"Vanlig" å lyve om hvor lenge man har prøvd å bli gravid, for å tidligere få hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer, jeg er bare på PP2 selv, så er ikke riktig der enda for å si det sånn. Men jeg kan godt forstå det om folk føler de må gå til de lengdene, når jeg ser hvor lang tid det tar fra henvisning til faktisk behandlingsstart. Ikke alle har en privatklinikk i umiddelbar nærhet, eller i noen form for nærhet for den saks skyld. 

Ville du ha tatt en hvit løgn ved PP8 uten tegn til graviditet f.eks? 

Anonymkode: 18d30...e94

[AnonymBruker]

For lite info. Alder? Barn fra før? Mistet noen til SA/MA etc?

Anonymkode: 275e6...561

[AnonymBruker]

Hvor lang tid er det snakk om mellom henvisning og behandlingsstart? 

Anonymkode: aba37...153

[Drizzt]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare lurer, jeg er bare på PP2 selv, så er ikke riktig der enda for å si det sånn. Men jeg kan godt forstå det om folk føler de må gå til de lengdene, når jeg ser hvor lang tid det tar fra henvisning til faktisk behandlingsstart. Ikke alle har en privatklinikk i umiddelbar nærhet, eller i noen form for nærhet for den saks skyld. 

Ville du ha tatt en hvit løgn ved PP8 uten tegn til graviditet f.eks? 

Anonymkode: 18d30...e94

Hvorfor skal man lyve? Er du innstilt på utredning med eventuelt smertefulle prosedyrer? Vil du ikke prøve selv? Det er helt vanlig å prøve i 1 år, til og med 2 år før man oppsøker hjelp og starter utredning. Det spørs hvor gammel du er - er du 30 og over kan du gå 1, men under, kan du fint ha 1.5 eller 2. 

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tatt en slik løgn med tanke på at jeg da ville hoppet foran køen foran noen som virkelig sliter med å bli gravide og som har ventet den tiden man skal før man oppsøker hjelp. Ikke bare det, men det er ikke sikkert jeg hadde trengt det, selv etter pp8 betyr det ikke at noe er galt og at man trenger hjelp. Så nei, jeg hadde aldri hatt samvittighet til noe sånn. Det er hjerteløst.

Anonymkode: 3c6e0...499

[AnonymBruker]

Sikkert endel som gjør det, men tenker de er lite oppegående. Ville aldri utsatt kroppen for de store belastningene med legemidler og alt uten at det var virkelig nødvendig. De hormonbehandlingene tar hardt på kroppen, og er forbundet med økt fare for enkelte typer kreft. Jeg hadde aldri startet opp med noe sånt med mindre man virkelig må. 

Anonymkode: 0576d...c3e

[AnonymBruker]

Unødvendig gynekologundersøkelse, blodprøver, spermprøver, hormoner... uten at det er behov for det (80% blir gravide på et år), nei takk..

Og på toppen av det bidra til at køen blir enda lengre for de som har et reellt problem. 

Fatter ikke at det er mulig å tenke tanken en gang. 

Anonymkode: ec66e...8c7

[AnonymBruker]

Nei, jeg gjorde ikke det. Vi prøvde godt over ett år før vi ba om hjelp. Tro meg, du ønsker ikke å starte en utredning om du ikke må, det er ikke akkurat morsomt. Å utlevere sexlivet ditt og måtte ta mange gu'er fordi du ikke kan vente det som er normalt? Vær glad du mest sannsynlig slipper det.

Det er helt normalt å prøve i ett år, jeg ville mye heller ha blitt gravid uten hjelp om jeg kunne det. 

Det er jo også veldig uetisk å lyve om det. Køene blir jo bare lengre og lengre om folk begynner sånn. 

Anonymkode: 47092...0c3

[AnonymBruker]

Som jeg skriver i HI, jeg vurderer ikke dette selv, i prøveperiode 2 🤦🏼‍♀️ Jeg lurer på om noen har gjort det, eller har kjennskap til noen som har gjort det, og eventuelt om du ser for deg at du kunne gjort det. 

