Hvordan kutte kontakten med svigermor på best mulig måte?

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig fått nok av svigermor etter to års ekteskap, hun bringer så mye negativitet inn i livet mitt at jeg nå kutter henne helt ut. Mannen får selvsagt gjøre som han vil fremover. Men jeg orker ikke mer, er lei av frustrasjonen og de søvnløse nettene. For å ikke snakke om all den innsatsen jeg har lagt i dette forholdet helt uten nytte. 
 

Jeg har tenkt å la det gå udramatisk for seg. Bare slutte å ringe henne og ta telefonen når hun ringer. Jeg vil ikke invitere henne på familiemiddager og lignende. 
 

Men hvordan skal jeg gjøre det rundt barnets bursdag? Han blir ett år i neste måned? Og hva gjør vi til jul? Vi feirer annenhver år hos svigermor og mine foreldre. Det er svigermors tur i år, hva gjør vi her? 
 

Lurer på hvordan jeg kan kutte ut svigermor uten drama? Det er det siste jeg ønsker. 

Anonymkode: bbbb7...736

[AnonymBruker]

Mannen og jeg begynte i parterapi, for å snakke ut om forholdet til svigermor. Viser at han for det meste er enig med meg, men vi har ulik tilnærming i hvordan vi takler henne. Det er lettere for ham (som har vokst opp med henne) å jatte med henne der og da, og så ignorere alt etterpå. Jeg, derimot, kan ikke fordra små stikkommentarer! Parterapeuten har kommet med tips til begge om hvordan vi bør forholde oss til situasjonen, når den oppstår. 

Angående familiesamlinger, er jeg foreløpig nå kun med på bursdager og ev. julefeiring. Bare for å ikke melde meg helt ut av storfamilien. Noen få dager i året skal jeg kunne håndtere, for mannens skyld. Blir ting bedre etter hvert, skal jeg vurdere å bli med på vanlige middager igjen en gang i blant også...

Når svigermor sender SMS, svarer jeg kort og konsist. Oppringinger har jeg sluttet å svare på, orker ikke. Later som jeg er opptatt, og lar mobilen ringe. Hun ringer som regel mannen etterpå, eller sender meg en SMS.

Ville også bare si - hold ut! Dvs, dersom ekteskapet og familielivet ellers er fint ❤ Du er ikke alene. Svigermødre er en spesiell rase...

Anonymkode: 0c825...0c3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen og jeg begynte i parterapi, for å snakke ut om forholdet til svigermor. Viser at han for det meste er enig med meg, men vi har ulik tilnærming i hvordan vi takler henne. Det er lettere for ham (som har vokst opp med henne) å jatte med henne der og da, og så ignorere alt etterpå. Jeg, derimot, kan ikke fordra små stikkommentarer! Parterapeuten har kommet med tips til begge om hvordan vi bør forholde oss til situasjonen, når den oppstår. 

Angående familiesamlinger, er jeg foreløpig nå kun med på bursdager og ev. julefeiring. Bare for å ikke melde meg helt ut av storfamilien. Noen få dager i året skal jeg kunne håndtere, for mannens skyld. Blir ting bedre etter hvert, skal jeg vurdere å bli med på vanlige middager igjen en gang i blant også...

Når svigermor sender SMS, svarer jeg kort og konsist. Oppringinger har jeg sluttet å svare på, orker ikke. Later som jeg er opptatt, og lar mobilen ringe. Hun ringer som regel mannen etterpå, eller sender meg en SMS.

Ville også bare si - hold ut! Dvs, dersom ekteskapet og familielivet ellers er fint ❤ Du er ikke alene. Svigermødre er en spesiell rase...

Anonymkode: 0c825...0c3

Har dere barn sammen?

Anonymkode: 9b594...149

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dere barn sammen?

Anonymkode: 9b594...149

Har termin med førstemann neste år.

