Fra 1 til 2 barn, krevende med 2 åring?

[AnonymBruker]

Vi venter barn og gleder oss veldig til dette, men vi har også noen bekymringer. Storebror er nettopp fylt 2 år når babyen kommer (er 1.5 år nå) og jeg er litt redd for hvor travelt dette vil bli. 

Han kan til tider være svært krevende og har noen skikkelige trassperioder med hyling, kasting av ting, ja... Slik trassig små barn kan være. 

Jeg er så redd for hvor slitsomt det vil bli med begge to.. 

Noen med erfaringer dere vil dele? 

Anonymkode: 8754c...87a

[AnonymBruker]

Det er skikkelig hektisk. Og dere må nok være forberedt på at begge foreldre må være veldig på (og hjemme) hele tiden, for det fungerer ikke å følge med på klatrende toåring samtidig som baby trenger mat eller ny bleie. Men toåringen legger seg sikkert tidlig, så dere kan ha rolige kvelder. Og sjansen er stor for at det blir veldig koselig når barna blir litt større. Mine er ca to år imellom, de leker supert sammen og liker stort sett de samme aktivitetene i ferier og sånt.

Anonymkode: 4ebff...142

[AnonymBruker]

En på 2.5 år og en på 2 mnd her, trodde det skulle bli verre. Eldste hjelper til, vi koser masse når yngste sover. Yngste er i vippestol mens jeg leker med eldste. Jeg ordner alt jeg skal etter barna har sovna (Kl 20) så da er alt til neste dag i gang. Yngste sover ca 3 timer av gangen, eldste våkner kl 6 så det er det tøffeste. Er dere to så blir det jo lettere også. 

Anonymkode: a64d0...738

[AnonymBruker]

Vi står midt i dette nå. Har en baby på 1 måned og en gutt på 2 år og 4 måneder. Syns det går overraskende greit selv om toåringen er svært aktiv og i verste trassalder hvor absolutt alt skal gjøres til en kamp.

Det er litt stress å være alene med begge to  samtidig, men det går mye bedre enn jeg trodde. Når både jeg og mannen er hjemme samtidig syns jeg det går veldig greit. Men det er jo så klart mer jobb å ha to barn og det blir enda mindre fritid, men dette var vi også innstilt på. 

Anonymkode: 4f1de...aad

[AnonymBruker]

Det går litt opp og ned. Første året løp jeg som hamster i hamsterhjull, føltes det som. Synes ikke det var så ille rett i begynnelsen, men med babyen vokste og krevde mer, så ble det bare verre og verre, toppet seg da babyen nådde 8-9 måneder. Det er faktisk så ille at jeg husker veldig lite fra minsten sitt første leveår, tror hukommelsen min ble skadet av søvnmangel og stress. Fra minste ble 1,5 år gammel, ble det igjen litt lettere. Og igjen vanskeligere når yngste gikk i trassalderen, altså ble 2.  Og blir litt lettere nå, når minste ble 3,5 men totalt sett, ganske stressende 3,5 år frem til nå. Gikk veldig utover forholdet mellom meg og samboeren. Det er ikke for å skremme deg men å advare, husk å ta være på deg selv, og forholdet oppi det. Hvis det er noe flytting og oppussing som dere planlegger, prøv å få det unnagjort nå, helst før barn nr 2 kommer. Minst mulig ambisjoner i neste 3 år, om alt, karriere, hus eller jobb. Det burde vi har tenkt på... 

Anonymkode: cf2f0...594

[Djækklåsst]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter barn og gleder oss veldig til dette, men vi har også noen bekymringer. Storebror er nettopp fylt 2 år når babyen kommer (er 1.5 år nå) og jeg er litt redd for hvor travelt dette vil bli. 

Han kan til tider være svært krevende og har noen skikkelige trassperioder med hyling, kasting av ting, ja... Slik trassig små barn kan være. 

Jeg er så redd for hvor slitsomt det vil bli med begge to.. 

Noen med erfaringer dere vil dele? 

Anonymkode: 8754c...87a

Har en som var like under to år da tvillingene ble født. Selvsagt slitsomt, men går ganske fint.

[Kawa]

For oss var det vanskeligere å gå fra 0 til 1 barn, enn fra 1 til 2. Barn nr. 2 blir liksom bare med på rutinene vi alt har etablert. 

[AnonymBruker]

0 til 1 var stor overgang. 

1 til 2 var ikke noe problem, selv om eldste var travel toåring og babyen hadde kolikk. 

2 til 3 ble knapt noen forskjell.  Selv om nr 1 var 3.5 og nr 2 bare 1.5 år. 

