Hvordan overleve svigermor?

[Create]

Jeg er desperat etter en løsning. Dette går ut over livskvaliteten min å jeg prøver en siste gang å få en løsning på situasjonen jeg står oppi akkurat nå, å kommer ikke dere med noen gode råd så kommer jeg til å flytte fra samboeren min. 

Jeg har hatt samme kjæreste de to siste årene, å har det veldig bra med han. Men, svigermor er direkte stygg mot meg å jeg vet ikke mine arme råd. 

Jeg vil først forklare litt. Vi flyttet hjem til hans boplass i vår, da han på sikt skulle ta over bedriften etter sin far. Moren har ikke hatt noe med denne bedriften å gjøre, annet enn å stille opp litt nå å da. Fortrinnsvis har min svigerfar å hans eldste sønn tatt hånd om bedriften. Nå i høst døde (verdens beste)svigerfar i en tragisk ulykke, å vi har veldig uforventet måtte overta bedriften etter han. Det har vært planen hele tiden, at yngste sønn skulle overta da han har vært mest interessert 🙂

Svigermor er en dame som ikke stilte først i køen når IQ ble utdelt, dessverre. Hun er ganske kort å tenker ikke lengre enn til sin egen fordel. Hun har ingen omgangskrets i byen der vi bor å har en gammeldags oppfatning av samfunnet. Herunder klarer hun ikke å håndtere pc, smarttelefon eller nettbank. Damen er under 60 år. Hun gjør seg ofte til uvenn med mennesker uten at hun skjønner det selv, å jeg synes det er trist fordi hun ikke forstår at menneskene rundt henne tar seg nær av det hun sier. Min samboer har aldri hatt et godt forhold til sin mor å det ødelegger nok mye den dag i dag. 

Så kommer jeg da, glir rett inn i samfunnet her å blir rost opp i skyene da jeg gled rett inn i min nye jobb i bedriften til min svigerfar å gjør det temmelig bra der. Jeg er en person som er godt oppdratt å har fått inn med morsmelken at jeg skal stå opp for meg selv, si i fra om jeg synes ting er urettferdig. Har mitt eget hus der jeg er oppvokst, egen bil å en god utdannelse innenfor samme yrke som bedriften til svigerfar, ergo har jeg alt på stell å er ikke avhengig av min samboer på noen som helst måte. 

Når vi flyttet ned å i de ti siste årene mens de har diskutert overtagelse av bedriften så har svigermor alltid sagt til min samboer at hun gleder seg sånn til å flytte å at han skal få være i fred her. Men så skjer det stikk motsatte å hun tar ut sin frustrasjon på meg fordi jeg er det stikk motsatte av hva hun er å står for. 

Vi har nå en krangel som har trekt inn hele familien, bygda her å alle rundt oss uten at det er noe løsning i sikte. Dette har vært diskutert opp å ned, men jeg ser ingen løsning. 

Problemet er at min svigermor klager på alt jeg gjør, alt jeg mener å alt jeg står for. Hobbyen min er dyr å feil, jeg burde ikke stille opp som jeg gjør i bedriften, jeg må ikke ditt eller datt. OG DETTE SIER HUN TIL ALLE ANDRE ENN MEG. Til meg er hun over hyggelig å alt er bare fryd å gammen men jeg blir så ekstremt lei meg når jeg hører hva hun sier rundt omkring, å spesielt når det ikke stemmer.. 

-At jeg vil skifte gulv i mitt eget hus er galt da hun var den som pusset opp før vi flyttet. 

-At jeg sier henne i mot å er uenig er frekt uansett om det er hun som spørr meg om råd. 

-Hun synes ingenting om at jeg tar ansvar for bedriften. 

-Hun indikerer at jeg driver med dyremishandling siden hesten min står ute når det regner å hunden min angriper hennes hund(Det er motsatt, min er underdanig å lav i rang mens hennes hund er klin gærn å hun har ikke kontroll.) 

-Hun påstår at jeg gjør meg til ulags med alle rundt oss på grunn av væremåten min, når det fra mitt åsyn er motsatt. 

