Gå til innhold

Til deg som har vært utbrent, og ble frisk igjen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Litt OT kanskje men.. Hva er egentlig forskjellen på utbrenthet og ME? I mitt tilfelle er til og med legen usikker. 

Anonymkode: 2f9d0...31c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt OT kanskje men.. Hva er egentlig forskjellen på utbrenthet og ME? I mitt tilfelle er til og med legen usikker. 

Anonymkode: 2f9d0...31c

Les diagnosekriteriene for ME 😊 et av de viktigste er PEM. Varighet på over 6 mnd er også der, samt uforfriskende søvn, kognitive symptomer osv. Har ikke alle i hodet.

Jeg er på vei dit selv dessverre. Jeg kjenner dette er mer enn utbrent, har for meg vart snart to år og har en klar startdato. Slik jeg har skjønt det vil ME for de fleste starte med en infeksjon (typisk er kyssesyken), men det kan også være et traume. Jeg tror at for "normal" utmattelse (jeg bagatelliserer det ikke i det hele tatt, jeg vet hvor tøft det er), så er det oftest stress over tid og overbelastning. 

Før du får diagnosen skal du gjennom en haug av utelukkelsesundersøkelser. Håper legen din gjør det :) og at du kommer deg ut av det ❤

Til alle andre i tråden, hvile og å fjerne stress er så viktig. Ikke press dere. Ikke gå over 70% av energi. Gjør du noe, f.eks bretter klær og begynner å føle deg mer sliten, da har du gjort for mye. Stopp med en gang. Les om spoonie teori :) det gjør det lettere å forklare for seg selv og omverden hvordan energien ikke fungerer for tiden.

Anonymkode: 2d90c...91b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les diagnosekriteriene for ME 😊 et av de viktigste er PEM. Varighet på over 6 mnd er også der, samt uforfriskende søvn, kognitive symptomer osv. Har ikke alle i hodet.

Jeg er på vei dit selv dessverre. Jeg kjenner dette er mer enn utbrent, har for meg vart snart to år og har en klar startdato. Slik jeg har skjønt det vil ME for de fleste starte med en infeksjon (typisk er kyssesyken), men det kan også være et traume. Jeg tror at for "normal" utmattelse (jeg bagatelliserer det ikke i det hele tatt, jeg vet hvor tøft det er), så er det oftest stress over tid og overbelastning. 

Før du får diagnosen skal du gjennom en haug av utelukkelsesundersøkelser. Håper legen din gjør det :) og at du kommer deg ut av det ❤

Til alle andre i tråden, hvile og å fjerne stress er så viktig. Ikke press dere. Ikke gå over 70% av energi. Gjør du noe, f.eks bretter klær og begynner å føle deg mer sliten, da har du gjort for mye. Stopp med en gang. Les om spoonie teori :) det gjør det lettere å forklare for seg selv og omverden hvordan energien ikke fungerer for tiden.

Anonymkode: 2d90c...91b

Takk for svar😊 Jeg har lest diagnosekriteriene, og ser at det jeg har er mest likt ME. Dette fordi det har vart i nesten 2 år i mitt tilfelle også. PEM har jeg, men jeg opplever at det ikke skjer etter fysisk anstrengelse, men psykisk/kognitiv, dvs stress på jobb. Hmm... Prøver hardt å lete etter tegn på at det ikke er ME egentlig,ganske redd for å ha det. Har hatt en usunn livsstil med mye overspising også, håper at å endre dette skal gjøre det bedre.

Anonymkode: 2f9d0...31c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar😊 Jeg har lest diagnosekriteriene, og ser at det jeg har er mest likt ME. Dette fordi det har vart i nesten 2 år i mitt tilfelle også. PEM har jeg, men jeg opplever at det ikke skjer etter fysisk anstrengelse, men psykisk/kognitiv, dvs stress på jobb. Hmm... Prøver hardt å lete etter tegn på at det ikke er ME egentlig,ganske redd for å ha det. Har hatt en usunn livsstil med mye overspising også, håper at å endre dette skal gjøre det bedre.

