Universet skiller klinten fra hveten. Hvem blir med videre til en level 1 sivilisasjon?

[MarieLo]

Nå som jorden blir 5D positiv og menneskeheten skal til 4D. Eller som noen tror andre tror, jorden skal gjennom et skifte og mesteparten av menneskeheten skal gå fra level 0 til level 1, i 3D. Det er mange tusen år igjen av 3D i følge denne troen. Baserer seg på samme, men i stedet for å gå en hel dimensjon så går flesteparten en sub-dimensjon, samtidig som det er mulig å ascende til 5D i denne perioden, men hvor det er de færreste vil gjøre det. Kun de som har reinkarnert fra 5D eller fra slutten av 4D, etter å ha levd hele 4D i tidligere liv, vil ha mulighet til det. Og uavhengig av hva man tror på av disse to, så skilles klinten fra hveten og kun positive blir med videre.

 

I alle level 1 sivilisasjoner så har de fått deaktivert det vi kaller Van Allen-beltene. Dette er noe alle level 0 sivilisasjoner har for å bli beskyttet av andre som har kommet lengre, pirater og lignende. Menneskeheten blir en del av et intergalatisk community (The Galactic Confederation of Light) og får kanskje besøk fra andre i samme community, på sikt hvert fall, og kan selv besøke andre planeter og sivilisasjoner. Menneskeheten får også tilgang til bedre teknologi og kunnskap, som blir gitt gratis av dem. Teknologi som ikke er kald, av metall, men materiale som vi kan påvirke med bevisstheten i blant. Og ikke med implanter, teknologi av metall i kroppen er for negative vesener som ikke har utviklet naturlig telepati via kjærlighet. Og menneskeheten får bedre skoler, politiske system og en regjering for hele planten, dvs en gruppe representanter som er folkevalgte fra mange regioner. Og ingen av dem lyver, og ingen av dem kan snakke for andre med mindre andre føler de genuint kan snakke for en. Og alle behov blir dekket av dem frem til vi kan dekke våre egne behov, penger brukes ikke mer, alt i universet er tross alt gratis utenom arbeidskraft, og det vil ikke være noen lover og regler heller, alle tenker bare selv, følger sitt eget hjerte, og sin egen frie vilje og samvittighet.

Alle er telepatiske også, så hvis det blir 3 milliarder mennesker med videre, så vil det bli som 3 milliarder bevisstheter fokuserer på ett problem om gangen og blir da noe mer effektiv. Er ikke helt slik i praksis da, men alle har tilgang til kunnskapen til 3 milliarder mennesker og dersom en gruppe går sammen og fokuserer på det samme, så kan de skape mye mer sammen enn bare en person eller to kunne ha gjort.

Alle blir mye mindre dømmende også, har mer kjærlighet, tilgivelse og forståelse for andre og kan kommunisere med dyr på samme måte som med ETs, både de som kommer hit og alle andre i universet som er i level 1 eller høyere, og alle vil ha muligheten til å realisere stort sett det man vil. Det er jo mange som vil jobbe/være til service for helheten og samfunnet selv om en ikke får lønn for det, men bare fordi man er en del av en helhet, og man vil gjerne gjøre det man elsker da, i stedet for å bare gjøre noe for å betale regningene.

Biler, båter og tradisjonelle fly blir sluttet å bruke. Veier blir sluttet å bruke fordi alle hovrer hit og dit i ufoen sin, å utforske universet blir mulig og noen flytter kanskje til andre planeter på de samme frekvensene. Elektrisitet blir hentet ut fra gravitasjonen, hvor vi har bare en liten boks med en antenne på, som henter den energien som er nødvendig for å drive det som er tilkoblet. Og alt blir resirkulert. Og vi vil begynne å programmere molekyler på en forholdsvis ukjent måte, som f.eks hvis vi vil lage oss en mobil, så designer vi den i et program og så lager maskinen den. Og så hvis man hadde tatt den mobilen og knekt den i to, så hadde det bare rent ut en form for plasma i flytende form. Molekylene i plasmaen var programmert av maskinen til å fungere slik som ønskelig, slik som teknologien vår nå med kretskort, prosessorer og andre ulike komponenter fungerer. Med denne teknologien kan man repogrammere molekylene i en stein også, og gjøre den til en radio sender f.eks.

