Jeg sliter med ekstrem sjalusi.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med helt ekstrem sjalusi. Hvis jeg går ute med typen og ser en lettkledd jente, blir jeg direkte lei meg og får en panikkfølelse. Hvis han sender meg en artikkel og det er et lettkledd bilde der, får jeg smerter i brystet. I blant går jeg gjennom alle han følger eller er venn med på SOME for å se om de legger ut slike bilder og om han har likt dem. Det spiller ikke noen rolle om jenta er pen eller ikke, jeg blir fylt med raseri og sinne uansett. Jeg kan sjekke avisene han leser for å se om det er feks toppløse bilder der, noe som hender i blant. Og om et slikt bilde dukker opp så blir jeg ekstremt nede og lei meg, og kan være ute av meg i flere dager.

Jeg må unngå porno, aviser, se fort vekk fra plakater, ikke være på Instagram osv, hvis ikke så blir jeg veldig ustabil i hodet og får mange vonde tanker. Jeg er veldig fornøyd med utseendet mitt og føler ikke nødvendigvis at disse jentene er penere enn meg. Jeg får direkte vondt av å vite at han har sett på en annen jente, uansett. Jeg kan tenke tilbake på før vi ble kjent og se at han feks likte et bilde av en kjendis i 2018 og bli skikkelig trist. Får mye vonde tanker om at jeg bare er et "hull" for han og at ingen menn egentlig bryr seg om noe annet enn å pule flest mulig. Han sier "jeg har ikke øyne for noen andre enn deg", men alt jeg ser og leser sier at menn alltid har øyne for andre. Jeg selv ser ikke på andre menn, og blir ikke tent av andre heller. 

Jeg sier alltid ja til sex og sover mye bedre da, for da vet jeg at han allerede har kommet og at han ikke da kommer til å komme til noe annet. Vi har vært sammen i 3 år og denne sjalusien har gått fra ikke-eksisterende til å bli gradvis verre og verre, til et punkt der jeg nesten ikke klarer å holde ut med det. Jeg holder for det meste tankene mine skjult, og må jobbe helt ekstremt hardt for å holde dette undertrykket. Jeg blir fylt med et så raseri og ubehagelig følelse at jeg ikke har vært borti maken før, noensinne. Før så jeg på porno uten å føle at det var skittent og galt, men nå blir jeg direkte svimmel om jeg ser det selv. Og hvis en gutt jeg hadde kontakt med så andre lettkledde jenter eller noe, tenkte jeg aldri noe over det. 

Det skal nevnes at kjæresten er religiøs og at jeg dermed har blitt mer religiøs selv, og at han også ønsker at jeg går med mer dekkende klær, men ellers er ting ganske likt som før. Jeg er heller mindre usikker på meg selv og mitt utseende enn da jeg var yngre, men raseriet og sjalusien får jeg ikke slutt på. Jeg har tidligere slått opp nettopp pga denne sjalusien er så vond å leve med, men vi ble sammen igjen. Kjæresten har aldri ønsket å slå opp, og er støttende i det meste, men han synes også at sjalusien er slitsomt. 

Dette fører til en veldig vanskelig hverdag for meg med mye uro, tristhet, sinne og vonde følelser. Altså, jeg er så mye lei meg. Gråter meg i søvn stort sett hver dag pga et eller annet bilde. Og hver gang jeg har søkt råd hører jeg bare "du må bare slanke deg og sminke deg finere" eller et eller annet, har kun spurt på nettet og ikke noen som kjenner meg, pga det er et veldig sårt tema. Jeg har ikke noe interesse av å slanke meg for jeg er i nedre sjiktet av normalvektig og jeg har en veldig aktiv hverdag og trenger næring. 

Snille råd og tips tas imot med en stor takk, da jeg har det veldig vanskelig rundt dette.

Anonymkode: 736b2...9e6

[Pillarguri]

Dette høres veldig slitsomt ut.  Du har det ikke bra, og jeg tror du trenger hjelp/terapi for å komme ut av det. Er redd for at sånn ekstrem sjalusi som du plages med kan komme til å ødelegge et ellers godt forhold.  Mitt råd er:  Søk hjelp.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Pillarguri skrev:

Dette høres veldig slitsomt ut.  Du har det ikke bra, og jeg tror du trenger hjelp/terapi for å komme ut av det. Er redd for at sånn ekstrem sjalusi som du plages med kan komme til å ødelegge et ellers godt forhold.  Mitt råd er:  Søk hjelp.

Jeg har forsøkt terapi, uten mye hjelp.

Føler også for å understreke at jeg ikke er redd for fysisk utroskap, da jeg aldri tror han kunne gjort det. Det jeg er redd for er mental utroskap, om man kan si det slik. 

