Er det veldig mange dårlige forhold mellom barn og foreldre i Norge?

[SoWhat?]

Jeg leser ofte om voksne barn som har dårlige forhold til enten moren, faren, eller begge to. At foreldre ikke hjelper til, med penger eller praktisk hjelp. At de ikke respekterer barnas liv og valg, og at foreldre kritiserer mye. Syns det er innlegg om dette her inne utrolig ofte! Og veldig mange som kutter kontakten.

Er dette mest her på Kg, eller er det sånn i virkeligheten også? Jeg vet om bare en av mine norske venner som hadde litt komplisert forhold til moren sin, men aldri snakk om å bryte kontakten.

Hva er grunnen til dette? Dårlige foreldre eller alt for nærtagende og bortskjemte barn, eller "barn" da? Hva er årsaken til dette fenomenet? 

 

Endret 20. september 2020 av SoWhat?

[Skogkløver]

Det er vel sjelden du ser tråder om "mine fantastiske foreldre". De trenger vel sjelden råd. Det er naturlig at de som sliter oppretter tråder og fremheves på forum.

[SoWhat?]

1 minutt siden, Skogkløver skrev:

Det er vel sjelden du ser tråder om "mine fantastiske foreldre". De trenger vel sjelden råd. Det er naturlig at de som sliter oppretter tråder og fremheves på forum.

Jeg forstår at det er problemer som ofte taes opp her. Jeg syns bare at det er veldig ofte det skjer, og i hver tråd så er det flere som råder til å kutte kontakten, "for det har de gjort"

Så jeg lurte på om dere ser/opplever at det er sånn i virkeligheten også, eller om det mest er her inne. 

[AnonymBruker]

Min mann har dessverre et vanskelig forhold til sine foreldre. Det har å gjøre med at de har valgt å gi store verdier til min manns bror, i form av eiendom, mens min mann ikke får noe. Hans bror har alltid fått mye mer av både økonomisk og praktisk støtte. 
Samtidig er det min mann som alltid har stilt opp for foreldrene, og hjulpet dem mye. 
Han føler seg så urettferdig behandlet at han helst ikke vil ha noe med dem å gjøre lenger. 

Anonymkode: 6248b...8e7

[Gjest theTitanic]

Fordi vi har en pedagogikk i dag der det er om å gjøre å lete etter urettferdighet, diagnoser,om man muligens kan ha blitt forulempet, diskriminering og rasisme. Finnes det ikke så går vi på aktiv leting. Tenker det blir til pass når denne generasjonens barn vokser opp og forteller sine foreldre alt hva DE har gjort feil. 

[AnonymBruker]

Å kutte kontakt med foreldrene sine er ekstremt tabubelagt. Klisjeen om at blod er tykkere enn vann står veldig sterkt hos folk, noe som gjør at man blir møtt med veldig mye motstand om man er åpen om at man har kuttet kontakten. Det er også en stor kilde til dårlig samvittighet for de barna det gjelder. Da er det lettere å snakke om det anonymt her. 

Jeg har selv ingen kontakt med mine foreldre lenger, og har ikke et snev av dårlig samvittighet for det, i hvert fall ikke nå lenger. Jeg vet at det har vært en nødvendighet for meg, det har vært den eneste måten jeg kunne komme meg videre. Det har også tatt mange år med terapi å komme dit jeg er.

Anonymkode: 9beff...b87

[GammelKaktus]

Jeg kjenner flere som har kuttet ut en eller begge sine foreldre, da ikke på grunn av bagateller men omsorgssvikt i barndommen. 

[SoWhat?]

7 minutter siden, theTitanic skrev:

Fordi vi har en pedagogikk i dag der det er om å gjøre å lete etter urettferdighet, diagnoser,om man muligens kan ha blitt forulempet, diskriminering og rasisme. Finnes det ikke så går vi på aktiv leting. Tenker det blir til pass når denne generasjonens barn vokser opp og forteller sine foreldre alt hva DE har gjort feil. 

Hm. Jeg har vært inne på tanken om at ting blir sett i dagens lys. At man er bitter og sliter på grunn av hvordan ting var før, at det ikke var foreldrene nødvendigvis, men hvordan samfunnet var da. Det virker sånn noen ganger.

Jeg vil ikke påstå at det er sånn i alle tilfellene selvfølgelig, av respekt for de som faktisk har opplevd en dårlig barndom med ikke bra foreldre. 