Generelt blir menneskeheten ikke lengre en primitiv level 0 sivilisasjon som ikke vet eller tror på så mye om og på annet intelligent liv i tillegg til oss i universet, fordi de ikke er klare for det enda, slik vi alle har vært i mange hundre år, om ikke tusen. Når man ikke er telepatisk kan man ikke kommunisere tilstrekkelig med noen fra andre steder i universet heller, og andre som er telepatiske ville brutt en galaktisk universell lov av fri vilje ved å lande åpenlyst i verden vår når folk flest ikke anerkjenner dem og/eller er klare for det, det inkl. å være klar for å møte noen som er telepatiske når en selv ikke er det, som kan føles om en belastning dersom en har store behov for å skjule mye, mange hemmeligheter f.eks, mørke tanker og mye man ikke ville ha snakket om med noen de aldri har snakket med før.

Første regelen når man blir telepatisk er å ikke fortelle andre at man er det, men bare kommunisere med andre som er det, fordi det kan være skremmende for andre som ikke er klare for det. Fra 4D er ingenting skjult forresten, ikke tankene våre heller, siden det er bare en illusjon at en er alene med tankene sine, samtidig er det en illusjon som blir tilbudt alle fordi å oppleve unity uten å ha opplevd duality kan føles som en belastning også, og alle har en fri vilje og kan velge hva de vil. Universet har ikke alltid hatt det alternativet heller, det var først når en spirit fikk lyst å prøve det at det ble mulig. Å leve uten å ha kjærlighet, uten noe lys, bare egoisme.

 

Hva er de vanlige forskjellene på en positiv og en negativ person?

Man kan kategorisere personligheter i mange ulike typer, men alle er bare underkategorier av to stk, positive og negative.

Den aller største forskjellen på positive og negative mennesker/vesener er at negative har null respekt for andres frie vilje, de vil heller at andre skal følge ens vilje, i stedet for sin egen. Og positive har ikke lyst å kontrollere noen eller ønsker at noen skal følge noen andre enn sin egen vilje. Negative setter sin egen stolthet høyest og ser for seg at alle er i et hierarki hvor man må slåss og dominere for å komme seg over noen, og positive setter kjærligheten høyest, noe som knyter oss alle sammen og tenker at alle er likeverdige under kjærligheten.

Og negative mennesker tror ofte at kjærlighet handler om å gi og ta, sette opp ulike krav og møtes på midten, men dette er bare betinget kjærlighet. Gi og ta er bare bytting av energier og tjenester, som en arbeidsplass, hvor man møter opp og gjør jobben for pengene. Man gjør det ikke for kjærlighet. Betingelsesløs kjærlighet er egentlig det eneste som er kjærlighet. Betinget kjærlighet er bare det som er igjen når det ikke er betingelsesløst, som mørket, i mangel på lys. Egoisme altså.

Betingelsesløs kjærlighet er Guds kjærlighet, som Gud har for seg selv og absolutt alle. Og når vi gir betingelsesløs kjærlighet til andre, så blir vi et fyrtårn som er budskapere av Guds kjærlighet. Gud vet at gud er alle, så gud vet når gud får noe av deg via noen andre, og da blir gud mer glad i deg og gir deg mer kjærlighet. Det er en god sirkel altså, jo mer betingelsesløs kjærlighet man gir til andre, jo mer får man selv.

Gud har betingelsesløs kjærlighet, tilgivelse og forståelse for seg selv, som er absolutt alle i universet, og det å utvikle seg handler om å bli mer som Gud, og om mange milliarder på milliarder år, så legger vi fra oss egoet og blir i ett med Gud og alt som er igjen også, men vi har mye å lære før den tid. Og hvis man skal elske noen sånn Gud gjør, så må man legge bort all usikkerhet og være helt åpen fra første sekund de søker kontakt, aldri dømme og bare gi betingelsesløs kjærlighet tilgivelse og forståelse.

Det er bare Gud som klarer å ha betingelsesløs kjærlighet for absolutt alle da. Agape kalles det. Vi har alle fri vilje så vi velger selv hvem vi vil gi kjærlighet og energier til da, og hvis vi ikke vil gjøre det helt naturlig så er det ikke betingelsesløst lenger, og da er det ikke den kjærligheten Gud gir lenger heller.