Anonymkode: 736b2...9e6

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat likens. Det er helt grusomt!!!! Jeg var i et forhold med en mann i 7 år, og det blei verre jo mer glad jeg ble i han. Det blei slutt, ikke pga det da men. Da jeg kom over han, følte jeg det deilig å slippe å gå rundt å tenke og føle det slik som jeg gjorde. Nå, etter tre år, har jeg møtt en mann. Trodde denne gangen at jeg var blitt mer voksen, moden og alt det der, men det er på samme viset. Og det sliter meg ut. 

Anonymkode: 0a20d...63f

[AnonymBruker]

Min eks var slik. Det ble verre med årene. Tror det kanskje var fordi vi ble jo bare mer og mer knyttet sammen med familielivet. Selv om du tenker at du undertrykker det, så ser nok kjæresten din at du egentlig reagerer. Han kjenner deg. Det legger føringer for hvordan han ter seg og påvirker han negativt, og det er negativt for forholdet. Jeg vil si at sjalusi spiser opp et forhold. Det er noe av det verste jeg har erfart. Det var først i ettertid av forholdet at jeg så hvor ille det faktisk var. 

Det som skjedde til slutt med eksen min var at det bikket helt over. Han ble psykotisk og klikket helt. En mann som aldri hadde vært voldelig ble nettopp det. Ute av kontroll.

Selv om du sier du har prøvd terapi, prøv igjen. Prøv mer. Prøv en annen terapeut. Gjør det for deg selv. Sjalusi i denne grad er skikkelig skummelt! Ta grep.

Anonymkode: b4282...245

[AnonymBruker]

Terapi! 👩‍⚕️

Anonymkode: ffdc0...9e5

[Pillarguri]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt terapi, uten mye hjelp.

Føler også for å understreke at jeg ikke er redd for fysisk utroskap, da jeg aldri tror han kunne gjort det. Det jeg er redd for er mental utroskap, om man kan si det slik. 

Anonymkode: 736b2...9e6

Du må huske på at du aldri kan styre en annen persons tanker.  Det er lov  tenke hva man vil, når man vil. Ingen eier et annet menneske. Du har et alvorlig sjalusiproblem når du er redd for mental utroskap.  Den stakkars partneren din er dømt til problemer med deg uansett hva han gjør. Dette kommer til å ende med total krasj med mindre du sørger for å få hjelp.  Du skriver at du har prøvd det tidligere uten effekt, men da må du bare prøve på nytt helt til du finner noe som hjelper.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg kan tenke tilbake på før vi ble kjent og se at han feks likte et bilde av en kjendis i 2018 og bli skikkelig trist.

......

 Vi har vært sammen i 3 år

Anonymkode: 736b2...9e6

Hvordan henger dette sammen?

For øvrig har jeg sympati for situasjonen din. Du innser selv at det er for mye og du bør snakke med noen profesjonelle om dette. Det hemmer jo livet ditt.

Anonymkode: 4430c...0cc

[Silva Pluvialis]

Dette er jo ekstremt. Har du opplevd utroskap eller svik i andre nære relasjoner i løpet av oppveksten? Du virker veldig utrygg på både deg selv og kjæresten, og sliter med massive tillitsvansker. Det må være forferdelig vondt å være deg midt oppi dette. Du har min medfølelse. Kan anbefale mentaliseringsbasert terapi. 👍❤️
 

 

[exictence]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 Det jeg er redd for er mental utroskap, om man kan si det slik. 

Anonymkode: 736b2...9e6

Hva hadde skjedd da, tenker du? Jeg mener, hvilken frykt er det hvis det skjer?

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er akkurat likens. Det er helt grusomt!!!! Jeg var i et forhold med en mann i 7 år, og det blei verre jo mer glad jeg ble i han. Det blei slutt, ikke pga det da men. Da jeg kom over han, følte jeg det deilig å slippe å gå rundt å tenke og føle det slik som jeg gjorde. Nå, etter tre år, har jeg møtt en mann. Trodde denne gangen at jeg var blitt mer voksen, moden og alt det der, men det er på samme viset. Og det sliter meg ut. 

Anonymkode: 0a20d...63f

Tusen takk for svar. Ja, kanskje det er det.. At jeg blir mer og mer glad i og avhengig av han.. Mens i starten av et forhold føles det ikke like krise om noe skulle skje. Jo lenger tid som går, jo mer energi og tid og hjerte putter man i forholdet og personen, og jo mer deler man

7 timer siden, Pillarguri skrev:

Du må huske på at du aldri kan styre en annen persons tanker.  Det er lov  tenke hva man vil, når man vil. Ingen eier et annet menneske. Du har et alvorlig sjalusiproblem når du er redd for mental utroskap.  Den stakkars partneren din er dømt til problemer med deg uansett hva han gjør. Dette kommer til å ende med total krasj med mindre du sørger for å få hjelp.  Du skriver at du har prøvd det tidligere uten effekt, men da må du bare prøve på nytt helt til du finner noe som hjelper.