Man blir erfaren etterhvert!😊 

Anonymkode: 58559...dbf

[AnonymBruker]

Vi har en på 2 og en på 7 måneder og det har gått kjempefint. Selvfølgelig er det hektisk og den eldste kan virkelig være trassig noen ganger - men vet du hva? Sånn er det bare. Alle advarte meg og fortalte at nå, nå hadde vi virkelig gjort det store med så tette..jeg venter stadig på det «store» og noen ganger er det nesten vanskelig å si høyt at det går fint, for det forventes at man skal si det er forferdelig..kommer selvfølgelig an på hva slags baby du får, men pust med magen småbarnstiden er uansett ikke for alltid 😊

Anonymkode: 1b4b0...e20

[AnonymBruker]

Mine er 2,5 og 4 år nå. Det har ikke vært så mye søvn de siste 4 åra, men du og du så mye glede😊 Barna lærer av hverandre, krangler så busta fyker og gir masse kjærlighet både til oss og hverandre. Lite kjærestetid og sex, men mye godt samhold og samarbeid. Jeg angrer ikke på at de er så tette, vil heller bli ferdig med bleier så fort som mulig😂 Men som de andre her sier, ikke tro du kommer til å få tid til oppussing osv før minste er noen år. Jeg måtte bare senke standarden og fokusere på å holde det rent og tåle litt rot.

Anonymkode: 62a6d...f41

[Maleficenta]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter barn og gleder oss veldig til dette, men vi har også noen bekymringer. Storebror er nettopp fylt 2 år når babyen kommer (er 1.5 år nå) og jeg er litt redd for hvor travelt dette vil bli. 

Han kan til tider være svært krevende og har noen skikkelige trassperioder med hyling, kasting av ting, ja... Slik trassig små barn kan være. 

Jeg er så redd for hvor slitsomt det vil bli med begge to.. 

Noen med erfaringer dere vil dele? 

Anonymkode: 8754c...87a

Lykke til

[Nerine_]

Jeg har to år mellom to av mine, og alt gikk veldig greit. Føler det var større omstilling å gå fra 0 til 1, enn fra 1 til 2. 

[AnonymBruker]

Vi har litt under to år mellom og syns det har vært fint så langt, men har ikke kommet lenger enn at den yngste er 8 mnd. 

Jeg hadde trodd jeg skulle bli mer utslitt og trøtt, men det vanskeligste for meg har vært dårlig samvittighet. Jeg har hatt en del stunder hvor jeg føler at jeg ikke helt strekker til fordi begge to trenger meg samtidig. Imidlertid er jeg en del alene med dem grunnet jobben til mannen. Og det var vanskeligst i starten, da toåringen hadde en reaksjon, gråt mye og også ville være baby. 

Vi hadde tenkt å ha litt større aldersforskjell, nr. to var ikke helt planlagt (men veldig velkommen). Som det er nå ville vi ikke vært skeptiske til denne aldersforskjellen hvis vi skulle valgt igjen.

Anonymkode: 6bde5...7b7

[AnonymBruker]

Under 2 år mellom våre to minste - og Gud bedre for et stress det har vært!

Jeg tror det kommer veldig an på ungene, da.. Eldste vår var, og er, som en drøm. Så ukomplisert, rolig og fornuftig unge skal man lete lenge etter, mens minstemann er et fyrverkeri! Følelsesmenneske til de grader - på både godt og vondt, har knapt sovet én natt på 3 år og er særdeles aktiv og krevende. 

Men herreminhatt så koselig det har vært! Dobbelt opp med lek, kos og kjærlighet. Ungene eksker virkelig hverandre og er helt uadskillige. Dagene flyr avgårde og jeg kan ikke skjønne at det allerede har gått 3 år!

Enjoy! 

Anonymkode: 7550c...04a

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter barn og gleder oss veldig til dette, men vi har også noen bekymringer. Storebror er nettopp fylt 2 år når babyen kommer (er 1.5 år nå) og jeg er litt redd for hvor travelt dette vil bli. 

Han kan til tider være svært krevende og har noen skikkelige trassperioder med hyling, kasting av ting, ja... Slik trassig små barn kan være. 

Jeg er så redd for hvor slitsomt det vil bli med begge to.. 

Noen med erfaringer dere vil dele? 

Anonymkode: 8754c...87a

Ja det er krevende. Jeg har 19 mnd mellom mine. Jeg syntes det var slitsomt og ikke så gøy da minste var 0-8 mnd, men selvfølgelig med mange gode øyeblikk som jeg vil huske best.

den eldste blir stilt mange flere krav til når baby kommer, og blir «den store». Min datter vokste veldig på det, mye positivt. Men hun er jo 4 år nå og hun kan fortsatt være utrolig krevende.
 

Mitt beste tips er: pust dypt med magen, del alt arbeid 50-50 med mannen din og aksepter at du ikke kan fyllen begge barnas behov 100% når du har to. 

Fokuser  på det viktigste: sørg for å alltid ha med matpakke og vann til deg selv og ungene, alltid ha med tørre klær, bleier og våtservietter. Og fokuser på det positive den eldste gjør, prøv å bygg han opp som et forbilde for den yngste. Ikke fokuser på : om ungene har fine matchende klær, husarbeid, perfekte matpakker og middager, ting som stjeler energien din.

