Føler samfunnet bare er for de med partner og som får barn

[ChabbyChic92]

Ja som tittelen sier. Har man partner har man økonomisk sikkerhet og mange par setter barn til verden enda de ikke har ting på stell og blir uheldig gravide osv, men klarer seg bra allikevel fordi staten støtter de. Men staten støtter ikke de som sliter og vil ta utdanning eller få et bedre liv feks! Er helt hårreisende at unge i dag får uføretrygd på 15000 og ikke noe etterbetaling, hvordan tror dere det er for en i tyveårene som ikke eier møbler, ikke har bil som funker som den skal, ikke har venner eller familie å ringe, ingen som bryr seg, får ikke kjæreste eller partner, ingen å date, ingen vil gjøre deg gravid, du er på utsiden totalt, får kanskje aldri jobb, Nav vil ikke hjelpe med utdannelse, har ikke råd til å bo ordentlig, der dørhåndtak løsner, ovner som ikke funker, internettet funker ikke og huseier gjør ikke noe med problemet. En vil bare ta selvmord og ser ikke lyset noe sted, da ting ikke blir bedre!😭

[ChabbyChic92]

Altså man har alt å tape på å være alene og syk og ikke finner plassen sin. Men har man kjæreste er man heldig på alle områder. Er så urettferdig å bli minnet på hver dag at det ikke er bra nok å være alene! Sliter økonomisk og er ensom og har ingen å snakke med. Man er bare ikke verdt noe for staten eller samfunnet fordi man ikke hsr mulighet til å bli gravid eller få kjøreste. Vil bare dø! 

[Gjest DislayName]

Fikk vondt av det du skrev. Håper det ordner seg for deg etterhvert.

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod