Kompis som sliter psykisk. Begynner å bli slitsomt

[AnonymBruker]

Mann her.

Har en kompis som sliter psykisk, og jeg begynner å bli lei av å være psykologen hans daglig. Han klager på at han aldri har hatt kjæreste, og han selv tror at det er fordi han er feit. Jeg VET at det ikke er det som er grunnen (da jeg vet om flere overvektige som ikke har problemer med å få kjæreste, ONS osv). Har forklart han at det nok ikke er overvekten som er problemet, men at han kan bli veldig masete om han først har funnet en han liker å skrive med, at han gang på gang snakker nedlatende om seg selv og at han aldri tar initiativet til å spørre folk ut (så det blir bare evig skriving). Det oser dårlig selvtillit av han.
Han tilbringer forresten hverdagen inne på rommet sitt. Har sagt at man må ut for å bli kjent med folk, men han foretrekker å sjekke opp folk på datingsider (hvor det aldri blir napp). Det er håpløst å være med han på fest, for da må jeg bruke tiden på å passe på han i stedet for å faktisk ha det gøy. Jeg kan ikke gå fra han på fest eller på byen, fordi han nærmeste krever at jeg er i nærheten av han hele tiden.

Han spurte meg om tips da han matchet med en person på Tinder. Jeg sa: "Ikke mas på personen, gi vedkommende tid til å svare. Ikke virk desperat!". Han sa at han skulle høre på de tipsene. Hva skjedde? Jo, han skrev 5 meldinger på rad fordi personen han hadde matchet med ikke hadde svart han på noen timer.

Han overtenker veldlg. Hvis han skriver, og jeg ikke svarer på flere timer, tror han med en gang at det er noe galt. Hvis han f.eks ser at jeg er pålogget på Facebook, men ikke leser meldingene hans, tror han det verste. Er bare det at jeg liker å scrolle newsfeeden uten å skrive med folk noen ganger. Det er slitsomt når han spør: "Er du der? Ser at du er på"

Han er egentlig en veldig god venn, men jeg blir så utrolig sliten av å måtte være psykologen hans og passe på han hele tiden! What to do?

 

 

Anonymkode: 58cbd...fbc

[AnonymBruker]

Det kan jo bli napp på nett da, man kjæresten min der. Han kunne lett vårt din venn slik du beskriver han. 

Tenker det er fint du er der for han, men det er ikke sikkert du er en god psykolog. Husk det kan være han bør snakke med en proff.

Anonymkode: bcae3...3b3

[AnonymBruker]

fant kjæresten min på nett mener jeg.

Anonymkode: bcae3...3b3

[Gjest Achelois]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mann her.

Har en kompis som sliter psykisk, og jeg begynner å bli lei av å være psykologen hans daglig. Han klager på at han aldri har hatt kjæreste, og han selv tror at det er fordi han er feit. Jeg VET at det ikke er det som er grunnen (da jeg vet om flere overvektige som ikke har problemer med å få kjæreste, ONS osv). Har forklart han at det nok ikke er overvekten som er problemet, men at han kan bli veldig masete om han først har funnet en han liker å skrive med, at han gang på gang snakker nedlatende om seg selv og at han aldri tar initiativet til å spørre folk ut (så det blir bare evig skriving). Det oser dårlig selvtillit av han.
Han tilbringer forresten hverdagen inne på rommet sitt. Har sagt at man må ut for å bli kjent med folk, men han foretrekker å sjekke opp folk på datingsider (hvor det aldri blir napp). Det er håpløst å være med han på fest, for da må jeg bruke tiden på å passe på han i stedet for å faktisk ha det gøy. Jeg kan ikke gå fra han på fest eller på byen, fordi han nærmeste krever at jeg er i nærheten av han hele tiden.

Han spurte meg om tips da han matchet med en person på Tinder. Jeg sa: "Ikke mas på personen, gi vedkommende tid til å svare. Ikke virk desperat!". Han sa at han skulle høre på de tipsene. Hva skjedde? Jo, han skrev 5 meldinger på rad fordi personen han hadde matchet med ikke hadde svart han på noen timer.

