Når begynne å planlegge familie?

[AnonymBruker]

Vet det ikke finnes fasit på dette!

Når begynte dere å planlegge familie?
Alder på dere? Hadde dere vært lenge sammen? Hvilken livssituasjon hadde dere?

Anonymkode: 70bfc...3ea

[AnonymBruker]

Jeg begynte å planlegge som 20-åring, etter ett års forhold. Har en sykdom som forringer fertiliteten, uten å ødelegge livet mitt utover det. Visste at jeg måtte starte ung 😕 Fikk ett barn som 27åring. Er veldig fornøyd

Anonymkode: 2198b...e93

[AnonymBruker]

Før vi ble offisielle snakket vi om barn. Begge ønsket barn en gang i fremtiden. Jeg var student og min mann var usikker på hva han ville jobbe med. Vi snakket om hva som var viktig for oss før vi fikk barn (bli godt kjent med hverandre, reise, ferdigstille utdannelse, fast jobb og eie bolig). Første barn fikk vi etter nærmere 7 år. Veldig glad for at vi gjorde det slik!

Vi var relativt unge da vi møttes (18 og 24). Skjønner at ikke alle kan vente så lenge som vi gjorde mtp den biologiske klokken. 

Anonymkode: 387ef...775

[AnonymBruker]

Vi snakket om ønsker og forventninger allerede tidlig i forholdet, og tok opp temaet nå og da. 

Vi satt aldri ett årstall eller en konkret plan. Men var hele tiden samstemt når det gjaldt de store linjene: at det var ønske på sikt, at vi ville prioritere karrieren en del år først, at vi ville reise mye først, og at vi ville gifte oss først. Den konkrete planen ble satt en kveld vi igjen tok opp temaet, begge følte seg ganske klar men også veldig usikre da vi likte livet vi levde, men vi var enige i at det var et fint tidspunkt da omgangskretsen også var i gang (første halvdel av 30-årene). Og at det egentlig bare var å hoppe i det. Så tok vi prevensjon 3-4 mnd til for å styre klar av jul og nyttår. Vi var da gift, eide vår andre leilighet, hadde økonomi til å kjøpe hus om det behovet oppstod, hadde gode karrierer, og hadde vært sammen i et veldig godt og stabilt forhold i mange år. 

Anonymkode: f634f...309

[AnonymBruker]

Jeg var alltid klar på at jeg ville være ferdig med Master og i god jobb innen jeg fikk barn. Det var veldig viktig for meg å ha ting på plass. Dessuten ville jeg gjerne "leve" litt i 20-åra. Det ideelle hadde vært 28-29 år på førstemann, men det lot vente på seg og jeg møtte ikke drømmemannen før jeg var 30. Da var jeg veldig veldig klar for barn (han også heldigvis) så vi fikk nr 1 da jeg var 32 og nr 2 da jeg var 35. I en perfekt verden hadde jeg møtt mannen min da jeg var 26 år, men han lot vente på seg og sånn er livet. Veldig fornøyd i dag da.

Anonymkode: 6c1ef...b57

[AnonymBruker]

Vi møttes da vi var i begynnelsen av 20-årene og diskuterte ikke så mye sånt før i 25-årsalderen. Da ble jeg kjent med at et nært familiemedlem hadde slitt med infertilitet i åresvis og måtte belage seg på å ikke få barn. Det satte i gang en del tankespinn hos meg: hva om jeg ikke kan få barn? Ville det være et savn for meg? Det var også et godt utgangspunkt for mange gode samtaler mellom meg og kjæresten.
 

Fikk første da jeg var 28. Vi hadde leilighet og en av oss hadde fast jobb, mens den andre studerte. Veldig fornøyd med alt nå, mange år og flere barn senere. 

Anonymkode: b133d...f36

[vret]

Jeg har alltid ønsket meg barn, og gjerne tidlig! Møtte mannen min da jeg var 24 og han 27. Han var ikke klar for barn, så vi var sammen i 6 år før vi begynte å prøve og fikk vår førstefødte når jeg var 32 og han 35. Nå, 2 år senere, prøver vi på nr 2 ❤️ 
De 6 årene hvor det "bare var oss" rakk vi bo i 2 land, reise masse, forlove oss og gifte oss, og kjøpe vår første felles leilighet. Når jeg tenker tilbake nå, midt i småbarnslivet, er jeg glad for de årene vi fikk sammen før barn. Nå er vi helt trygge på hverandre og har masse opplevelser og hverdag sammen uten barn å se tilbake på. Og nå nyter vi hverdagen Med barn sammen 😄 

[Sillymilly]

Har alltid hatt lyst å ha minst 1 barn før jeg ble 30, slik at jeg ikke skulle bli en "gammel" mor. Nå er ikke 30 gammelt i den forstand, men jeg ville ha flere barn uten å måtte stresse mot klokken. 

Møtte min mann når jeg var i begynnelsen av tyveårene, og han var da i slutten av tyveårene. Vi snakket tidelig om hva vi ønsket oss og slikt, ettersom at han var såpass "voksen". Og da ville vi vite om vi var på samme plass, for ellers var det jo ikke noen vits for oss å være sammen. 

Vi fikk første når jeg var 24 og han 31