Samlivsbrudd - best for barna at den ene beholder huset eller at begge flytter?

[AnonymBruker]

Står midt i samlivsbrudd nå og vi diskuterer boløsninger. Vi har bodd i et hus jeg ikke har råd til å kjøpe ham ut av, så jeg kjøper leilighet. Han vurderer derimot å kjøpe ut meg.

Jeg er skeptisk til dette. På den ene siden er det fantastisk om barna kan beholde huset og denne faste rammen. På den andre er samarbeidsklimaet mellom oss voksne dårlig. Han nekter å ha noe med meg å gjøre, vil ikke hilse på meg når vi møtes, bare ha kontakt på e-post, er spydig og vanskelig på det meste. Han vil helst ikke ha felles feiringer av bursdager og jul.

Jeg er redd for at mitt hjem skal bli sekundært. At han kommer til å fortsette å gjøre samarbeidsklimaet vanskelig, skvise meg ut av settinger som har vært felles og i tillegg sitte på det opprinnelige hjemmet og sånn sett sørge for at hans hjem blir det foretrukne. Det føles som om vi stiller likere hvis vi begge starter på nytt i leilighet.

Men hva er best for barna? Jeg setter pris på råd her.

Anonymkode: 89e60...84f

[AnonymBruker]

Det tror jeg du vet.... 

Når det er sagt, så er ikke det beste for barna at foreldrene er i konflikt. Så spørsmålet er hva som lager minst konflikt! 

Anonymkode: 082e2...8a9

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke av egen erfaring. Pappa beholdt huset, mamma flyttet ut. Jeg følte meg hjemme begge steder, men jeg var glad for at pappa hadde huset jeg vokste opp i, og at ikke absolutt alt ble endret på kort tid  Hadde han ventet et år eller to med å flytte hadde det føltes ok, men han bodde der mange år til.

Å ikke ville ha felles feiring av jul og bursdag er helt innafor, syns det er snodig at noen har det. Jeg fikk alltid to julaftener (lille julaften hos den ene med åpning av pakker og full middag, og julaften hos den andre), byttet annenhvert år, og så var en av dem ansvarlig for å feire bursdagen min. Funket fint! Jeg hadde syntes det var unaturlig at de skulle late som at alt var ok for min del altså.

Sier som den over, tenk over hva som lager minst konflikt. Jeg var heldig og hadde foreldre som tålte trynet på hverandre, og de kunne prate sammen. Det var godt for meg. Om dere ikke kan kommunisere, hold barna mest mulig utenfor det, og aldri snakk stygt om hverandre. Kom frem til en løsning hvor barna merker minst mulig, og blir satt først.

Anonymkode: c8855...e8e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det best for barna dersom de fortsatt har tilknytning til barndomshjemmet, slik at ikke ALT endrer seg samtidig. 
 

Her syntes jeg du gjør deg litt vanskelig.

Anonymkode: 70ae7...b1c

[AnonymBruker]

Det er du som bestemmer om et hjem føles som et hjem. Atmosfære, miljø, vaner, som ligner det de kommer fra gjør at et bosted føles som et hjem. Har du alt på en ny måte så blir det hos mamma og det andre blir hjemme.

Anonymkode: 15e93...4bb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det best for barna dersom de fortsatt har tilknytning til barndomshjemmet, slik at ikke ALT endrer seg samtidig. 
 

Her syntes jeg du gjør deg litt vanskelig.

Anonymkode: 70ae7...b1c

Det er klart det er ideelt å beholde barndomshjemmet, men jeg har inntrykk av at barn ofte også favoriserer dette hjemmet og at det får konsekvenser for forholdet til hver av foreldrene.

Anonymkode: 89e60...84f

[KapteinJ]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart det er ideelt å beholde barndomshjemmet, men jeg har inntrykk av at barn ofte også favoriserer dette hjemmet og at det får konsekvenser for forholdet til hver av foreldrene.

Anonymkode: 89e60...84f

Det er vel mulig at begge disse tingene er sant samtidig. At ja det er bra for barna å beholde barndommshjemmet, men at det også kan føre til at de føler seg mer hjemme hos far, kanskje er ikke det noen krise om de i begynnelsen føler seg mest hjemme der. Det viktigste er at de virkelig føler seg hjemme noe sted i det hele tatt, så får du gjøre så godt du kan med å bygge et nytt hjem hos deg også.

[Nymerïa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Står midt i samlivsbrudd nå og vi diskuterer boløsninger. Vi har bodd i et hus jeg ikke har råd til å kjøpe ham ut av, så jeg kjøper leilighet. Han vurderer derimot å kjøpe ut meg.

Jeg er skeptisk til dette.

Anonymkode: 89e60...84f

Men TS, er dette opp til deg? Du kan ikke kjøpe han ut, kan du forhindre han på noen måte i å overta huset?

Og det hjelper vel heller ikke å be han om å ikke gjøre det hvis dere har et så dårlig forhold at han ikke hilser på deg en gang.

Det høres ut som om du spekulerer på en sak som du ikke har noe kontroll på utfallet av.