Anonymkode: 2f9d0...31c

Huff ja, ingen vil ha dette. Jeg vil ikke ha ME jeg heller, jeg håper jo vi finner noe som utelukker det som kan fikse kroppen min igjen, men samtidig så kan det være godt å ha en "forklaring" som man kan si til folk som lurer veldig. I stedet for å si "jeg sliter med kroniske smerter og utmattelse". 

PEM kan komme etter både fysisk og kognitiv utmattelse, jeg merker det selv når jeg jobber/studerer at jeg kun har noen timer om dagen før hjernetåka og utmattelsen kommer fordi jeg konsentrerte meg for lenge.

Hvor mye jobber du? :) Har du mulighet til å ta små pauser her og der, bare for å hvile hodet? For meg funker det best å starte med de tyngste oppgavene, da får jeg en følelse av at jeg har klart noe, og så kan jeg gjøre ting på rutine med dårligere hode. 

Håper sunnere matvaner hjelper deg. Jeg er allerede normalvektig og spiser ganske sunt, men skal selv gjøre enda litt mer fremover. Være snillest mulig med kroppen. Men jeg merker lite forskjell på symptomene mine om jeg spiser sunt eller usunt, det eneste er hvile. I går hadde jeg en ordentlig møkkadag hvor jeg var sengeliggende og følte skikkelig på feberfølelsen, alt verket og gjorde vondt, så jeg hvilte bare. I dag er jeg litt bedre igjen, våknet ikke med hjernetåke i alle fall. Får jo lyst til å gjøre alt når man har det slik, men i dag blir balansen å fremdeles hvile, men kaaaanskje ta seg en kort gåtur i nabolaget. Ikke gjøre mye selv på litt bedre dager er så vanskelig.

Husk at man kan bli frisk av ME, men det tar tid, og endring av livet rett og slett. Jeg holder på å akseptere det selv etter å ha ignorert det lenge, men det er vanskelig. 

Anonymkode: 2d90c...91b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff ja, ingen vil ha dette. Jeg vil ikke ha ME jeg heller, jeg håper jo vi finner noe som utelukker det som kan fikse kroppen min igjen, men samtidig så kan det være godt å ha en "forklaring" som man kan si til folk som lurer veldig. I stedet for å si "jeg sliter med kroniske smerter og utmattelse". 

PEM kan komme etter både fysisk og kognitiv utmattelse, jeg merker det selv når jeg jobber/studerer at jeg kun har noen timer om dagen før hjernetåka og utmattelsen kommer fordi jeg konsentrerte meg for lenge.

Hvor mye jobber du? :) Har du mulighet til å ta små pauser her og der, bare for å hvile hodet? For meg funker det best å starte med de tyngste oppgavene, da får jeg en følelse av at jeg har klart noe, og så kan jeg gjøre ting på rutine med dårligere hode. 

Håper sunnere matvaner hjelper deg. Jeg er allerede normalvektig og spiser ganske sunt, men skal selv gjøre enda litt mer fremover. Være snillest mulig med kroppen. Men jeg merker lite forskjell på symptomene mine om jeg spiser sunt eller usunt, det eneste er hvile. I går hadde jeg en ordentlig møkkadag hvor jeg var sengeliggende og følte skikkelig på feberfølelsen, alt verket og gjorde vondt, så jeg hvilte bare. I dag er jeg litt bedre igjen, våknet ikke med hjernetåke i alle fall. Får jo lyst til å gjøre alt når man har det slik, men i dag blir balansen å fremdeles hvile, men kaaaanskje ta seg en kort gåtur i nabolaget. Ikke gjøre mye selv på litt bedre dager er så vanskelig.

Husk at man kan bli frisk av ME, men det tar tid, og endring av livet rett og slett. Jeg holder på å akseptere det selv etter å ha ignorert det lenge, men det er vanskelig. 

Anonymkode: 2d90c...91b

Kan man ha ME hvis man ikke blir dårligere av fysisk anstrengelse? 🤔 Altså om det bare er mentalt og det psykiske som utløser symptomene. 

