Hvordan snakke med småbarn om at vi har lite familie?

[AnonymBruker]

Dere som har lite nettverk og lite kontakt med familie, hvor gamle var barna da de begynte å skjønne at andre har mye mer kontakt med familien sin? Har en kjempesosial 4-åring som helst vil være sammen andre folk døgnet rundt, men vi har lite med familien å gjøre på begge sider. De fleste vennene våre er barnløse og ikke spesielt interesserte i barn. Vi prøver å skape et nettverk her vi bor, men det tar litt tid. Jeg får helt vondt i helgene, når andre er på familiebesøk at det bare er oss tre. Hvordan snakker dere med barna om dette her?

Anonymkode: 86315...7a2

[AnonymBruker]

Vi har det slik, men har aldri sett på det som noe problem. 
 

Vi tenker at det med nettverk vil komme etterhvert som barnet vokser. I helgene er vi mye sammen og syns det bare er kos. Unødvendig å stresse med det. 

Anonymkode: dfe77...183

[AnonymBruker]

Hva med å avtale noe med de andre familiene i barnehagen i helgene? Ellers bruk tiden kreativt og vær aktive i helgene. 

Anonymkode: f6fce...3d4

[AnonymBruker]

Hvordan bor dere? Vi bor i et byggefelt med nesten bare småbarnsfamilier. Alltid unger ute i gata og leker. Anbefales!

Anonymkode: 1bb58...29d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har lite nettverk og lite kontakt med familie, hvor gamle var barna da de begynte å skjønne at andre har mye mer kontakt med familien sin? Har en kjempesosial 4-åring som helst vil være sammen andre folk døgnet rundt, men vi har lite med familien å gjøre på begge sider. De fleste vennene våre er barnløse og ikke spesielt interesserte i barn. Vi prøver å skape et nettverk her vi bor, men det tar litt tid. Jeg får helt vondt i helgene, når andre er på familiebesøk at det bare er oss tre. Hvordan snakker dere med barna om dette her?

Anonymkode: 86315...7a2

Sorry altså...men dere må jo lage deres egne planer! Hva slags generasjon er det vi oppfostrer når vi skal lage et problem ut av at man ikke har familie å besøke hver eneste helg bår alle andre i gata gjør det? Det er jo DU som eventuelt lager et problem av dette. Nå virker det som om at du sutter å sturer hver eneste helg fordi "alle andre koser seg med familiene sine og vi sitter her og har det fælt". 

Synes ikke dette er noe du trenger å ta opp før barnet evt spør. Enn så lenge så lager dere egne planer og er som en familie slik dere er.

Anonymkode: dc808...4ec

[AnonymBruker]

Jeg og min datter hadde det også slik i hennes oppvekst. Veldig lite nettverk, jeg hadde en søster i nærheten men vi møttes sjeldent. Men jeg så aldri på det som noe problem. Jeg har heller aldri tenkt at vi er de eneste som har det sånn, for jeg vet jo at det gjelder mange flere også. Og det har heller aldri vært et tema vi måtte snakke om. 

På helgene fant vi på mye sammen, vi to. Men vi var også en del i lekeparker osv., så hun fikk møte barn. Jeg hadde også kontakt med foreldrene til bestevenninnen til datteren min i barnehagen, så de fikk møtes innimellom på ettermiddag/helg. Enten hadde vi henne på besøk, eller så hadde de barnet mitt på besøk. 
 

Og etterhvert, da barnet mitt begynte på skole og ble eldre og mer selvstendig, fløy hun ut og inn med vennene sine. Både på ettermiddag og helg. Så hun hadde alltid noen å være sammen med.
 

Så alt ordner seg, det er ikke noe problem. Du kan også undersøke hvilke tilbud din kommune har for å bygge ut nettverket deres, om dere har behov for det. Typ besteforeldre-ordning, møteplasser for barnefamilier osv.

Anonymkode: b503f...334

[MollyJones]

Min datter er fire år og jeg har vært veldig aktiv til å spørre noen av de andre barna i barnehagen om de vil komme til oss i helgene. Da kan vi ha besøk nesten hele dagen. 

Jeg har lite nettverk her vi bor, men ble med i FAU - og et åpnet noen dører. 

Å direkte snakke med barnet som om du skal fortelle noe som er trist og vanskelig...? Altså noen ting er som de er - også gjør man det beste ut av det. 

[Furstina]

Jag är uppväxt med liten familj. Mamma, pappa och två set med besteföräldrar. Inga syskon varken på mig eller mina föräldrar. 
 

Så var min familj. Vi träffade besteföräldrar ibland  men vid jul hade vi ju träffat alla på en dag medan mina vänner besökte familj in två-tre dagar till.

Nu har jag och mannen två barn, och även om hans familj är större så bor vi så att endast min mor bor nära oss. Och hon har sällan tid. 

Det är vad minA barn är vana vid. De älskar att träffa den norska familjen när vi är där men har aldrig uttryckt att de saknar familj hemma. För det är VÅR normal.

Det finns mer att göra än att träffa familj, att ni har liten familj är inget då måste ”berätta”. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Sorry altså...men dere må jo lage deres egne planer! Hva slags generasjon er det vi oppfostrer når vi skal lage et problem ut av at man ikke har familie å besøke hver eneste helg bår alle andre i gata gjør det? Det er jo DU som eventuelt lager et problem av dette. Nå virker det som om at du sutter å sturer hver eneste helg fordi "alle andre koser seg med familiene sine og vi sitter her og har det fælt". 

Synes ikke dette er noe du trenger å ta opp før barnet evt spør. Enn så lenge så lager dere egne planer og er som en familie slik dere er.