Det er ingen krav, premisser, egoisme eller usikkerhet. Det er bare kjærlighet, i sin reneste, og eneste form. Og straks man legger til betingelser eller premisser, så blokkerer man kjærligheten og gir fra egoet i stedet, kjærligheten har ingen premisser eller betingelser.

Det vanlige er at alle blir bittelitt mer som Gud i små trappetrinn om gangen. Frem til nå har evig liv og bevisstheten vært de gudelige evnene våre, og nå som vi utvikler oss til neste nivå utvikler bevisstheten seg også så telepati og telekinesis blir en del av evnene våre, vi skaper energier med tankene og energiene fra hjertet, med mindre vi reagerer, da er det bare tankene.

Og tankene våre er som ballonger, og kjærligheten er som luften, og hvis man ikke gir tanker kjærlighet, så blir de ikke virkelige, da er det bare blueprints, som en ballong uten luft i. Og på neste nivå kan vi leke med energiene, forme de som vi vil og kaste de frem og tilbake med hverandre f.eks, eller gjøre som vi vil med dem egentlig.

 

Angående betinget kjærlighet. Så er frasen «Ikke led meg inn i fristelse» angående det, med det så mente han sex med betinget kjærlighet, som gjør en selv mer negativ og sørger for at en havner på lavere frekvenser og kanskje i helvete. Fordi en hører mest på egoet, på lyst og ikke på betingelsesløs kjærlighet. Det er derfor all dominering og underkastelse er egoistisk også, fordi det er betinget, siden betingelsesløs kjærlighet kan bare eksistere med likeverdighet. Og denne verden misbruker de seksuelle energiene på det groveste. Det er noe av det mektigste vi som mennesker kan gjøre, hvis det gjøres med betingelsesløs kjærlighet, men hvis det gjøres uten, så skapes det ikke noe lys og alt foregår i mørket, med bare tjenester og avtaler, egeninteresse og egoisme.

Så mange går glipp av kjærligheten som kunne ha vært, alt det gode man kunne ha gjort for andre i løpet av livet, dersom en levde med kjærlighet i stedet. Og man blir som de menneskene man veksler mest energier med, så hvis man veksler mest med negative så får man mindre og mindre kjærlighet for seg selv, slik negative har for seg selv, noe som negative tenker er helt topp. De finner trøst i at andre lider også, noen skadefryd, men ingen av de har et ønske om å bli bedre eller slippe inn noe betingelsesløs kjærlighet. Da ender en opp med å bare gi egoisme til andre. Og det spiller ingen rolle hvilken grad av egoisme det er, om det er ondskap eller bare litt egoistisk, fordi egoisme er egoisme, det er uansett betinget kjærlighet, det som er igjen når det er uten kjærlighet. Mørket trenger lys for å skape nyanser så uten lys er det bare et svart mørke.

Det er med blueprints hele verden blir skapt også egentlig, de på toppen som styrer verden vår har heller ikke empati så de er avhengige av fellesbevisstheten får vår skape realiten, de kan bare gi blueprints, tanker og ønsker.

De fyller også på underveis via Hollywood og nyhetene blant annet. For det handler mye om verdier også. Hvis noen gjør noe på TV, er det lettere for at noen gjør det på eget initiativ i sitt eget liv. Hvis man får blueprints altså. Og det er ingenting som er mer virkelig enn den virkeligheten fellesbevisstheten vår skaper, som de drypper små frø ned i subtilt hele tiden.

De har laget en film om seg selv og, det er sånn de gjør det, de forteller sannheten, men pakker den inn. Hvorfor de gjør sånn vet jeg ikke. The Boss Baby heter filmen(e). Den viser hvordan vesener uten empati tenker, fordi alt kommer fra egoet og det er aldri kjærlighet eller lys, omtanke for noen andre enn seg selv altså, og de er avhengige av andre for å kunne gjøre det virkelig, dersom ingen med empati tror på det er det bare tanker og fantasier, det blir ikke virkelig. Det blir ikke skapt og tatt inn i virkeligheten.