Jeg har en veldig stressende jobb med mye press og høyt tempo. Ikke lett å tilpasse noe særlig egentlig. Har tenkt tanken om jeg bør bytte jobb, men jeg er så redd det ikke hjelper og at det er til ingen nytte. Jeg har jo så mange fordeler der jeg er (lønn, gode kolleager osv) Det sitter så langt inne å bytte jobb når jeg egentlig trives, og i tillegg har lang utdannelse (og høyt studielån😅) for denne jobben. Om jeg hadde visst med sikkerhet at jobben var årsaken så hadde det vært lettere. 

Anonymkode: 2f9d0...31c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært utbrent og er nå helt frisk. Trodde jeg hadde ME en stund, hadde alle symptomene på det. Men det er helt like symptomer for normal utbrenthet også. Du må nok belage deg på flere oppturer og nedturer på veien mot å bli helt frisk!

Jeg var helt sengeliggende/sofaliggende i 3 måneder. Deretter brukte jeg ca 6 måneder på å komme meg på beina igjen. Og så et par år etter det på å klare å takle normalt stress igjen. Jeg vil tro at du har gått for hardt ut nå. Men samtidig er du nødt til å prøve deg fram med noe aktivitet etter hvert for å faktisk bli bedre til slutt. Hvis du kapitulerer inn i kun hvile, vil kroppen kunne bli så tåkete og understimulert at den til slutt ikke takler noe som helst. Da er veien kort til en ME-diagnose.. 

Jeg ble faktisk ikke bedre før jeg begynte å bli desperat etter en kur, og begynte å eksperimentere med stress-senkende teknikker som jeg fant på internett, f.eks. EFT (en slags meditasjonsteknikk egentlig) og det forhatte kurset Lightning Process (var aldri på kurs, men saumfarte internett etter info og brukte teknikkene på meg selv). Mitt inntrykk var at kroppen min hadde en slags hang-up på å pumpe stresshormoner ut i kroppen, og jeg klarte aldri å skru av. Jeg våknet hver dag fullstendig utmattet med fyllesjuk-følelse. Men etter at jeg klarte å selvhypnotisere meg til å la hjernen/kroppen gi slipp på hjernetåka og anspentheten/sitringen i kroppen, begynte det å gå merkbart bedre, og kroppen min begynte faktisk å hvile ut mens jeg sov. Det tok fortsatt vanvittig lang tid å bli helt frisk, men nå 6 år etter, er dette som et avsluttet kapittel i mitt liv. Hører vel også med til historien at jeg ikke lengre lever på samme måte som før jeg ble utbrent. Jeg jobbet f.eks. frilans mellom 30-70% i 3-4 år etterpå.

Men ja, kroppen din vil nok i en lang stund fremover reagere ekstremt dårlig på stress. Den ser nå på hver minste lille form for stress som en trussel. Den vil kunne reagere på denne trusselen gjennom å gi deg fysiske og psykiske symptomer (som egentlig er en unødvendig over-reaksjon). Men den prøver egentlig bare å beskytte deg fra deg selv. Den vil ikke tilbake til sånn det var før. Du blir nødt til å være tålmodig, og du må kreve fra helsevesenet og arbeidsgiver at de også er tålmodige. Du kommer nok til å bli bedre :) Det viktige nå er at du ikke får panikk og tror at du aldri kommer til å bli frisk. For det blir du! Panikken blir du bare mer stressa av. Stol på at prosessen funker! To skritt frem og et tilbake, så to skritt fram igjen, sneglefart fremover :) 

Stor klem og hold motet oppe!

Anonymkode: 61165...48e

Tusen takk, dette trengte jeg. Håp ♥️ skal sjekke ut disse to du nevner her og prøve å ta livet mer med ro. Finne den balansen🙏

Anonymkode: e3ace...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har vært det i flere omganger, første gang i 20 åra da satt jeg ett år å glodde i veggen- helt ødelagt.

