Gruer meg til fødsel. Hvor vondt er det egentlig?

[tussi84]

Har forsøkt å skyve tankene om fødsel foran meg ved å tenke at det er jo fortsatt lenge til, men nå er jeg i uke 36, og pga fosteret per nå har et vekst avvik på allerede 18% så er det snakk om inngangsettelse kanskje allerede om 2 uker ca. Han ble målt til 3100 gram ca i går på ultralyd.

Jeg kjenner jeg er livredd med tanke på å føde. Det jeg er mest redd for er smertene jeg kommer til å oppleve, og ting som høres vondt ut som å skulle revne, klippes, få bedøvelse inne i der, og evt sy. Jeg synes også epidural sprøyten virker til å være noe som er vond å sette da jeg hører sprøyta skal inn i ryggmargen der nervene er. Ergo jeg bare gruer meg.

En annen grunn til at jeg gruer meg veldig er fordi jeg har hatt veldig vonde og kraftige rier i forbindelse med et par spontanaborter jeg har hatt i uke 10 og 11 før. Da hadde jeg jo ikke noe smertestillende, og fosteret var jo bare noen cm. Det var all like vel så vondt at når jeg hadde det så verst så ville jeg bare få det ut, og ønsket omtrent å dø for å slippe smertene. Nå skal det jo en ca 50 cm lang baby ut på en rundt 4 kg vil jeg anta og smertene kommer til å være 100 ganger verre. Hvordan skal jeg takle smertene ved en fødsel når jeg ikke taklet smertene ved spontanabortene som jeg har hatt på en måte?

Jeg gleder meg jo til at gutten vår kommer ut, men jeg kjenner på at alt som foregår i selve fødselen høres veldig skummelt ut, og vondt ut. Lurer jo på om jeg i det hele tatt overlever (for å sette det på spissen)

Kunne ønske jeg bare våknet om en dag og baby lå i armene mine uten smertene på en måte, selv om jeg vet det ikke er mulig. 

Kan noen forsøke å roe meg ned her inne eller komme med noen gode råd? Samt dele sine egne erfaringer?

Takk 

[AnonymBruker]

Keisersnitt, enkelt og greit. 

Anonymkode: af9f3...876

[AnonymBruker]

Jeg har født 2 barn, en med epidural IG en i styrtfødsel.

en ting jeg anbefaler alle er å bruke lystgassmaska med lavestvinnstilling av gass. Da tvinges du til å puste sakte og kontrollert når du har åpningsrier. Mange synes denne fasen er værst og det har noe med at det tar vanligvis noen timer. 

Når du skal presse ungen ut er teknikk alfa omega. Les deg opp. Viktig er å ta et dypt pustedrag, lukke munnen og ikke slipp ut luft. Press så hardt du kan som om du må bærsje. Da aktiverer du de store muskelgruppene i rompa og får mye mer kraft om du presser med tissen. Når jeg fikk til denne teknikken så forsvant smertene. Dette var fødsel nr 2 da jeg fikk dette til og var uten epidural. Når jeg først fikk til denne teknikken ble jeg helt vill og sa jeg kunne føde igjen. Noe jeg egentlig ikke vil, men må jeg så vet jeg at jeg ikke har noe å være redd for.

Snakk med jordmor for å lære om pusteteknikk, dytteteknikk og fødselsangst. Det viktigste er å være et bra sted psykisk så du forstår hva jordmor prøver å forklare at du må gjøre under fødsel.

 

Anonymkode: 212d8...bbe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har født 2 barn, en med epidural IG en i styrtfødsel.

en ting jeg anbefaler alle er å bruke lystgassmaska med lavestvinnstilling av gass. Da tvinges du til å puste sakte og kontrollert når du har åpningsrier. Mange synes denne fasen er værst og det har noe med at det tar vanligvis noen timer. 

