Er dette normalt til mormor å være?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 11 år som min mor etter min mening har vært sykelig opptatt av. Mamma har flere barnebarn men de får ikke halvparten av den oppmerksomheten som jenta mi får. Jeg tror mamma alltid har sett på jenta som sin egen. Dette har hun også sagt tidligere, at hun føler hun er litt hennes. 

Min mor kan lett ta avgjørelser på jentas vegne, noe som er min oppgave og ikke hennes. 
Hun lover henne feks reiser hjem til henne uten å høre med meg om det er ok (hun bor et godt stykke unna så det er ikke snakk om bare en liten ettermiddagstur men besøk over en hel ferie feks, eller helg). Hun lover datteren min i hytt og pine at hun skal komme på besøk på spesifikke tidspunkt uten å høre med meg og min samboer om det passer med besøk der og da. Hun spør aldri om å få komme, men sier hun kommer hit da og da og tar for gitt at vi kaster det vi har i hendene og tar henne imot hver gang. Sier heller ikke hvor lenge hun skal være, men kommer på besøk på ubestemt tid. Sier hun kommer hit men vet ikke når hun drar. Så hun styrer skuta der også. 
Hun drar med seg datteren min med på alt mulig uten å spørre meg, greit nok det i moderate doser altså, men lillebror på snart 2 år får aldri spørsmål om å bli med på noe gøy selv om tingene de gjør sammen er barnevennlige og ingen problem å ta med en toåring på. 
Hun ringer min eksmann (jentas pappa) og prøver å avtale samvær med jenta med han om hun får et nei fra meg.
Hun undergraver min autoritet i ulike situasjoner feks kan hun gå imot meg om jeg sier noe barnet ikke får lov til. Dette skjer rett foran øynene på jenta.  
Hun driver OVERomsorg i form av både mental og fysisk overbeskyttelse overfor jenta og det har hun holdt på med siden hun ble født for snart 11 år siden. Jenta får alt hun peker på, får legge seg kjempeseint om kveldene, har null plikter, trenger ikke smøre sine egne brødskiver engang, får puter sydd under armene sine og slipper unna absolutt alt når hun er hos bestemor. Jenta omtrent fotfølges av bestemor 24/7. Dette er ikke tull. Hun følger etter henne hvor hun enn går. Alt jenta gjør, sier og måten hun ter seg på observeres av bestemor ned til den minste detalj og ved det minste lille avvik kan jeg love dere at jeg får høre det og blir stilt en haug av kritiske spørsmål om jentas ve og vel.

Når jeg og min mor snakker på telefonen spør hun etter henne hele tiden, om hvordan hun har det, hvordan det går på skolen, om vennene hennes osv. Men spør nesten ikke etter lillebror på 2 år. Jenta blir også lovet reise hjem til bestemor og bestefar i høstferien med en klassevenninne på slep. Uten å høre med meg først.

Alle disse tingene gjelder kun denne jenta og ingen av de andre barnebarna. Så hun bedriver forskjellsbehandling i tillegg til de tingene jeg har nevnt.  

Er disse tingene normal bestemoroppførsel? Eller er hun over snittet klengete? For det hjelper ikke hva jeg sier til henne. Det går inn et øre og ut det andre. 


 

Anonymkode: 4a1dc...486

[AnonymBruker]

Min mor er lik.. Av 7 barnebarn er det bare min ene datter som er førstepri. 

Anonymkode: 90bd6...46e

[AnonymBruker]

Du får vise med handling ikke ordhvem som bestemmer da.

Nei, hun kommer ikke i høstferien, det har vi ingen avtale om.

Nei, det passer ikke at du kommer da.

Eva (datter) er opptatt da, men Anders (sønn) vil gjerne henge med Mormor. Du får finne på noe med dem annenhver gang, eller begge. 

Anonymkode: 1d7a2...aee

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jenta får alt hun peker på, får legge seg kjempeseint om kveldene, har null plikter, trenger ikke smøre sine egne brødskiver engang, får puter sydd under armene sine og slipper unna absolutt alt når hun er hos bestemor.
 

Anonymkode: 4a1dc...486

Akkurat denne biten tror jeg nok ikke er så uvanlig, men resten høres veldig unormalt ut. Min mor er også veldig opptatt av min datter og vil gjerne ha henne på besøk så mye som mulig (og skjemmer henne bort når hun er der). Men hun spør alltid meg om det passer først, og hun fotfølger henne ikke og stiller ikke kritiske spørsmål. Hun spør også om det passer før hun kommer på besøk hit, noe som er sjeldent hun gjør uten invitasjon, for hun vil ikke trenge seg på.