Anonymkode: 0c825...0c3

[exictence]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har virkelig fått nok av svigermor etter to års ekteskap, hun bringer så mye negativitet inn i livet mitt at jeg nå kutter henne helt ut. Mannen får selvsagt gjøre som han vil fremover. Men jeg orker ikke mer, er lei av frustrasjonen og de søvnløse nettene. For å ikke snakke om all den innsatsen jeg har lagt i dette forholdet helt uten nytte. 
 

Jeg har tenkt å la det gå udramatisk for seg. Bare slutte å ringe henne og ta telefonen når hun ringer. Jeg vil ikke invitere henne på familiemiddager og lignende. 
 

Men hvordan skal jeg gjøre det rundt barnets bursdag? Han blir ett år i neste måned? Og hva gjør vi til jul? Vi feirer annenhver år hos svigermor og mine foreldre. Det er svigermors tur i år, hva gjør vi her? 
 

Lurer på hvordan jeg kan kutte ut svigermor uten drama? Det er det siste jeg ønsker. 

Anonymkode: bbbb7...736

Jeg forstår at det er vanskelige følelser du har. Vet ikke hvordan du skal best gjøre det. Hvordan har barnet det med sin bestemor/farmor? Hva synes og sier mannen din til at du ikke vil ha mer kontakt?

Tror jeg ville beholdt en kontakt pga barnet, og pga at det er godt for din mann at du har kontakt med hans mor, i hvert fall hvis kontakten kan være "dannet", om ikke annet går. Det er tross lt din mann og barn om teller. Klarer du bare å ha en "dannet" tone med svigermor, og heller telle til ti inni deg? 

Jeg synes Ab over hadde en grei måte å fremstille sin situasjon på. 

Selve julaften kan man vel si at "i år velger vi å feire hjemme med bare barnet og oss". Særlig hvis det er så slemt fatt ellers? For jeg tror jeg hadde valgt selv å bite i det sure eplet, og så heller nyte fredelige dager resten av julen.

Bursdag til barnet ville jeg invitert begges sider besteforeldrene til barnet, hvis barnet ville, en dag. Og så ha feiring enten bare dere, eller med venner til barnet en annen dag.

Men du spør om hvordan kutte ut uten drama. Tenk deg nå om. Hun sliter nok med ting selv, og vet kanskje ikke om at hun kommer med stikkende kommentarer? Eller kanskje hun vet, men bare vil fremme seg selv på en måte. Det er jo feil taktikk på å fremme seg selv, men hun evner vel ikke bedre, for hun har sikkert ikke vært vant med annen måte, kanskje fra hennes egne omsorgspersoner ???

Noe drama blir det vel uansett hvis du kutter henne helt ut. Den beste måten er vel da til å gjøre som du selv sier. Og så la mannen og barna være med henne alene uten deg. Også kanskje at de inviterer henne, mens du er med venninner eller annet sted. 

[AnonymBruker]

Du kan redusere kontakten til et minimum uten å ta et dramatisk brudd.

Inviter svigermor til familiebursdag for barnet. Eller velg å ha vennebursdag med jevnaldrende barn og deres foreldre istedet.

Til jul kan du si at dere har bestemt dere for å begynne å feire jul hjemme hos dere selv, fordi dere vil at barnet skal ha minner fra barndomsjul i eget hjem. Det er veldig vanlig. Så får du se an om dere feirer hjemme hvert år og inviterer dine foreldre med ujevne mellomrom, eller at dere drar til dem med ujevne mellomrom.

Anonymkode: dad17...fd9

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har termin med førstemann neste år.

Anonymkode: 0c825...0c3

Min svigermor er så lik det du beskriver, og jeg revurderer å få barn med mannen på grunn av det. Disse stikkene og spydighetene har gjort meg redd og stille når jeg er i samme rom som henne, noe som selvfølgelig er feil det også og det blir enda flere klager og baksnakking. Jeg kjenner jeg ikke klarer å leve slik, og at det bare vil eskalere om vi får barn.

Det er så synd når det blir slik.