Denne omgangen jeg er inne i nå har vart et par år, tok utdanning og begynte som pedagogisk leder i 100% stilling, vet ikke hva jeg tenkte på men fikk jobb på østkanten i oslo. Der var det rett inn i flink pike syndromet og skulle hjelpe alle, masse barnevern saker og politi saker. Jobbet 1.5 år så smalt det, besvimte på jobb. På grunn av alt som hadde vært der fikk jeg psykolog dagen etter allerede betalt av arbeidsplassen. Jeg kom aldri tilbake. Gikk til psykolog i 6mnd, så var perioden jeg fikk av arbeidsgiver ferdig. Jeg hadde en veldig god psykolog og åpnet opp om gammelt grums, ble anbefalt å få en offentlig en via fastlegen og søkte om det men det fikk jeg ikke. Begynte da i ny jobb nærmere igjen i 100% og som pedleder, her var jeg overhodet ikke meg selv var som et spøkelse av meg selv. Lot meg tråkke på av medpedagog ble som en dørmatte. Begynte å kaste opp vær dag jeg dro til jobb, satt på do og gråt før jeg gikk inn osv osv. Prøvde si fra til ledelse siden jeg kjente at nå kræsjer jeg snart var som et tog på vei inn i veggen, men jeg var helt nummen og personligheten min var ikke slik jeg er i det hele tatt. Jeg sa fra til fastlegen og jeg ble sykemeldt i 3 mnd. Jeg fikk tilbud av arbeidsgiver å bytte til barnehage her jeg bor og fikk fastlege til å forstå alvoret at jeg MÅTTE ha psykolog nå. Ble satt på venteliste, 1 år skulle det ta...Så kom korona og veninna mi tok livet sitt, hun hengte seg i stua. Jeg kræsja enda lenger ned! Igjen kamp med fastlegen men nå ble jeg tatt på alvor og fikk psykolog akutt dagen etter jeg tok kontakt.Har gått der nå siden i sommer. Føler meg bedre men er utslitt vær eneste dag, må balansere energien hele tiden. Jobber igjen 100% enda psykologen anbefalte at jeg vertfall var 20% sykemeldt, men fikk ikke av fastlegen. Nå skal jeg søke om behandlingsdager. Føler alt er en kamp, men jeg har prøvd å være ærlig med de rundt meg på ny jobb, lagt ambisjoner og karriere på dørmatte nivå og lar medpedagog på denne plassen bestemme og være i ledelsen. Bare dilter etter og prøver forstå at jeg rett og slett bare må overleve dag for dag. Prøver lytte til hva kroppen trenger og legger meg ofte så tidlig som 20 bare for å få nok søvn, noe jeg har funnet ut er noe av nøkkelen. Noen netter sover jeg ikke men det er også jeg ikke må stresse med sier psykologen. Da tuller jeg med det på jobb og sier jeg har glemt hodet hjemme, var ekkelt å være ærlig der men har fortalt jeg går i traume terapi og virker som noen tar hensyn vertfall. Men jeg vet ikke hvor lenge det går. Prøver å tenke realistisk og vet at aap på noen og 60% er lite å leve for så vurdere å gå ned til 80% om jeg ikke får den behandlingsdagen innvilget.  For har tenkt at det er bedre om jeg klarer stå i jobb noen prosent over 60 enn å dette helt ut av alt. Men den jobben her er så enormt mentalt og fysisk krevende at det ødelegger meg. Men nå har jeg studielån da og er alenemor så må jo ha penger er så vanskelig dilemma. Har så mye tanker om hva jeg bør gjøre, det vanskeligste syns jeg er å få folk til å forstå at ja jeg må legge meg tidlig, ja jeg har ingen ambisjoner lenger jeg jobber kun for pengene og for å holde ut hverdagen og fordi jeg må. Måtte jobbe nå lørdag igjen men kan ikke la medpedagog ta alle arbeidsoppgaver heller. Er det jeg frykter da at selv om jeg går ned i prosent er  all denne ekstra kvelds og helge jobben her uansett og alle møtene du må på likevel. Så i praksis jobber man langt over 100% uansett selv om det står mindre på papiret og da vil jeg bare tape lønn og pensjon uten egentlig å få mer fritid uansett. Var en kamp nå bare for å få ta ut  3t avspasering i høstferien liksom. Nei jeg vet ikke, har ikke så mange råd annet en de små som hjelper meg litt, legge seg tidlig og godta om du bare må sitte i en stol hele lørdag for du er helt utslitt. Lørdag er eneste dagen som ikke er jo jobb. Fredag er jo jobb og å lande etter uka. Søndag er alle forberedelsene til jobb mandag, har prøvd å holde lørdagen hellig men nå måtte jeg plutselig jobbe lørdag og med ukeplan osv  helt umulig det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man ha ME hvis man ikke blir dårligere av fysisk anstrengelse? 🤔 Altså om det bare er mentalt og det psykiske som utløser symptomene. 

