Søvn og rutiner

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med 3 åringen med søvn og rutinene. 
 

Jeg og far er ikke sammen. Far er permittert fra jobben og sover gjerne frempå. Han er ikke nøye med å overholde rutinene. 
Noe som blir et problem når ungen er hjemme til meg. 
Jeg må på jobb klokka 7, så da må junior opp senest klokka 6. Er i barnehagen 6.45. Jeg jobber i nærheten av barnehagen.
Han legges klokka 19 på kvelden. Men siden far snur døgnet til ungen så sovner han gjerne ikke før 8-9 tiden. Så sovner han i barnehagen for vi må opp tidlig.. Han får jo ikke nok søvn.

Har understreket til far at det er viktig å holde rutinene. Han lyver og sier at han legges klokka 19 og står opp i 7 tiden. Det tyder veldig når jeg ikke får ungen i seng tidsnok etter samvær. Og han leverer sent i barnehagen når han har han. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen råd? Samværet er ca 10 dager i mnd. Har et mareritt hver gang det er skifte.. og når jeg først får han inn på rutinen så skal han til far igjen. Jeg er utslitt av å ha en unge som er trøtt og utagerende.

Anonymkode: 83152...66f

[AnonymBruker]

Full forståelse for problemet. Har ingen løsning når ikke far gidder å være en voksen og sørge for barnets beste...
Har dere noen slags dialog med noen mtp samvær etc?
Jeg stiller meg tvilende til at far skal ha særlig mye samvær når det medfører at barnet får søvnmangel over lang tid, det er å påføre barnet fysiske plager etter min mening. Søvn er alfa og omega for trivsel og utvikling.

Men, om det ikke er mulig å redusere samværet til feks å ikke inkludere overnatting hos far, kun på dagtid, så får du be bhg tilrettelegge for en dupp midt på dagen så han iaf får søvnen sin. Typ, at når han er hos deg så får han en dupp på dagen, når han er hos far så trengs det ikke. Ganske håpløst, men han må få sove nok... Ta selvsagt et møte med bhg og forklar problemet slik at de skjønner bakgrunnen for opplegget. Slik er iaf du den voksne som sørger for at han får nok søvn - inntil du evt får endret noe ang far.

Anonymkode: 85b98...14a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Full forståelse for problemet. Har ingen løsning når ikke far gidder å være en voksen og sørge for barnets beste...
Har dere noen slags dialog med noen mtp samvær etc?
Jeg stiller meg tvilende til at far skal ha særlig mye samvær når det medfører at barnet får søvnmangel over lang tid, det er å påføre barnet fysiske plager etter min mening. Søvn er alfa og omega for trivsel og utvikling.

Men, om det ikke er mulig å redusere samværet til feks å ikke inkludere overnatting hos far, kun på dagtid, så får du be bhg tilrettelegge for en dupp midt på dagen så han iaf får søvnen sin. Typ, at når han er hos deg så får han en dupp på dagen, når han er hos far så trengs det ikke. Ganske håpløst, men han må få sove nok... Ta selvsagt et møte med bhg og forklar problemet slik at de skjønner bakgrunnen for opplegget. Slik er iaf du den voksne som sørger for at han får nok søvn - inntil du evt får endret noe ang far.

Anonymkode: 85b98...14a

Far tvang gjennom øking av samvær. Jeg var egentlig ganske imot det. Gikk greit da det kun var annenhver helg. Selv om barnehagen kommenterte at ungen var ofte sliten etter samvær med far. 
 

For da fikk jeg mange dager å rette han inn på gamle rutinene. Jeg har sagt ifra til han på familievernkontoret, i dialogmøter med advokater og snakket med barnehagen. Jeg er sliten av å måtte kjempe imot en mann som ikke bryr seg. Han tar ungen ofte fri fra barnehagen når han ikke gidder å stå opp for å kjøre han. Ødelegger mye av rutinene ungen skal ha. Han har også assistent i barnehagen og barnehagen har gitt beskjed at ungen skal i barnehagen så frem til at barnet er friskt. Slik at ungen får jevn oppfølging. 
Så da begynner far å si at ungen er syk.. har hentet ungen flere ganger hos far og barnet er ikke sykt. Verken feber eller hoste som han sier. 
 

Han følger heller ikke opp med barnehagen og dialoger med ppt. Vi har delt foreldreansvar og det fungerer ikke optimalt. 
 

Hvis jeg kutter ut overnatting så lager far helvete på jord. Jeg orker ikke mer krangling og truing. Han sluttet å betale barnebidrag da jeg sendte bekymringsmelding til barnevernet for et halvt år siden. I fjor hadde han knapt samvær med barnet. 
 

Vurderer å ta det rettslig snart for jeg ser at det går utover utviklingen til ungen.
 

ts

Anonymkode: 83152...66f