[AnonymBruker]

Har latt merke til at noen svar som handler om å hjelpe barn ut i livet ofte kommenteres med at barna må ut og klare seg selv. Synes det er en sjuk tankegang når du først har satt barn til verden. Tenker da hvordan foreldrene har oppført seg de 18 årene som har gått, barndom og ungdom. Har foreldrene vært like lite rause og omsorgsfulle? Kan det være en grunn? 

Anonymkode: 0c07c...7c7

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk kutter kontakt med foreldrene sine uten god grunn. Jeg har et anstrengt forhold til mine foreldre og har begrenset kontakt med dem pga diverse fysisk og psykisk mishandling i barndommen. Eneste grunnen til at jeg ikke har kuttet dem helt ut, er at de selv er psykisk syke pga egen oppvekst, (de har opplevd enda grovere overtramp enn meg) så jeg syns litt synd på dem. Jeg ville vært veldig fornøyd med foreldrene mine hvis de hadde vært helt vanlige folk som gjorde helt vanlig feil som foreldre. 

Anonymkode: afb67...1f2

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har latt merke til at noen svar som handler om å hjelpe barn ut i livet ofte kommenteres med at barna må ut og klare seg selv. Synes det er en sjuk tankegang når du først har satt barn til verden. Tenker da hvordan foreldrene har oppført seg de 18 årene som har gått, barndom og ungdom. Har foreldrene vært like lite rause og omsorgsfulle? Kan det være en grunn? 

Anonymkode: 0c07c...7c7

Jeg er nok av dem som syns barna bør bli selvstendige og klare seg mest mulig selv når de er voksne. Det er ikke en sjuk tankegang, man har bare ulike meninger. 

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som har brutt helt med foreldrene sine har hatt meget gode grunner. Det er på ingen måte snakk om å være nærtagende og bortskjemt. Det er snakk om å ha overlevd helvete på jord og å prøve å overleve videre framover også. 

Anonymkode: 6a80f...b0a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De jeg kjenner som har brutt helt med foreldrene sine har hatt meget gode grunner. Det er på ingen måte snakk om å være nærtagende og bortskjemt. Det er snakk om å ha overlevd helvete på jord og å prøve å overleve videre framover også. 

Anonymkode: 6a80f...b0a

Og jeg mener overleve. Bokstavelig talt, ikke i overført betydning. 

Anonymkode: 6a80f...b0a

[AnonymBruker]

Ingen av de jeg vokste opp med har noe komplisert forhold til sine foreldre, så jeg har lurt litt på om det kan ha noe med miljø å gjøre. Men mennesker jeg har blitt kjent med i voksen alder er det en god del med kompliserte forhold til en eller begge foreldre. De bare krangler, de har ikke hatt noen trygg oppvekst, de sliter med ting og tang som en følge av ting fra barndommen osv. 
 

mannen min har et rart og komplisert forhold til moren sin. Hun har hatt noen mildt sagt underlige ting for seg. Han ble også slått med belte av faren når han var barn og ikke oppførte seg. Men dette forholdet har blitt bedre etter vi fikk barn. Faren har han ikke kontakt med. De snakkes ca hvert 3. år. Han har ikke noe i mot han, men de har ikke noe godt forhold. I tillegg til beltet drev faren med litt dop i perioder. 
En sånn oppvekst som mannen min har hatt var helt uhørt i det miljøet jeg kom fra. 

Anonymkode: b912b...042

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av de jeg vokste opp med har noe komplisert forhold til sine foreldre, så jeg har lurt litt på om det kan ha noe med miljø å gjøre. Men mennesker jeg har blitt kjent med i voksen alder er det en god del med kompliserte forhold til en eller begge foreldre. De bare krangler, de har ikke hatt noen trygg oppvekst, de sliter med ting og tang som en følge av ting fra barndommen osv. 
 

mannen min har et rart og komplisert forhold til moren sin. Hun har hatt noen mildt sagt underlige ting for seg. Han ble også slått med belte av faren når han var barn og ikke oppførte seg. Men dette forholdet har blitt bedre etter vi fikk barn. Faren har han ikke kontakt med. De snakkes ca hvert 3. år. Han har ikke noe i mot han, men de har ikke noe godt forhold. I tillegg til beltet drev faren med litt dop i perioder. 
En sånn oppvekst som mannen min har hatt var helt uhørt i det miljøet jeg kom fra. 