Det er mye å reagere på her, men jeg synes forskjellsbehandlingen er hakket verre enn de andre tingene. Det må du ikke godta, det kan ødelegge for jentas forhold til søsken og søskenbarn.

Anonymkode: f5339...566

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mor er lik.. Av 7 barnebarn er det bare min ene datter som er førstepri. 

Anonymkode: 90bd6...46e

TS her. Så trist at det må være sånn. At voksne mennesker ikke greier å se slike ting selv. Det er små barn det er snakk om, det er synd på de barne som blir nedprioritert. 

Har dere snakket med henne om det? Hva sier hun? Her er det som å snakke til en vegg. Avfeier og ler bort alt jeg sier. Hun vet vel kanskje at det jeg sier er sant. Men nekter å innrømme det for meg eller noe, jeg vet ikke 😕 

Anonymkode: 4a1dc...486

[AnonymBruker]

"Beklager, det passer ikke at du kommer hit."

Hvis hun likevel kommer kan hun reise igjen. "Beklager mamma, jeg sa det ikke passer, du kan ikke komme inn, hadet bra" (Lukk og lås døra uten å høre på motargumentene)

"Nei, det passer ikke, min datter kan ikke komme på besøk til deg"

Hvis hun da avtaler direkte med din datter "Beklager vennen, men Mormor glemte å spørre meg om det passer, og jeg hadde tenkt at vi skulle xxx den helgen, så du kan desverre ikke dra til Mormor da."

Så ringer du din mor å inviterer ti/avtaler ting som passer deg. Det beste er kanskje at dette i en periode er ting utenfor husets fire vegger, slik at du slipper å kaste henne ut hvis hun bestemmer seg for å beleire deg. Litt vanskelig nå i koronnatider, men kanskje det finnes et sted dere kan møtes mellom der dere bor og der hun bor? F.eks. ta en tur ut å spise kombinert med en eller annen barnevennlig aktivitet som passer både 11 åringen og 2 åringen.

 

Er det forresten du som er anmeldt til barnevernet fordi bestemor får mindre samvær? I så fall tenker jeg at du skal stå på ditt, og bare forklare barnevernet hvordan din mor holder på. De kommer til å forstå at det er til barnets beste å begrense kontakten med denne bestemoren. (OG det finnes uansett ingen samværsrett for besteforeldre).

Anonymkode: 4b937...8d0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Beklager, det passer ikke at du kommer hit."

Hvis hun likevel kommer kan hun reise igjen. "Beklager mamma, jeg sa det ikke passer, du kan ikke komme inn, hadet bra" (Lukk og lås døra uten å høre på motargumentene)

"Nei, det passer ikke, min datter kan ikke komme på besøk til deg"

Hvis hun da avtaler direkte med din datter "Beklager vennen, men Mormor glemte å spørre meg om det passer, og jeg hadde tenkt at vi skulle xxx den helgen, så du kan desverre ikke dra til Mormor da."

Så ringer du din mor å inviterer ti/avtaler ting som passer deg. Det beste er kanskje at dette i en periode er ting utenfor husets fire vegger, slik at du slipper å kaste henne ut hvis hun bestemmer seg for å beleire deg. Litt vanskelig nå i koronnatider, men kanskje det finnes et sted dere kan møtes mellom der dere bor og der hun bor? F.eks. ta en tur ut å spise kombinert med en eller annen barnevennlig aktivitet som passer både 11 åringen og 2 åringen.

 

Er det forresten du som er anmeldt til barnevernet fordi bestemor får mindre samvær? I så fall tenker jeg at du skal stå på ditt, og bare forklare barnevernet hvordan din mor holder på. De kommer til å forstå at det er til barnets beste å begrense kontakten med denne bestemoren. (OG det finnes uansett ingen samværsrett for besteforeldre).