Han overtenker veldlg. Hvis han skriver, og jeg ikke svarer på flere timer, tror han med en gang at det er noe galt. Hvis han f.eks ser at jeg er pålogget på Facebook, men ikke leser meldingene hans, tror han det verste. Er bare det at jeg liker å scrolle newsfeeden uten å skrive med folk noen ganger. Det er slitsomt når han spør: "Er du der? Ser at du er på"

Han er egentlig en veldig god venn, men jeg blir så utrolig sliten av å måtte være psykologen hans og passe på han hele tiden! What to do?

 

 

Anonymkode: 58cbd...fbc

Hei! Du høres ut som en god venn. Jeg tolker det du skriver som at vennskapet mangler noen grenser. 

Jeg går ut i fra at dere er voksne. Det er helt nødvendig og veldig sunt for voksne mennesker å sette grenser for hverandre i et vennskap.

Du har kanskje gitt for mye av deg selv i perioder og dette gjør at du opprettholder den hjelpesløsheten vennen din føler, på f.eks fester og sosialt. Du er ikke ansvarlig for vennen din. Et godt vennskap er tuftet på gjensidighet og her er det blitt skeivgang.

Dersom dere kjenner hverandre veldig godt, spør han om hva han synes selv han kan begynne å gjøre annerledes, i stedet for å gi han råd. 

Og så er det viktig at du setter grenser for kontakt. Fortell ham at dersom du ikke svarer er det fordi du er opptatt og at du kommer til å ta kontakt når du er ledig. Du behøver ikke utdype hva du holder på med.

Gi det tid og fortsett å være en god venn, med sunne grenser!

Lykke til!

Endret 16. september 2020 av Achelois
*

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mann her.

Har en kompis som sliter psykisk, og jeg begynner å bli lei av å være psykologen hans daglig. Han klager på at han aldri har hatt kjæreste, og han selv tror at det er fordi han er feit. Jeg VET at det ikke er det som er grunnen (da jeg vet om flere overvektige som ikke har problemer med å få kjæreste, ONS osv). Har forklart han at det nok ikke er overvekten som er problemet, men at han kan bli veldig masete om han først har funnet en han liker å skrive med, at han gang på gang snakker nedlatende om seg selv og at han aldri tar initiativet til å spørre folk ut (så det blir bare evig skriving). Det oser dårlig selvtillit av han.
Han tilbringer forresten hverdagen inne på rommet sitt. Har sagt at man må ut for å bli kjent med folk, men han foretrekker å sjekke opp folk på datingsider (hvor det aldri blir napp). Det er håpløst å være med han på fest, for da må jeg bruke tiden på å passe på han i stedet for å faktisk ha det gøy. Jeg kan ikke gå fra han på fest eller på byen, fordi han nærmeste krever at jeg er i nærheten av han hele tiden.

Han spurte meg om tips da han matchet med en person på Tinder. Jeg sa: "Ikke mas på personen, gi vedkommende tid til å svare. Ikke virk desperat!". Han sa at han skulle høre på de tipsene. Hva skjedde? Jo, han skrev 5 meldinger på rad fordi personen han hadde matchet med ikke hadde svart han på noen timer.

Han overtenker veldlg. Hvis han skriver, og jeg ikke svarer på flere timer, tror han med en gang at det er noe galt. Hvis han f.eks ser at jeg er pålogget på Facebook, men ikke leser meldingene hans, tror han det verste. Er bare det at jeg liker å scrolle newsfeeden uten å skrive med folk noen ganger. Det er slitsomt når han spør: "Er du der? Ser at du er på"

Han er egentlig en veldig god venn, men jeg blir så utrolig sliten av å måtte være psykologen hans og passe på han hele tiden! What to do?

 

 

Anonymkode: 58cbd...fbc

Kutt han ut. Så fort han har fått kjæreste så hører du ikke noe mer fra han, bare vet det fordi det er sååå typisk. Hadde en kompis som var helt lik han. 

Anonymkode: dda84...c01

[Gjest supernova_87]

Problemet ditt er ikke egentlig vennen din. Problemet DITT er at du ikke evner å sette grenser. 

Her er noen forslag:

"Jeg vil ikke lenger hjelpe deg med datingråd" 

"Dette ønsker ikke jeg å snakke om, håper du kan respektere det"

"Nå er jeg på fest, nå vil jeg kose meg, vi kan snakke om noe annet" 

Slutt å oppføre deg som psykologen hans. Om han virkelig trenger noen å snakke med si det. "Oi, det høres ut som du har mye vondt på hjertet har du vurdert å snakke med noen som kan litt mer om slike ting enn meg?"

Lykke til!