Anonymkode: 14272...5ce

[AnonymBruker]

Mine er snart 1 og 3. Jeg var også gravid da eldste var 1,5 og lurte veldig på hvordan dette skulle gå siden han var en trassende villbass av en annen verden. Heldigvis roet trassen seg veldig frem til han ble 2 år, og da lillesøster kom var han rene englebarnet. Nyfødttiden gikk over all forventning, han var så flink til å hjelpe til og var så fascinert av babyen. Etter hvert ble det mer krevende da lillesøster plutselig nektet å sove på dagen uten å være i konstant bevegelse. Jeg gråt hver kveld under koronastengt barnehage etter en hel dag med jobb for å få babyen til å sove samtidig som jeg skulle underholde og stimulere storebror. Det var også en veldig krevende periode da minste ble 8 måneder, fikk seperasjonsangst og bare mamma var bra nok. Eldste plukket det opp og ble plutselig mammadalt han også. Det var en tung og sår periode både for meg og mannen. Men sånt går jo alltid over og alt i alt er vi glade for at aldersforskjellen ble som den ble. De har hatt mye glede av hverandre allerede 🙂

Anonymkode: 17dce...406

[AnonymBruker]

1 er som ingen, to er som 10. Det værste var når den minste ble ca 1.5 og oppover helt til minste var 4 pga all søskenkranglingen. Hadde ikke orker å gå gjennom de årene en gang til! Men ikke sikker dine vil krangle så mye. Mine kranglet omtrent dagen lang de årene.

Anonymkode: 45419...329

[AnonymBruker]

Rett over 2 år mellom våre barn. Var selv veldig spent på hvordan det ville bli. Men jeg syns ikke overgangen fra 1 til 2 var noe spesielt merkbar. Man har allerede rutinene inne og baby ble bare med på lasset. Eneste er litt ekstra logistikk med tanke på å få med forskjellig utstyr til to stk ut døren. Men det er en vanesak bare det også. 
Man kommer fort inn i rutinene med at det er to barn som krever forskjellig. Akkurat som man kom inn i rutiner når man fikk første barnet som gjerne snur mer om på livet.

2 åringen tok det veldig fint med å bli storesøsken. Snakket mye om baby i magen, og hva som ville skje når baby kom(skjønte sikkert ikke så mye, men). Har passet på å inkludere eldste fra dag 1 med å ha baby på fanget, være med å skifte bleie, kle på, trille etc. Og har passet veldig på å få masse egentid med eldste når pappa kom hjem. F.eks bare gå rett ut i gaten å leke, ned på rommet og leke sammen, lage mat eller bake sammen.

vår var også veldig trass ved den alderen dere er i nå, men roet seg før baby kom. 
 

For vår del har aldersforskjellen vært super! Men merker godt til søskenkjærlighet på godt og vondt nå som de er 2 og 4. Men de er veldig opptatt av hverandre, selv om de ikke alltid er perlevenner lenger 😅

Anonymkode: da72f...bca

[netpuppy]

Føler det har gått periodevis. Eldste var 2 år og vel en mnd når minste ble født og til å begynne med gikk det veldig bra. Minste var sovebaby deluxe så jeg og storebror hadde en fin morgenstund alene sammen hver morgen der vi spiste frokost og forberedte oss til dagen mens baby sov. 

Etterhvert som baby ble større krevde hun mer og storebror entret trassalderen med stor T. Han hadde total nedsmelt minst en gang i timen og jeg og mannen måtte jobbe mye med oss selv for å møte det på en konstruktiv måte midt i stress og søvnmangel. Han kunne også være ganske stygg med minste og prøve å slå og sykle på henne så vi måtte være konstant på vakt. I denne perioden jobbet også mannen min veldig mye pga ny jobb og hadde flere lange forretningsreiser der jeg var alene med begge to. Det var... Slitsomt. Så unngå det om dere kan. 

Når yngste rundet 1 år og eldste ble 3 forandret dynamikken seg. Nå er han veldig snill og omsorgsfull storebror, mens hun er et lite villdyr 🤭. Når hun ikke får det som hun vil er hennes første reaksjon å bite, klore og slå, så nå må vi skjerme storebror fra lillesøster. 

Tips som hjalp oss på veien: Inkluder eldste i det som må gjøres med baby. En toåring vokser på å hjelpe til med mating, stelling. Han kan for eksempel gi deg våtservietter og finne frem bleie under bleieskift. 

Prøv å la reglene gå begge veier. Med baby er det lett for at største ofte får beskjed om å vente fordi du må ta deg av baby. Vi prøvde å være bevisst på at baby også måtte vente, innen rimelighetens grenser selvfølgelig. Kunne for eksempel si "nå må du vente, baby, nå holder jeg og storebror på å lese en bok" og så lese ferdig boken om hun begynte å klage mens vi leste. 

Alene tid med største er kjempeviktig. Spesielt fra mor som ofte er den som blir mest opptatt med lille de første månedene. 

Pust med magen, senk skuldrene (og standarden) og prioriter selvpleie og parforholdet i en slitsom periode. Det rotete huset er der i morgen også😊.