Hvorfor er vi så redd for fødsel? For mye fokus på smertene i media og på film?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og har som sikkert mange andre begynt å bli litt småstresset for fødsel. Men hva er årsakene til at flere og flere kvinner har så stort fokus på hvor kjipt det er å føde og hvor vondt det gjør? Jeg har en del venninner som bare har fokus på dette i forhold til graviditeten. Vanlige kommentarer jeg hører: "gruer du deg ikke til å føde?" "Jeg vil aldri ha barn for det er så vondt å føde" "Jeg er så glad jeg er mann og slipper smertene ved å føde"

Har samfunnet generelt et for stort fokus på smertedelen? Filmer og serier får det også til å se ganske dramatisk ut. 

Hvorfor har ikke kvinner og menn et større fokus på hvor fantastisk det kvinner får til er? Hvor rått det er at kroppen vår får til en slik ting? Hvorfor sier ikke folk mer at det er vondt, men samtidig så mye mestring og fantastisk? 

Og fødsel er også bare 1 døgn av livet. 

Anonymkode: 564da...351

[AnonymBruker]

Fordi det er helvetes vondt.

Anonymkode: 6bdb3...fd8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er helvetes vondt.

Anonymkode: 6bdb3...fd8

😒

Anonymkode: 564da...351

[Silva Pluvialis]

Jeg ser mange også skrive om gode fødselsopplevelser?

 

 

 

Endret 19. september 2020 av Uatskillelig

[Pillarguri]

Min datter fikk sitt første barn som 35 åring.  Hun kvidde seg veldig for fødselen fordi hun hadde hørt så mye grusomme historier.  Nå ble det sånn at hun gikk over tiden og ble derfor innlagt for å sette i gang fødselen og etter hvert som riene startet så fikk hun epidural. Fødselen varte et par tre timer, men hun hadde veldig god lindring av epiduralen.  I ettertid så sier hun at det å føde ikke var i nærheten så dramatisk og vondt som hun hadde trodd på forhånd og hun skulle ønske at hun hadde visst det hun nå vet. Da hadde hun spart seg for mye angst og redsel. Hun var oppe og gikk etter en time og følte seg i fin form.

Jeg forteller dette for at alle dere som går rundt med angst for fødselen skal få høre at slett ikke alle opplever det som så grusomt som mange av historiene sier.

[AnonymBruker]

syntes ikke fødsel var sånn dødtvondt, kunne ha fødd mange ganger for å slippe å gå gravid. den eneste gangen smertene var uutholdelige var når etter rien når hele hodet var ute. dette varte i 30sek, for på neste pressrie kom ongen. å føde var for meg så fantastisk ubeskrivelig følelse, er ikke i tvil om at jeg vil gjøre det igjen! kjente faktisk på en liten sorg etterpå, for trodde fødsel kun ville føles så spessielt første gang. har heldigvis blitt beroliget med at de samme følelsene dukker opp for hver gang 🤍

får ofte høre at jeg overdriver, har skyhøy smerteterskel eller at ikke alle får like vondt. men jeg vil tro mange overdriver, eller ikke takler smerter like godt. har du bestemt deg på forhånd det vil gjør me vondt, så gjør det mulig vondere. jeg hadde ett snev av fødselsangst, og beroliget meg selv at det ikke kom til å gjøre vondt, å det gikk jo så fint. fødselen tok forresten nesten to 2 døgn med periodevis stormrier, epidural som av ulike årsaker måtte slås av, fikk ikke lystgass osv. i tillegg til mye sting og manuell utdrag av morkake etter fødsel. 

 

dette kommer til å så fint med den innstillingen du har, skulle gjerne snart opplevd å få føde igjen 💕

Anonymkode: 48dbe...5ad

[AnonymBruker]

Fordi å føde kan sammenlignes med å skvise en vannmelon ut av en sitron.

Anonymkode: 5cb12...594

[AnonymBruker]

Synes du har mange gode poeng her, og tror dette er en sunn innstilling til fødsel. For ja, det gjør veldig vondt, men smerten har et formål, som dermed gjør det lettere å takle.

Folks smerteterskel er forskjellig, men jeg tror at utrolig mye har med innstilling å gjøre. Før første fødsel ble jeg skremt av alle som sa at du tror du skal dø pga smertene osv, dette var ikke min opplevelse i det hele tatt. Jeg forberedte meg mentalt på at det er vondt, men at jeg skulle tenke hele veien at det blir verre. Dette fikk jeg til under sist fødsel, og det virket så bra! For plutselig var smertetoppen nådd, nedturen begynte og resten av fødselen var mye bedre.