Når du skal presse ungen ut er teknikk alfa omega. Les deg opp. Viktig er å ta et dypt pustedrag, lukke munnen og ikke slipp ut luft. Press så hardt du kan som om du må bærsje. Da aktiverer du de store muskelgruppene i rompa og får mye mer kraft om du presser med tissen. Når jeg fikk til denne teknikken så forsvant smertene. Dette var fødsel nr 2 da jeg fikk dette til og var uten epidural. Når jeg først fikk til denne teknikken ble jeg helt vill og sa jeg kunne føde igjen. Noe jeg egentlig ikke vil, men må jeg så vet jeg at jeg ikke har noe å være redd for.

Snakk med jordmor for å lære om pusteteknikk, dytteteknikk og fødselsangst. Det viktigste er å være et bra sted psykisk så du forstår hva jordmor prøver å forklare at du må gjøre under fødsel.

 

Anonymkode: 212d8...bbe

Nå har ikke akkurat alle fødeavdelinger lystgass. 

Anonymkode: af9f3...876

[tussi84]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har født 2 barn, en med epidural IG en i styrtfødsel.

en ting jeg anbefaler alle er å bruke lystgassmaska med lavestvinnstilling av gass. Da tvinges du til å puste sakte og kontrollert når du har åpningsrier. Mange synes denne fasen er værst og det har noe med at det tar vanligvis noen timer. 

Når du skal presse ungen ut er teknikk alfa omega. Les deg opp. Viktig er å ta et dypt pustedrag, lukke munnen og ikke slipp ut luft. Press så hardt du kan som om du må bærsje. Da aktiverer du de store muskelgruppene i rompa og får mye mer kraft om du presser med tissen. Når jeg fikk til denne teknikken så forsvant smertene. Dette var fødsel nr 2 da jeg fikk dette til og var uten epidural. Når jeg først fikk til denne teknikken ble jeg helt vill og sa jeg kunne føde igjen. Noe jeg egentlig ikke vil, men må jeg så vet jeg at jeg ikke har noe å være redd for.

Snakk med jordmor for å lære om pusteteknikk, dytteteknikk og fødselsangst. Det viktigste er å være et bra sted psykisk så du forstår hva jordmor prøver å forklare at du må gjøre under fødsel.

 

Anonymkode: 212d8...bbe

De tilbyr dessverre ikke lyst gass på det sykehuset jeg skal føde på. Det andre kan jeg nok ta opp med jordmor på neste kontroll.  

Har tatt opp dette med redselen min flere ganger men får på en måte tilbake svar som at kroppen min er skapt for det, og jeg må ha fokuset på gevinsten som kommer ut etterpå. Samt svaret at dette klarer du, fordi dette har folk gjort før deg og kommer til å gjøre igjen. De hevder også at alt jeg ramser opp som revning, klipping etc egentlig ikke er så vondt  siden man har det vondt fra før, og det knapt kjennes. 

Jeg vet jo hva jeg får etter smertene er ferdig, men det er alt før som høres vondt ut..

Endret 16. september 2020 av tussi84

[AnonymBruker]

Øv på pusteteknikker, snakk med jordmor om redselen og les deg opp på fødeprosessen. Det er vondt,. Men vi velger jo å gjøre det igjen og igjen

Anonymkode: 8c7b0...aa7

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som revner. Jeg revnet ikke, hverken første eller andre gang.

Jeg tenker at det beste er kanskje å tenke det at du skal lytte til jordmor, ta det med ro og puste godt. Ikke få panikk. Mange revner fordi de ikke lytter til jordmor og evt fødselslege og presser på feil tidspunkt. Du får veiledning om når du skal presse og eller ikke. 

Nå har jeg selv født to ganger, første gang var jeg redd og ville ha epidural, men jeg rakk det ikke fordi fødselen var kommet for langt. Jeg fødte et barn på ca 3500. Pga denne opplevelsen så valgte jeg å ikke ha epidural andre gang, fordi jeg syntes ikke at det var så vondt å føde. Altså det er ikke en behagelig opplevelse men en er så oppslukt av at barnet skal ut at mann ikke kjenner så mye smerter. 

Jeg tror at det e viktig at du prater med jordmor om tankene dine. 