Jeg har en veldig stressende jobb med mye press og høyt tempo. Ikke lett å tilpasse noe særlig egentlig. Har tenkt tanken om jeg bør bytte jobb, men jeg er så redd det ikke hjelper og at det er til ingen nytte. Jeg har jo så mange fordeler der jeg er (lønn, gode kolleager osv) Det sitter så langt inne å bytte jobb når jeg egentlig trives, og i tillegg har lang utdannelse (og høyt studielån😅) for denne jobben. Om jeg hadde visst med sikkerhet at jobben var årsaken så hadde det vært lettere. 

Anonymkode: 2f9d0...31c

Det høres mer ut som utbrenthet -det går mer på det emosjonelle og psykiske. ME er en veldig fysisk sykdom med masse nevrologiske symptomer i tillegg. Og det er en klar sammenheng mellom det å anstrenge seg over sin tålegrense, samt graden av og lengden på økte symptomer ved ME.

Anonymkode: f83bc...3ff

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.9.2020 den 17.28, AnonymBruker skrev:

Det høres mer ut som utbrenthet -det går mer på det emosjonelle og psykiske. ME er en veldig fysisk sykdom med masse nevrologiske symptomer i tillegg. Og det er en klar sammenheng mellom det å anstrenge seg over sin tålegrense, samt graden av og lengden på økte symptomer ved ME.

Anonymkode: f83bc...3ff

Ikke for å kuppe men kan du nevne symptomer på ME? Innebærer sympt luftveiene f.eks?

Anonymkode: 683b7...e30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å kuppe men kan du nevne symptomer på ME? Innebærer sympt luftveiene f.eks?

Anonymkode: 683b7...e30

Tenker du på tungpust?! Det er i såfall vanlig. Kan legge ved en symptomliste som ME foreningen har lagt ut på sine nettsider: 

https://www.me-foreningen.no/wp-content/uploads/2016/09/Komplett-symptomliste-ved-ME-Oppdatert-august-2006.pdf

Der står alle symptomene som er vanlig ved ME litt uti dokumentet. 

Anonymkode: f83bc...3ff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang sykemelding og å bytte jobb. For meg var det jobbrelatert. Jeg fikk vondt i magen, panikk og høy puls bare jeg så sjefen i gangen. Hun gjorde alt hun kunne for å få meg til å føle meg ubrukelig og til slutt klarte hun det.  For henne var ansatte forbruksartikler. På det verste hadde jeg kronisk hodepine,  ble lett forkjølet, tette bihuler, hadde null immunforsvar. Jeg var kvalm og svimmel, jeg så dobbelt, hadde følelsen av å ha høy promille uten å ha drukket en dråpe, bakken sviktet under meg og det føltes som å være i en karusell, hvis beina sviktet klarte jeg ikke å reise meg. Selv enkle oppgaver som å ta ut av oppvaskmaskin tok en time, smerter i hele kroppen og selvsagt søvnløse netter. Det psykiske var verst. Konstant angst med panikkfølelse i hele kroppen , høy puls, gåsehud , rask pust og å være livredd. Jeg ble sykemeldt veldig lenge og fikk ny jobb etterpå. Jeg følte meg som et nytt og bedre menneske iløpet av et år

Anonymkode: e0953...b34

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var ute i 6 mnd jeg, forsøkte tilbake i et par omganger tidlig i prosessen men det gikk ikke.  Var 4 mnd helt ute også to mnd på 40 % jobb. Var helt forferdelig. Har vært tilbake i 3 mnd nå og det går helt supert nå.

