fødselsdepresjon?

[AnonymBruker]

kom tilfeldigvis over en artikkel i går, å lurer på om fødselsdepresjon kan være årsaken til flere at tankene mine. jeg elsker min lille skatt på 4 mnd over alt på jord, og har ett enormt beskyttelsesbehov. jeg er veldig stolt over babyen, men utover det kjenner jeg oppriktig på at barn kanskje ikke var noe for meg? hun var egentlig veldig ønsket. alt jeg vil er å få henne til å sove. jeg føler det er slik jeg holder ut hverdagen- teller ned til neste dupp evt legging. har faren babyen alene kan jeg fint farte rundt i timesvis (typ bytur, lettere alene) uten å tenke særlig mye på baby. hadde derimot aldri klart å levere hen fra meg til noen andre. jeg føler meg liksom litt likegyldig, i tillegg er jeg fortsatt veldig trøtt etter å ha sovet fra 23.00 til 08.00. skal sies at det er mer stas når far er hjemme, er han på jobb er alt ett ork å jeg teller dager til han er ferdig. vi er forresten ute på ting hele dagen når vi er alene, det hjelper litt på

 

bør jeg få hjelp, går det over, eller bare egner ikke jeg meg som mor? 

Anonymkode: 52876...0c8

[AnonymBruker]

Muligens en lett depresjon, som også kan bli verre eller bedre. Kan du ikke snakke med helsesøster eller lege om det? 

Når jeg fikk yngste så hadde jeg nok en fødselsdepresjon uten å egentlig vite om det. Jeg la skylden på nye medisiner når jeg tok overdose, fikk heller ingen hjelp fra sykehuset eller etterpå når jeg var der. Jeg var redd for min egen sikkerhet, og var overbevist på at baby ville ha det mye bedre uten meg. Men hadde aldri noen tanker om å skade babyen. 

Idag vet man mye mer om fødselsdepresjon og man tar det mye mer på alvor. Snakk med noen så du får hjelp, jeg tror det kan lett la seg løse. Og når barnet blir litt større så blir det også lettere, og morsommere. Selv nå med min yngste så gleder jeg meg til han skal ha blunden sin slik at jeg kan nyte en kaffekopp i fred, tror jeg er helt vanlig 😜 men syntes også det er innmari koselig å ta han med på tur og utforske verden. 

Anonymkode: f1db1...96e

[AnonymBruker]

Nei, det der høres ikke ut som fødselsdepresjon, bare som helt vanlige tanker for en nybakt mor. Det er noen som ikke klarer tanken på å være borte fra babyen, men maaaange synes det er helt utrolig digg å få tid helt for seg selv. 

Anonymkode: 41632...b0f

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som meg da baby var yngre, nå har hun blitt 1 år. 

Jeg tenkte tanken selv også, og leste om det, men tror ikke jeg hadde det. Uten at jeg fulgte det opp noe videre. Syns som hun over skriver også, at det er nok normale tanker for en førstegangsmor.

Men ikke tenkt at du ikke egner deg som mor, for det gjør du selvfølgelig  Det er ikke alle som syns babytiden er så morsomt. Mens venninner savner den første tiden, så har jeg aldri gjort det. Jeg syns alt bare blir bedre og bedre jo eldre baby blir. Så savner absolutt ikke den første tiden. Tenker det kommer litt an på baby og hvordan man selv er som person  Synes også det var nyyydelig med timer for meg selv så lenge det var far som hadde baby og følte også at tiden gikk med på å "lengte" til neste dupp..

 

Anonymkode: cc5e3...d34

[SmithID]

Ta en prat med legen din

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik en periode, men tenkte aldri over at det var depresjon. Hadde en litt krevende baby som sov dårlig og gledet meg til hver dupp så jeg kunne hente meg litt inn. Gikk over da babyen ble litt mer mobil, begynte å krabbe og fikk interesse for lek. Du kan jo ta en prat med lege/helsesøster, men tror det er ganske normalt. Man går jo fra full frihet og mulighet til å gjøre det man vil til å måtte vie all tid til et lite vesen.. klart det er slitsomt og til tider kjedelig i starten veldig lov å tenke det uten at det betyr depresjon. 

Anonymkode: 5402b...213

[AnonymBruker]

Jeg har hatt litt leie tanker, er gravid. Tok det opp med JM og føltes veldig godt å snakke om det. Jeg har alltid vært sterk psykisk så veldig uvant å ha "dårlige" tanker, tristhet/tomhet. Hjalp å snakke. Anbefaler deg å si det til noen. 

Anonymkode: 8ec67...9a0

[AnonymBruker]

tusen takk for alle svar! litt godt å høre det er flere, man føler seg jo så slem. alle prater om hvor fin og fantastisk denne tiden er, jeg kjenner meg liksom ikke helt igjen.. tror også det blir bedre når hun farter litt rundt selv! 

og søvnen tar nok litt på ja, bruker en halvtime på å få baby til å sove, da sover hun 30min omtrent på sekundet. det er akkurat lenge nok til å vakse flasker/ ta ut av oppvaskmaskinen/ brette sammen klær osv.. å det er sånt jeg må gjør når far er på jobb, for vi må jo ha rene flasker og rene klær. gulvet derimot, kommer ikke til å se vaskemopp på noen uker 🤷🏼‍♀️ men, føler aldri jeg får tid til å hente meg inn. hun sover godt på natten, så folk påpeker at jeg aner ikke hvor heldig jeg er. 

 

ts 

Anonymkode: 52876...0c8