Vet ikke hvordan jeg skal la toåringen bli kjent med baby. Trenger råd

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 2 år og 4 mnd. For fem uker siden fikk han en lillesøster. Jeg vet ikke hvordan jeg skal la han bli kjent med henne. Først tenkte jeg at han kunne hjelpe litt til, men problemet er at han er så uforutsigbar. Han kan finne på å klore henne i ansiktet og han har også slått henne med knyttneven i ansiktet. Det er skikkelig brutalt og jeg har blitt redd for at han skal skade henne, og prøver derfor å ikke snakke så mye om babyen og holde de litt adskilt.

Vi var redd dette ville skje siden vi også har en katt han kan være brutal mot. Tro meg, vi har på alle mulige måter prøvd å lære han til å være snill med pus. Ofte virker det som han gjør det på trass når han ikke får viljen sin - nettopp fordi han vet han ikke får lov. Han har vært veldig trassig siste halve året. Språkmessig har det heller ikke løsnet enda, så jeg tror dette er en måte for han å uttrykke seg på.

Noen konkrete tips om hva jeg kan gjøre? Eller er det ikke så viktig med relasjon til lillesøster siden hun er så liten? Ellers i hverdagen gjør vi alt for å minimere sjalusi. Vi er masse sammen med han og gir han masse oppmerksomhet. 

Anonymkode: 37cdc...8bb

[AnonymBruker]

Sitat

Eller er det ikke så viktig med relasjon til lillesøster siden hun er så liten?

Det er et litt rart spørsmål synes jeg. Jo, en relasjon er kjempeviktig, det blir vel ekstra viktig siden de er små og språket ikke er helt på plass. 
Går han i barnehage? Hvordan er han i så fall der?

Anonymkode: 6185c...4af

[AnonymBruker]

Dere må fortsette å la ham hjelpe til. At han utagerer, slår og slikt, er en type kommunikasjon. Han trenger tid til å tilpasse seg og bli inkludert i situasjonen. Du som voksen må få kontroll over situasjonen, men ikke ved å utelukke eldste og holde dem adskilt.

Å bygge en god relasjon er utrolig viktig fra så tidlig som mulig. Det vil bli bedre med tida, og det vil nok hjelpe veldig når språket løsner, men han må tilpasse seg. Kanskje kan du gi ham andre oppgaver, som ikke innebærer at han kommer så tett oppi lillesøster at han kan utagere mot henne. Hente bleier, smokk, pute, tepper for å nevne et par ting en toåring kan håndtere. 

Anonymkode: 435eb...537

[AnonymBruker]

Høres ut som noe du kan ta opp med helsesykepleier. Hadde bedt om å få en prat. 

Ellers har jeg god erfaring med å la baby være med å leke med storesøsken. Eks: baby er pasient, mens barnet er lege og lytter på hjertet etc. Baby er publikum mens barnet spiller teater/synger/opptrer. Osv. 

Anonymkode: 81d5d...7f9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et litt rart spørsmål synes jeg. Jo, en relasjon er kjempeviktig, det blir vel ekstra viktig siden de er små og språket ikke er helt på plass. 
Går han i barnehage? Hvordan er han i så fall der?

Anonymkode: 6185c...4af

Ja, jeg må bare spørre siden jeg egentlig ikke vet. Om det er en mulighet for at relasjonen kan bygges like godt om noen måneder for eksempel. Jeg er litt frustrert nå. I tillegg er det den dårlige erfaringen med katten. Vi har over lang tid prøvd å få han til å være snill mot katten, men han vil ikke høre. Han er jo en nysgjerrig gutt også, så jeg tror han utforsker katten, samt bruker katten til å demonstrere ovenfor oss.   Hvis det samme gjelder babyen, så er det et håpløst prosjekt. Det er sånn det føles nå.

Ja, han går i barnehage og der er han en engel. Blid og fornøyd og snill mot alle. Samme inntrykk har familie og venner. Her hjemme derimot skal han teste alle grenser selv om jeg hjemmet vårt er rolig og harmonisk. 

Anonymkode: 37cdc...8bb

[AnonymBruker]

Jeg har mest tro på å la de være mest mulig sammen jeg. La baby være med i leken! Vi har gitt vår største en dukke! Så steller han den mens vi steller baby. Eller vi leker babysang der jeg synger for baby og han for dukka. Vi leker og sykehus. Da kan baby og bamser være pasient. Plaster og greier festes jo på klærne så er ikke vondt for baby. 

 

For babyer er jo i seg selv veldig kjedelig, men de er en stor del av familien for de tar så mye tid. Vi ga også storebror litt storebroroppgaver som at hver gang baby gråt sprang han og henta en bamse. Ikke at det trøstet baby, men storebror fikk følelsen av at han var med på å hjelpe til med å trøste. Også mengder med skryt da selvsagt! 

