Foreldre som bagatelliserer og ikke vil se

[AnonymBruker]

Har tatt kontakt med mor til nabobarn, for å prøve og komme til en løsning for å få slutt på langvarig utestenging og stygg mobbing over lang tid mot mitt barn, både hjemme og på skole. Mitt barn på 6 år har blitt veldig nedbrutt og ødelagt pga dette, og går nå til samtaler hos helsesøster og har vært hos lege, hvor han fikk resept på melatonin for å klare å sovne. Lege sa at alt han slet med nå var klassiske tegn på langvarig mobbing.

Men altså, det passet henne virkelig ikke å høre ikke. Har tatt det opp flere ganger før, uten at det har blitt gjort noe forsøk på endring. Denne gangen skev jeg en laaaang meld på messenger, der jeg forklarte hvordan barnet mitt har det, hva fagpersoner har sagt, samt jeg la med eksempler på mange stygge episoder. Alt var skrevet på en fin og saklig måte og tona var grei, men bestemt.

Det ble så bagatellisert og med totalt ansvarsfraskrivelse, jeg ble helt paff og dårlig når jeg leste svaret hennes. Og veldig provosert. Og jeg tenker at det er synd på barnet som må vokse opp med en mor med slike holdninger.

Jeg svarte at jeg ble skuffet og provosert og at svaret hennes gjorde meg trist. At det er helt greit at hun ikke klarer å ta inn over seg at barnet mobber, men at vi ikke finner oss i å ta imot mer. Ga beskjed om at vi kom til å være ute med barnet til enhver tid, for å beskytte mot flere angrep, og at vi ikke lenger kom til å gripe inn " med silkehansker", men gi klar beskjed når barnet hennes holdt på. Og at så lenge barnet holdt på slik, var han ikke lenger velkommen bort til oss, men fikk holde seg unna. (Har skrevet en tråd om situasjonen for noen uker siden om hvordan jeg kunne skjerme barnet)

Nå viser hun tydelig at hun er skikkelig sur. Siste meld svarte hun ikke på. Og nå går hun rundt her og virkelig lyser av sinne, uten å i det hele tatt se min vei. Ikke at det gjør så mye, men jeg synes det er trist at et "godt" naboskap blir ødelagt pga noe slikt.

Hun har tydelig vist at så lenge hennes barn har det greit, så gir hun f*** i andre.

Hva kan en gjøre med slike foreldre? Hva bør jeg si? For jeg synes ikke at det er veldig greit... 

Jeg har alltid vært den som har samla barna her i gata, inkludert alle og passet på at alle skal ha det bra. Jeg behandler alle likt og jeg tar skikkelig tak i ting når mine barn gjør noe galt. Hadde jeg fått en slik beskjed, om at et annet barn lider så mye pga mitt barn, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg hadde gjort alt som stod i min makt, og ikke gitt meg før det ble en slutt på det. Jeg hadde fotfulgt barna mine og slått hardt ned på hvert eneste lille tegn på mobbing.

Jeg trodde alle voksne var slik, men der tok jeg grundig feil 😢

 

 

Anonymkode: e7bf8...09c

[AnonymBruker]

Dette er ikke det du vil høre, men det er sjelden bare ett barn som mobber, som regel er det flere sammen. Det høres ut som du gir den som bor mest tilgjengelig hovedansvaret, men det trenger ikke være tilfellet i det hele tatt. Hva gjør skolen da?

Anonymkode: 0f864...7cc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke det du vil høre, men det er sjelden bare ett barn som mobber, som regel er det flere sammen. Det høres ut som du gir den som bor mest tilgjengelig hovedansvaret, men det trenger ikke være tilfellet i det hele tatt. Hva gjør skolen da?

Anonymkode: 0f864...7cc

Selv om flere barn mobber, er det ikke greit uansett. Man skal ta ansvar uansett.

Anonymkode: 676ff...c7e

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode råd dessverre. Jeg får helt vondt av å lese innlegget ditt.

Anonymkode: ac2ae...e0c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om flere barn mobber, er det ikke greit uansett. Man skal ta ansvar uansett.