[-Titania-]

Det ville jo vært fint for barna om de kunne beholdt noe av det som er kjent og vanlig for dem oppe i alt sammen.

Slik jeg forstår deg er det ikke aktuelt for deg å overta huset, så hvis din eks-mann har råd, kan det hende du kunne prøve å være litt glad på barnas vegne om de slipper å måtte flytte inn i to nye hjem.

Du er fortsatt dine barns mor, og hvordan dere kommer til å trives i din nye leilighet kommer jo an på deg og hva du gjør ut av det, den tiden de er sammen med deg.

Her flyttet mor ut, far beholdt barndomshjemmet, men flyttet senere ut. Her trives barnet like godt hos begge foreldrene. Far har stort hus, mor har liten leilighet, men barnet er fortsatt fornøyd med å være hos begge.

[Gjest kruspersilletaco]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Står midt i samlivsbrudd nå og vi diskuterer boløsninger. Vi har bodd i et hus jeg ikke har råd til å kjøpe ham ut av, så jeg kjøper leilighet. Han vurderer derimot å kjøpe ut meg.

Jeg er skeptisk til dette. På den ene siden er det fantastisk om barna kan beholde huset og denne faste rammen. På den andre er samarbeidsklimaet mellom oss voksne dårlig. Han nekter å ha noe med meg å gjøre, vil ikke hilse på meg når vi møtes, bare ha kontakt på e-post, er spydig og vanskelig på det meste. Han vil helst ikke ha felles feiringer av bursdager og jul.

Jeg er redd for at mitt hjem skal bli sekundært. At han kommer til å fortsette å gjøre samarbeidsklimaet vanskelig, skvise meg ut av settinger som har vært felles og i tillegg sitte på det opprinnelige hjemmet og sånn sett sørge for at hans hjem blir det foretrukne. Det føles som om vi stiller likere hvis vi begge starter på nytt i leilighet.

Men hva er best for barna? Jeg setter pris på råd her.

Anonymkode: 89e60...84f

Det beste for barna er at du lar han kjøpe deg ut av huset. Da endrer ikke ALT seg med en gang. Du er uansett mamma! Forstår frykten din.. Julen har alltid vært i pappa sitt hus, så vi vil være der - ellernoesånt.. Men, det blir nok ikke sånn. De vil få det like bra hos deg, for der er jo du! Har selv avtalt med samboer at han kjøper meg ut av huset vårt - om noe skulle skje. Han har vært gjennom samlivsbrudd med barn, og det betydde mye for barna at han ble boende hjemme. Ikke mange år etter bor både han og mor i nytt hus, og nå er jo det hjemme. Ikke sikkert nye damen hans vil bo i "ditt" hus, med din smak ;)

Ang at du tror han vil skvise deg ut; skriv en god samværsavtale! Nøyaktig og ikke til å krangle om. Del opp jul, bursdag, 17. Mai, ferie med klare regler. Kanskje han heller vil inkludere deg da, enn å bli skvist ut selv? Hvis han ikke vil hilse på deg en gang, så blir jo alt delt og adskilt..

[AnonymBruker]

Selvsagt er det best at en beholder huset, sånn at barna slipper to nye steder

Anonymkode: d33a1...d3f

[AnonymBruker]

1 time siden, NymeriaRhoynar skrev:

Men TS, er dette opp til deg? Du kan ikke kjøpe han ut, kan du forhindre han på noen måte i å overta huset?

Og det hjelper vel heller ikke å be han om å ikke gjøre det hvis dere har et så dårlig forhold at han ikke hilser på deg en gang.

Det høres ut som om du spekulerer på en sak som du ikke har noe kontroll på utfallet av.

Han kan ikke kreve å få kjøpe ut henne heller. Så de må jo komme til enighet på et eller annet vis. Hun kan si at enten så selger begge, eller så beholder hun sin andel i boligen og blir værende.

Anonymkode: 07fd8...9be

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kruspersilletaco skrev:

Det beste for barna er at du lar han kjøpe deg ut av huset. Da endrer ikke ALT seg med en gang. Du er uansett mamma! Forstår frykten din.. Julen har alltid vært i pappa sitt hus, så vi vil være der - ellernoesånt.. Men, det blir nok ikke sånn. De vil få det like bra hos deg, for der er jo du! Har selv avtalt med samboer at han kjøper meg ut av huset vårt - om noe skulle skje. Han har vært gjennom samlivsbrudd med barn, og det betydde mye for barna at han ble boende hjemme. Ikke mange år etter bor både han og mor i nytt hus, og nå er jo det hjemme. Ikke sikkert nye damen hans vil bo i "ditt" hus, med din smak

Ang at du tror han vil skvise deg ut; skriv en god samværsavtale! Nøyaktig og ikke til å krangle om. Del opp jul, bursdag, 17. Mai, ferie med klare regler. Kanskje han heller vil inkludere deg da, enn å bli skvist ut selv? Hvis han ikke vil hilse på deg en gang, så blir jo alt delt og adskilt..

