Gaute Drevdals forsvarstale i Aftenposten

[Gjest Symfonia]

På 24.9.2020 den 23.08, Drizzt skrev:

Nei, vi har ikke så mye å diskutere når du er i et diskusjonsforum, men klager over at folk har mening i skyldspørsmålet. Det er ikke et lukket forum for dommere og advokater i tilfelle du ikke har lagt merke til det. At jeg mener at han er skyldig ut fra det jeg kan om saken, er min mening. Du trenger ikke være enig, men du bør i det minste forstå at min mening er like mye verdt her som din mening og at å ha en mening er ikke ulovlig. Heller ikke truer noens rettssikkerhet. 

Har jeg noen gang hevdet at du ikke har noe i tråden å gjøre, eller at du ikke kan gi uttrykk for din subjektive mening om skyldsspørsmålet?

[A_non_ymus]

I og med at dommen ikke er rettskraftig enda, er siste ord ikke sagt i denne saken, som flere er inne på. Det alene burde vel være nok til å holde litt igjen før man selv feller noen dom.

Det er ting i saken jeg synes skurrer. Rent logisk, hvordan kunne mannen klart å holde på slik i årevis, hvis så mange har visst om det (ifølge kilder både her inne og der ute)? Hvis svaret er at de som har blitt utsatt selv ikke har klart å si ifra, hvorfor har ikke noen av alle de andre i dette miljøet sagt noe, om «alle var klar over det»? At Drevdal har hatt så enorm makt at han fikk samtlige som visste om det til å tie, det synes jeg personlig er litt ulogisk. Med henvisning til t.s.-innlegget, skriver han: «Det finnes ingen bekymringsmeldinger, e-poster, SMS-er eller noe annet som bygger opp under dette budskapet». Hadde det eksistert, ville vi jo sett det i retten? Kan det være en teoretisk sjanse for at realiteten er at ingen har sagt ifra fordi forholdene ikke har forekommet?

Når andre i samme miljø opplever represalier hvis de ikke ubetinget støtter påstandene som kommer, kan det tolkes som et tegn på usikkerhet fra dem som vil ha ham dømt. Usikkerhet på om saken egentlig er god nok, når pressmidler må tas i bruk. Hos meg skaper det også tvil. Men at Drevdal, uansett om han så skulle ha gjort det som er tiltalens påstand, skal måtte gjennomgå årevis med «fysiske, verbale og sosiale represalier», hører ingen sted hjemme. Det kalles på godt norsk for å ta loven i egne hender. Enten det skjer på gata eller på nettet, er det ikke en rettsstat verdig.

Det er ellers ikke veldig mye psykologi man skal lese, før man stiller med langt mindre tiltro til både sin egen og andres hukommelse. Den fungerer rett og slett ikke slik vi gjerne liker å tro. Det er ganske skummelt når man begynner å sette seg inn i det. Om det er mulig for såkalte vitner å påvirke hverandre, bevisst eller ubevisst? Med de represaliene som har vanket i dette miljøet for de som våger å tenke og mene annerledes enn mobben, er det ikke usannsynlig at påvirkninger har forekommet.

Det må være lov å stille noen kritiske spørsmål i denne saken, og de reiser tvil. Jeg synes fortsatt tvilen skal komme tiltalte til gode, for som det gamle uttrykket sier, er det bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt. At dommere er en form for "overmennesker" som kan se hva som faktisk er korrekt og ikke korrekt, er ikke tilfelle. De er helt vanlige mennesker. Det faktum at uskyldige mennesker dømmes til straff og justismord begås i Norge, beviser jo nettopp dette. At vi har behov for en gjenopptakelseskommisjon her i landet, bygger også opp under det faktum at retten faktisk ikke alltid har rett. Det kan kalles en ubehagelig sannhet, for det er det virkelig.

[T-Rex]

7 hours ago, A_non_ymus said:

I og med at dommen ikke er rettskraftig enda, er siste ord ikke sagt i denne saken, som flere er inne på. Det alene burde vel være nok til å holde litt igjen før man selv feller noen dom.