Anonymkode: 676ff...c7e

Selvfølgelig er det ikke greit, men det er ikke sånn at bare "Per" i nabohuset oppfører seg så blir alt bra. Mobbing er mye mer komplekst, og siden dette også foregår på skolen er det vel så viktig hva skolen sier om saken og hvilke tiltak som settes i verk der. Selv om Per holdes unna ts sitt barn er det ikke sikkert det har en døyt å si for hvordan hverdagen til barnet hennes faktisk er. Det er lett å finne en syndebukk og gå etter denne, men når det da er flere, hva da? Og det er viktig med dialog, men når moren til Per får hele skylden for alt ts sitt barn opplever, så er det jo ikke rart hun går rett i selvforsvar. 

Anonymkode: 0f864...7cc

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke det du vil høre, men det er sjelden bare ett barn som mobber, som regel er det flere sammen. Det høres ut som du gir den som bor mest tilgjengelig hovedansvaret, men det trenger ikke være tilfellet i det hele tatt. Hva gjør skolen da?

Anonymkode: 0f864...7cc

De er to nabogutter som har gått sammen om mobbing. Har tatt det opp med dem begge. Den ene er en veldig forsiktig og konfliktsky person. Hun sa hun ville ta en prat og var enig i at mobbing ikke var ok. Ikke hørt mer fra henne, men merker hun også virker litt kjølig. Den andre er den jeg beskrev over. Hun har tatt kontakt med den andre mora, og ender vel opp med at de gjør som ungene, rotter seg sammen og begynner utfrysing av meg.. Virker sånn ihvertfall..

Skolen har begynt å ta tak i det, eksta tilstedeværelse og avtale med mitt barn om å si ifra ved hver minste ting. Hjelper det ikke, blir det meldt inn som mobbesak iløp av høsten.

 

 

Anonymkode: e7bf8...09c

[AnonymBruker]

Skyld? Det blir litt for barnslig.. Det er ikke snakk om å gi eller få skyld. Det er snakk om at jeg, på en voksen måte, flere ganger har prøvd å ta opp noe som er blitt et stort problem. 

Dette er snakk om 3 små gutter som har lekt og vært venner i flere år. Nære nabogutter som kan se inn til hverandre. Den ene er en veldig usikker gutt, som har løst dette ved å starte en mobbekampanje mot min gutt for å ha den tredje i fred. Den tredje har med tiden blitt verre og verre, og nå er det så ille at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. For det er så ondskapsfullt. 

Utestenging, hvisking, peking og latter. Slag, spark, klor, klyping, bitt osv. 

De overser min gutt totalt, som om han skulle vært luft, foruten om når de får han med for så å banke han.

Feks: De pleier ofte løpe mellom husene og få is som de deler ut, av og til her, av og til der. Ene gutten henter 3 is, de tar hver sin, mens den som var til mitt barn heiv de på bakken og moste med foten mens de lo så de nesten grein. 

Er ofte slike veldig stygge hendelser. 

 

Anonymkode: e7bf8...09c

[AnonymBruker]

Det jeg lurte på er hvordan håndterer en slike mennesker? Noen som har vært borti slike? 

Skal jeg bare droppe det, si nok er nok og hold dere unna oss, eller skal jeg prøve å nå inn?

Anonymkode: e7bf8...09c

[AnonymBruker]

Jeg tror nesten jeg ville vurdert flytting.

Anonymkode: 69cb2...17c

[Gjest Smok]

Hei du skal ikke vente til skolen melder det inn. Det er viktig nå at du skriftlig melder det inn , gjerne kort melding direkte til rektor . Rektor skal så ta en samtale med deg for å kartlegge , deretter skal det gjøres tiltak . Vær så snill å bli en løvemamma , dette kan ikke vente til en eller annen gang til høsten. Sjekk også fylkesmann og hvordan du varsler til dem , gjør klart varsling til FM dersom ikke tiltak virker etter kort tid . Foreldre til barna som mobber skal tas inn for samtale med ppt, lærer , rektor. Spør og be om å bli oppdatert på hva som gjøres. Skjer det ingenting send direkte inn til FM om situasjonen . Barnet kan utvikle angst dersom du ikke tar grep nå. Og så er det slik at enkelte foreldre nekter uansett bevis . Barn som mobber har oftes problemer hjemme , utvikler dette seg stygt så kontakter du BV og forteller at du er bekymret for ditt barn og foreldre Til mobbere vil ikke samarbeide . Mulig de har løsning . 