Jeg vet egentlig det, men jeg er livredd likevel. Og så tenker jeg, greit da, så tenker han ditt eller datt om en annen jente. Men så tenker jeg inni meg at det forteller han sikkert ikke meg. Den tanken dreper meg. At han skal gå rundt og tenke romantiske ting om en annen jente, og aldri en gang fortelle meg det. At hjertet hans skal ligge et annet sted.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan henger dette sammen?

For øvrig har jeg sympati for situasjonen din. Du innser selv at det er for mye og du bør snakke med noen profesjonelle om dette. Det hemmer jo livet ditt.

Anonymkode: 4430c...0cc

I stedet for og skulle det stå eller*. Altså to ulike eksempler. Tusen takk

6 timer siden, Uatskillelig skrev:

Dette er jo ekstremt. Har du opplevd utroskap eller svik i andre nære relasjoner i løpet av oppveksten? Du virker veldig utrygg på både deg selv og kjæresten, og sliter med massive tillitsvansker. Det må være forferdelig vondt å være deg midt oppi dette. Du har min medfølelse. Kan anbefale mentaliseringsbasert terapi. 👍❤️
 

 

Tror ikke det. Dette er min første kjæreste. Jeg ble plutselig ganske grovt mobbet av noen på barneskolen og hadde ingen å snakke med i månedsvis og prøvde å ta livet mitt, men ellers har de fleste behandlet meg pent gjennom livet. Har foreldre som fortsatt er sammen. Jeg vet at faren min var utro mot en annen kjæreste (før moren min), noe som sjokkerte meg veldig da jeg ble fortalt det, liksom hvordan en jeg kjenner som så god og snill kan gjøre et slikt svik. Og broren min var utro mot sin kjæreste på ungdomsskolen. Moren min er også ikke helt stabil, men er stort sett snill. Ellers kan jeg ikke komme på noe konkret. Tusen takk for fine ord ❤️ 

5 timer siden, exictence skrev:

Hva hadde skjedd da, tenker du? Jeg mener, hvilken frykt er det hvis det skjer?

Jeg vet ikke. Tanken på at han i det hele tatt skal synes en annen er vakker, morsom eller deilig. Tanken på at han ser et bilde av en vakker kvinne sin rumpe og tenker skitne tanker. Noe jeg jo vet skjer. Likevel er tanken helt grusom. Bare følelsene som slår meg når det er et toppløs bilde i avisen og jeg vet han kommer til å se det. Det er som mental tortur. Det gjør meg kvalm i hele kroppen og gjør at jeg mister helt troen på menneskeheten. 

Anonymkode: 736b2...9e6

[AnonymBruker]

Det kan være en ide å skifte fokus på dine egne interesser & ikke bare la forholdet være hele livet ditt. Da klarer du kanskje å dempe det vanvittige tankekjøret ditt. 

Anonymkode: f9fa5...5f3

[Spiteful]

Nå er sjalusien din litt ekstrem da, men det som har hjulpet meg med min sjalusi (og tro meg jeg har grunner til å være sjalu, bitter erfaring!), var å endre tankegangen min. Rett og slett bli likegyldig.

Det som skjer, det skjer. At du er sjalu vil ikke hindre evt. utroskap, tvert imot vil det gjøre utroskap mer sannsynlig. Prøv å tenke at det uansett ikke er noe du kan gjøre, gi slipp på frykten. At du bekymrer deg for ditt og datt hjelper deg ingenting. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være en ide å skifte fokus på dine egne interesser & ikke bare la forholdet være hele livet ditt. Da klarer du kanskje å dempe det vanvittige tankekjøret ditt. 

Anonymkode: f9fa5...5f3

Det er sikkert sant. I noen perioder er dette med sjalusien bedre, og jeg fokuserer mer på andre ting, og klarer å styre følelsene mine bedre. Men så skjer det en liten ting (feks at han skuffer meg) som drar meg tilbake til enkelte ting som får sjalusien til å boble rundt i meg, og da er jeg gjerne helt utafor og ekstremt sjalu i flere uker. 

Anonymkode: 736b2...9e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Spiteful skrev:

Nå er sjalusien din litt ekstrem da, men det som har hjulpet meg med min sjalusi (og tro meg jeg har grunner til å være sjalu, bitter erfaring!), var å endre tankegangen min. Rett og slett bli likegyldig.