Det er ting i saken jeg synes skurrer. Rent logisk, hvordan kunne mannen klart å holde på slik i årevis, hvis så mange har visst om det (ifølge kilder både her inne og der ute)? Hvis svaret er at de som har blitt utsatt selv ikke har klart å si ifra, hvorfor har ikke noen av alle de andre i dette miljøet sagt noe, om «alle var klar over det»? At Drevdal har hatt så enorm makt at han fikk samtlige som visste om det til å tie, det synes jeg personlig er litt ulogisk. Med henvisning til t.s.-innlegget, skriver han: «Det finnes ingen bekymringsmeldinger, e-poster, SMS-er eller noe annet som bygger opp under dette budskapet». Hadde det eksistert, ville vi jo sett det i retten? Kan det være en teoretisk sjanse for at realiteten er at ingen har sagt ifra fordi forholdene ikke har forekommet?

Det er ikke noe merkelig ved noe av dette, og det er formodentlig også forklart i retten hvordan det faktisk foregikk.

7 hours ago, A_non_ymus said:

Når andre i samme miljø opplever represalier hvis de ikke ubetinget støtter påstandene som kommer, kan det tolkes som et tegn på usikkerhet fra dem som vil ha ham dømt. Usikkerhet på om saken egentlig er god nok, når pressmidler må tas i bruk. Hos meg skaper det også tvil. Men at Drevdal, uansett om han så skulle ha gjort det som er tiltalens påstand, skal måtte gjennomgå årevis med «fysiske, verbale og sosiale represalier», hører ingen sted hjemme. Det kalles på godt norsk for å ta loven i egne hender. Enten det skjer på gata eller på nettet, er det ikke en rettsstat verdig.

Dette er udokumenterte påstander - kan godt være blank løgn.

7 hours ago, A_non_ymus said:

Det er ellers ikke veldig mye psykologi man skal lese, før man stiller med langt mindre tiltro til både sin egen og andres hukommelse. Den fungerer rett og slett ikke slik vi gjerne liker å tro. Det er ganske skummelt når man begynner å sette seg inn i det. Om det er mulig for såkalte vitner å påvirke hverandre, bevisst eller ubevisst? Med de represaliene som har vanket i dette miljøet for de som våger å tenke og mene annerledes enn mobben, er det ikke usannsynlig at påvirkninger har forekommet.

Voksne mennesker har det ikke med å glemme en voldtekt, vil jeg tro.

7 hours ago, A_non_ymus said:

Det må være lov å stille noen kritiske spørsmål i denne saken, og de reiser tvil. Jeg synes fortsatt tvilen skal komme tiltalte til gode, for som det gamle uttrykket sier, er det bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt. At dommere er en form for "overmennesker" som kan se hva som faktisk er korrekt og ikke korrekt, er ikke tilfelle. De er helt vanlige mennesker. Det faktum at uskyldige mennesker dømmes til straff og justismord begås i Norge, beviser jo nettopp dette. At vi har behov for en gjenopptakelseskommisjon her i landet, bygger også opp under det faktum at retten faktisk ikke alltid har rett. Det kan kalles en ubehagelig sannhet, for det er det virkelig.

I rettssalen står tiltalte fritt til å komme med motargumenter og tilsvar til påstander fremmet av aktoratet. Det har formodentlig skjedd i denne saken, og retten har altså kommet fram til at tiltalte er skyldig etter tiltalen.

[Blomma70]

På 26.9.2020 den 20.26, Uatskillelig skrev:

Det som er trist er at folk sitter på et nettforum og spekulerer i hvorvidt ofrene lyver om voldtektene. Saken er belastende nok for de som er involverte om ikke fremmede i tillegg skal synse og mene noe om hvorvidt de ble utsatt for overgrep eller ikke. 

 

 

For meg er det viktig å huske på at ofre kommer i mange ulike varianter. To av dem er ofre for seksuelle overgrep og ofre for uriktige anklager/justismord. Uansett hva slags offer man er vil det være vondt å bli stilt spørsmål ved.

 

Du skriver «det er trist at folk sitter på et nettforum og spekulerer i hvorvidt ofrene lyver om voldtektene». Men er det ikke minst like trist at folk sitter på et nettforum og dømmer folk som overgripere i en sak det ikke finnes noen håndfaste bevis...

 

For meg ville det aller verste vært å ikke bli trodd på at jeg var uskyldig, og å bli offer for justismord. Å bli stilt spørsmål ved av noen lesere på et nettforum er sikkert vondt. Men jeg vet hva jeg hadde valgt om alternativet til det var å måtte tilbringe mange år i fengsel fordi folk dømte meg for noe jeg ikke hadde gjort.