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp hadde vi noen nabobarn, de ungene var ganske nøyaktig like gamle som oss, og da gikk jo alle vi søskene i klasse med disse søkenene. Lite boligfelt, så mødrene snakket jo sammen, og det var mye kaffedrikking på verandaen liksom. 

Jeg ble mobbet av eldste, mellomste fikk gjennomgå fra mellomste og eldste, og når minste broren min begynte å løpe rundt, da startet minstemann der i huset med å plage han, og bestevenninna hans. Min mor hadde nok fått nok lenge før dette, men her var begeret over, så hun sa til minstebror at okay, plager han deg, så slår du. Veldig lite pedagogisk, det vet både hun og jeg.

Det gikk noen uker, så tok denne gutten og plaget bestevenninna til min bror. En ting var at han plaget broren min, det ignorerte han, men når han gikk løs på venninna, da var det slutt. Så min veldig stille og forsiktige bror tok et kosteskaft, og deljet i ryggen på gutten. (de var ikke startet på skolen, så 5-6 år?)

Mamma fikk selvsagt en sint telefon rett etterpå, om at hennes sønn hadde SLÅTT. Mamma svarte kaldt og rolig "Jeg vet. Det var jeg som sa han skulle gjøre det" og la på. 

Det ble aldri noe godt vennskap mellom de to damene, men som mamma sier, det var ikke noe savn. Og lillebror og venninna hans fikk gå i fred etterpå. 

Poenget mitt er - det er ikke alltid naboskap er det viktigste. Ignorer. Stå på siden til sønnen din. Det er så viktig for han. ❤️ 

Anonymkode: 26734...98a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Smok skrev:

Hei du skal ikke vente til skolen melder det inn. Det er viktig nå at du skriftlig melder det inn , gjerne kort melding direkte til rektor . Rektor skal så ta en samtale med deg for å kartlegge , deretter skal det gjøres tiltak . Vær så snill å bli en løvemamma , dette kan ikke vente til en eller annen gang til høsten. Sjekk også fylkesmann og hvordan du varsler til dem , gjør klart varsling til FM dersom ikke tiltak virker etter kort tid . Foreldre til barna som mobber skal tas inn for samtale med ppt, lærer , rektor. Spør og be om å bli oppdatert på hva som gjøres. Skjer det ingenting send direkte inn til FM om situasjonen . Barnet kan utvikle angst dersom du ikke tar grep nå. Og så er det slik at enkelte foreldre nekter uansett bevis . Barn som mobber har oftes problemer hjemme , utvikler dette seg stygt så kontakter du BV og forteller at du er bekymret for ditt barn og foreldre Til mobbere vil ikke samarbeide . Mulig de har løsning . 

Føler lærer har kontroll foreløpig. Planen var å prøve å ta det opp med disse to mammaene nå først, finne en løsning og bygge opp igjen forholdet. For det er disse to naboguttene som mobber på skolen også. Siden det er så tidlig ut i skoleåret i første klasse, tenkte vi at det ville være en god mulighet for å få en stopp på det uten å melde inn som sak. Vil jo helst ikke det når det er naboungene. Men ser jo dårlig ut med å finne en løsning med de. 

Så da vil det ikke gå lang tid før jeg melder saken på skolen.

Problemet er jo her hjemme, vi bor jo så utrolig nære og lekeplassen er i midten av husene. Hadde håpt og trodd at foreldrene ville bry seg, men nei...

Jeg vet fra før at mora til han ene ikke tåler noe som helst som hun føler er kritikk, at huk blir skikkelig pisst og veldig stygg. Men dette var ikke kritikk, og det sa jeg også. Jeg var tydelig på at jeg ikke var sur, at jeg ikke var ute etter å "ta" noen, jeg ville bare ha en slutt på dette.

En skulle jo tro at alle foreldre ønsket at barna deres skulle vokse opp og bli gode mennesker, at en ville gjøre det en kan for å gi de den lærdommen. Men her er det mer som at så lenge min har det bra, så driter jeg i hvordan din har det..

 

Anonymkode: e7bf8...09c

[Maleficenta]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler lærer har kontroll foreløpig. Planen var å prøve å ta det opp med disse to mammaene nå først, finne en løsning og bygge opp igjen forholdet. For det er disse to naboguttene som mobber på skolen også. Siden det er så tidlig ut i skoleåret i første klasse, tenkte vi at det ville være en god mulighet for å få en stopp på det uten å melde inn som sak. Vil jo helst ikke det når det er naboungene. Men ser jo dårlig ut med å finne en løsning med de. 