Dette er det hun har sagt til noen rundt meg i går, bare for å ta et eksempel. Jeg tror ikke hun er sjalu, men at hun ikke tåler at jeg klarer meg litt bedre enn henne her skal jeg ikke legge skjul på. Jeg blir nemlig invitert rundt i bursdager, folk stikker innom å etter dødsfallet var det meg alle rundt tok kontakt med, ikke henne. At hun føler jeg har tatt noe fra henne tror jeg nok men det har aldri vært hensikten. 

Så i går rant det litt over, hun hadde igjen snakket om meg å ikke med meg å jeg tok kontakt med en venninne av henne. Vi hadde en god samtale å hun skulle snakke med svigermor siden jeg ikke har nådd inn når jeg har prøvd. For jeg har prøvd, sagt at hun ikke må snakke om meg, nermest bedd på mine knær om at hun gjør oppholdet mitt her litt enklere. Dette resulterte ikke i noe annet enn at "Sofie likte ikke gulvet jeg la for 20år siden så derfor kan jeg oppføre meg slik", hun sa det akkurat sånn mens hun igjen nevnte alt jeg har gjort galt. Jeg fikk et mentalt sammenbrudd å har nå kommet frem til at dette må løse seg ellers drar jeg herfra så får kjærlighet være kjærlighet. 

Samboer mener vi skal vente til overtagelsen av bedriften er gjennomført før jeg får lov til å sette henne på plass slik jeg vil. Hun har stukket mange kjepper i hjulene der også, å jeg tror dette trekker over tid. Hun liker eldste sønnen best å hadde det vært opp til henne skulle han fått overta alt men han vil ikke. Så, nå står jeg på stede hvil å er snart på vei inn i en depresjon jeg aller helst skulle unngått. 

Hun var slik også før svigerfar døde, men han satte henne på plass å forklarte hvorfor man ikke kunne si slike ting til andre. Hun ba da ofte om unnskyldning, men jeg tror aldri hun mente dette. Damen søkte også om forsikringspenger samme dag som mannen hennes igjennom 40 år døde å betegnes av sine barn som egoistisk.

Nå hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang skulle inn hit å be om råd, men jeg trenger det virkelig. Jeg har fått så nok å klarer ikke den damen noe mer. Jeg føler meg dessuten utrygg i mitt eget hjem å jeg deler bokstavelig talt adresse med henne. 

Kan noen forklare meg hvordan jeg skal komme meg igjennom dette. Vær så snill? 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om svigermor er forvirret og sint over at du skifter ut et gulv, fordi hun har selv hatt gulvet i 30 år, så har du med en person som kansje er psykisk syk eller lider av en personlighetsforstyrrelse. Er hun sur for det, så er hun nok sur for mye veldig rare ting, så da burde du kansje heller se om dere kan få noe hjelp til den gamle forvirrede damen. Alle ser nok at det hun sier er helt på jordet, men du tar veldig på vei?

Anonymkode: eae1e...7ac

[Bernardette]

Du kan ikke reparere en feilvare som har turet og gått i snart 60 år, uansett hva du sier til eller om henne. Dessverre.

Men du bli skikkelig høy og mørk, og du kan si klinkende klart ifra til henne, at hun får se til å oppføre seg som et ordentlig menneske, eller så... (og her velger du dine alternativer med kløkt; "bryter vi kontakten med deg", "gir deg buksevann" eller en annen alvorlig konsekvens - som du selvsagt må gjennomføre og).

Kanskje lurt å gjøre som din partner sier; vente til overføringen av bedriften er helt ferdig. Og få for guds skyld ham med på laget ditt, dette må dere stå i sammen. Om han ikke er med, vel, da er han vel ikke for deg.

Det handler for ordens skyld ikke om å true, men å sette tydelige grenser. Hun har sansynligvis personlighetsforstyrrelse, og du kommer ikke til å kunne endre henne, men du kan si "hit, men ikke lenger", og vise til det i evig tid.

Lykke til.

[Gjest Achelois]

1 time siden, Create skrev:

Jeg er desperat etter en løsning. Dette går ut over livskvaliteten min

Hei, dette var leit å lese, ut i fra det du skriver her fremstår det som en fortvilet og litt låst situasjon.

 

å jeg prøver en siste gang å få en løsning på situasjonen jeg står oppi akkurat nå, å kommer ikke dere med noen gode råd så kommer jeg til å flytte fra samboeren min. 

