Psykisk syk foreldre

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og oppvokst med en mor som er psykisk syk, uten å gå inn på detaljer rundt sykdommen. Hun er god, snill, morsom og oppegående i mange perioder - men de periodene hun ikke er frisk sliter på meg. Da kan hun eksempel komme med mange stikk, dumme kommentarer, være sur i humøret og gjøre at jeg føler meg lite verdt for hun. Før når jeg var barn var det vanskelig å ta avstand i disse periodene, men som voksen må jeg gjøre dette. 
 

Forleden hadde hun en slik episode, og jeg blir tilslutt så irritert av at hun kommer med stygge kommentarer at jeg sier ifra at jeg må ta avstand en periode nå for å ikke bli ødelagt psykisk selv. Da kan hun vri det om til at jeg syns hun er så fæl og jeg skal få det som jeg vil, hun er alltid snill med meg og det er jeg som er problemet. Hun evner ikke å se sin egen væremåte, eller ta seg sammen. Hva skal jeg gjøre her? 
 

Jeg vil selvfølgelig ikke miste kontakten med hun, men det sliter sånn på meg når hun er slik. I tillegg jobber jeg som psykolog, og hun sier ofte at jeg er dårlig i jobben min som ikke får til å ha ett bra forhold til hun. 
 

Det har vært ganger der hun er så stygg og nedlatende at det føles ut som nummeret før det bokstavligtalt klikker for hodet mitt. Noen ganger er jeg så langt nede etter vi diskuterer at jeg har vurdert å bare legge meg selv inn da jeg er helt ødelagt. Dette er spesielt i periodene hun sliter med selvmord. Da kan jeg få mareritt som er veldig realistiske om at hun hopper foran biler, skyter seg selv eller andre ting. Har noen andre erfaring og råd?

Anonymkode: af010...030

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke bryte kontakten med henne eller ha minimalt med kontakt? Jeg har også en mor som er sånn, og jeg har bare helt minimalt med kontakt med henne. Siden hun ikke har akseptert at kontakten er minimal ved å gråte sine krokodilletårer har jeg nå ingen kontakt med henne. Jeg gidder ikke å gå rundt og være sur og irritert fordi hun er en manipulerende hurpe, så da får hun bare være i fred. Og hun er fullstendig klar over at hun er stygg mot andre og manipulerer, selv om hun selvsagt blånekter når man tar henne på det. 

Du er voksen og må ta ansvar for eget liv og egen helse. Hun er voksen og er faktisk ikke ditt ansvar. Om hun sliter med selvmord må hun få hjelp av profesjonelle og ikke av deg. 

Anonymkode: c4ced...455

[AnonymBruker]

Jeg tror du vet svaret selv. Du må gjøre det som kjennes rett ut for deg og din helse, og jeg tror det er å holde avstand når hun er syk. Det at hun utagerer verbalt når du setter grenser er også et tegn på at du bør holde avstand. 

Hvor godt forhold har dere når hun ikke er syk? Er hun kun syk i perioder?

Anonymkode: 33ec6...6db

[Thie]

Jeg tror jeg ville snakke med en pårørendeforening. Det er en vanskelig sak å stå i for man er jo også redd for at personen skal ta livet av seg og at man da skal føle skyld. Samtidig som det bryter en ned. Der har de mye erfaring og du møter folk i samme situasjon. Hvis det er sånn i at hun i perioder er helt frisk og oppegående, klarer hun da å reflektere over hvordan hun oppfører seg mot deg når hun er dårlig?

[Sunnys]

Tenk at dette er hennes problemer og ikke dine. 
snakk med henne om dette når hun har en god periode, fortell henne hvordan dette føles for deg. Så holder hun litt avstand når hun er nede. For å beskytte deg selv. Får hun noe form for hjelp? Det er ikke ditt ansvar at dere skal ha en god relasjon vare fordi du er psykolog. Det er begge parter som må jobbe for en god relasjon. 
Om du er dårlig i jobben din eller ei vet ikke hun noe om, da du jobber med mennesker som du ikke har i livet følelsesmessig. 
gå litt i deg selv, er du det noe du kan gjøre annerledes? Kanskje du ikke skal gå inn i diskusjoner med henne når hun begynner? Grunnen til at du føler deg så ødelagt er fordi dere har en lang historie sammen, mye følelser 
 

[Juniper]

Det er jo ikke bare du som har ansvar for å ivareta relasjonen dere imellom. Det hjelper ikke at du er psykolog, eller hva som helst annet for den del, når hun ikke er villig til å jobbe og ta sin del. Hun har jo ikke den respekten for deg som hun ville hatt for en ekstern psykolog, og hun har helt urimelige forventninger til at du skal bære hele byrden. 

Jeg tror du må sette knallharde grenser for hva du aksepterer og ikke, og stoppe henne eller avslutte situasjonen når hun ikke oppfører seg. Konfrontere bullshitten hennes på en nøktern og saklig måte, og prøv å ikke la det gå inn på deg, det oppgulpet som hun kommer med.