Anonymkode: dc808...4ec

Vi har planer i helgene. Er sjeldent vi sitter hjemme og ikke finner på noe. Det er ungen selv som har begynt å legge merke til at diverse bestevenner ofte er på besøk hos tanter, onkler og besteforeldre. Skal vi bare overse det?

Anonymkode: 86315...7a2

[AnonymBruker]

Jeg synes du lager problemer av ingenting. Hva er galt med å ha lite familie? Er ikke noens feil. Er ikke en feil, faktisk, det bare er sånn! Mange andre har det sånn også. Når barnet spør om onkler og besteforeldre så er det vel bare å si at "Mamma og pappa har ingen søsken. Du har bestemor, men Bestemor døde når du var liten/ før du ble født/ bor veldig langt unna." Du kan evt. vise bilde av besteforeldre og fortelle litt om dem "Her er bestemoren din. Hun likte veldig godt å bake/ strikke/ hun var morsom/ hadde en liten hund/ kul bil/ reiste hit&dit/ bodde i Tr.heim......." Så kan barnet fortelle det når andre snakker om sine slektninger.

Anonymkode: de394...462

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en liten familie, mamma, mormor, tante og onkel. Aldri vært noe problem. Som en over her skriver, jeg visste litt om øvrig familie, kunne navn og litt "fakta" om de. Det ble jo innimellom snakket om, og da kunne jeg si at jeg hadde ikke farmoren min lengre, men hun lagde verdens beste gulrotkake, så var det greit liksom. 

Jeg vet ikke jeg, har aldri sett på det å ha liten familie som et problem. Mamma hadde heller ingen venninner med barn da jeg var liten, så møtte ikke de heller. 

Anonymkode: 8eab2...831

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vokst opp med en liten familie, mamma, mormor, tante og onkel. Aldri vært noe problem. Som en over her skriver, jeg visste litt om øvrig familie, kunne navn og litt "fakta" om de. Det ble jo innimellom snakket om, og da kunne jeg si at jeg hadde ikke farmoren min lengre, men hun lagde verdens beste gulrotkake, så var det greit liksom. 

Jeg vet ikke jeg, har aldri sett på det å ha liten familie som et problem. Mamma hadde heller ingen venninner med barn da jeg var liten, så møtte ikke de heller. 

Anonymkode: 8eab2...831

Tenkte du ikke over det til jul, bursdager o.lign? 

Anonymkode: 86315...7a2

[exictence]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har lite nettverk og lite kontakt med familie, hvor gamle var barna da de begynte å skjønne at andre har mye mer kontakt med familien sin? Har en kjempesosial 4-åring som helst vil være sammen andre folk døgnet rundt, men vi har lite med familien å gjøre på begge sider. De fleste vennene våre er barnløse og ikke spesielt interesserte i barn. Vi prøver å skape et nettverk her vi bor, men det tar litt tid. Jeg får helt vondt i helgene, når andre er på familiebesøk at det bare er oss tre. Hvordan snakker dere med barna om dette her?

Anonymkode: 86315...7a2

Hvis du får helt vondt av at andre er sammen i helgene, og barnet ønsker sosialt med andre, ville jeg invitert noen på middagsbesøk. Det trenger da absolutt ikke være familie. Det er tull at mange andre har så gode kontakter med familien sin. Jeg tror mange sliter og har vanskelige relasjoner. 

Hvordan snakke med barnet om at dere har liten familie:

"Vi har ganske liten familie. Noen har mange i sine familier, men det er mange som også har små".

[AnonymBruker]

Sånn i det daglige har vi ikke familie rundt oss. Det blir meg og mine 2 barn. Min familie bor et annet sted i landet og pappaen flyttet etterhvert til et av våre naboland. Sånn ideelt skulle jeg ønske vi hadde noe familie nærmere, men ungene har sine venner og sine interesser. Jeg har noe nettverk her, men ikke sånn at vi omgås noe særlig som familie. 

Det kan se ut som alle lever det gode familieliv, men bare ikke du. Men det stemmer så langt ifra. Vi drar jo avogtil på besøk til familie, men nå når barna er større så synest de det er litt kjedelig, så etter jul dro vi hjem her og feiret nyttår bare oss barna. For noen år siden så kunne jeg kjenne at det var litt sårt. Men, tankene mine har snudd en del om det. Vi har det fint sammen, og det er det viktigste.

Jeg hadde ikke snakket med barnet som at det er et problem. Finn på ting i helgene, gå på lekeplass og vær åpen for muligheter. 

Anonymkode: bbd11...82e

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte du ikke over det til jul, bursdager o.lign? 

Anonymkode: 86315...7a2

Nei, egentlig ikke. Kan ikke huske at jeg gjorde det. Har iallefall ikke satt dype spor. 

Anonymkode: 8eab2...831

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har lite nettverk og lite kontakt med familie, hvor gamle var barna da de begynte å skjønne at andre har mye mer kontakt med familien sin? Har en kjempesosial 4-åring som helst vil være sammen andre folk døgnet rundt, men vi har lite med familien å gjøre på begge sider. De fleste vennene våre er barnløse og ikke spesielt interesserte i barn. Vi prøver å skape et nettverk her vi bor, men det tar litt tid. Jeg får helt vondt i helgene, når andre er på familiebesøk at det bare er oss tre. Hvordan snakker dere med barna om dette her?

Anonymkode: 86315...7a2

Jeg har lite nettverk og min 3 åring spurte nettopp etter mormor fordi noen i barnehagen hadde blitt hentet av mormor. Så jeg svarte at den i barnehagen har en mormor, men verken jeg eller mitt barn har mormor. Vi har bare bestefar. 

Anonymkode: b3e6c...b65