Hvorfor jeg i det hele tatt kan tenke tanken? Vel, har dere sett over underforumet her i det hele tatt? Det er jo fullt av gale kvinnfolk som tester for eggløsning 3 ganger om dagen, temper og pulser, og begynner å teste for graviditet på CD 6. Eller tidligere. Og kaller ALLE kroppslige symptomer for tegn på svangerskap. 

Behandlingen starter så vidt jeg har forstått ytterst sjeldent innen 1 år etter startet prøving. Henvisningen blir sendt da, skal vurderes, så skal det innkalles, så skal timen foretas, men først må lege bli syk pga Korona eller du er syk pga Korona og timen blir utsatt 3 ganger og dette er bare undersøkelsen først, så skal en behandlingsplan settes og så skal det settes av time til denne behandlingsplanen. Og sånn fortsetter det. 

Akkurat som jeg forstår de gale kvinnfolka med skuffene full av alskens tester og som nærmest sover med termometeret i hands for å huske å Tempe på morningen selv om jeg selv enda ikke er helt der, så kan jeg skjønne om folk vil sette i gang prosessen for utredning hvis det ikke har klaffet med graviditet èn eneste gang - ikke en som har endt i SA eller lignende en gang - litt tidligere enn regelen. 

Anonymkode: 18d30...e94

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For lite info. Alder? Barn fra før? Mistet noen til SA/MA etc?

Anonymkode: 275e6...561

Info om hvem? 🤷🏼‍♀️🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 18d30...e94

[karamelli]

Jeg tror det vanlige er å gå privat hvis man ikke klarer å vente et år. Det er jo veldig dumt å feilinformere leger som skal vurdere hvilke behov man har.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg skriver i HI, jeg vurderer ikke dette selv, i prøveperiode 2 🤦🏼‍♀️ Jeg lurer på om noen har gjort det, eller har kjennskap til noen som har gjort det, og eventuelt om du ser for deg at du kunne gjort det. 

Hvorfor jeg i det hele tatt kan tenke tanken? Vel, har dere sett over underforumet her i det hele tatt? Det er jo fullt av gale kvinnfolk som tester for eggløsning 3 ganger om dagen, temper og pulser, og begynner å teste for graviditet på CD 6. Eller tidligere. Og kaller ALLE kroppslige symptomer for tegn på svangerskap. 

Behandlingen starter så vidt jeg har forstått ytterst sjeldent innen 1 år etter startet prøving. Henvisningen blir sendt da, skal vurderes, så skal det innkalles, så skal timen foretas, men først må lege bli syk pga Korona eller du er syk pga Korona og timen blir utsatt 3 ganger og dette er bare undersøkelsen først, så skal en behandlingsplan settes og så skal det settes av time til denne behandlingsplanen. Og sånn fortsetter det. 

Akkurat som jeg forstår de gale kvinnfolka med skuffene full av alskens tester og som nærmest sover med termometeret i hands for å huske å Tempe på morningen selv om jeg selv enda ikke er helt der, så kan jeg skjønne om folk vil sette i gang prosessen for utredning hvis det ikke har klaffet med graviditet èn eneste gang - ikke en som har endt i SA eller lignende en gang - litt tidligere enn regelen. 

Anonymkode: 18d30...e94

Nei, gi deg med å snakke om "gale kvinnfolk" da! Det er jo du som tar opp tematikken å lyve til seg hjelp - i pp 2..

 

Anonymkode: beec8...ad0

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Behandlingen starter så vidt jeg har forstått ytterst sjeldent innen 1 år etter startet prøving. Henvisningen blir sendt da, skal vurderes, så skal det innkalles, så skal timen foretas, men først må lege bli syk pga Korona eller du er syk pga Korona og timen blir utsatt 3 ganger og dette er bare undersøkelsen først, så skal en behandlingsplan settes og så skal det settes av time til denne behandlingsplanen. Og sånn fortsetter det. 