Bare en vennlig påminnelse om at du vil få svært mange ulike råd på KG; noen gode og andre dårlige. Flytter du fra samboeren din, må det helt og holdent være din egen avgjørelse, basert på et valg du skal leve videre med.

Svigermor er en dame som ikke stilte først i køen når IQ ble utdelt,

Dette kan ikke jeg kommentere på i et innlegg. Men det jeg kan skyte inn er at svigermoren din har vært noen datter og mor. Hun er et menneske, uansett hvor dårlig hun behandler deg. Når det er sagt, så skal man ikke godta dårlig behandling, men mer om dette lengre ned i innlegget....

Min samboer har aldri hatt et godt forhold til sin mor å det ødelegger nok mye den dag i dag. 

Dette kan fortelle en del om hvordan svigermoren din betrakter deg; som en forlengelse av en sønn hun har et dårlig forhold til. La oss si hun ikke liker sin sønn, vil det være lett for henne å mislike deg også, dersom vi tar utgangspunkt i at hun er så enkel som du beskriver her. 

 

Jeg er en person som er godt oppdratt å har fått inn med morsmelken at jeg skal stå opp for meg selv, si i fra om jeg synes ting er urettferdig.

Dette er en god evne å ha; å kunne stå opp for seg selv. Problemet her, slik jeg tolker det, er at du må velge kamper. Jeg forstår det slik at dette er problemer mellom dere som har bygget seg opp over mange år. Men hvor er samboeren din? Står han opp for deg og enda viktigere står han opp for seg selv? 

Vi har nå en krangel som har trekt inn hele familien, bygda her å alle rundt oss 

Det at familien er trukket inn i problemene er en ting. Det er mer problematisk at samfunnet rundt dere trekkes inn. Jeg vet ikke hvor stor bygden er, uansett; det er uvedkommende som får plass i en intern-feide. 

Problemet er at min svigermor klager på alt jeg gjør,

Løsningen på dette må være å gi en god F i hva hun sier. Gjør det du har lyst til, vær hyggelig mot de du har rundt deg. 

Når du er rundt din svigermor; vær så kjedelig du bare kan. Svar ja, nei, vet ikke. Problemet er at du blir behandlet dårlig og du må beskytte deg, hvis du vil bli boende. Det er fullt mulig, men du må endre din væremåte sammen med henne -hun kommer ikke til å endre seg for deg. Hvis du kan leve godt på denne måten, har du en sjanse til å beholde kjærligheten til samboeren din. En annen mulighet er jo å være særboere, ettersom du har en annen bolig. Dette kan være en fast eller midlertidig form for samliv, dersom dere blir enige om det.

Ikke glem at du er langt i fra den eneste som har et svigermor-problem. Og husk at svigermødre lever ikke evig, men det gjør heller ikke svigerdøtre. Tenk grundig igjennom hva som er viktig for deg her i livet både nå og litt frem i tid, så klarer du nok å ta en god avgjørelse.

Masse lykke til!

 

 

 

 

 

[Create]

Beklager skrivefeil, har ikke bodd i Norge i mer enn 4 år 🙂🙂 Utenom dette så startet problemene når jeg kom ned hit, vi har hatt et greit forhold tidligere men da har vi heller ikke vært naboer. 

Jeg har virkelig gitt henne en sjanse, som har resultert i enda mer snakk om meg. Jeg vet at hun tidligere er diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse men nektet å ta medisinene sine å at diagnosen på et tidspunkt ble omgjort til noe annet. Vi er i en prosess for å få henne umyndiggjort(vet ikke va det heter) der vi har lege å psykiater ganske tett på oss for og evaluere henne(demens har blitt nevnt). 

Jeg har aldri tatt en eneste kamp med henne, alltid forklart hvorfor man ikke sier ting på en måte slik hun gjør, å vært rolig å klart og beherske meg. 

Jeg føler meg veldig sårbar å utsatt og ber vell egentlig om råd til å beskytte meg selv. 