Anonymkode: 4b937...8d0

Jeg har prøvd å si at nei det passer ikke, men hun er ekspert på å gi meg dårlig samvittighet fordi de bor så langt unna og ser barnet skjeldent osv. Så det har ofte endt med at jeg har gitt meg, konfliktsky som jeg er. Er heller ikke bare å lukke døra i ansiktet på sin egen mor hellet når hun kommer reisende 40 mil. Nå har ikke det skjedd enda at hun kommer selv om jeg sier nei. Men hun har greid å mase seg til besøk hos oss, og spurt og gravd hvorfor det ikke går og blandet seg i hvordan få det til å gå likevel osv, om du skjønner hva jeg mener. 

Men kjenner jeg er møkk lei av at hun skal styre og bestemme i livet mitt, jeg er en voksen dame på nettop fylt 30 år. Men hun slipper ikke taket i datteren min og livet mitt. Hun bestemmer alt for mye og har fått lov til det fordi jeg ikke har satt noen stopper for det. Så jeg kan jo for det selv også. 
 

Og angående den andre tråden, så har du rett i at det er meg. Følte jeg måtte lage to tråder for følte innlegget hadde blitt for langt og komplisert hvis ikke. Ts 

Anonymkode: 4a1dc...486

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å si at nei det passer ikke, men hun er ekspert på å gi meg dårlig samvittighet fordi de bor så langt unna og ser barnet skjeldent osv. Så det har ofte endt med at jeg har gitt meg, konfliktsky som jeg er. Er heller ikke bare å lukke døra i ansiktet på sin egen mor hellet når hun kommer reisende 40 mil. Nå har ikke det skjedd enda at hun kommer selv om jeg sier nei. Men hun har greid å mase seg til besøk hos oss, og spurt og gravd hvorfor det ikke går og blandet seg i hvordan få det til å gå likevel osv, om du skjønner hva jeg mener. 

Men kjenner jeg er møkk lei av at hun skal styre og bestemme i livet mitt, jeg er en voksen dame på nettop fylt 30 år. Men hun slipper ikke taket i datteren min og livet mitt. Hun bestemmer alt for mye og har fått lov til det fordi jeg ikke har satt noen stopper for det. Så jeg kan jo for det selv også. 
 

Og angående den andre tråden, så har du rett i at det er meg. Følte jeg måtte lage to tråder for følte innlegget hadde blitt for langt og komplisert hvis ikke. Ts 

Anonymkode: 4a1dc...486

Jeg skjønner at det er vanskelig når hun holder på sånn, men for både din egen og barnets del må du være sterk. Ut fra det du beskriver tror jeg ikke barnet har godt av for mye tid med din mor, det høres ut som du gjør helt rett i å begrense samværet.

Et godt tips når hun, eller andre, maser, er å bare gjenta seg selv, uten å gå inn i en diskusjon. I det øyeblikket du går inn i en diskusjon, så gir du henne muligheten til å påvirke deg, og du vet av erfaring at hun påvirker deg negativt.

Eksempel:

Du: nei det passer ikke.

Mor: Hvorfor ikke?

Du: Det passer ikke. hvordan går det med xxx(prøve å peile samtalen inn på noe annet.

Mor: jammen det hadde jo vært så hyggelig, og nå har jeg ikke sett barnebarnet mitt på lenge.

Du: Det passer ikke. Vil du snakke om noe annet, eller skal vi bare legge på?

Din mor: Jeg vil komme på besøk!

Du: Jeg har sagt at det ikke passer. Nå legger jeg på, du kan tinge opp igjen hvis du har noe annet du vil snakke med meg om, men dette gidder jeg faktisk ikke å høre på.

 

Den eneste måten å unngå å bli kjørt over av personer som holder på sånn, er å sette krystallklare grenser.

 

Anonymkode: 4b937...8d0

[AnonymBruker]

For det første; hvis hun har meldt deg til BV fordi hun mener hun får være for lite med barnebarnet, så har du jo argumentet der. Hadde min mor gjort noe slik, hadde jeg kuttet all kontakt. Da hadde det ikke bare blitt litt mindre... Det går jo bare ikke an.

For det andre; i denne tråden skriver du at jenta har en lillebror på 2 år som ikke får samme oppmerksomhet, mens i den andre tråden er du gravid med ditt andre barn?

Anonymkode: 3fe41...255

[Carrot]

Jeg er farmor og det ville aldri falle meg inn å ta avgjørelser på vegne av barnet uten å rådføre meg med miin sønn og svigerdatter så sant ikke barnet er hos meg uten foreldre, for meg virker det utenkelig å være en annen overfor dem enn jeg ville ønsket for egen del som mor overfor barnas besteforeldre. 