 

Uten sammenlikning forøvrig; men en historie som sier noe om hvor tragisk det kan gå om man automatisk godtar at «flertallet»  har rett, er historien om den svenske teatersjefen Benny Fredriksson. Alvorlige anklager mot ham blir publisert i media i desember 2017. Raskt er det rundt 45 personer som anklager ham for sextrakkasering og annen sjikane. Han går fra jobben sin. Han avviser selv at han har gjort noe galt. Så godt som ingen tar ham i forsvar. Sånn er dessverre den menneskelige redselen for selv å bli utstøtt. De neste ukene og månedene blir han utsatt for en vanvittig heksejakt og gjort til et monster man kunne anklage for alt mulig. I mars 2018, ca. tre måneder etter det første medieoppslaget tar han sitt eget liv. 

 

Fem dager etter at han tok sitt eget liv er en granskningsrapport klar. Den viser at det ikke var hold i noen av alle anklagene om seksuell trakassering. Etter han er død og renvasket blir tonen en helt annen, folk skryter ham opp i skyene, men da er det dessverre for sent. 

 

Han ble renvasket, men jeg har tatt meg selv i å lure på hvordan det ville gått om heksejakten hadde fått fortsette i mange år og formet folks bilde av ham gjennom lang tid... Hva om det hadde blitt en straffesak? En sak uten noen håndfaste bevis, med en mengde vitner som var påvirket av media og hverandre - som påsto at han var skyldig? Det er en skremmende tanke.

 

https://www.an.no/nyheter/mee-too/sverige/medieprofil-tok-sitt-liv-etter-metoo/s/5-4-725028

 

[O Rakel]

På 26.9.2020 den 18.21, Blomma70 skrev:

Jeg har satt meg svært godt inn i saken, og står fast ved meningene mine. I denne debatten opplever jeg at du møter meg med en fordomsfull og nedlatende tone - at du tillegger meg meninger jeg ikke har og feiltolker ting jeg skriver. Det syns jeg er trist. 

Jeg forundrer meg også over hvem som får seg til å skrive til en man ikke kjenner; "Håper ikke du har barn..."  Hva hvis jeg var blant dem som hadde mistet barnet mitt? Eller var ufrivillig barnløs? 

Når diskusjonen kommer på et slikt nivå er det ingen grunn til at vi to skal diskutere denne saken. Jeg oppsummerer og avslutter diskusjonen vår med å si at jeg er opptatt av likestilling, rettferdighet, rettssikkerhet – og vennlighet, også på tvers av ulike meninger.

Dette er lavmål; om du har mistet et barn eller ei, er ikke relevant. Du opptrer med en dobbel standard ved å klandre jenter for at de endte med ufrivillig sex, og fraskriver mannen ansvaret. Med din tilnærming; hva om jeg hadde vært voldtektsoffer? Hva hvis jeg hadde utviklet ptsd lenge etter et traume? Hva hvis jeg var et av ofrene i GD-saken? «Hva hvis» er noe man trekker opp av hatten når man er svar skyldig. Jeg registrerer at du ikke svarer på noe av der jeg konfronterer deg med, men fastholder din tro på GDs uskyldighet, din forventning om håndfaste bevis (for nte gang; håndfaste bevis er ikke vanlig i overgrepssaker). Når du viser så liten vilje og evne til å ta til deg saklig informasjon her, også om pstd, om GDs maktposisjon, om forskjell på kontakt og samordnede forklaringer, på at GD hadde festet og sex med ruset mindreårig, indikerer det jo at du har lest samtlige reportasjer med filter som sorterer ut både argumentene i GD-saken og opplysninger om hvordan rettssystemet fungerer. Du VIL ikke at han skal dømmes, men klandrer kvinnene fir situasjonene de befant seg i. Det er verken rettferdig, likestilling eller klokskap, det er fornektelse. 

[O Rakel]

9 timer siden, Blomma70 skrev:

 

For meg er det viktig å huske på at ofre kommer i mange ulike varianter. To av dem er ofre for seksuelle overgrep og ofre for uriktige anklager/justismord. Uansett hva slags offer man er vil det være vondt å bli stilt spørsmål ved.

 

Du skriver «det er trist at folk sitter på et nettforum og spekulerer i hvorvidt ofrene lyver om voldtektene». Men er det ikke minst like trist at folk sitter på et nettforum og dømmer folk som overgripere i en sak det ikke finnes noen håndfaste bevis...