 

Anonymkode: 995fd...000

[AnonymBruker]

Det er jævlig vond, rett og slett. Men du lever nok over du også, sånn som oss andre. 😉 

Men har du fryktelig angst for det, så snakk med jordmor!!

Anonymkode: dfb04...e6f

[AnonymBruker]

Det går bra! Det er veldig vondt, men forbered deg! Les deg opp om oxytocin, pusteteknikker, hva du kan gjøre selv under fødselen, valgene du har - og snakk med jordmor! Skriv i fødebrev at du er redd for smertene. 
 

Jeg har født tre barn uten smertestillende, og det har gått helt fint. To av de var fine opplevelser, den ene varte i 13-14 timer og den andre i 2. Den siste gikk også bra, men var ikke like fin pga dårlig kommunikasjon med jordmor. 

Be om å få vite hvilke valg du har angående smertelindring, så kan du se hva du trenger etterhvert. 

Anonymkode: 6ba4c...4d9

[AnonymBruker]

Mange blir kvalm av lystgass og kan ikke bruke det. 

 

Anonymkode: 995fd...000

[AnonymBruker]

Jeg fødte for første gang for ca ett halvt år siden. Babyen min var stor, nesten 4000g. Riene var vonde men jeg fikk epidural. Jeg har ekstrem nåleskrekk og egentlig redd for det meste som har med sykehus å gjøre. Men det hjalp så utrolig mye og var mye mindre vondt enn jeg hadde trodd ☺️ Var også veldig redd for å bli klipt men min jordmor sa ar de klipper ikke like ofte som de gjorde før, jeg slapp å bli klipt men revnet litt. Det var også noe jeg var kjemperedd for men når de sydde etterpå og fikser var det heller ikke noe særlig vondt. Litt ekkelt men de sprayer på en sånn bedøvelse ☺️ Fødselen var alt i alt en veldig fin opplevelse og det er sant at når babyen er ute og du får den på brystet så glemmer du all smerten 😅

Anonymkode: 9807d...cfb

[AnonymBruker]

Antakelig det vondeste du vil oppleve. Men det er verdt det. 

Anonymkode: b9ca7...40c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, tussi84 skrev:

Jeg synes også epidural sprøyten virker til å være noe som er vond å sette da jeg hører sprøyta skal inn i ryggmargen der nervene er. Ergo jeg bare gruer meg.

Jeg også gruer meg til epiduralen på forhånd, men under fødselen var denne frykten helt glemt. Vet det her høres fjernt ut, men jeg «nøt» å bli pirka i ryggen med epidural-sprøyta, og jeg husker jeg tenkte at «dette er nesten som massasje» 😂 Mulig det sier noe om smertene på riene?? 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: d4387...2f1

[tussi84]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fødte for første gang for ca ett halvt år siden. Babyen min var stor, nesten 4000g. Riene var vonde men jeg fikk epidural. Jeg har ekstrem nåleskrekk og egentlig redd for det meste som har med sykehus å gjøre. Men det hjalp så utrolig mye og var mye mindre vondt enn jeg hadde trodd ☺️ Var også veldig redd for å bli klipt men min jordmor sa ar de klipper ikke like ofte som de gjorde før, jeg slapp å bli klipt men revnet litt. Det var også noe jeg var kjemperedd for men når de sydde etterpå og fikser var det heller ikke noe særlig vondt. Litt ekkelt men de sprayer på en sånn bedøvelse ☺️ Fødselen var alt i alt en veldig fin opplevelse og det er sant at når babyen er ute og du får den på brystet så glemmer du all smerten 😅

Anonymkode: 9807d...cfb

Jeg har også nåle skrekk. Skulle tro jeg hadde blitt kvitt skrekken etter at jeg har måtte bruke insulin hele svangerskapet siden jeg hadde diabetes 2 før svangerskapet. Gikk kun på blodsukker senkende tabletter før jeg ble gravid men siden det kreves mye lavere blodsukker verdier i et svangerskap måtte jeg gå på insulin i tillegg.  Har derimot ikke blitt kvitt skrekken all like vel, men gjør det jo fordi jeg ikke har så mye annet valg. 