Anonymkode: 9b594...149

[tussi84]

Du må nesten bite tenna sammen, og la din svigermor inkluderes i barnets liv når han/hun kommer. At hun skal delta på bursdager, dåp/navnefest, men også evt julefeiringer med barnebarnet sitt er noe som er helt naturlig kommer til å skje. Du kan mislike henne så mye du vil, men det er barnet deres og relasjonen til sin farmor dette gjelder. Det er barnet du til slutt sårer mest ved å ikke inkludere henne.

Du og mannen din må også sette grenser ovenfor svigermor når det kommer til hva som er greit og ikke greit fra hennes side. Du skriver ikke så mye om hva hun har gjort eller hva du reagerer på bortsett fra hun bringer negativitet inntil livet ditt. Det blir veldig vanskelig å gi deg noen tips for hva du kan gjøre/gi råd når du ikke kommer med noen eksempler.

Du må uansett ha et snev av kontakt med henne framover pga barnet..

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har virkelig fått nok av svigermor etter to års ekteskap, hun bringer så mye negativitet inn i livet mitt at jeg nå kutter henne helt ut. Mannen får selvsagt gjøre som han vil fremover. Men jeg orker ikke mer, er lei av frustrasjonen og de søvnløse nettene. For å ikke snakke om all den innsatsen jeg har lagt i dette forholdet helt uten nytte. 
 

Jeg har tenkt å la det gå udramatisk for seg. Bare slutte å ringe henne og ta telefonen når hun ringer. Jeg vil ikke invitere henne på familiemiddager og lignende. 
 

Men hvordan skal jeg gjøre det rundt barnets bursdag? Han blir ett år i neste måned? Og hva gjør vi til jul? Vi feirer annenhver år hos svigermor og mine foreldre. Det er svigermors tur i år, hva gjør vi her? 
 

Lurer på hvordan jeg kan kutte ut svigermor uten drama? Det er det siste jeg ønsker. 

Anonymkode: bbbb7...736

Jeg vet ikke om jeg synes det du beskriver er god nok grunn til å kutte kontakten helt med noen som er så nær? Jeg hadde heller gjort som beskrevet over, gått i parterapi og fått hjelp til å håndtere det. Du kan godt kutte ned på kontakten, og la det meste gå gjennom mannen din.
 

Ellers til det siste du skriver, så tror jeg heller ikke det er mulig å kutte noen ut uten drama. 

Anonymkode: c677b...c1b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min svigermor er så lik det du beskriver, og jeg revurderer å få barn med mannen på grunn av det. Disse stikkene og spydighetene har gjort meg redd og stille når jeg er i samme rom som henne, noe som selvfølgelig er feil det også og det blir enda flere klager og baksnakking. Jeg kjenner jeg ikke klarer å leve slik, og at det bare vil eskalere om vi får barn.

Det er så synd når det blir slik.

Anonymkode: 9b594...149

Uff, føler med deg! Svigermor har alltid vært en som blander seg inn, men føler det har blitt verre etter at vi giftet oss (vi har vært sammen leeenge).

Jeg er, av natur, ikke konfliktsky i det hele tatt, men har holdt tilbake for å ikke skape dårlig stemning. Ble rådet av parterapeuten å gi blaffen om det blir dårlig stemning, det er ikke mitt ansvar. Det er viktigere å sette med foten, og sette seg i respekt. Og så må man selfølgelig gjøre det på en ordentlig og konstruktiv måte. Akkurat dette kan jeg slite med, for jeg kan være veldig krass og frekk når jeg er på krigsstien. Så dette er noe jeg selv må jobbe med, samtidig som jeg også må lære å se hvilke kamper som er verdt å ta.

Både mannen og jeg er fast bestemt på at dette forholdet og ekteskapet ikke skal gå dukken pga svigermor, det var også derfor vi begynte i parterapi. Alt annet mellom oss fungerer kjempefint, og for oss var det en viktig grunn til å kjempe. Samtidig var det også godt å få bekreftet at jeg ikke var den gale som overreagerte overfor en stakkars bestemor som bare er velmenende 🧐

Håper du og mannen finner ut av det! ❤❤ Klem

Anonymkode: 0c825...0c3