Hvor mye kan en forvente seg av et barn?

[AnonymBruker]

Barn forstår mye, men noen ganger forventer man kanskje for mye, særlig hvis de har et godt språk og er "fornuftige" av seg.. 

Hvor mye kan man egentlig vente seg av et barn på tre år? Da tenker jeg feks uønsket oppførsel som å ignorere den ene foreldren som gir en beskjed eller stiller et spørsmål for så å henvende seg til den andre forelderen. 

Hjemme hos oss skal vi svare hverandre og ikke ignorere. Ingen svar er feil, og vi passer på at det er "viktig nok" til å tas tak i, og at vi har oppmerksomheten, men så har barnet feks en mamma er best dag og velger derfor å ignorere pappaen som spør om noe eller må gi en viktig beskjed. 

Vi voksne er følsomme også, og tar oss kanskje nært av at ungen ignorerer deg totalt, men for oss hjelper det kanskje å vite at vi forventer for mye eller for lite eller har feil innstilling, som igjen da hjelper oss til å bli bedre omsorgspersoner for de små.. 

Tanker? 

Anonymkode: b64fd...cf8

[AnonymBruker]

Dersom du tror at barn ikke skal trosse beskjeder og spm, så tro igjen! Dere har så vidt begynt😀 Det er vanlig at barn trosser foreldre, og det er slik det skal være. Blir somregel folk av dem også en dag.

Nytter dog ikke å bli lei seg for hva så små barn sier/gjør.

Anonymkode: 7d7dd...b76

[AnonymBruker]

Det går i perioder. Vi har mange ganger tenkt at «endelig hører han på hva vi sier og er lett å snakke med», så går det seks mnd også er han tilbake i «ignoreringsland», enten det skyldes at han ikke vil høre eller at han er så fortapt i lek at han faktisk ikke hører. 

Anonymkode: 2e80b...6ee

[AnonymBruker]

Du kan seriøst ikke forvente at det er noe 3 åringen skal mestre. Fint om det skjer, men å regulere følelser, reaksjoner oc å oppføre seg passende er noe selv voksne sliter med. Så hvordan kan du forvente det av et barn? Du kan snakke om det, modelere det, lære det bort, men å forvente det er å lure deg selv. Og hvis du faktisk blir skuffet eller tar det et lite barn gjør personlig, så har du/dere ikke forstått hva det vil si å være barn. Eller hvordan forholde seg til barn. 

Anonymkode: b5bae...637

[Hactar]

Jeg tenker dere ikke kan la dere såre av at en treåring ignorerer dere. Det er å gi treåringens små forsøk på å kontrollere verden altfor mye makt. Når det er sagt, kan gjerne "favorittforelderen" påpeke at "pappa (eller mamma) sa noe til deg og d u må svare" eller noe slikt.

[Lykkeligliten]

Jeg tenker at det du beskriver er ganske normalt for en 3 åring. Hvis du er bekymret ville jeg spurt barnehagen om en foreldresamtale, så får du hørt hvordan barnehagen oppfatter barnet ditt, og kanskje blitt litt betrygget på at det er helt normalt.

Som mamma kan jeg si at jeg har følt det helt likt som deg, fordi barnet mitt lærte å snakke tidlig og hadde et godt ordforråd. Lett å ha høye forventninger til barnet sitt. I situasjoner hvor barnet ber om at mamma skal gjøre det eller pappa skal gjøre det ville jeg sagt konsekvent at den andre skulle gjøre det, for at barnet skal lære at det ikke kan bestemme, det er ikke alltid det passer at mamma/pappa skal gjøre det. 
 

Det er helt vanlig for barn i den alderen å diskriminere noen og ha en pappa er best dag. 
 

Her har det fungert godt med en timeout om barnet ikke hører. Det praktiserer vi med at barnet må sitte på en stol, hvor en av oss sitter med barnet og prøver å sette ord på følelsene. Om barnet må sitte i timeout alene er det vanskelig for barnet å forstå situasjonen, og lærer ikke nødvendigvis noe av timeouten. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du tror at barn ikke skal trosse beskjeder og spm, så tro igjen! Dere har så vidt begynt😀 Det er vanlig at barn trosser foreldre, og det er slik det skal være. Blir somregel folk av dem også en dag.

