Fortjener ikke jeg å være lykkelig?

[Gjest Gjest_Tonje_*]

Fortjener ikke jeg å være lykkelig?

Det er en tanke som har slått meg ofte i det siste..

Kan jo begnne med å fortelle hvorfor jeg tenker sånn..

Har vært i et forhold i ca to år.

I fjor vinter hadde vi kjøpt leilighet og skulle flytte sammen i den..

Var noen nedturer, men jeg regnet med at dette var pga oppussing og flyttemas.

Men så i april fikk jeg vite det.... Han hadde vært utro, med en jente fra jobben.. I et halvt år!!! Selvfølgelig en blond, tynn, vakker liten snelle... ( ganske langt i fra det jeg er) Jeg føler at vi har noe svært spesiellt og valgte å tilgi han.. Vi skulle prøve på nytt.. Men han var usikker , har vinglet fram og tilbake mellom meg og henne.. Akkurat nå er han sammen med henne og har kommet til konklusjonen at han er ferdig med meg...

Men; jeg klarer ikke helt å tro han.. Klamrer meg til håpet om at han snart skal innse at det er meg han vil ha...

Han gjør endel rare ting, dukker opp her innimellom, sender melding om at han savner meg og sier at han ikke kan leve uten å ha kontakt med meg...

Selvfølgelig har jeg jo tenkt på tanken å finne meg en ny, men det frister ikke..

Jeg vil faktisk ikke.. Jeg hadde en fyr som jeg elsket, som jeg ville dele livet sammen med, og få barn med.. kan jeg ikke få han er det kanskje best å forbli alene?

Dessuten er jo alle alrighte gutter optatte, og en med både sjarm, utseende, og sosial inteligens vil vel ikke se min vei en gang...

Hvorfor er det jeg som skal ha det så jævelig? Jeg har da ikke gjort noe galt.

Hvorfor er det jeg som skal legge meg alene, stå opp alene, spise alene og stort sett bare være alene?

For tiden blir det jo bare å jobbe, treffe venninner eller, være hjemme.. Men treffer ikke mange gutter på den måten. Men jeg er ikke typen som flyr på byen, og vil heller ikke møte en fyr der.. Og når skal man liksom treffe noen da?

Er vel heller like greit å være alene da..

Kanskje noen av oss ikke er ment for å leve sammen andre?

Er jeg en av disse? Fortjener ikke jeg å være lykkelig?

Mine venner sier bare; jaja, han vil innse hva han har mistet...

Men nei, det skjer ikke.. Han gikk far meg i april, og fortsatt føler han ikek at han har mistet noe... Betyr det at jeg ikke har noen kvaliteter som er verdt å spare på, eller har han truffet verdens beste jente...

Jeg tror på det første.. Tenk det, han føler ikke at han har mistet noe..

Han ble bare kvitt meg og fikk en ny fin dame..

Det gjør vondt det..

Jeg spør igjen; fortjener ikke jeg å være lykkelig??

Cherio.

[Fersk som Single]

Jeg har ikke vært i helt den samme situasjonen, men jeg kjenner følelsen av at man aldri får det man fortjener. Jeg trodde jeg endelig hadde funnet lykken i mitt liv, og hadde god tro på at vi kunne være sammen resten av livet. Så plutselig dumpa han meg på en så fornærmende måte at jeg vil ikke se ham mer i mitt liv...

Han fortalte meg at han hadde mista interessen for meg allerede da vi hadde vært sammen et år, og da vi begynte å planlegge å flytte sammen, hadde han egentlig ikke lyst å flytte med meg, men sa ikke et ord til meg om det.... For så å plutselig dumpe meg som en bombe over et år senere, uten at det var snakk om å gi det en ny kjangse. Føler meg som en nød-kjæreste han holdt på bare for å få sex og å slippe å vise seg som single.

Vet ikke med deg, men han her var min første kjæreste, så jeg har ikke hatt særlig mye hell i mitt kjærlighetsliv.