 

For meg ville det aller verste vært å ikke bli trodd på at jeg var uskyldig, og å bli offer for justismord. Å bli stilt spørsmål ved av noen lesere på et nettforum er sikkert vondt. Men jeg vet hva jeg hadde valgt om alternativet til det var å måtte tilbringe mange år i fengsel fordi folk dømte meg for noe jeg ikke hadde gjort.

 

Uten sammenlikning forøvrig; men en historie som sier noe om hvor tragisk det kan gå om man automatisk godtar at «flertallet»  har rett, er historien om den svenske teatersjefen Benny Fredriksson. Alvorlige anklager mot ham blir publisert i media i desember 2017. Raskt er det rundt 45 personer som anklager ham for sextrakkasering og annen sjikane. Han går fra jobben sin. Han avviser selv at han har gjort noe galt. Så godt som ingen tar ham i forsvar. Sånn er dessverre den menneskelige redselen for selv å bli utstøtt. De neste ukene og månedene blir han utsatt for en vanvittig heksejakt og gjort til et monster man kunne anklage for alt mulig. I mars 2018, ca. tre måneder etter det første medieoppslaget tar han sitt eget liv. 

 

Fem dager etter at han tok sitt eget liv er en granskningsrapport klar. Den viser at det ikke var hold i noen av alle anklagene om seksuell trakassering. Etter han er død og renvasket blir tonen en helt annen, folk skryter ham opp i skyene, men da er det dessverre for sent. 

 

Han ble renvasket, men jeg har tatt meg selv i å lure på hvordan det ville gått om heksejakten hadde fått fortsette i mange år og formet folks bilde av ham gjennom lang tid... Hva om det hadde blitt en straffesak? En sak uten noen håndfaste bevis, med en mengde vitner som var påvirket av media og hverandre - som påsto at han var skyldig? Det er en skremmende tanke.

 

https://www.an.no/nyheter/mee-too/sverige/medieprofil-tok-sitt-liv-etter-metoo/s/5-4-725028

 

Ikke sammenliknbart med GD, da denne saken aldri kom så langt som til retten og ikke ville gjort det heller, selv om han levde, siden granskningen renvasket ham.

Så hvorfor da lenke inn denne saken? Weinstein-saken er en mye mer relevant parallell ettersom både han og GD har vært gjennom full etterforskning, tiltale og rettssak. 
 

At du velger dette innlegget, bekrefter bare poenget mitt over om at du har et selektivt og ikke-nøytralt utgangspunkt og derfor uimottakelig for informasjon som utfordrer din forutinntatte oppfatning. 

 

 

[A_non_ymus]

Jeg har dessverre ikke vært flue på veggen i rettssalen. Derfor setter jeg stor pris på om noen som faktisk var det, gjenforteller hvordan det ble dokumentert at «alle skal visst om», men at ingen likevel sa ifra underveis. Og ikke minst dele hva som var forklaringen i retten på hvorfor ingen sa ifra. Det kan sikkert diskuteres om straffelovens § 287 som pålegger folk hjelpeplikt er aktuell om så mange har hatt kjennskap over en tidsperiode på mange år. Det er da svært unatulig å bare "stå å se på" hvis noe galt skjer, og spesielt om så mange står og ser på (i overført betydning).

Det er godt dokumentert at tiltalte har måttet finne seg i gatejustis og folk som tar loven i egne hender. De som har vært i nærheten av Torshov parken på gitte tidspunkt underveis, kan fortelle om drapstrusler sprayet over flere meter der personen trusselen er rettet mot, er navngitt. Direkte fysiske angrep og hatkampanjer på nett av dimensjoner er også kjent. Det er heller ikke sånn at politiet utstyrer folk (her tiltalte) med voldsalarm uten grunn. Dette er ikke udokumentert på noen som helst måte. At det har eksistert gatejustis i denne saken er faktisk langt bedre dokumentert (altså via dokumentbevis) enn påstandene i vitneforklaringene som har medført tingrettsdom mot Drevdal. Dermed ser jeg ingen grunn til å betvile at tiltalte har blitt utsatt for folk som tar loven i egne hender. Miljøet, som nå så brått hadde våknet og plutselig var villig til å agere (i motsetning til alle de årene det hevdes at de har visst og valgt å ikke gjøre noe for å hjelpe) – de kan umulig ha vært sikre på at domstolen ville ta seg av saken. Handlingene deres (og utsagnene i tagginga) tilsier det direkte motsatte av sikkerhet. Tradisjonelt sett styrker ikke slik adferd de fornærmedes side.