Anonymkode: b912b...042

Hva var forskjellen på miljøene? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av de jeg vokste opp med har noe komplisert forhold til sine foreldre, så jeg har lurt litt på om det kan ha noe med miljø å gjøre. Men mennesker jeg har blitt kjent med i voksen alder er det en god del med kompliserte forhold til en eller begge foreldre. De bare krangler, de har ikke hatt noen trygg oppvekst, de sliter med ting og tang som en følge av ting fra barndommen osv. 
 

mannen min har et rart og komplisert forhold til moren sin. Hun har hatt noen mildt sagt underlige ting for seg. Han ble også slått med belte av faren når han var barn og ikke oppførte seg. Men dette forholdet har blitt bedre etter vi fikk barn. Faren har han ikke kontakt med. De snakkes ca hvert 3. år. Han har ikke noe i mot han, men de har ikke noe godt forhold. I tillegg til beltet drev faren med litt dop i perioder. 
En sånn oppvekst som mannen min har hatt var helt uhørt i det miljøet jeg kom fra. 

Anonymkode: b912b...042

Heh, du minner meg om en bekjent som sa noe lignende, så kom det frem at søstera hennes var blitt voldtatt og misbrukt av sin onkel som bodde i nabolaget... Inget "miljø" er forskånet for faenskap. Har ei venninne som ble misbrukt en gang i uka fra hun var 2 til hun var 16, hver gang moren var i forening, det hadde ingen trodd, ingen som vet om det i dag heller. Hun kuttet foreldrene og de sier det er hun som er sprø...

Anonymkode: 6ebba...059

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Hva var forskjellen på miljøene? 

De jeg kjenner som har rare forhold med foreldrene er alle oppvokst i by. Jeg er oppvokst på et lite tettsted hvor alle kjenner alle. 
 

Sier ikke at alle som vokser opp i by har vonde barndommer, aldeles ikke. Men kanskje det var større risiko å ha en utrygg barndom på store steder på 90 tallet enn på småsteder. 
 

(Og ja, selvfølgelig skjer omsorgssvikt og utrygge barndommer over alt) 

Anonymkode: b912b...042

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Heh, du minner meg om en bekjent som sa noe lignende, så kom det frem at søstera hennes var blitt voldtatt og misbrukt av sin onkel som bodde i nabolaget... Inget "miljø" er forskånet for faenskap. Har ei venninne som ble misbrukt en gang i uka fra hun var 2 til hun var 16, hver gang moren var i forening, det hadde ingen trodd, ingen som vet om det i dag heller. Hun kuttet foreldrene og de sier det er hun som er sprø...

Anonymkode: 6ebba...059

Som jeg skrev over, selvfølgelig skjer det vonde ting i alle typer miljøer. Men den omgangskretsen jeg hadde s da jeg vokste opp har alle nære gode forhold til foreldrene. 

Anonymkode: b912b...042

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De jeg kjenner som har rare forhold med foreldrene er alle oppvokst i by. Jeg er oppvokst på et lite tettsted hvor alle kjenner alle. 
 

Sier ikke at alle som vokser opp i by har vonde barndommer, aldeles ikke. Men kanskje det var større risiko å ha en utrygg barndom på store steder på 90 tallet enn på småsteder. 
 

(Og ja, selvfølgelig skjer omsorgssvikt og utrygge barndommer over alt) 

Anonymkode: b912b...042

Forskjellen er at på småsteder samarbeider alle om å holde "skittentøyet" skjult. Og det er det gjerne mye av, for ingen melder fra om en dritt. 

Anonymkode: 6a80f...b0a

[AnonymBruker]

40 minutter siden, theTitanic skrev:

Fordi vi har en pedagogikk i dag der det er om å gjøre å lete etter urettferdighet, diagnoser,om man muligens kan ha blitt forulempet, diskriminering og rasisme. Finnes det ikke så går vi på aktiv leting. Tenker det blir til pass når denne generasjonens barn vokser opp og forteller sine foreldre alt hva DE har gjort feil. 

Nå er det vel helt menneskelig å gjøre små feil som forelder så lenge man retter opp i det, men det virker ikke som at du forstår at det faktisk er ganske vanlig å bli utsatt for fysisk og psykisk vold som barn. Og det er faktisk ikke å bare gjøre en feil, og at man liksom leter etter feil. 

21 % av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/oppvekst/Vold_og_overgrep_mot_barn/Barn_utsatt_for_vold_i_familien/

Hilsen noen som selv har blitt utsatt for vold av en forelder. Jeg har aldri gjort noe for å fortjene det, så nei, det er ikke til pass når mine fremtidige barn vokser opp og kan påpeke hvilke feil jeg har gjort. Tvert i mot er jeg svært klar over at slike ting kan gå i arv, så jeg skal gå på kurs ved helsestasjonen for å unngå at omsorgssvikt går i arv, selv om jeg vet at jeg ikke er sånn som den ene forelderen min. 

Anonymkode: a2856...8b1