 

Snakk og med de på helsestasjonen. De har helt sikkert bedre tips 😊 lykke til! 

Anonymkode: 70b6e...144

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må gjerne mene det. Han var en litt annen gutt da jeg ble gravid. Mye roligere og mer lydhør. De siste 5 månedene har alt vært en kamp. Ikke mulig å skifte en bleie engang uten protester.

Og han får masse oppmerksomhet. Babyen har til nå nesten bare ligget og sovet. Veldig enkel og stille og rolig baby. Det har gjort at han nesten får like mye oppmerksomhet som før. Og han har vært like slem med katten hele tiden (siste 5 måneder). Tror som sagt det er en måte å uttrykke seg på for å vise at han er misfornøyd. For eksempel: vi sier nei, og så går han inn på soverommet og drar katten i halen. Vi sier nei, og så går han bort og gjør noe med lillesøster han ikke får lov til.

Anonymkode: 37cdc...8bb

Sier dere bare «nei«, eller hva gjør dere og sier mer i situasjonen?

Anonymkode: cb0c8...f66

[AnonymBruker]

Litt på siden, men dere må faktisk også sørge for at han ikke plager katten... Den har rett til å ha det bra.

Kanskje omplassere? To så små barn er ikke en fantastisk kombinasjon med katt. 

Ellers må du fortsette å ta han med på å hjelpe til med baby, men som andre også foreslår; hente ting eller gjøre ting som er på såpass avstand at han ikke har mulighet til å skade lillesøster.

Alt vil bli bedre når språket kommer.

Anonymkode: 3c7d8...18d

[AnonymBruker]

Jeg tenker også fortsette å la ham få hjelpe til samtidig som dere følger med. Toåringen her likte veldig godt å finne fram bleier og salve og hjelpe til å velge ut klær til lillesøsteren. 

Hun prøvde også noen ganger å dytte eller slå. Hos oss skjedde det i situasjoner hvor det egentlig var tydelig at hun ble sjalu eller opplevde å ikke få den oppmerksomheten hun trengte der og da. Da fungerte det å si rolig og bestemt at det er IKKE lov å slå, men så ta henne på fanget og snakke om at det ikke var rart hun ble lei seg/sint for det er ikke lett når hun vil sitte på fanget til mamma og så er lillesøster der hele tiden. Etter hvert har det også vært effektivt å "irettesette" babyen ala "neinei, du må ikke dra i genseren til storesøster, hun sa nei" og "bare kose med storesøster, ikke sparke" (når babyen sprellet og traff storesøster). Eller "nå må du vente litt lillesøster, jeg skal lese denne for storesøster så skal du få mat" (når lillesøster egentlig lå rolig og var fornøyd og ikke sulten).

Og så er barn forskjellige. Vi hadde ikke så mye utfordringer med at storesøster var hardhendt. Hos oss var den tydeligste reaksjonen at hun ville være baby igjen, begynte å snakke babyspråk og skrek mye. Det kan helt sikkert være fint å snakke med helsesykepleier om akkurat deres situasjon  

Anonymkode: 36553...772

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier dere bare «nei«, eller hva gjør dere og sier mer i situasjonen?

Anonymkode: cb0c8...f66

Noen ganger sier vi nei - etterfulgt av «ikke nå» eller noe annet. Men ellers sier vi ikke så mye nei. Vi prøver heller å forklare han hvorfor vi ikke kan gjøre som han ønsker. Ofte setter vi oss ned på hans høyde og forklarer. Avhenger av situasjonen. Gjerne begynner han da å dytte på TVen og så sier vi nei at det må han ikke gjøre, og så eskalerer det derfra med kasting av leker, hyl og kattehale-draing, etc 😕 

Anonymkode: 37cdc...8bb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt på siden, men dere må faktisk også sørge for at han ikke plager katten... Den har rett til å ha det bra.

Kanskje omplassere? To så små barn er ikke en fantastisk kombinasjon med katt. 

Ellers må du fortsette å ta han med på å hjelpe til med baby, men som andre også foreslår; hente ting eller gjøre ting som er på såpass avstand at han ikke har mulighet til å skade lillesøster.

Alt vil bli bedre når språket kommer.

Anonymkode: 3c7d8...18d

Vi har diskutert lenge om vi skal omplassere katten. Vi har hatt katten i 10 år så det er litt sårt for oss og ingen i familien kan ta henne. Har håpet i det lengste at toåringen skal slutte å plage henne, men uansett hvilken strategi vi har prøvd så har det vært til ingen nytte.