Nytter dog ikke å bli lei seg for hva så små barn sier/gjør.

Anonymkode: 7d7dd...b76

Heheh det har vi merka! Mye går inn det ene øret og ut det andre, og mye vil hun påvirke, for det har hun skjønt at hun kan. Hun vet at det hun sier blir hørt og betyr noe, selvom hun ikke alltid får viljen sin. Det er fint at hun tester grenser. Den største utfordringen er det med at hun må svare, og ikke overse.. Men må jo bare veilede 😊

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan seriøst ikke forvente at det er noe 3 åringen skal mestre. Fint om det skjer, men å regulere følelser, reaksjoner oc å oppføre seg passende er noe selv voksne sliter med. Så hvordan kan du forvente det av et barn? Du kan snakke om det, modelere det, lære det bort, men å forvente det er å lure deg selv. Og hvis du faktisk blir skuffet eller tar det et lite barn gjør personlig, så har du/dere ikke forstått hva det vil si å være barn. Eller hvordan forholde seg til barn. 

Anonymkode: b5bae...637

Jeg er helt enig med deg, men det var synd at du fikk det inntrykket av hi. 

2 timer siden, Hactar skrev:

Jeg tenker dere ikke kan la dere såre av at en treåring ignorerer dere. Det er å gi treåringens små forsøk på å kontrollere verden altfor mye makt. Når det er sagt, kan gjerne "favorittforelderen" påpeke at "pappa (eller mamma) sa noe til deg og d u må svare" eller noe slikt.

Er enig, nei altså noen ganger blir man påvirket, men vi er jo de voksne og holder maska selvom vi tenker vårt, og det får oss til å resonnere hvordan man kan bli bedre eller om man er god nok som man er.. Vi må bare veilede når vi ser den type atferd, og det er jo mye lettere når man vet at det et normalt 😊

2 timer siden, Lykkeligliten skrev:

Jeg tenker at det du beskriver er ganske normalt for en 3 åring. Hvis du er bekymret ville jeg spurt barnehagen om en foreldresamtale, så får du hørt hvordan barnehagen oppfatter barnet ditt, og kanskje blitt litt betrygget på at det er helt normalt.

Som mamma kan jeg si at jeg har følt det helt likt som deg, fordi barnet mitt lærte å snakke tidlig og hadde et godt ordforråd. Lett å ha høye forventninger til barnet sitt. I situasjoner hvor barnet ber om at mamma skal gjøre det eller pappa skal gjøre det ville jeg sagt konsekvent at den andre skulle gjøre det, for at barnet skal lære at det ikke kan bestemme, det er ikke alltid det passer at mamma/pappa skal gjøre det. 
 

Det er helt vanlig for barn i den alderen å diskriminere noen og ha en pappa er best dag. 
 

Her har det fungert godt med en timeout om barnet ikke hører. Det praktiserer vi med at barnet må sitte på en stol, hvor en av oss sitter med barnet og prøver å sette ord på følelsene. Om barnet må sitte i timeout alene er det vanskelig for barnet å forstå situasjonen, og lærer ikke nødvendigvis noe av timeouten. 

Åå jeg elsker dette tipset, jeg merker at vi får en veldig god connection med en "på-tid" som jeg kaller det. Med fullt fokus på henne hvor vi prater om henne og ting som har skjedd. 

Jeg regner egentlig med at det er normalt, og vi kan jo ikke la oss påvirke i følelsene pga det. Ihvertfall ikke synlig. Bare forklare. Og håpe det funker 😅

Anonymkode: b64fd...cf8

[AnonymBruker]

Takk for mange gode tanker ❤️

Anonymkode: b64fd...cf8

[Lykkeligliten]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heheh det har vi merka! Mye går inn det ene øret og ut det andre, og mye vil hun påvirke, for det har hun skjønt at hun kan. Hun vet at det hun sier blir hørt og betyr noe, selvom hun ikke alltid får viljen sin. Det er fint at hun tester grenser. Den største utfordringen er det med at hun må svare, og ikke overse.. Men må jo bare veilede 😊

Jeg er helt enig med deg, men det var synd at du fikk det inntrykket av hi. 

