kunne du tenkt deg å være helgemamma?

[Gjest jente 80-modell]

hei!

jeg lurer på om dere kunne tenkt dere å være helgemamma for barna deres,hvis det ble slutt mellom deg og barnefaren?altså å ha barnet annenhver helg og en dag i uken?er jo en del menn som er helgepappa,så det var derfor jeg lurte...

[Gjest Gjest_mor_*]

Hvis mødre kunne tenke på barna og ikke seg selv, så ville det være flere som ble helgemødre.

[monja]

Jeg kunne absolutt tenkt meg å bli helgemamma om det ble slutt med meg og mannen min. Det er vel ikke noe merkelig i at pappa'n har foreldreansvaret i ukedagene og at mamma'n har barnet en gang i uka og annenhver helg?

[Gjest Emera]

I vårt tilfelle hadde det absolutt ikke fungert hvis jeg hadde vært kun helgemamma. Så nei, det kunne jeg ikke ha tenkt meg.

[Gjest Violetta]

Ja om man forutsetter at barnet har en god far så. Det er nemlig det som teller, at den som har omsorgen er en god forelder.

[Gjest gjesten]

Ja, hvorfor ikke? Dersom mor og far i utgangspunktet er like mtp å være et voksent menneske, ser jeg ingen grunn til at far ikke skulle være hovedforsørger. Om jeg ser på meg og sambo, tror jeg faktisk at eventuelle barn kanskje ville ha det bedre med han alene enn med meg.

Må innrømme at jeg tror det er mange barnefordelingssaker der barnet kanskje ville hatt det bedre med far enn med mor, men at systemet har fordommer mot en alenefar. Men før jeg blir skutt her inne , så må jeg få legge til at enhver sak er like forskjellig som menneskene de omhandler.

[Ulrikke]

Vi har, allerede nå før barnet er født, og MENS vi er sammen (vi satser jo på at det ikke tar slutt, da) skrevet en avtale på at barnet skal ha bostedsadresse hos ham dersom det blir slutt. Vi satser nok på en 50-50 ordning i praksis hvis det skulle bli aktuelt, men dersom det ikke funker, vil barnet være mest hos ham.

Han har dårlig erfaring fra et tidligere samlivsbrudd med barn inne i bildet, hvor han ble, og til en viss grad BLIR, hørt av moren mye mindre enn han skulle ønske. Jeg vet at han er en flott pappa, og ville på ingen måte forhindre ham i å ha barnet minst like mye som meg - også fordi at barnet da vil ha større mulighet for å være sammen med sine søsken.

Så selvom jeg nok innerst inne ikke ønsker meg en helgemammasituasjon, så er ikke det uaktuelt her nei! Pappa'n er en like god omsorgsperson som det jeg er!

[Gjest Gjest]

ALDRI i verden...selv om faren til mine barn er flink,så hadde det ikke kommet på tale...synes ikke det blir det samme om mødre er helgemammaer..oppfatter dem som ustabil...en mor er og blir det viktigste i barnas liv..og som mamma selv vet jeg at jeg hadde også taklet det svært dårlig..har tross alt bært de i 9mnd,ammet de..osv....mor og barn er mye mer knyttet sammen ,enn en pappa noen gang kan bli...(så sant moren er noen lunde oppegående,da!)

[Varja]

Nei, aldri i verden! Synes det ville vært grusomt å se datteren så sjelden!

Tror nok pappaen ville følt det på samme måte, så hos oss ville nok en 50/50 løsning med annenhver uke hos hver av oss vært det eneste mulige, selvom jeg ikke tror det ville være ideelt for datteren.

[Gjest Xerox]

Nei det kunne jeg ikke tenkt meg. Tror nok far sikkert hadde vært en like god forelder som meg, men kunne alikavel ikke tenkt meg det. Og det kun av ren skjær egoisme.

[Gjest Violetta]

Nå er vel egentlig ingen foreldre "helgeforeldre" fordi de ønsker det. Jeg heller ønsker det ikke, egentlig ønsker jeg at min datter skal bo sammen med sin mor og far, og det regner jeg med at alle foreldre egentlig ønsker.

Jeg tror ikke mange av dem som er helgefedre nå egentlig ønsker å være helgefedre, akkurat som mødre ikke ønsker å være helgemødre. Men når man må finne en løsning, velger man vel det som er best for barnet?

[Gjest filosofia]

Nei. Det ville ikke vært aktuellt for hverken meg eller barna.