Vi har skrevet samarbeidsavtale, men den har han allerede forsøkt å bryte. Jeg har ikke tillit til at han kommer til å gjøre samarbeidet enkelt, og det gjør meg utrygg på framtiden. Han ser bare sine egne behov.

Anonymkode: 89e60...84f

[remix2020]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Står midt i samlivsbrudd nå og vi diskuterer boløsninger. Vi har bodd i et hus jeg ikke har råd til å kjøpe ham ut av, så jeg kjøper leilighet. Han vurderer derimot å kjøpe ut meg.

Jeg er skeptisk til dette. På den ene siden er det fantastisk om barna kan beholde huset og denne faste rammen. På den andre er samarbeidsklimaet mellom oss voksne dårlig. Han nekter å ha noe med meg å gjøre, vil ikke hilse på meg når vi møtes, bare ha kontakt på e-post, er spydig og vanskelig på det meste. Han vil helst ikke ha felles feiringer av bursdager og jul.

Jeg er redd for at mitt hjem skal bli sekundært. At han kommer til å fortsette å gjøre samarbeidsklimaet vanskelig, skvise meg ut av settinger som har vært felles og i tillegg sitte på det opprinnelige hjemmet og sånn sett sørge for at hans hjem blir det foretrukne. Det føles som om vi stiller likere hvis vi begge starter på nytt i leilighet.

Men hva er best for barna? Jeg setter pris på råd her.

Anonymkode: 89e60...84f

Nå var mitt samlivsbrudd dramafritt, men jeg var klar på at jeg syns det var best for barna at de slapp å flytte. Derfor kjøpte min kone ut meg. I ditt tilfelle er det tydeligvis ikke helt dramafritt, men jeg ser ikke helt problemet med at din ex kjøper deg ut? Skal barna bo hos deg eller hos han?  Frykter du at barna vil velge å bo hos pappa?

[Nymerïa]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan ikke kreve å få kjøpe ut henne heller. Så de må jo komme til enighet på et eller annet vis. Hun kan si at enten så selger begge, eller så beholder hun sin andel i boligen og blir værende.

Anonymkode: 07fd8...9be

Det høres jo ikke ut som om det er et alternativ for henne å bli værende der sammen med han. Da står det igjen å selge sin andel til hvem som helst andre på trass for at han ikke skal få huset. Men hvem i all verden ønsker å kjøpe en andel i et hus med en så ubehagelig person?

[Gjest kruspersilletaco]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har skrevet samarbeidsavtale, men den har han allerede forsøkt å bryte. Jeg har ikke tillit til at han kommer til å gjøre samarbeidet enkelt, og det gjør meg utrygg på framtiden. Han ser bare sine egne behov.

Anonymkode: 89e60...84f

Kjør hardt mot hardt! Sier han at han vil ha barna hele høstferien i partallsår, ikke bare halve, send bilde av avtalen der det står.

Kjipt.. Lykke til!

[AnonymBruker]

10 minutter siden, remix2020 skrev:

Nå var mitt samlivsbrudd dramafritt, men jeg var klar på at jeg syns det var best for barna at de slapp å flytte. Derfor kjøpte min kone ut meg. I ditt tilfelle er det tydeligvis ikke helt dramafritt, men jeg ser ikke helt problemet med at din ex kjøper deg ut? Skal barna bo hos deg eller hos han?  Frykter du at barna vil velge å bo hos pappa?

De skal bo halve tiden hos hver, men ja, jeg frykter de vil velge å bo hos ham etterhvert. Den største boligen, den romsligste økonomien, der historien sitter i veggene og det finnes venner i nabohusene. 

Anonymkode: 89e60...84f

[remix2020]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De skal bo halve tiden hos hver, men ja, jeg frykter de vil velge å bo hos ham etterhvert. Den største boligen, den romsligste økonomien, der historien sitter i veggene og det finnes venner i nabohusene. 

Anonymkode: 89e60...84f

Han vil vel fremdeles ha den romsligste økonomien selv om dere selger huset og han må kjøpe seg ny bolig? Samarbeidskilma mellom deg og din ex er nok det største problemet. Det går mest ut over barna. 

Samlivsbrudd er alltid vonde i en eller annen form. Trist hvis man ikke kan finne en løsning uten advokater. 😪

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal lage problemer ut av det. Og det er vel strengt tatt ikke opp til deg.

Mest sannsynlig tenker jeg at han uansett ikke beholder huset for evig. Selv om han har råd, er det jo både mye kostnader og vedlikehold for en person annenhver uke. Dersom han med tiden treffer en ny, vil hun sikkert ikke bo der heller.

Det er godt mulig det er midlertidig, og det er jo fint for barna med en myk overgang.

Anonymkode: 3fc1f...e8f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er best for barna å ha barndomshjemmet som en trygg havn. Da blir ikke forandringen så stor. Hvor gamle er dem og hvor lenge har dere vært separert? Hvorfor tror du han ikke vil samarbeide? Har du vært utro? Det virker som han er temmelig såret, med den reaksjonen han har. 

Anonymkode: a5e37...f1e