Så da vil det ikke gå lang tid før jeg melder saken på skolen.

Problemet er jo her hjemme, vi bor jo så utrolig nære og lekeplassen er i midten av husene. Hadde håpt og trodd at foreldrene ville bry seg, men nei...

Jeg vet fra før at mora til han ene ikke tåler noe som helst som hun føler er kritikk, at huk blir skikkelig pisst og veldig stygg. Men dette var ikke kritikk, og det sa jeg også. Jeg var tydelig på at jeg ikke var sur, at jeg ikke var ute etter å "ta" noen, jeg ville bare ha en slutt på dette.

En skulle jo tro at alle foreldre ønsket at barna deres skulle vokse opp og bli gode mennesker, at en ville gjøre det en kan for å gi de den lærdommen. Men her er det mer som at så lenge min har det bra, så driter jeg i hvordan din har det..

 

Anonymkode: e7bf8...09c

Vedder på mora til denne gutten var en like stygg mobber selv og ennå ikke har vokst fra det. Derfor bryr hun seg ikke. Har dessverre ingen gode råd. Får vondt i magen på sønnen din sine vegner. Skremmer meg litt at nabolaget deres høres likt ut som vårt, der barna kan løpe mellom husene og at man bor så tett... 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Vedder på mora til denne gutten var en like stygg mobber selv og ennå ikke har vokst fra det. Derfor bryr hun seg ikke. Har dessverre ingen gode råd. Får vondt i magen på sønnen din sine vegner. Skremmer meg litt at nabolaget deres høres likt ut som vårt, der barna kan løpe mellom husene og at man bor så tett... 

Før så satte jeg så pris på det. Verdens beste nabolag, hvor ungene storkoste seg og vi voksne også. Ute fra morgen til kveld, ville ikke inn.

Nå må jeg tvinge gutten min ut for å få litt luft... nabolaget føles som et rent helvete. Og aller helst har jeg lysst å gå bort til kjerringa, skjelle henne ut og gi henne en rett på trynet... men det skal jeg selvfølgelig ikke 😊

 

Anonymkode: e7bf8...09c

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg vokste opp hadde vi noen nabobarn, de ungene var ganske nøyaktig like gamle som oss, og da gikk jo alle vi søskene i klasse med disse søkenene. Lite boligfelt, så mødrene snakket jo sammen, og det var mye kaffedrikking på verandaen liksom. 

Jeg ble mobbet av eldste, mellomste fikk gjennomgå fra mellomste og eldste, og når minste broren min begynte å løpe rundt, da startet minstemann der i huset med å plage han, og bestevenninna hans. Min mor hadde nok fått nok lenge før dette, men her var begeret over, så hun sa til minstebror at okay, plager han deg, så slår du. Veldig lite pedagogisk, det vet både hun og jeg.

Det gikk noen uker, så tok denne gutten og plaget bestevenninna til min bror. En ting var at han plaget broren min, det ignorerte han, men når han gikk løs på venninna, da var det slutt. Så min veldig stille og forsiktige bror tok et kosteskaft, og deljet i ryggen på gutten. (de var ikke startet på skolen, så 5-6 år?)

Mamma fikk selvsagt en sint telefon rett etterpå, om at hennes sønn hadde SLÅTT. Mamma svarte kaldt og rolig "Jeg vet. Det var jeg som sa han skulle gjøre det" og la på. 

Det ble aldri noe godt vennskap mellom de to damene, men som mamma sier, det var ikke noe savn. Og lillebror og venninna hans fikk gå i fred etterpå. 

Poenget mitt er - det er ikke alltid naboskap er det viktigste. Ignorer. Stå på siden til sønnen din. Det er så viktig for han. ❤️ 

Anonymkode: 26734...98a

For en god mamma du hadde ❤

Det har vi allerede sagt 😅 

Og vi har informert de andre to mødrene at om de fortsetter å plage, så kommer min sønn til å ta skikkelig igjen. Men som denne mora sa: " Å, det er jeg ikke enig i. Mine barn får ikke lov å ta igjen, det er ikke snillt...

Altså, hallo. Lam ifra halsen og opp?😅 

Helt greit at hennes barn plager og banker min gutt, men det er altså ikke pent å ta igjen. 