Jeg klarte nok å kutt før det  ble for ille og er glad for det. Det var nok bare flaks og, jeg tok noen feriedager og flatet helt ut - hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg nok fortsatt i samme tempo enda lengre og sikkert fått en mye verre smell.

Anonymkode: 90568...18c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du på tungpust?! Det er i såfall vanlig. Kan legge ved en symptomliste som ME foreningen har lagt ut på sine nettsider: 

https://www.me-foreningen.no/wp-content/uploads/2016/09/Komplett-symptomliste-ved-ME-Oppdatert-august-2006.pdf

Der står alle symptomene som er vanlig ved ME litt uti dokumentet. 

Anonymkode: f83bc...3ff

ME og utbrenthet kan slå ut ganske likt i symptomer. Forskjellen på disse er at utbrentheten er en tilstand som går over dersom man gjør endringer i livet sitt. ME kan være mer langvarig(men her blir også mange bedre etter noen år). 

Anonymkode: e3ace...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 18.9.2020 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Hvordan var veien tilbake igjen? Hvor dårlig var du på det verste og hva hjalp deg å bli bedre? Jeg har begynt på igjen i arbeid nå etter 3 måneder men kjenner at jeg har tatt flere steg tilbake igjen. Nå føler jeg meg helt utmattet igjen, er tungpust, hodepine, svimmel og fikk et angstanfall fordi jeg følte at jeg ikke fikk puste. Angstanfall har jeg ikke hatt siden jeg ble syk så det er nok kroppen sin måte å gi beskjed om at det er for tidlig å begynne i arbeid igjen. Anbefaler ingen å møte veggen. Ser tilbake på tiden før som idyll og angrer for at jeg dro det så langt. Så jeg trenger noen solskinnshistorier 🙏

Anonymkode: e3ace...305

3 måneder? Det er jo ingenting. Her har det tatt 3 år, og er fortsatt ikke bra. Det første du må forsone deg med, er at dette vil ta laang tid. Du må endre på hele livet ditt, og vil sannsynligvis aldri komme tilbake til det høye tempoet du har hatt.

Hører mange sier at det er bare å ta vare på seg selv så blir man frisk. Men mistenker da at de bare har vært utslitt- ikke utbrent, eller at stresset i forkant ikke var så langvarig. 

Anonymkode: a7c88...e4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok kontakt med psykolog og går dit fortsatt. Jobbet tidligere turnus (dag, kveld og natt), som jeg måtte trekke meg fra. Byttet etterhvert jobb og fikk faste tider og mer rutine i ukedagene. 

Anonymkode: dbcfa...efa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.9.2020 den 17.28, AnonymBruker skrev:

Det høres mer ut som utbrenthet -det går mer på det emosjonelle og psykiske. ME er en veldig fysisk sykdom med masse nevrologiske symptomer i tillegg. Og det er en klar sammenheng mellom det å anstrenge seg over sin tålegrense, samt graden av og lengden på økte symptomer ved ME.

Anonymkode: f83bc...3ff

Takk for at du svarte for meg, jeg var for utslitt :P Men ja, de nevrologiske symptomene er plagsomme. Jeg tror ikke man kan få diagnosen ME om man "bare" blir sliten av mentalt stress. Selv blir jeg fysisk utslitt av f.eks lett husarbeid som å brette klær, lage mat etc, og får symptomsforverring av det. I dag var målet mitt å komme seg på matbutikken, men jeg kjenner at det skjer ikke. For dårlig i dag. 

Anonymkode: 2d90c...91b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan jeg komme med et spørsmål innpå her også 🙈

Dere som er eller har vært utbrent, og som har vært 100% sykemeldt. Hva bestod hverdagen deres av? Hva var lurt for dere å gjøre, evt ikke gjøre. 

Jeg orker liksom ingenting. Kan i løpet av et helt døgn sove kanskje 12timer. Sover om natta, og noe på dagtid. Sliter ikke med å sove igjen til kvelden. Ellers sitter jeg i ro. Mye tanker sin kverner. Klarer i varierende grad å lese bok eller se noe på TV. Har ikke lyst til å møte andre. Vil være i fred. Skal jeg bare lytte til kroppen, eller må en bryte det mønsteret? 