[minnea]

NEI, det ville knust mitt mammahjerte å ikke se gullet mitt mer enn det.. Ikke det at barnet vårt ikke ville ha det bra med sin far, men min egoisme hadde steilet der. Skjønner godt de fedrene som fortvilet i sin situasjon vil ha barna mer men som ikke får det, må være helt grusomt. Må være vanskelig å sette seg ned og skulle "fordele" barnet sitt- håper jeg aldri kommer opp i den situasjonen, men vet jo også at det går jo bra når man må...

[inar]

Nei det kunne jeg ikke.... Tenk å miste den daglige kontakten med barna, nå er mine store, men kunne fremdeles ikke tenke meg det nei.

[tobo]

I valget mellom 50/50 og å være helgemamma, ville jeg valgt det siste. Flere jeg vet om har beholdt huset, for selv å flytte ut og inn, mens barnet bor fast i huset. Etterhvert har samtlige gått bort fra denne ordningen. Begrunnelsen er at det blir for slitsomt å bo 2 steder. Det føles som om de bor i en koffert, sier de. Deretter blir det ungen som må bo to steder. Forstå det de som kan....

[LilleBille]

Jeg ville absolutt ikke ønsket det - men hadde det vært best for barna mine - ville jeg valgt det.

For min egen del ville jeg nok ønsket 50/50 - men selv ville jeg ikke orket å ikke ha ett hjem - og måttet flytte hver uke/hver 14 dag osv. Har sett alt for mye av barn som sliter med det (og overhørt en god del klager fra venner av barna). Jeg synes derfor det er urimelig at jeg skulle forvente noe av barna som jeg ikke ville valgt selv.

Det at barn skal måtte flytte hver uke - bare for foreldrenes skyld er ikke rimelig. Jeg synes de bør ha ett hjem - men selvfølgelig være inkludert i den andre husholdningen også.

Nå er jeg nok i en heldigere situasjon enn mange andre - da vi var helt enige om dette - og bor veldig nær hverandre.

Barna har riktignok en fast dag i uken + annenhver helg hos faren - men de kan gå dit når de vil ellers - så det er ikke noen begrensninger der. Det eneste med de faste dagene er faktisk at jeg vet at jeg ikke har "middagsansvar" eller ansvar for kjøring til treninger og sånn.

[Gjest Rhoswen]

Er sjokkert over noen av svarene her.

SELVSAGT hadde jeg villet være helgemamma om det var best for barnet! Herlighet!

Hva JEG ønsker meg er faktisk underordnet; jeg er voksen, og i stand til å ta konsekvenser av de valgene jeg gjør, inkludert følgene av å ikke være sammen med barnefar. Noe annet er toppen av egoisme og umodenhet (jeg ser nå bort fra de tilfellene hvor far åpenbart ER uegnet av en eller annen grunn. Men det gjelder jo ikke de fleste). Skulle jeg valgt mellom en kamp, med konflikter og negative vibber, for å kjempe til meg barna, hvis jeg kunne i fred og ro kunne latt dem ha det godt hos deres egen pappa?

Jeg er voksen. Mitt savn, mitt problem.

Jeg sier ikke at det er en ønskelig løsning hvis det er praktisk eller på annen måte ønskelig å løse det på en annen måte, men ja, jeg ville vært helgemamma hvis det var en forutsetning for at barnet skulle få det bra.

Tydelig at det trengs holdningsendringer der ute den der pidestallen enkelte mødre setter seg på er direkte motbydelig.

[Gjest Gjesta]

Aldri i verden.

[Gjest Leola]

Roswen skrev:

Jeg er voksen. Mitt savn, mitt problem.

Jeg sier ikke at det er en ønskelig løsning hvis det er praktisk eller på annen måte ønskelig å løse det på en annen måte, men ja, jeg ville vært helgemamma hvis det var en forutsetning for at barnet skulle få det bra.

Tydelig at det trengs holdningsendringer der ute  den der pidestallen enkelte mødre setter seg på er direkte motbydelig.

Hvis du tror savnet er ditt problem så tar du feil - tenk hvor mye et barn savner den moren eller faren som h*n ikke har daglig kontakt med. Jeg synes de aller, aller fleste skilsmisser er resultat av de voksnes ego-handlinger og det tas minimalt med hensyn til barnet uansett hvilke samværsordning man velger.

[Stjerne]

Roswen skrev:

Hvis du tror savnet er ditt problem så tar du feil

←

Men det gjelder jo uansett om det er mor eller far barnet blir boende hos. Barnet savner jo ikke mindre hvis det blir boende hos mor, enn om det blir boende hos far....