Anonymkode: 18d30...e94

Du kommer til prøverør ett år etter første kontakt med lege.

Før den tid hadde vi vært gjennom 4 gynekologundersøkelser, 5 blodprøver, 3 spermprøver, 2 runder med hormonbehandling. Med egenandeler hele veien. 

Jeg ringte fastlegen etter PP12, fikk henvisning på direkten, og satt i gyn.stolen med ultralydstangen stappet langt opp i ting ca 2 uker etter det igjen. 

Anonymkode: ec66e...8c7

[AnonymBruker]

Jeg ba om henvisning etter et halv år som prøver fordi jeg hadde en konkret problemstilling. Jeg har en lutealfasedefekt og svært korte lutealfase på 7-8 dager. Normalt er 14 dager, og egget fester seg i snitt rundt CD9, så med kort lutealfase gir det begrensede muligheter for graviditet. Det er en problemstilling som potensielt kan "enkelt" korrigeres med medikamenter. 

Tok 3 mnd fra henvisning til oppsatt time, og fikk positiv test i PP før timen, så den ble avlyst. Men med så tydelig problemstilling og klokke som tikket både for mors alder og for aldersforskjell til storesøsken syns jeg det var fornuftig å be om hjelp. 

Trengte forøvrig ikke lyve. Fastlege var enig i min vurdering av konkret problemstilling og skrev henvisning basert på det. 

Anonymkode: 51ae1...18f

[exictence]

nei

[AnonymBruker]

For meg satt det heller langt inne å be om hjelp, gjorde ikke det før det nesten hadde gått to år. Tok da utredningen på Fertilitetssenteret og måtte ikke vente lenge før oppstart på Riksen.

Anonymkode: 2c808...8b6

[AnonymBruker]

Jeg ba om hjelp da vi hadde vært prøvere i 2 år, hatt 1 MA og 2 SA, og aldersforskjellen til storesøsken allerede lå an til å bli minst 5 år. Fikk én samtaletime på sykehuset der de gikk igjennom hvor vi sto og hva de kunne gjøre for oss (oppsummert: akkurat ingenting). Så ikke ha altfor store forventninger til at det å "gå til legen og klage" betyr at du plutselig sitter der gravid, det er lange utredninger og feilen må faktisk være noe legene faktisk kan fikse. 

Jeg løy forøvrig aldri om hvor lenge vi hadde prøvd.

Anonymkode: 11706...aee

[Amatariel]

Nei, det er jo å snike i køen. Utrolig frekt ovenfor de som virkelig har prøvd det året før de søkte hjelp. Vil ikke være en frekk person. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man IKKE lyve om dette egentlig? Når man har prøvd 12 mnd så er det ofte noe galt, så hvorfor er det så jævla problematisk at man ber om en henvisning til gynekolog før den tid? 

Anonymkode: 22d35...4a5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man IKKE lyve om dette egentlig? Når man har prøvd 12 mnd så er det ofte noe galt, så hvorfor er det så jævla problematisk at man ber om en henvisning til gynekolog før den tid? 

Anonymkode: 22d35...4a5

Det er det jeg nettopp tenker. Greit at 80% kanskje blir gravid innen et år, men når det tar så lang tid om man følger syklus og vet når eggløsning er - så vil jeg jo påstå at noe er litt rusk om man bruker rundt 1 år på å få en spire som klarer å klamre seg fast. 

Og igjen, ingen behandling starter innen et år, det er et år før henvisningen vil bli godkjent. Deretter tar det, vil jeg tippe ette rå ha lest her inne, ofte opp til et halvt år- år å faktisk komme i gang med behandlingen. 

 

Frekt, ja, kanskje. Men kanskje det også er med på å sende et signal til staten at noe burde endres, og at man ikke skal måtte gå år som ufrivillig barnløs før man får hjelp. (Selv om det å få barn også er en egoistisk handling og ingen menneskerett, men hvis Erna vil ha flere skattebetalere så må hun trå til på et eller annet vis) 

Anonymkode: 18d30...e94