For ordens skyld har jeg to fødsler bak meg uten smertelindring, der de ene gangen også klippet meg uten bedøvelse pga det hastet å få ut babyen. Det var forsåvidt det verste med hele fødselen.

 

Anonymkode: 90d00...273

[AnonymBruker]

Vi mennesker liker jo ikke smerte. Mange av oss har ikke opplevd store smerter før fødsel, fordi vi har sluppet unna både alvorlig/smertefull sykdom, sterke mensensmerter osv, og de intense smertene fra fødselen kommer dermed som et sjokk. Jeg vil tro de som har opplevd store smerter før har et bedre utgangspunkt for å takle smertene under fødselen, og dermed får en bedre opplevelse av fødselen. 

Anonymkode: 28858...edf

[AnonymBruker]

Fordi jeg kjenner iallefall mange som ville vært døde uten helsehjelp under fødsel. Både barn og mor.

Det blir farligere og farligere å føde, pga keisersnitt. Antall nødvendige keisersnitt (der man redder livet til mor/barn) har økt de siste årene. Og den vil fortsette å øke pga arv. I tillegg kommer fødselsskader. Tror flere bekymrer seg for det enn smertene. Det er bare mer tabu å snakke om.

Hadde det ikke vært nødvendig med sykehus ved fødsel, så hadde nok fokuset vært annerledes også. 

Anonymkode: 8bc9b...c6d

[AnonymBruker]

Vi kvinner må støtte hverandre og trygge hverandre når det gjelder fødsler. 
å føde er ikke til å stikke under en stol- vondt. Len det er mange typer smerter. Kroppen har gått i 9 mnd og forberedt seg på å føde. Kvinner har født barn i tusener av år. I 2020 er det trygt å føde, vi har god fødselsomsorg her i Norge. Alle opplever fødsler forskjellig. Din fødsel er din fødsel, og det er din opplevelse. Å føde er stort. Smerten er positiv fordi du føder barnet ditt. Riene bygger seg sakte opp, og øker på i intensivitet. Du har jordmor hele veien som har kontroll. En må bare puste med magen, slappe av og følge kroppen. Kroppen jobber selv. 
smerten er over i det barnet er ute. En får også god smertelindring hvis en trenger det. 
ikke hør på alle historiene om fødsels smerter. Typisk at folk må fortelle det.. DETTE har jeg klart!! 
 

jeg har hatt både en superfin fødsel, og en fødsel som var litt tøffere. Men når du er i fødsel får du uvante krefter, og du siler ut alt annet enn det du skal fokusere på. 
stol på kroppen din 

Anonymkode: d13cc...636

[AnonymBruker]

Tror nok my er påvirket av media og film ja. Hvor ofte ser man ikke at dette skjer på minutter/sekunder, ofte veldig dramatisk og ukontrollert. 

Det forekommer jo i virkeligheten også, men som oftest så tar jo dette tid og er en kontrollert handling, hvertfall fra de profesjonelle sin side. 

Jeg kjenner med meg selv hvertfall at når man begynner å telle ned dager før termin og er høygravid++ så er man så drittlei på et punkt at man gjør hva som helst for å få ut dette barnet. Så for min del selv om jeg vet at en fødsel er noe av det vondeste (og fineste) man opplever så gleder jeg meg helt sinnsykt, for nå har jeg fått nok av å være gravid hvertfall. 

Anonymkode: daa59...294

[AnonymBruker]

Helt fra jeg var ung, og det ikke var aktuelt å føde barn enda for min del, har jeg hørt mest om smerter og komplikasjoner ved fødsel. Fra venninner og familiemedlemmer. Jeg tenker det kan handle om at en del som har hatt tøffe fødsler har behov for å snakke om det, samtidig som det er "noe å snakke om". Jeg har vært i forsamlinger der det nesten har føltes som det ble en konkurranse i å ha hatt den tøffeste fødselen. Når det har gått fint eller helt greit, er det kanskje ikke så mye å si. Dessverre vil jeg i så fall si, for det hadde vært fint for min del i hvert fall å få noen gode historier da jeg selv var gravid. 