[AnonymBruker]

De omkring henne, og som kjenner henne, vet nok hvordan hun er som person. Det samme som din samboer. De legger sikkert ikke så mye i det hun sier. 
Nå kjenner både du og din samboer henne, og han best. Så jeg tror nok det beste er at du venter med å sette henne på plass til det med bedriften er ordnet. 
Når hun f.eks klager over sånne ting som med gulvet, så er det bare å si at det var nok fint for 20 år siden, men at det var behov for å skiftes ut etter så lang tid.

Ønsker deg lykke til, og prøv å hold ut.

Anonymkode: 593e2...db2

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse... 

 

Anonymkode: 49b32...617

[AnonymBruker]

1 time siden, Create skrev:

Beklager skrivefeil, har ikke bodd i Norge i mer enn 4 år 🙂🙂

Ah, det forklarer hvorfor du er overrasket over situasjonen. Du har jo bare møtt det norske bygdedyret. 
 

De fleste forlater bygda. Få flytter dit. Husk det.

Anonymkode: 5e660...cb4

[AnonymBruker]

1 time siden, Create skrev:

Beklager skrivefeil, har ikke bodd i Norge i mer enn 4 år 🙂🙂 Utenom dette så startet problemene når jeg kom ned hit, vi har hatt et greit forhold tidligere men da har vi heller ikke vært naboer. 

Jeg har virkelig gitt henne en sjanse, som har resultert i enda mer snakk om meg. Jeg vet at hun tidligere er diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse men nektet å ta medisinene sine å at diagnosen på et tidspunkt ble omgjort til noe annet. Vi er i en prosess for å få henne umyndiggjort(vet ikke va det heter) der vi har lege å psykiater ganske tett på oss for og evaluere henne(demens har blitt nevnt). 

Jeg har aldri tatt en eneste kamp med henne, alltid forklart hvorfor man ikke sier ting på en måte slik hun gjør, å vært rolig å klart og beherske meg. 

Jeg føler meg veldig sårbar å utsatt og ber vell egentlig om råd til å beskytte meg selv. 

Snakk med kjæresten din og fortell hvor ille det er for deg. 
og ha klare grenser i eget hjem. Lås dørene så hun ikke plutselig står i stuen osv. 
 

føler virkelig med deg! Det høres utrolig slitsomt ut..! 

Anonymkode: 49b32...617

[AnonymBruker]

Tror du må ta det med de som hilser på deg for å fortelle hva hun har sagt. Da kan du si det som det er at hun er forvirret stakkar og at dere gjør så godt dere kan for passe på henne. Takk så for at de sa ifra, og si at det er fint å ha fine folk rundt seg som er med å hjelper å støtte opp rundt gamle svigermor som er redd og forvirra. 

For å være ærlig tenker jeg at det er svigermor som har det værst. Hun snakker så ille om dere for å få sympati og trøst for en grunn.

Anonymkode: eae1e...7ac

[Create]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om hun har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse... 

 

Anonymkode: 49b32...617

Jeg er så enig, har funne ut at hun ikke bare kan ha en diagnose. Finnes det hjelp å få, vet du? 

[Create]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ah, det forklarer hvorfor du er overrasket over situasjonen. Du har jo bare møtt det norske bygdedyret. 
 

De fleste forlater bygda. Få flytter dit. Husk det.

Anonymkode: 5e660...cb4

Men dette er et tettsted rett utenfor en by, ikke sånn skikkelig bygd. 

[Create]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du må ta det med de som hilser på deg for å fortelle hva hun har sagt. Da kan du si det som det er at hun er forvirret stakkar og at dere gjør så godt dere kan for passe på henne. Takk så for at de sa ifra, og si at det er fint å ha fine folk rundt seg som er med å hjelper å støtte opp rundt gamle svigermor som er redd og forvirra. 

For å være ærlig tenker jeg at det er svigermor som har det værst. Hun snakker så ille om dere for å få sympati og trøst for en grunn.

Anonymkode: eae1e...7ac

Men hun sier jeg er dårlig oppdratt når det er hun som er frekk å spydig. I går fikk jeg tillatelse til å sette henne på plass av samboeren min 😄

[baldrian]

17 timer siden, Create skrev:

Samboer mener vi skal vente til overtagelsen av bedriften er gjennomført før jeg får lov til å sette henne på plass slik jeg vil.

Det er nok lurt å vente, og deretter bør han ta et oppgjør (i rolige former) med sin mor. Dere må bli enige om praktiske grenser (som låst dør), slik at hun ikke blir for invaderende.