Anonymkode: 37cdc...8bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har diskutert lenge om vi skal omplassere katten. Vi har hatt katten i 10 år så det er litt sårt for oss og ingen i familien kan ta henne. Har håpet i det lengste at toåringen skal slutte å plage henne, men uansett hvilken strategi vi har prøvd så har det vært til ingen nytte.

Anonymkode: 37cdc...8bb

Da må du rett og slett holde barnet borte fra katten. 

Anonymkode: 4ee01...578

[AnonymBruker]

Hmm. Vi har fire barn, og katter. Vi har hatt skikkelig null toleranse på dette med å plage katten fra første stund og selv vårt mest utfordrende og utreagerende barn har vist stor omsorg for katten. Jeg synes det helt ærlig er litt bekymringsfullt. Det er greit at han er liten, og ikke har språket på plass men 2 og halvt bør han faktisk forstå at man oppfører seg realt mot dyr og ikke bruker dyret for å ta igjen. Hadde han vært et år yngre hadde jeg fortstått det, men ikke ved den alderen. Hva sier barnehagen om oppførsel til andre barn?  

Anonymkode: e9968...87a

[AnonymBruker]

Involver ham, som noen andre nevner?

La ham være med for å hente bleier til lillesøster, feste bleia, velge ut hvilken body lillesøster skal ha på seg, og skryte til pappa så storebror hører det «se så fin lillesøster blir, det er storebror som har valgt ut antrekk og pyntet» Kan han få lov til å helle mat oppi katteskåla eks?

Anonymkode: 6185c...4af

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har diskutert lenge om vi skal omplassere katten. Vi har hatt katten i 10 år så det er litt sårt for oss og ingen i familien kan ta henne. Har håpet i det lengste at toåringen skal slutte å plage henne, men uansett hvilken strategi vi har prøvd så har det vært til ingen nytte.

Anonymkode: 37cdc...8bb

Da må dere finne et trygt hjem til pus, selv om det er sårt. Det må jo være sårere å se at den blir utsatt for vold? Den kommer jo seg ikke unna, men er prisgitt dere, da må dere ta ansvar.

Anonymkode: bdced...77e

[lillehavfruen]

To-åringer kan være litt uforutsigbare rundt babyer, det er min erfaring. Men ofte handler det jo mer om at de ikke er bevisst på sin atferd, og plutselig lener seg over babyen osv. Her høres det ut som mer trass mot lillesøster, men poenget er det samme, at han ikke forstår helt at han kan skade henne. Jeg tenker at de må dele fine øyeblikk sammen, og når han trasser må lillesøster bort fra han. Det vil nok kanskje slippe litt når lillesøster blir litt større, og han får mer respons fra henne. Så jeg tenker at du bare må ta tiden til bruk. Nå er jo babyen så liten at mor er det viktigste.

[AnonymBruker]

Herregud, jeg får helt vondt av at dere har latt ungen mishandle katten mer enn en gang, og at han er voldelig mot sin lillesøster. Dere må få katten vekk derfra så fort som bare det, og få barnet sjekket. 

Anonymkode: 33fe8...0b0

[AnonymBruker]

Herregud, folk er mer opptatt av den jævla katten enn at en baby blir slått og klort... 🙄

Anonymkode: d29fb...267

[netpuppy]

Vi hadde akkurat det samme problem med vår daværende toåring og baby og jeg snakket tilfeldigvis av urelaterte grunner med en barnepsykolog der jeg spurte om hva vi kunne gjøre med det. Hennes råd var å ha babyens sikkerhet som førsteprioritet. Om han kan skade henne må hun skjermes og dere må være i forkant. Deretter er det kjempeviktig at han får mye bekreftelse både fysisk og verbalt. Prat mye med ham og fortell ham at dere er veldig glad i ham, igjen og igjen. Hele hans lille verden er snudd på hode og han går gjennom en personlig krise. Dette kommuniserer han på den eneste måten han klarer. Ta han og hans følelser på alvor og gi ham den bekreftelsen han trenger akkurat nå. 

Jeg tenker også at det er bedre med inkludering enn utestenging og at dere ikke skal holde de atskilt. Men gjør det på en sånn måte at han ikke får anledning til å skade den lille. 

Det blir bedre ❤️.

Endret 18. september 2020 av netpuppy

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, folk er mer opptatt av den jævla katten enn at en baby blir slått og klort... 🙄

Anonymkode: d29fb...267

Reagerte på det jeg og.. Jeg er en katteelsker og synes selvsagt at katten må bo et tryggere sted, pus må få slippe å være redd, men det er jo faktisk verre med ens egen baby.. 

Anonymkode: 6677c...f6f