jeg syns det gikk greit, til tross for at nr tre hadde sine utfordringer med refluks. Jeg tenkte noen ganger at det hadde vært fint om nr tre var rolig, siden man har andre barn å passe på også. Men så slo det meg etter hvert at jeg tror vi taklet det bedre når vi var såpass erfarne foreldre, særlig siden han var plaget av refluks så mye og lenge. Nå hadde den eldste kolikk, så vi var i utgangspunktet forberedt på en ny urolig baby også. Mine eldste var 4 og 6 da nr tre kom. Var veldig glad for at de var litt eldre, særlig siden nr tre krevde så mye av oss mtp veldig mye bæring og byssing og dårlige nattesøvn i lange tider. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er far flink til å dra lasset sammen med deg? Stor forskjell på to foreldre i praksis og kun én. Hvis du er alene om hus, unger og matlaging, så vil det være utrolig slitsomt. Men verdt det likevel ❤️❤️❤️

Anonymkode: 6c741...982

Far er helt super! Vi har god arbeidsfordeling både på hjem og barn ❤️

Anonymkode: 60472...4a4

[AnonymBruker]

Syv års mellomrom er jo enkelt uansett. Overgangen fra 2-3 gikk helt fint. Mye verre fra 1-2

Anonymkode: d1d88...dc0

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syv års mellomrom er jo enkelt uansett. Overgangen fra 2-3 gikk helt fint. Mye verre fra 1-2

Anonymkode: d1d88...dc0

Ja, det er derfor jeg hører med dere her inne. Har aldri hatt tette barn og med syv års mellomrom er det som å ha to "enebarn". 

Anonymkode: 60472...4a4

[AnonymBruker]

Jeg er spent selv! Har to på 11 og 14 og venter nå på tidenes attpåklatt:) Gleder meg så utrolig!!

Anonymkode: 4d79c...644

[Slaskepott]

Jeg har fire barn mellom 2 og 12 år, og synes fortsatt at overgangen fra 0 til 1 barn var den største. Alle mine har vært rolige, fornøyde babyer, men viljesterke (dog fortsatt fornøyde) og mer krevende å oppdra etter hvert som de har vokst til. Det definitivt mest slitsomme for meg, både praktisk og følelsesmessig, er ikke å ha mange barn, men å ha et barn med spesielle behov (eldste). 
 

Det er 3 år mellom 1 og 2, i underkant av 2,5 år mellom 2 og 3, og 4 år mellom  3 og 4. De to tetteste har stor glede av hverandre, og leker mye sammen. Minste er familiens maskot, og høyt elsket av storesøsknene sine.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er derfor jeg hører med dere her inne. Har aldri hatt tette barn og med syv års mellomrom er det som å ha to "enebarn". 

Anonymkode: 60472...4a4

Vi har to år og tre år mellom våre tre. To år mellom var mye jobb, stress og kaos. Nå når de er større er det veldig mye kos og glede. Tre år mellom var som en lek sammenlignet med to år. De to første var mye mer krevende babyer. Gråt mer, sov lite, mye sykdom osv. Nummer tre er roligere, sover mer og friskere. 

Anonymkode: d1d88...dc0

[AnonymBruker]

Hadde to rolige, store barn på 6 og 12, så kom nr 3. En engel, men en villbass som aldri har sittet stille. Enorm omveltning, kaos til tider, kjempetungt noen ganger men samtidige en LYKKE❤️

Anonymkode: c15c1...4e9

[AnonymBruker]

Jeg synes 0-1 var en stor overgang, 1-2 var ekstremt (mannen jobber turnus så jeg er mye alene + barnehage langt langt unna), 2-3 merket vi nesten ikke. 

Anonymkode: 5a231...362

[Arkana]

Jeg synes overgangen fra 0 til 1 var størst. Det er jo da man legger om hverdagen og tilpasser seg barna og skaper nye rutiner. Nr 2 og 3 var mye enklere og føyde seg bare inn i det livet vi da hadde etablert.  

[AnonymBruker]

9 timer siden, Arkana skrev:

Jeg synes overgangen fra 0 til 1 var størst. Det er jo da man legger om hverdagen og tilpasser seg barna og skaper nye rutiner. Nr 2 og 3 var mye enklere og føyde seg bare inn i det livet vi da hadde etablert.  

Ja, hverdagen og rutinene er jo på plass allerede. Jeg husker den første tiden med eldstemann, dagene gikk litt i et og omveltingen med å måtte tilpasse seg den lille tok litt tid. Denne gangen gikk det veldig fint. Som du sier er det "bare" å føye den nye inn i allerede etablerte rutiner. 

Anonymkode: 60472...4a4