Ta en prat med din mor, spør hvordan hennes mor / din farmor var når dere var små slik hun så det, spør hva hun satte mest pris på osv og etter den samtalen vinkle det inn på hvilken bestemor hun ønsker være og ta det derfra. 

Det er nok mer konstruktivt enn å si til henne "det er min jobb å bestemme over min datter" selv om budskapet til syvende og sist blir det samme.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første; hvis hun har meldt deg til BV fordi hun mener hun får være for lite med barnebarnet, så har du jo argumentet der. Hadde min mor gjort noe slik, hadde jeg kuttet all kontakt. Da hadde det ikke bare blitt litt mindre... Det går jo bare ikke an.

For det andre; i denne tråden skriver du at jenta har en lillebror på 2 år som ikke får samme oppmerksomhet, mens i den andre tråden er du gravid med ditt andre barn?

Anonymkode: 3fe41...255

Vi har begge deler. Har et barn på snart to år men jeg er også gravid. Ts 

Anonymkode: 4a1dc...486

[AnonymBruker]

Beklager, tolket dette som at du bare hadde ett barn og var gravid med nummer to:

Jeg er sammen med faren til mitt ufødte barn, men mitt forrige barn har jeg sammen med en annen. 

Ettersom du kun nevner jenta og at du er gravid i den andre tråden, skjønte jeg ikke helt at du også har en på 2 år... Hvorfor skrev du ikke noe om at hun heller ikke får sett dette barnet? Bare at hun ikke får sett babyen når den kommer? 🤔

Anonymkode: 3fe41...255

[Maleficenta]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter på 11 år som min mor etter min mening har vært sykelig opptatt av. Mamma har flere barnebarn men de får ikke halvparten av den oppmerksomheten som jenta mi får. Jeg tror mamma alltid har sett på jenta som sin egen. Dette har hun også sagt tidligere, at hun føler hun er litt hennes. 

Min mor kan lett ta avgjørelser på jentas vegne, noe som er min oppgave og ikke hennes. 
Hun lover henne feks reiser hjem til henne uten å høre med meg om det er ok (hun bor et godt stykke unna så det er ikke snakk om bare en liten ettermiddagstur men besøk over en hel ferie feks, eller helg). Hun lover datteren min i hytt og pine at hun skal komme på besøk på spesifikke tidspunkt uten å høre med meg og min samboer om det passer med besøk der og da. Hun spør aldri om å få komme, men sier hun kommer hit da og da og tar for gitt at vi kaster det vi har i hendene og tar henne imot hver gang. Sier heller ikke hvor lenge hun skal være, men kommer på besøk på ubestemt tid. Sier hun kommer hit men vet ikke når hun drar. Så hun styrer skuta der også. 
Hun drar med seg datteren min med på alt mulig uten å spørre meg, greit nok det i moderate doser altså, men lillebror på snart 2 år får aldri spørsmål om å bli med på noe gøy selv om tingene de gjør sammen er barnevennlige og ingen problem å ta med en toåring på. 
Hun ringer min eksmann (jentas pappa) og prøver å avtale samvær med jenta med han om hun får et nei fra meg.
Hun undergraver min autoritet i ulike situasjoner feks kan hun gå imot meg om jeg sier noe barnet ikke får lov til. Dette skjer rett foran øynene på jenta.  
Hun driver OVERomsorg i form av både mental og fysisk overbeskyttelse overfor jenta og det har hun holdt på med siden hun ble født for snart 11 år siden. Jenta får alt hun peker på, får legge seg kjempeseint om kveldene, har null plikter, trenger ikke smøre sine egne brødskiver engang, får puter sydd under armene sine og slipper unna absolutt alt når hun er hos bestemor. Jenta omtrent fotfølges av bestemor 24/7. Dette er ikke tull. Hun følger etter henne hvor hun enn går. Alt jenta gjør, sier og måten hun ter seg på observeres av bestemor ned til den minste detalj og ved det minste lille avvik kan jeg love dere at jeg får høre det og blir stilt en haug av kritiske spørsmål om jentas ve og vel.

Når jeg og min mor snakker på telefonen spør hun etter henne hele tiden, om hvordan hun har det, hvordan det går på skolen, om vennene hennes osv. Men spør nesten ikke etter lillebror på 2 år. Jenta blir også lovet reise hjem til bestemor og bestefar i høstferien med en klassevenninne på slep. Uten å høre med meg først.

