Jeg har blitt gravid, men kan ikke beholde

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren min har vært sammen i mange år og prøvde på å få barn i mange år. Det klaffet aldri for oss og legene fant ikke ut hvorfor. Etter så mange år brukte vi ikke prevensjon lenger fordi vi trodde vi aldri uansett kunne bli gravide. Med tiden har samboeren min forandret seg til et rasistisk og kaldt vesen med mange merkelige holdninger. Vi har det ikke bra sammen lengre. Det er ingen gnist lenger og jeg ser ingen fremtid med han og jeg tror ikke han gjør det med meg heller, han som mener at jeg prøver forandre han hele dagen fordi jeg ikke godtar de ekstreme holdningene hans. Og han takler det svært dårlig og blir sur og forbanna. 

Så finner jeg nå ut at jeg er gravid, et barn jeg egentlig en gang ønsket så sterkt. Men jeg kan ikke beholde det. Jeg har to barn fra tidligere forhold fra før jeg møtte samboerne min. Jeg må ta vare på dem nå, ikke sette en baby til verden. Uten samboeren min har jeg også elendig økomoni, jeg kan ikke sette et barn til til verden sånn livet er. Det er dårlig gjort ovenfor barna jeg allerede har og den i magen. 

Jeg trodde aldri i mitt liv at jeg måtte stå i en situasjon der jeg måtte ta abort, men så gjør jeg plutselig det. Jeg er ekstremt lei meg, men er sikker på mitt valg. Samtidig lurer jeg på hvorfor dette skjer meg, fortjener jeg liksom dette. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, jeg trenger bare få det ut. Fordi jeg er så trist og frustrert. Hvorfor måtte liksom dette skje. Jeg ønsker kanskje høre om noen her også har erfaring med å ta abort? Må jeg vente lenge fra jeg kontaktet lege? Helt grusomt å bare gå å vente og ikke knytte seg noe til det barnet som ligger i magen. 

 

Anonymkode: f6c56...ee9

[Cer3s]

Har desverre ikke noe gode råd, men jeg vil ønske deg lykke til og håper alt ordner seg for deg ❤️

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Cer3s skrev:

Har desverre ikke noe gode råd, men jeg vil ønske deg lykke til og håper alt ordner seg for deg ❤️

Takk for det ❤️

Anonymkode: f6c56...ee9

[AnonymBruker]

Du høres ut som en god og sterk mor som har god vurderingsevne❤.

Anonymkode: 4c91d...f1f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en god og sterk mor som har god vurderingsevne❤.

Anonymkode: 4c91d...f1f

Takk for gode ord ❤️

Anonymkode: f6c56...ee9

[AnonymBruker]

Men hvorfor begynte du ikke på prevensjon når disse holdningene til mannen begynte å komme frem i lyset? Så lenge du er sikker på at du ikke kommer til å angre og er innerorstått med at du mest sannsynlig ikke får flere barn. Jeg er i utganspunktet imot abort men jeg syntes heller ikke noe om å bevisst sette barn inn i en situasjon som kan være skadelig for dem. Tenker om du skal ta ett så drastisk valg som å ta bort barnet pga han sine holdninger så bør det være en selvfølge at du avslutter forholdet samtidig og med det beskytter barna du allerede har for dine holdningene.

Anonymkode: 6ef88...f3c

[AnonymBruker]

Du bør i hvert fall bort fra mannen din, det kan ikke vært bra for de barna du allerede har å vokse opp med han der rundt seg. Uansett hva som skjer. Dårlig økonomi er ikke verdens undergang. 

Håper det løser seg for deg ❤️ 

Anonymkode: 5ebb9...df3

[Miss-Grey]

Det virker som om du har behov for noen å snakke med, for å bekrefte din vurdering. Kanskje du kan ta kontakt med Amathea eller lignende?