Har forsøkt å gå litt tur. Blir fort sliten da også. Og det rare er at jeg sliter med smerter under hælene etter at jeg ble utbrent. Altså i etterkant av gåturer. 

Anonymkode: 7c878...295

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg komme med et spørsmål innpå her også 🙈

Dere som er eller har vært utbrent, og som har vært 100% sykemeldt. Hva bestod hverdagen deres av? Hva var lurt for dere å gjøre, evt ikke gjøre. 

Jeg orker liksom ingenting. Kan i løpet av et helt døgn sove kanskje 12timer. Sover om natta, og noe på dagtid. Sliter ikke med å sove igjen til kvelden. Ellers sitter jeg i ro. Mye tanker sin kverner. Klarer i varierende grad å lese bok eller se noe på TV. Har ikke lyst til å møte andre. Vil være i fred. Skal jeg bare lytte til kroppen, eller må en bryte det mønsteret? 

Har forsøkt å gå litt tur. Blir fort sliten da også. Og det rare er at jeg sliter med smerter under hælene etter at jeg ble utbrent. Altså i etterkant av gåturer. 

Anonymkode: 7c878...295

Du følger oppskriften. Jeg brukte de første månedene på å presse meg ut, presse meg til å være sosial, gå fjelltur for å få igjen formen osv. Hjalp nada. Nå er det søvn og hvile som skal stå på tapeten de neste månedene. Det er det kroppen din skriker etter nå:) 

Anonymkode: e3ace...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du på tungpust?! Det er i såfall vanlig. Kan legge ved en symptomliste som ME foreningen har lagt ut på sine nettsider: 

https://www.me-foreningen.no/wp-content/uploads/2016/09/Komplett-symptomliste-ved-ME-Oppdatert-august-2006.pdf

Der står alle symptomene som er vanlig ved ME litt uti dokumentet. 

Anonymkode: f83bc...3ff

Ja tungpust. Takk,takk. 

Anonymkode: 683b7...e30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg komme med et spørsmål innpå her også 🙈

Dere som er eller har vært utbrent, og som har vært 100% sykemeldt. Hva bestod hverdagen deres av? Hva var lurt for dere å gjøre, evt ikke gjøre. 

Jeg orker liksom ingenting. Kan i løpet av et helt døgn sove kanskje 12timer. Sover om natta, og noe på dagtid. Sliter ikke med å sove igjen til kvelden. Ellers sitter jeg i ro. Mye tanker sin kverner. Klarer i varierende grad å lese bok eller se noe på TV. Har ikke lyst til å møte andre. Vil være i fred. Skal jeg bare lytte til kroppen, eller må en bryte det mønsteret? 

Har forsøkt å gå litt tur. Blir fort sliten da også. Og det rare er at jeg sliter med smerter under hælene etter at jeg ble utbrent. Altså i etterkant av gåturer. 

Anonymkode: 7c878...295

I starten lå jeg og så serier, etterhvert ble det mer hobby, noen tur på kafé, yoga, lett husarbeid, hagearbeid.

Egentlig har jeg hele veien forsøkt å tenke at jeg skal gjøre ting som jeg har lyst til eller som gir meg noe, ikke ting jeg burde eller må. Merker jeg at jeg bruker mye energi på å tenke på den fulle skittentøyskurven når jeg egentlig skal slappe av, så gjør jeg det først, så kan jeg slappe av etterpå med bedre samvittighet og følelse av å gjøre noe nyttig. Har etterhvert som formen har blitt bedre klart å roe meg ned såpass at jeg klarer å lese en fysisk bok, ellers har jeg bare klart å høre på lydbok/podcast mens jeg har holdt meg opptatt med andre ting som husarbeid, gå tur eller hobby. Har slitt med å holde fokus, indre uro og rastløshet. Det å gå tur i skogen uten lyd på øret har tidligere vært vanskelig, nå har jeg faktisk begynt å nyte natur, fuglelyder og deilig stillhet.

Jeg hørte fra fastlegen at det var lettere å få belastningsskader når man er utbrent. Selv har jeg fått senebetennelse i armen 😅

Anonymkode: 0b89c...916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...