Når det gjelder om voksne mennesker er kapable til å glemme voldtekt, er vi inne på noe interessant, nemlig såkalte falske minner. Jeg skriver om dette på en generell basis, for om falske minner var et tema i denne rettssaken, vet jeg ikke. Men det ansees som vanlig og er noe annet enn fortrengte minner, som nyere forskning har gått bort fra. Falske minner handler om at hjernen skaper minner uten at et faktisk grunnlag eksisterer (Why do I remember things that never happened? Presented with incomplete information, the brain seeks to fill in the blanks. If you see a photo of a person you have never met, for example, and mutual friends have shared descriptive details on time spent with the person, you may start to believe that you have in fact met the individual - https://www.psychologytoday.com/intl/basics/false-memories#why-memories-matter).

Vi har med andre ord det faktum at falske minner forekommer hos stort sett alle mennesker. Et annet faktum fra vitnepsykologien, er at det er anbefalt at vitnene holdes adskilt og at de ikke bør snakke sammen, når målet er å få frem en mest mulig korrekt og upåvirket vitneforklaring. I tillegg kommer dette med påvirkningen vitner har på hverandre hvis de likevel snakker sammen - den er større når vitnene er bekjente enn når de ikke er det. Jo nærere bånd, jo større påvirkning. Dette gir kanskje et litt annet perspektiv enn at det bare handler om at vi som mennesker «ikke glemmer» ting vi har vært utsatt for. Ikke bare kan alle glemme, alle kan også skape falske minner. Hukommelsen er ikke det vi tror den er.

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/den-forraederske-hukommelsen-1.13512390 https://www.aftenposten.no/norge/i/K83Wo/sakkyndige-vet-for-lite-om-hva-vitner-kan-huske https://tidsskriftet.no/2019/06/kronikk/blokkeres-traumatiske-minner-fra-bevisstheten

Det er ting i denne saken man kan stille spørsmålstegn ved. Hvis det ikke er lov å stille spørsmål ved en rettsavgjørelse, hvordan skal vi da forhindre at justismord begås i fremtiden?

Er det sånn - på generelt grunnlag - at folk her inne tror at uriktige anmeldelser ikke forekommer?

Endret 3. oktober 2020 av A_non_ymus

[Gjest Kristina S.]

-

Endret 11. april 2021 av Kristina S.

[A_non_ymus]

Har du en link til den superenkle forskningen som mener psykologi bør fjernes som fag? Superenkel forskning bør man gjerne være litt kritisk til.

[Gjest Kristina S.]

-

Endret 11. april 2021 av Kristina S.

[Gjest Kristina S.]

-

Endret 11. april 2021 av Kristina S.

[Blomma70]

På 3.10.2020 den 0.04, O Rakel skrev:

Ikke sammenliknbart med GD, da denne saken aldri kom så langt som til retten og ikke ville gjort det heller, selv om han levde, siden granskningen renvasket ham.

Så hvorfor da lenke inn denne saken? Weinstein-saken er en mye mer relevant parallell ettersom både han og GD har vært gjennom full etterforskning, tiltale og rettssak. 
 

At du velger dette innlegget, bekrefter bare poenget mitt over om at du har et selektivt og ikke-nøytralt utgangspunkt og derfor uimottakelig for informasjon som utfordrer din forutinntatte oppfatning. 

 

 

Jeg var kanskje ikke tydelig nok...Poenget mitt med lenke til den saken var å vise at det finnes mange ulike typer ofre. Poenget var også å vise hvor sterkt anklager, rykter og svertekampanjer virker. «Saken» i Sverige pågikk  i tre måneder. I denne saken har det vel pågått i rundt fem år. Om etterforskningen i denne saken hadde blitt gjort raskere tenker jeg utfallet så langt kunne vært annerledes. På et tidlig tidspunkt hadde ikke rykter og sladder fått fotfeste, og det er grunn til å tro at det ville fått betydning for vitneutsagnene. Jeg har fått med meg at det har vært massive mobbekampanjer i sosiale medier, venner har blitt bedt om å kutte kontakt, og det har vært såpass mye trusler, vold og aggresjon rettet mot tiltalte at han har blitt utstyrt med voldsalarm. (Det har også vært sanksjoner mot folk som har støttet ham).  Når slikt skjer gjennom flere år mot et menneske som  tidligere har vært godt likt, dukker det opp noen tanker i mitt hode rundt dette miljøet og hvordan vitneutsagn kan påvirkes. I saken på Subjekt.no skrives det bl.a. at et vitne ikke ville lyve til politiet (for å støtte opp om anklagene), og at han da ble truet med vold av noen i miljøet. Jeg vet ikke av hvem, men jeg synes ikke det er tillitvekkende.

