Deprimert og alt føles bortkastet

[AnonymBruker]

Jeg siden jeg begynte å jobbe, jobbet I matbutikk. Jeg var assisterende butikksjef i noen år, men klarte aldri å føle at butikksjef på Kiwi skulle være min karriere. 
 

Så jeg tok steget, jeg studere allmenn påbygging på kveldstid og kom endelig inn på bachelor i økonomi og ledelse. Jeg hadde en ettåring og kjørte på med skole på dagtid og kveldsjobb på kiwi 2-3 kvelder i uken. Mistet mye tid med min datter men tenkte at det var verdt det til slutt. Så fikk jeg et barn til under studiet og klarte å kjempe meg gjennom det, med et år forlenget studietid. Og endelig, jeg klarte det! Jeg stod endelig med verdipapiret bachelorgrad i hånden! 
 

...men så kom nederlaget.

Søkte masse jobber, hadde god kontakt med vikarbyråene, men svaret var det samme:

«du har ikke nok erfaring»

«de valgte noen med mer erfaring»

Jeg fikk til slutt et kort vikariat, koronaen kom, og nå sitter jeg på arbeidsledighet, fattigdom der jeg må være veldig nøye med hva vi kjøper i matbutikken og holde oss innenfor det nye stramme matbudsjettet med bleiebarn og daglige matpakker til barnehage og skole. 

Jeg har søkt alt av jobber av alt mulig, men det er ikke så mye å søke på og jeg er ikke alene om å søke på de. 

Jeg har endt opp med å slite sånn med depresjon. Jeg føler jeg har sløst bort livet mitt på å ta en bachelor som jeg ikke får nytte av. Og sitter samtidig på 400.000kr i studielån.

begynte å studere master deltid og har fullført 1/4, og fikk av den grunn avslag på min søknad på dagpenger. Har søkt på nytt nå så får se. Må kanskje avslutte utdanningen om de krever det 😔

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Jeg er bare så lei meg og har ingen å snakke med annet enn mannen, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Kanskje noen kjenner seg igjen og kan gi meg noen trøstende ord. Jeg vet ikke 😔 Dette var ikke sånn jeg trodde livet mitt skulle bli..

Anonymkode: 3cce5...eb9

[AnonymBruker]

Skulle stå at siden jeg begynte å jobbe som 19-åring, er 32 nå. 

Anonymkode: 3cce5...eb9

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon, bortsett fra at min utdanning ble tatt relativt sent pga. sykdom. Tenkte at nå som jeg både er frisk og har en universitetsgrad, så kan livet endelig begynne, etter at 20-årene gikk tapt. Men, "du har ikke nok erfaring", "vi fikk inn 60 søknader og du nådde dessverre ikke opp", "vi har valgt å ansette Kari, lykke til videre". Etter flere år med mislykkede søknader er jeg nær ved å bare gi opp.

Anonymkode: 46f98...a7e

[AnonymBruker]

Hei, jeg har egentlig ingen konkrete tips å komme med annet enn: ikke gi opp ❤️

studerer øk-ad selv nå, og vet at det kan være litt fortvilende og vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. 

 

Anonymkode: d0a30...647

[Knirke]

Det går opp og ned her i livet😕 Du er i en fase som er tung, men som garantert går over. 

Jeg ble ferdig utdannet i nytt yrke som 35-åring, og det tok 2 år å få relevant jobb. Har vært litt bittert til tider å innse at reklamen fra studiestedet om at man kom til å få jobber kastet etter seg ikke holdt vann i det hele tatt.. Av og til må man tvinge seg selv til å se fremover og ikke dvele ved hindringene på veien. Jeg har tenkt mye på de nyutdannede nå under Covid. Dere har vært max uheldige, og det er liksom ikke noe man får gjort med det heller😥