Det er sannsynlig at de hun baktaler deg til, forstår sammenhengen etter hvert. Ikke bruk for mye energi på dette. Folk vurderer nok deg / dere basert på (bl.a.) hvordan det går med bedriften, ikke basert på sladder. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, Create skrev:

Jeg er desperat etter en løsning. Dette går ut over livskvaliteten min å jeg prøver en siste gang å få en løsning på situasjonen jeg står oppi akkurat nå, å kommer ikke dere med noen gode råd så kommer jeg til å flytte fra samboeren min. 

Jeg har hatt samme kjæreste de to siste årene, å har det veldig bra med han. Men, svigermor er direkte stygg mot meg å jeg vet ikke mine arme råd. 

Jeg vil først forklare litt. Vi flyttet hjem til hans boplass i vår, da han på sikt skulle ta over bedriften etter sin far. Moren har ikke hatt noe med denne bedriften å gjøre, annet enn å stille opp litt nå å da. Fortrinnsvis har min svigerfar å hans eldste sønn tatt hånd om bedriften. Nå i høst døde (verdens beste)svigerfar i en tragisk ulykke, å vi har veldig uforventet måtte overta bedriften etter han. Det har vært planen hele tiden, at yngste sønn skulle overta da han har vært mest interessert 🙂

Svigermor er en dame som ikke stilte først i køen når IQ ble utdelt, dessverre. Hun er ganske kort å tenker ikke lengre enn til sin egen fordel. Hun har ingen omgangskrets i byen der vi bor å har en gammeldags oppfatning av samfunnet. Herunder klarer hun ikke å håndtere pc, smarttelefon eller nettbank. Damen er under 60 år. Hun gjør seg ofte til uvenn med mennesker uten at hun skjønner det selv, å jeg synes det er trist fordi hun ikke forstår at menneskene rundt henne tar seg nær av det hun sier. Min samboer har aldri hatt et godt forhold til sin mor å det ødelegger nok mye den dag i dag. 

Så kommer jeg da, glir rett inn i samfunnet her å blir rost opp i skyene da jeg gled rett inn i min nye jobb i bedriften til min svigerfar å gjør det temmelig bra der. Jeg er en person som er godt oppdratt å har fått inn med morsmelken at jeg skal stå opp for meg selv, si i fra om jeg synes ting er urettferdig. Har mitt eget hus der jeg er oppvokst, egen bil å en god utdannelse innenfor samme yrke som bedriften til svigerfar, ergo har jeg alt på stell å er ikke avhengig av min samboer på noen som helst måte. 

Når vi flyttet ned å i de ti siste årene mens de har diskutert overtagelse av bedriften så har svigermor alltid sagt til min samboer at hun gleder seg sånn til å flytte å at han skal få være i fred her. Men så skjer det stikk motsatte å hun tar ut sin frustrasjon på meg fordi jeg er det stikk motsatte av hva hun er å står for. 

Vi har nå en krangel som har trekt inn hele familien, bygda her å alle rundt oss uten at det er noe løsning i sikte. Dette har vært diskutert opp å ned, men jeg ser ingen løsning. 

Problemet er at min svigermor klager på alt jeg gjør, alt jeg mener å alt jeg står for. Hobbyen min er dyr å feil, jeg burde ikke stille opp som jeg gjør i bedriften, jeg må ikke ditt eller datt. OG DETTE SIER HUN TIL ALLE ANDRE ENN MEG. Til meg er hun over hyggelig å alt er bare fryd å gammen men jeg blir så ekstremt lei meg når jeg hører hva hun sier rundt omkring, å spesielt når det ikke stemmer.. 

-At jeg vil skifte gulv i mitt eget hus er galt da hun var den som pusset opp før vi flyttet. 

-At jeg sier henne i mot å er uenig er frekt uansett om det er hun som spørr meg om råd. 

-Hun synes ingenting om at jeg tar ansvar for bedriften. 

-Hun indikerer at jeg driver med dyremishandling siden hesten min står ute når det regner å hunden min angriper hennes hund(Det er motsatt, min er underdanig å lav i rang mens hennes hund er klin gærn å hun har ikke kontroll.) 