De fleste av tilbakemeldingene du har fått til nå har vært veldig fine og støttende, men jeg er litt redd for at du skal få tilbakemeldinger du ikke tåler så godt akkurat nå. Det er noen veldig overbeviste abortmotstandere på dette forumet, og noen av dem er veldig bastante og krasse. 

Jeg synes at du virker reflektert og oppegående, og du kjenner åpenbart til hvilket ansvar og hvilke utfordringer et barn innebærer, ettersom du har barn fra før. Du kjenner også din egen livssituasjon, og det virker som du har god vurderingsevne.

Tror at det vil være godt for deg å diskutere dette med noen som har god kompetanse på å hjelpe andre med å reflektere rundt slike avgjørelser.

Ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren min har vært sammen i mange år og prøvde på å få barn i mange år. Det klaffet aldri for oss og legene fant ikke ut hvorfor. Etter så mange år brukte vi ikke prevensjon lenger fordi vi trodde vi aldri uansett kunne bli gravide. Med tiden har samboeren min forandret seg til et rasistisk og kaldt vesen med mange merkelige holdninger. Vi har det ikke bra sammen lengre. Det er ingen gnist lenger og jeg ser ingen fremtid med han og jeg tror ikke han gjør det med meg heller, han som mener at jeg prøver forandre han hele dagen fordi jeg ikke godtar de ekstreme holdningene hans. Og han takler det svært dårlig og blir sur og forbanna. 

Så finner jeg nå ut at jeg er gravid, et barn jeg egentlig en gang ønsket så sterkt. Men jeg kan ikke beholde det. Jeg har to barn fra tidligere forhold fra før jeg møtte samboerne min. Jeg må ta vare på dem nå, ikke sette en baby til verden. Uten samboeren min har jeg også elendig økomoni, jeg kan ikke sette et barn til til verden sånn livet er. Det er dårlig gjort ovenfor barna jeg allerede har og den i magen. 

Jeg trodde aldri i mitt liv at jeg måtte stå i en situasjon der jeg måtte ta abort, men så gjør jeg plutselig det. Jeg er ekstremt lei meg, men er sikker på mitt valg. Samtidig lurer jeg på hvorfor dette skjer meg, fortjener jeg liksom dette. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, jeg trenger bare få det ut. Fordi jeg er så trist og frustrert. Hvorfor måtte liksom dette skje. Jeg ønsker kanskje høre om noen her også har erfaring med å ta abort? Må jeg vente lenge fra jeg kontaktet lege? Helt grusomt å bare gå å vente og ikke knytte seg noe til det barnet som ligger i magen. 

 

Anonymkode: f6c56...ee9

Min erfaring er lignende, men jeg beholdt. 

Vi hadde prøvd i 2 år, det hadde vært 6 mnd brudd før vi begynner å rote litt igjen. Jeg bruker ikke prevensjon fordi jeg tydeligvis ikke kan bli gravid. Den tiden vi ble kjent igjen etter bruddet så var han en helt ny. Vi tenkte egentlig å ha sex med i ny og ne, ikke bo sammen med det første og se hva som skjer. 

Så ble jeg brått gravid og usikker på å beholde, han viste tegn til å ikke være den samme lengre. Jeg beholdt likevel og det ble et helvette der jeg ble stående alene i graviditet og perm. I enden av min permisjon blir det brudd mellom oss og jeg må samarbeide med han. Det har gitt meg så mye vondt å samarbeide med en som vil meg vondt. Alt vi var enige om før barn er glemt og han gjør alt han kan for å gjøre motsatt av meg. 

Anonymkode: 64bcb...06d

[AnonymBruker]

Du trenger ikke kontakte legen din, du kan ringe rett på gynpoliklinikken på sykehuset for å bestille time. Vet du hvor langt du er på vei? Jeg har tatt abort og er ikke noe jeg angrer på. Det var rett for meg da og jeg tenker ikke noe på det den dag i dag. 
Veldig viktig at du gjør det som er rett for deg. Lykke til!

Anonymkode: 4e301...3d3