Ar det er stor kraft i anklager, rykter og mobbing vet vi alle som har vært vitne til mobbing eller opplevd mobbing selv. - Og at det kunne påvirket saken i Sverige om dette hadde pågått i fem år er ikke usannsynlig, og hvem vet om han kunne blitt dratt uskyldig inn i en straffesak. - Så kan man jo se for seg hvordan vitnene hadde uttalt seg da, om han hadde vært utstøtt fra det gode selskap i årevis. (Jeg mener ikke at det nødvendigvis finnes masse vitner som tar lett på å lyve, men at tid og andres meninger påvirker, bevisst eller ubevisst mener jeg det ikke er noen tvil om)

Når det gjelder å sammenlikne med Weinstein så ser jeg flere har gjort det i media.  For meg blir det å sammenlikne en Hollywood mogul med en hvilken som helst nordmann ganske søkt. Såvidt jeg vet finnes det vel ingen i Norge med makt til å påvirke karrierer innen kultursektoren på en slik måte og åpne mulighetene for folk til å bli styrtrike skuespillere og verdensstjerner.

Dette er min mening, og så tenker jeg at det er greit å være uenige. Mitt mål er ikke at du skal bli enig med meg. I trådene her inne ønsker jeg å «lufte» tanker. Noen ganger gir det et nytt syn på ting, andre ganger ikke.

Endret 9. oktober 2020 av Blomma70

[Blomma70]

På 2.10.2020 den 23.58, O Rakel skrev:

Dette er lavmål; om du har mistet et barn eller ei, er ikke relevant. Du opptrer med en dobbel standard ved å klandre jenter for at de endte med ufrivillig sex, og fraskriver mannen ansvaret. Med din tilnærming; hva om jeg hadde vært voldtektsoffer? Hva hvis jeg hadde utviklet ptsd lenge etter et traume? Hva hvis jeg var et av ofrene i GD-saken? «Hva hvis» er noe man trekker opp av hatten når man er svar skyldig. Jeg registrerer at du ikke svarer på noe av der jeg konfronterer deg med, men fastholder din tro på GDs uskyldighet, din forventning om håndfaste bevis (for nte gang; håndfaste bevis er ikke vanlig i overgrepssaker). Når du viser så liten vilje og evne til å ta til deg saklig informasjon her, også om pstd, om GDs maktposisjon, om forskjell på kontakt og samordnede forklaringer, på at GD hadde festet og sex med ruset mindreårig, indikerer det jo at du har lest samtlige reportasjer med filter som sorterer ut både argumentene i GD-saken og opplysninger om hvordan rettssystemet fungerer. Du VIL ikke at han skal dømmes, men klandrer kvinnene fir situasjonene de befant seg i. Det er verken rettferdig, likestilling eller klokskap, det er fornektelse. 

Enig i at det med barn ikke er relevant i denne tråden, derfor reagerte jeg litt da du trakk temaet inn i tråden ved å skrive at du håpet jeg ikke hadde barn. 
Når det gjelder å diskutere her inne så tenker jeg at det må være ok å ha ulike meninger uten at noen av oss skal bli møtt med aggresjon eller hånlige kommentarer. Ellers regner jeg med at de som deltar i en debatt om et tema, gjør det fordi de ønsker det og tåler at det finnes ulike syn på en sak. Jeg har gjort rede for mine tanker i flere tidligere innlegg i denne tråden og velger å ikke repetere dem nå. Tenker som sagt at vi bare kan være enige i at vi er uenige - og at det er helt greit i en debatt.

 

[T-Rex]

On 10/3/2020 at 9:35 PM, A_non_ymus said:

Det er godt dokumentert at tiltalte har måttet finne seg i gatejustis og folk som tar loven i egne hender. De som har vært i nærheten av Torshov parken på gitte tidspunkt underveis, kan fortelle om drapstrusler sprayet over flere meter der personen trusselen er rettet mot, er navngitt. Direkte fysiske angrep og hatkampanjer på nett av dimensjoner er også kjent. Det er heller ikke sånn at politiet utstyrer folk (her tiltalte) med voldsalarm uten grunn. Dette er ikke udokumentert på noen som helst måte.

 

Hvor da?