-Hun påstår at jeg gjør meg til ulags med alle rundt oss på grunn av væremåten min, når det fra mitt åsyn er motsatt. 

Dette er det hun har sagt til noen rundt meg i går, bare for å ta et eksempel. Jeg tror ikke hun er sjalu, men at hun ikke tåler at jeg klarer meg litt bedre enn henne her skal jeg ikke legge skjul på. Jeg blir nemlig invitert rundt i bursdager, folk stikker innom å etter dødsfallet var det meg alle rundt tok kontakt med, ikke henne. At hun føler jeg har tatt noe fra henne tror jeg nok men det har aldri vært hensikten. 

Så i går rant det litt over, hun hadde igjen snakket om meg å ikke med meg å jeg tok kontakt med en venninne av henne. Vi hadde en god samtale å hun skulle snakke med svigermor siden jeg ikke har nådd inn når jeg har prøvd. For jeg har prøvd, sagt at hun ikke må snakke om meg, nermest bedd på mine knær om at hun gjør oppholdet mitt her litt enklere. Dette resulterte ikke i noe annet enn at "Sofie likte ikke gulvet jeg la for 20år siden så derfor kan jeg oppføre meg slik", hun sa det akkurat sånn mens hun igjen nevnte alt jeg har gjort galt. Jeg fikk et mentalt sammenbrudd å har nå kommet frem til at dette må løse seg ellers drar jeg herfra så får kjærlighet være kjærlighet. 

Samboer mener vi skal vente til overtagelsen av bedriften er gjennomført før jeg får lov til å sette henne på plass slik jeg vil. Hun har stukket mange kjepper i hjulene der også, å jeg tror dette trekker over tid. Hun liker eldste sønnen best å hadde det vært opp til henne skulle han fått overta alt men han vil ikke. Så, nå står jeg på stede hvil å er snart på vei inn i en depresjon jeg aller helst skulle unngått. 

Hun var slik også før svigerfar døde, men han satte henne på plass å forklarte hvorfor man ikke kunne si slike ting til andre. Hun ba da ofte om unnskyldning, men jeg tror aldri hun mente dette. Damen søkte også om forsikringspenger samme dag som mannen hennes igjennom 40 år døde å betegnes av sine barn som egoistisk.

Nå hadde jeg aldri trodd at jeg noen gang skulle inn hit å be om råd, men jeg trenger det virkelig. Jeg har fått så nok å klarer ikke den damen noe mer. Jeg føler meg dessuten utrygg i mitt eget hjem å jeg deler bokstavelig talt adresse med henne. 

Kan noen forklare meg hvordan jeg skal komme meg igjennom dette. Vær så snill? 

 

 

 

Høres ut som min svigermor, og jeg endte opp med å kutte henne helt ut. Samboer kan møte henne som han vil, men jeg er ferdig. Etter å ha kuttet henne ut, så har jeg mye mindre bekymringer og negativitet i livet mitt. Og forholdet mellom meg og samboer har blitt betydelig mye bedre. 

Som min egen mor sier: "Du kan ikke endre henne, men du kan endre hva du tolererer".

Anonymkode: c3455...95e

[AnonymBruker]

Les om psykopati. Den som blir best likt er gjerne psykopaten.

Anonymkode: 68f52...641

[AnonymBruker]

høres akkurat ut som min svigermor.. Måtte lese flere ganger for å skjønne at det ikke var meg som skrev

Anonymkode: e0378...07b

[AnonymBruker]

Ville bare ignorert henne. Bare vær kort med henne, ikke start noen diskusjoner eller følg opp noe hun sier. Om andre kommer og sier til deg ting hun har sagt så si som det er at du ikke helt forstår hvorfor hun sier ting som ikke stemmer til andre og at du håper de forstår at det ikke er sant. Snakker du dritt om henne tilbake blir du ikke noe bedre.

Anonymkode: 54e4c...971

[AnonymBruker]

Hvis det hadde vært en person som du var glad i, feks din mor, søster hvordan hadde du reagert da ?

Anonymkode: 57a53...829

[Create]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

høres akkurat ut som min svigermor.. Måtte lese flere ganger for å skjønne at det ikke var meg som skrev

Anonymkode: e0378...07b

Hvordan unngår du henne?