Alle disse tingene gjelder kun denne jenta og ingen av de andre barnebarna. Så hun bedriver forskjellsbehandling i tillegg til de tingene jeg har nevnt.  

Er disse tingene normal bestemoroppførsel? Eller er hun over snittet klengete? For det hjelper ikke hva jeg sier til henne. Det går inn et øre og ut det andre. 


 

Anonymkode: 4a1dc...486

Høres ikke normalt ut for meg... 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Beklager, tolket dette som at du bare hadde ett barn og var gravid med nummer to:

Jeg er sammen med faren til mitt ufødte barn, men mitt forrige barn har jeg sammen med en annen. 

Ettersom du kun nevner jenta og at du er gravid i den andre tråden, skjønte jeg ikke helt at du også har en på 2 år... Hvorfor skrev du ikke noe om at hun heller ikke får sett dette barnet? Bare at hun ikke får sett babyen når den kommer? 🤔

Anonymkode: 3fe41...255

Det var i et forsøk på å ikke bli gjenkjent. Bestemte meg ikke for å lage en ny tråd før etterpå. 
Men er det veldig relevant hvor mange barn jeg har? Ts

Anonymkode: 4a1dc...486

[AndreasBR]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

trenger ikke smøre sine egne brødskiver engang,

Det behøver ikke jeg heller om jeg er hos mamma. Er jeg sulten er det bare å spørre, men som regel svarer jeg bare nei 😕
Hvorfor er det et problem at din mor lager mat til jenta? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AndreasBR skrev:

Det behøver ikke jeg heller om jeg er hos mamma. Er jeg sulten er det bare å spørre, men som regel svarer jeg bare nei 😕
Hvorfor er det et problem at din mor lager mat til jenta? 

Det er bare en dråpe i havet. Det er totalen som er problemet.
Men det sier sitt om hvor dullete hun er med barnebarnet som ikke trenger løfte en finger under besøket. Så når hverdagen kommer er vi den store stygge ulven som ikke gir henne lov til noen ting.. total kulturkræsj. Ikke greit i mine øyne. 

Anonymkode: 4a1dc...486

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var i et forsøk på å ikke bli gjenkjent. Bestemte meg ikke for å lage en ny tråd før etterpå. 
Men er det veldig relevant hvor mange barn jeg har? Ts

Anonymkode: 4a1dc...486

Ikke relevant i det hele tatt. Det går bare på troverdigheten, tror liksom ikke helt på det du skriver ellers når det spriker fra den ene tråden til den andre på dette punktet. Hva annet av informasjon er ikke riktig, sitter jeg og tenker da. Men nå tar jeg det meste som blir skrevet her på KG med en stor klype salt fra før, så det har ikke så mye å si 😬

Anonymkode: 3fe41...255

[AnonymBruker]

Kan du ikke alliere deg med foreldrene til de andre barnebarna hennes? Forklar ståa (regner nesten med de allerede vet at det skjer?), og så går dere sammen om å ta det opp med henne på en saklig måte. For det hun gjør er ikke ok. Forskjellsbehandling er aldri ok. 

Du må sette foten ned også. Nei, hun skal ikke til dem i høstferien. Nei, hun skal ikke sammen med deg uten lillebror. Du bestemmer. Ditt barn, ditt ansvar. 

Synes også du kan snakke med din datter om dette, at det mormor gjør, ikke er ok. Forskjellsbehandling skal ikke skje på dette viset. Favorisering er en skikkelig uting, og bør tas tak i så tidlig som mulig. 

Anonymkode: 51537...510

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke relevant i det hele tatt. Det går bare på troverdigheten, tror liksom ikke helt på det du skriver ellers når det spriker fra den ene tråden til den andre på dette punktet. Hva annet av informasjon er ikke riktig, sitter jeg og tenker da. Men nå tar jeg det meste som blir skrevet her på KG med en stor klype salt fra før, så det har ikke så mye å si 😬

Anonymkode: 3fe41...255

Du er ganske alene om å henge deg opp i dette, samt å mene at det svekker troverdigheten...

Anonymkode: 3842d...9a9

[AndreasBR]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det sier sitt om hvor dullete hun er med barnebarnet som ikke trenger løfte en finger under besøket.

Nei. Det gjør det ikke. Hun er på besøk, hun bor der ikke. Er man på besøk løfter man ikke fingre, man blir servert