Det som skjer, det skjer. At du er sjalu vil ikke hindre evt. utroskap, tvert imot vil det gjøre utroskap mer sannsynlig. Prøv å tenke at det uansett ikke er noe du kan gjøre, gi slipp på frykten. At du bekymrer deg for ditt og datt hjelper deg ingenting. 

Tusen takk for råd, det setter jeg pris på. Det du sier er jo sant, selv om det knyter seg i brystet av å tenke det. Enkelte ting man man ikke kontrollere.. 

Anonymkode: 736b2...9e6

[AnonymBruker]

Har du fått hjelp til å bearbeide mobbinga? 

Anonymkode: ffdc0...9e5

[Spiteful]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for råd, det setter jeg pris på. Det du sier er jo sant, selv om det knyter seg i brystet av å tenke det. Enkelte ting man man ikke kontrollere.. 

Anonymkode: 736b2...9e6

Jeg forstår veldig godt at det knyter seg i brystet. Jeg har fått helt panikk og følt meg kvelt pga. overtenking og frykt. Men herregud det er bare en gutt, og er han så dum at han gjør noe for å miste deg, ja nei da er han ikke verdt det. Så ditt liv er ikke verdt å ødelegge pga. noe som KAN skje. Spesielt når du har 0 kontroll. Du må rett og slett lære deg å gi slipp. Det er utrolig vanskelig, men jobb med det!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått hjelp til å bearbeide mobbinga? 

Anonymkode: ffdc0...9e5

Nei. Jeg har gått i terapi for andre ting, men er aldri noen psykologer som har ønsket å snakke om mobbingen eller at jeg skulle fortelle om det på noen vis. Og jeg har aldri tenkt på det som noe alvorlig heller, selv om jeg faktisk prøvde å ta livet mitt og i ettertid har kommet på ting som jeg tror jeg kanskje hadde fortrengt. Skal sies at jeg er veldig følsom, så mulig at mobbingen ikke var så alvorlig at et "normalt" barn hadde forsøkt selvmord, jeg vet ikke. 

2 minutter siden, Spiteful skrev:

Jeg forstår veldig godt at det knyter seg i brystet. Jeg har fått helt panikk og følt meg kvelt pga. overtenking og frykt. Men herregud det er bare en gutt, og er han så dum at han gjør noe for å miste deg, ja nei da er han ikke verdt det. Så ditt liv er ikke verdt å ødelegge pga. noe som KAN skje. Spesielt når du har 0 kontroll. Du må rett og slett lære deg å gi slipp. Det er utrolig vanskelig, men jobb med det!

Jeg føler liksom jeg har noe å tape. For vi er hverandres første og jeg ønsker ikke å være med flere enn en mann. Så jeg føler at hvis det hadde blitt slutt hadde jeg vært ødelagt. Og dessuten, det kan jo hende det bare blir skjult bak ryggen min, og at jeg aldri får vite det. At jeg gjør så sinnsykt mye for en som har sveket meg, uten at jeg noen gang finner ut. Har barna hans og alt. Hva hvis han har gjort eller tenker eller gjør noe sykt og jeg aldri noen gang får vite det? Eller hva hvis han plutselig forlover seg med en annen og aldri snakker til meg igjen og jeg visste aldri før det helt plutselig skjedde?

Anonymkode: 736b2...9e6

[Spiteful]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler liksom jeg har noe å tape. For vi er hverandres første og jeg ønsker ikke å være med flere enn en mann. Så jeg føler at hvis det hadde blitt slutt hadde jeg vært ødelagt. Og dessuten, det kan jo hende det bare blir skjult bak ryggen min, og at jeg aldri får vite det. At jeg gjør så sinnsykt mye for en som har sveket meg, uten at jeg noen gang finner ut. Har barna hans og alt. Hva hvis han har gjort eller tenker eller gjør noe sykt og jeg aldri noen gang får vite det? Eller hva hvis han plutselig forlover seg med en annen og aldri snakker til meg igjen og jeg visste aldri før det helt plutselig skjedde?

Min kjæreste og jeg er også hverandres første, og jeg vil heller ikke være med flere enn en, så jeg forstår deg godt! Jeg vet ikke hva jeg skal si, man må bare innse at livet er som det er, og det som skjer vil skje enten du vil eller ei. Ingenting du kan gjøre for å hindre det. 
Du vet ikke sikkert at han vil være utro, men det du vet sikkert er at du ødelegger din egen helse i dette øyeblikket fordi du bekymrer deg sånn. Din bekymring vil ikke endre på noe som helst, så hvorfor skade deg selv på den måten?❤️

[VOX]

Du må oppsøke terapi, noe mindre sjarmerende enn hysterisk sjalusi og grunnløse beskyldninger kan umulig finnes. Før eller siden får fyren nok og stikker.