Nei jeg blir matt 😱

Anonymkode: e7bf8...09c

[itfruen]

Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv må være «bestevenner» med naboene sine. Både barn og voksne. Hva er viktigst liksom, psykisk helse eller «godt nabolag»? Man kan alltids få nye venner. Og man kan alltids flytte. 
Jeg er en «an eye for an eye» person. Blir barnet mitt mobbet i fremtiden så kommer jeg til å be barnet ta igjen. Livet er tøft, verden er tøff. Man må stå opp for seg. Barn er ikke dumme, de vet akkurat hvem de skal plukke på. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, itfruen skrev:

Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv må være «bestevenner» med naboene sine. Både barn og voksne. Hva er viktigst liksom, psykisk helse eller «godt nabolag»? Man kan alltids få nye venner. Og man kan alltids flytte. 
Jeg er en «an eye for an eye» person. Blir barnet mitt mobbet i fremtiden så kommer jeg til å be barnet ta igjen. Livet er tøft, verden er tøff. Man må stå opp for seg. Barn er ikke dumme, de vet akkurat hvem de skal plukke på. 

Helt enig! 

Anonymkode: 348ff...10c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, itfruen skrev:

Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv må være «bestevenner» med naboene sine. Både barn og voksne. Hva er viktigst liksom, psykisk helse eller «godt nabolag»? Man kan alltids få nye venner. Og man kan alltids flytte. 
Jeg er en «an eye for an eye» person. Blir barnet mitt mobbet i fremtiden så kommer jeg til å be barnet ta igjen. Livet er tøft, verden er tøff. Man må stå opp for seg. Barn er ikke dumme, de vet akkurat hvem de skal plukke på. 

Det er ikke snakk om å være bestevenner, det er snakk om en gutt skal kunne ha mulighet til å sette foten utenfor døra uten å bli slått, eller om han må sitte inne som i et fengsel for å slippe å bli plaga. Han er "jaga" bort fra sitt eget nærområde, og det er kjipt.

Og man kan ikke bare alltids flytte, for oss feks er det veldig vanskelig.  

Det med øye for øye. Jeg er helt enig. Vi har bedt og oppfordret guttungen om å ta igjen. Han er absolutt den fysisk sterkeste, men det er alikevel ikke så lett og så svart/hvitt..

Anonymkode: e7bf8...09c

[AnonymBruker]

Hvis jeg som voksen flere ganger hadde blitt banket opp av to naboer (eller hvem som helst egentlig) så ville jeg jo anmeldt det til politiet. 

Helt tragisk at unger skal ha dårligere rettsvern. Om en unge knuser et vindu holdes foreldrene økonomisk ansvarlig. Hva når ungen deres ødelegger et annet barn?

Anonymkode: c0e01...7da

[Gjest Smok]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke snakk om å være bestevenner, det er snakk om en gutt skal kunne ha mulighet til å sette foten utenfor døra uten å bli slått, eller om han må sitte inne som i et fengsel for å slippe å bli plaga. Han er "jaga" bort fra sitt eget nærområde, og det er kjipt.

Og man kan ikke bare alltids flytte, for oss feks er det veldig vanskelig.  

Det med øye for øye. Jeg er helt enig. Vi har bedt og oppfordret guttungen om å ta igjen. Han er absolutt den fysisk sterkeste, men det er alikevel ikke så lett og så svart/hvitt..

Anonymkode: e7bf8...09c

Hei jeg var den som ga råd om å være løvemamma. Uansett ber jeg deg skriftliggjøre utfordringen og send inn til skole, skriv også ( gjerne med når, hvem hvor ) hva du og lærer ble enig om.   Viktig at du dokumenterer for evt senere behov. Jeg er også en mamma som har bedt mine barn ta igjen dersom ikke noe annet hjalp . Min eldste gjorde det og jeg hadde en bedreviter av en far og en guttunge som skreik i døra hos oss etter at min datter hadde kylt et karatespark i magen etter han først tok lua Og så sekken og trampet på det i en søledam . Han hadde plaget min datter gjennom hele skoleåret . Jeg varslet da Skola hva som hadde skjedd . Det ble slutt fra den kanten på å plage min datter og ja , faren og jeg er på hils og kan snakke om været . 

Endret 19. september 2020 av Smok