[AnonymBruker]

Jeg kjente ikke riene mine. Og jeg sovnet mellom pressrier  Hadde en liten rift, som fikk et pyntesting Kjente ingenting. Var være å vente på svar om barnet var resus + eller -. Hadde sprøyteskrekk. Dette var med førstemann. Slapp sprøyten i to av tre fødsler.  Nr to vart det nesten haste keisersnitt. De var på vei og hente meg, da de fikk presset ut ungen. Nr tre var en stjernekikker og satt føtten i ryggen på meg. Jordmoren masserte og mannen og jeg styrte fødselen. Tok selv i mot gutten, litt over en time før bursdagen min   

Anonymkode: ec352...84d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, tussi84 skrev:

De tilbyr dessverre ikke lyst gass på det sykehuset jeg skal føde på. Det andre kan jeg nok ta opp med jordmor på neste kontroll.  

Har tatt opp dette med redselen min flere ganger men får på en måte tilbake svar som at kroppen min er skapt for det, og jeg må ha fokuset på gevinsten som kommer ut etterpå. Samt svaret at dette klarer du, fordi dette har folk gjort før deg og kommer til å gjøre igjen. De hevder også at alt jeg ramser opp som revning, klipping etc egentlig ikke er så vondt  siden man har det vondt fra før, og det knapt kjennes. 

Jeg vet jo hva jeg får etter smertene er ferdig, men det er alt før som høres vondt ut..

Det glemte jeg jo at ikke alle har lystgass. Men det var ikke gassen som hjalp meg. Men det å puste rolig med laaange drag. Og det får du fint til uten maske. Kanskje lese litt om pusteteknikker? Høres ut som du kanskje er der at du ønsker noen konkrete forslag fra jordmor enn å bli trøstet? Hvis det stemmer hår det helt fint å si. Mange liker å ha en konkret oppgave å holde på med enn å tenke at «dette er kroppen laget for». 

Men det er lov å være nervøs. Det er på en måte fint at du er nervøs fordi det skjerper sansene dine og gjør deg mer fit for fight. 

Anonymkode: 212d8...bbe

[AnonymBruker]

Jeg kjente ikke åpningsriene, hadde plutselig 9cm uten at jeg kjente det på noen som helst måte. Måtte få drypp for å komme opp til 10cm, da kjente jeg litt mer. Endte med verste riften man kan få, det kjente jeg ikke at skjedde. Hadde heller ikke smerter i ettertid selvom jeg hadde verste riften og de sydde i lengre tid. Men tok Paracet forebyggende noen dager da 😊

Anonymkode: 920aa...dbe

[AnonymBruker]

De setter deg nok i gang pga diabetes, ikke pga vekstavvik på 18% (for det er helt innenfor normalen). 

Anonymkode: af9f3...876

[AnonymBruker]

Jeg glemte å si at med epidural så ble smertene mye bedre, men bedøvelsen gjorde at jeg ikke kjente kroppen min og fikk ikke aktivisert riktige muskler. Så da måtte jeg ha litt hjelp av sugekopp for å få han ut. Likevel er jeg så glad at jeg fikk epidural da jeg var helt utslitt på slutten der.

Styrtfødselen var det ikke tid til epidural og det var først da jeg forstod hvordan puste/presse riktig. Det var fint å jobbe med kroppen og få det til, men jeg var ikke klar for det ved første fødsel.

Så fordeler og ulemper med å føde med og uten epidural som kan være fint å lese mer om/spørre jordmor.

Anonymkode: 212d8...bbe

[AnonymBruker]

Med epidural var det ikke like ille som jeg forventet (til tross for vakuum og klipping). Åpningsriene var verre enn jeg forventet da, men er vel forskjellig for alle. Fikk epidural på 4 cm, det ble aldri mer vondt etter det enn hva det hadde vært før det. Skulle ønske jeg var mer forberedt på at sying var vondt, men igjen, har inntrykk av at de fleste ikke opplever det slik. 

 

Alt i alt: mye verre å være gravid i 9 mnd enn å føde i 4 døgn 😅

Anonymkode: d9b25...2c3