Er enig, nei altså noen ganger blir man påvirket, men vi er jo de voksne og holder maska selvom vi tenker vårt, og det får oss til å resonnere hvordan man kan bli bedre eller om man er god nok som man er.. Vi må bare veilede når vi ser den type atferd, og det er jo mye lettere når man vet at det et normalt 😊

Åå jeg elsker dette tipset, jeg merker at vi får en veldig god connection med en "på-tid" som jeg kaller det. Med fullt fokus på henne hvor vi prater om henne og ting som har skjedd. 

Jeg regner egentlig med at det er normalt, og vi kan jo ikke la oss påvirke i følelsene pga det. Ihvertfall ikke synlig. Bare forklare. Og håpe det funker 😅

Anonymkode: b64fd...cf8

Dere høres ut som gode foreldre, men du det er lov å vise følelsene deres også!😊snakk om hva dere føler til barnet også! Gjennom å snakke om barnets og deres følelser er det masse læring, lærer å ta hensyn, får innblikk i hva dere føler når barnet ignorerer osv. Vi er mennesker vi også, barn har godt av å se foreldre vise hele spekteret med følelser og normalisere følelsene(det er greit å bli sint. Det er ikke alle barn som får lov til å vise sinne for eksempel, og kan sinne ut på andre måter eller med andre mennesker fordi det bygger seg opp). 
 

Du høres veldig reflektert og forståelsesfull ut, barnet ditt har godt av å lære at mamma også gjør feil, og det at du gjør feil kan gjøre at barnet kan kjenne seg igjen i deg. «Like barn leker best» barnet ser at mamma også gjør feil, og får forståelse for at det barnet føler er helt greit, «jeg kan komme til mamma fordi hun er lik meg og viser forståelse for meg» 

[AnonymBruker]

1 time siden, Lykkeligliten skrev:

Dere høres ut som gode foreldre, men du det er lov å vise følelsene deres også!😊snakk om hva dere føler til barnet også! Gjennom å snakke om barnets og deres følelser er det masse læring, lærer å ta hensyn, får innblikk i hva dere føler når barnet ignorerer osv. Vi er mennesker vi også, barn har godt av å se foreldre vise hele spekteret med følelser og normalisere følelsene(det er greit å bli sint. Det er ikke alle barn som får lov til å vise sinne for eksempel, og kan sinne ut på andre måter eller med andre mennesker fordi det bygger seg opp). 
 

Du høres veldig reflektert og forståelsesfull ut, barnet ditt har godt av å lære at mamma også gjør feil, og det at du gjør feil kan gjøre at barnet kan kjenne seg igjen i deg. «Like barn leker best» barnet ser at mamma også gjør feil, og får forståelse for at det barnet føler er helt greit, «jeg kan komme til mamma fordi hun er lik meg og viser forståelse for meg» 

Takk for gode ord og gode tips ❤️ jeg prøver å få med meg så mye relevant stoff som mulig, og liker godt emosjonstrening.. Alle følelser er greit, ufarliggjøring av følelsene. Derfor er det viktig at de ser våre følelser også, så lenge det ikke blir for mye og "ukontrollert". Barnet fortjener respekt, og gjør jeg feil, innrømmer jeg det, gjør jeg noe som ikke er riktig mot henne, sier jeg unnskyld, for det er viktig at hun lærer å si det.. Og at det ikke er flaut. 

Jeg er likevel imot at alt skal snakkes ihjel.. Ikke alle liker å prate om det, så er hun ferdig med samtalen, stopper vi der.. Det er viktig for meg at hun vet at vi forstår henne, selvom hun ikke vil prate om det eller at vi snakker om det der og da.. 😅 

 

Anonymkode: b64fd...cf8