Når det er sagt, mener jeg ikke at alle med tøffe fødsler skal la være å snakke om det. Heller at jeg skulle ønske man hørte mer om fine fødsler og de potensielle fine sidene ved å føde et barn. Jeg har lest gode fødselshistorier fordi jeg søkte etter dem, men i min omgangskrets har det stort sett vært det vanskelige som blir fortalt. Det vil si, jeg fikk noen hyggeligere fortellinger mens jeg var gravid. Da var det sikkert litt mer naturlig for de med fine fødsler å fortelle om det til meg.

Jeg grudde meg til første fødsel. En del av det var fordi min egen mors fødsel av meg var fæl, og hun som ellers er ei sindig dame hadde nesten fødselsangst på mine vegne. Men også fordi de fleste historier jeg hadde hørt om fødsel handlet om uutholdelig smerte og komplikasjoner.  

Og jeg har hatt to fine fødsler. Den første med litt komplikasjoner, men alt gikk bra, den andre var vond, men helt fantastisk. 

Anonymkode: cffa1...dc1

[AnonymBruker]

Jeg tror det å være redd for smertene er mer utbredt fordi det er så mye fokus på smerter og smertelindring. Folk vil ha epidural for å unngå smerter, så kulturen er jo helt snudd på hodet fra tidligere. Ser man på "Jordmødrene" på NRK, en eldre serie, så er det flere der som uttrykker at naturlige fødsler omtrent ikke er vanlig mer, alle vil ha smertelindring. 

Anonymkode: 1231a...da0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det å være redd for smertene er mer utbredt fordi det er så mye fokus på smerter og smertelindring. Folk vil ha epidural for å unngå smerter, så kulturen er jo helt snudd på hodet fra tidligere. Ser man på "Jordmødrene" på NRK, en eldre serie, så er det flere der som uttrykker at naturlige fødsler omtrent ikke er vanlig mer, alle vil ha smertelindring. 

Åpenbart... Hvorfor gjennomgå et smertehelvete av en annen verden når man ikke må.

Anonymkode: b664e...057

[AnonymBruker]

Det sies at fødsel i smertegrad kan sammenlignes med å brennes levende.

Å brennes levende skal visstnok være den mest smertefulle måten å dø på.

Spør deg selv, i hvilke tilfeller ligger et voksent menneske å skriker intenst pga smerter? Skal MYE til, men de som brennes levende skriker visstnok. De som føder skriker ofte.

Jeg har aldri skreket pga smerte på samme måte som ved fødsel under NOEN andre omstendigheter.

Det er umenneskelig vondt!

Anonymkode: 16a99...13c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åpenbart... Hvorfor gjennomgå et smertehelvete av en annen verden når man ikke må.

Anonymkode: b664e...057

For meg som skrev det du svarte på og som fødte uten smertelindring kan jeg bekrefte for meg at det ikke er et smertehelvete av en annen verden. Jeg husker det ikke som spesielt vondt, men som en enorm opplevelse av mestring og samarbeid med kropp og jordmor. Har en følelse av at de som ønsker naturlig fødsel ofte sitter igjen med gode opplevelser, de er forberedt på å håndtere smerte som kroppen er skapt for å håndtere. 

Anonymkode: 1231a...da0

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg til begge fødslene, skøv det med smerten foran meg. Synes det var litt gøy å svare folk at "jeg gleder meg til å føde, jeg!", for folk forventet ikke den responsen. Ogjeg mente det også, for jeg ville se hva kroppen var i stand til. Så droppet alt av smertelindring og pustet meg gjennom 27 timer med smertehelvete. Det gikk jo over da babyen var ute:)

Husker jeg sa til folk i føderommet at det var som å få en flammekaster rett oppi underlivet. Så ja, det føltes virkelig som å brennes levende. Under den andre fødselen fødte jeg i vann, så det var bedre. Hjalp nok at det var gang nr to også.

Anbefaler forøvrig boken "På vei" av Gro Nylander, den hjalp meg veldig med tankene frem til fødselen.

Anonymkode: df453...7a9

[AnonymBruker]

Nå er fødsel noe av det mest risikable en kvinne kan gjøre, så det er ikke akkurat merkelig at det er frykt knyttet til det. Smertene er en ting, men det innebærer jo mye mer enn det. 

Anonymkode: d278c...dbd

[AnonymBruker]

Jeg gledet meg veldig til fødselen, og var sikker på jeg skulle takle det fint. To kvinner jeg anser som ganske pinglete når det gjelder smerter sa at det ikke er så ille. 

Vel. Enten løy de, eller så hadde de lettere fødsler enn min...

Anonymkode: aad5c...9fb