Så du kan trøste deg med at du ikke er den eneste som opplever slike urettferdige ting.

Glad i ham som jeg var, så vet jeg også hvordan det er å ikke ville slippe taket. Jeg hater også å være single, men jeg vet at vi ikke er ment for hverandre, og jeg vet at jeg kan finne noen bedre.

Husk på det, alle finner noen som passer før eller siden! Noen ganger må man bare bite i det sure eplet og presse segselv videre.

[Gjest Violetta]

Det er klart du ikke har lyst til å finne deg en ny en så lenge du har følelser for han du var sammen med.

Men jeg har lyst til å spørre deg om en ting: Vil du virkelig ham ham? Vil du virkelig ha en som har sveket deg så utrolig, løyet for deg og ført deg bak lyset slik han har gjort?

Jeg vet at det er vanskelig å gi slipp på en man har vært glad i. Og etter hvert som tiden går er det lett å bare tenke tilbake på det positive som har vært, og bagatellisere det negative.

Fortjener han deg? Fortjener du virkelig ikke bedre? Dette er ikke spørsmål som du skal svare meg på, men du skal tenke gjennom dem for deg selv. Jeg tror jeg allerede vet svaret...

Det første du skal gjøre nå er ikke å finne deg en ny. Vi kan ofte ha godt av en periode for oss selv etter et langt forhold. Noe annet ville være svært urettferdig overfor den nye vi finner. Vi slår ikke bare av følelser, de dør hen gradvis. Og man bør ikke gå inn i noe nytt forhold før man er klar for det selv.

Ta vare på deg selv nå. Tren, gjør ting du liker å gjøre. Kjøp deg noen nye klær og ny sminke, gjør slik at du føler deg vel med deg selv.

Noe jeg har gjort som funker for meg, er tidsfrister. Jeg har bestemt meg for hvor lenge jeg skal sørge over et forhold. Etter det skal jeg gå videre med livet mitt. Jeg vet ikke om det funker for deg, men det er verdt et forsøk.

Lykke til.

[Gjest Ananas]

Når du stiller spørsmålet om du fortjener å være lykkelig, stiller du på en måte krav til livet, og det er den sikreste måten å bli ulykkelig og bitter på, tror jeg.

Du kan ikke stille krav til hva livet skal bringe. Du må ta det som det kommer.

Den eneste som kan gjøre deg lykkelig er deg selv, utifra hvordan du tenker og ser på ting, oppe i hodet ditt.

hmm ja sånn tenker jeg i alle fall.

[Gjest sexysadie]

Jeg må bare le litt av folk som baserer sin egen lykke på andre. Man har ansvar for sin egen lykke og sitt eget liv.

Lykke til!

[Gjest Violetta]

Jeg må bare le litt av folk som baserer sin egen lykke på andre. Man har ansvar for sin egen lykke og sitt eget liv.

Lykke til!

←

Å le av andre sin ulykke synes jeg er noe av det mest nedrige man kan gjøre.

[Gjest sexysadie]

Å le av andre sin ulykke synes jeg er noe av det mest nedrige man kan gjøre.

←

Kom igjen, du forstår godt hva jeg mener.

[Gjest Violetta]

Kom igjen, du forstår godt hva jeg mener.

←

Jeg forstår hva du mener, men jeg er langt ifra enig. Den gang jeg ikke var så erfaren i forhold tenkte jeg ganske likt som trådstarter. Jeg har siden lært at man bare kan være sin egen lykkes smed, men jeg måtte som sagt lære det.

Ble du født så klok kanskje? Heldig du i så fall, men alle er ikke så heldige...

[Gjest sexysadie]

Født klok ble jeg ikke, men jeg er oppdratt til å ta ansvar for eget liv.

[Grace]

Ok, så siden jeg er nedenfor og deprimert så ble jeg ikke oppdratt riktig?!?!?

Vet ikke helt hva det er med deg, men det virker som du aldri har opplevd dette, og da forstår jeg ikke helt hvorfor du gidder å svare..........