 

Og det er ikke slik at en vanlig negativ person med empati bare er negativ, fordi det er et spektrum, da har den bare polarisert seg på den andre siden av skalaen fra positiv, og gir minst 50% betinget kjærlighet til andre, og så kan den personen gradvis bli mer og mer negativ, og lukke døren sin mer og mer. Gi mer og mer betinget kjærlighet og mindre og mindre betingelsesløst til andre. Og det man gir andre utgjør hvor mye eller lite betingelsesløs kjærlighet man får til seg selv, gjennom filteret sitt. Og det er en indikasjon på hvor mye kjærlighet en selv ønsker å ha for seg selv, og andre.

Noen skrev en gang at psykologer tror det er en vegg, som hindrer følelsene. Det er det jo på en måte, den veggen er det mørket som samler seg i et filter, og den eneste måten å rive ned veggen på, er ved å begynne å gi mer betingelsesløs kjærlighet til seg selv og andre. Bli en budbringer av Guds kjærlighet. Da åpnes døren sakte, men sikkert, jo mer lys man slipper gjennom seg. Det er en god sirkel som nevnt, jo mer betingelsesløs kjærlighet man gir andre, jo mer får man selv av universet, innen ifra.

Rimelige store forskjeller på positive og negative mennesker altså, enten så har man respekt for andres frie vilje eller ikke, enten så har man kjærlighet for en helhet eller bare seg selv. Og i de fleste tilfeller har de uten empati ikke lyst på kjærlighet, de skyr lys som pesten og vil bare ha betinget kjærlighet, som bare gjør alle som gir det mer polariserte som negative.

 

Jeg kan forresten anbefale Himmelske Samtaler hvis en ønsker å bli kjent med Gud og forstå litt om hvordan universet er. Der har man virkelig guds ord, i motsetning til en viss annen bok, siden dette er en samtale med Gud. Da vil man kanskje forstå bedre hvordan det er mulig at en verden kan bli så grusom som denne.

Årsaken for at det kan skje er på grunn av fri vilje, og positive over oss som passer på oss ser også hvordan alt kan repareres og bli bedre igjen, fordi alle negative strukturer faller fra hverandre for tiden. Alle negative mønstre og tanker blir lyst opp for alle. Mange er vitenskapsfolk og en verden som dette er nytt for dem også, så de observerer og ser hvor ille det blir før det blir bra igjen. Alle har jo fri vilje og kjører sitt eget løp. De over oss hindrer også hver eneste potensielle katastrofe slik at dette går best mulig for seg. For lyset kommer, til alle mørke kroker, og alt som har blitt skapt av negative blueprints ramler sammen. Det kan bare ikke eksistere på høyere frekvenser, som jorden vibrerer opp til. Det inkluderer store deler av strukturene hele samfunnet er bygget på.

Og Gud sier i Himmelske samtaler:
«Vit at hver tanke jeg sender deg blir mottatt gjennom filteret av din egen opplevelse – av din egen sannhet – gjennom filteret av din egen forståelse, dine egne avgjørelser – dine valg – og din erklæring på hvem du er og hvem du velger å være. Det finnes ingen annen måte å motta på, ei heller noe annen måte du skulle motta på.»

Gjennom dette filteret kommer alt vi opplever, absolutt alle sanseinntrykk blir bearbeidet gjennom det og det kan tettes litt til og fylles helt opp. Av dårlige erfaringer, som traumer f.eks, og andre opplevelser som påvirker livet, distortions som mange kaller det, deriblant jeg, og legger seg på dette filteret. Og det avgjør hvor mye lys/kjærlighet en person får inn, og sådan hvor mye lys/kjærlighet den personen kan dele med andre, og hvor mye bevisstheten har mulighet til å utvikle seg, og sådan hvordan en tenker. Og gir man ikke annet enn betinget kjærlighet til andre, så får man ingenting fra sitt høyere selv, for man får alt via empatien, og er den stengt av, kan man ikke gi noe videre heller. Det er en god sirkel sådan, en av de få, hvor man får mer jo mer man gir til andre. Og man kan rense filteret sitt hvis man vil, når enn man vil, men å ta vare på mørket er jo det motsatte, da får man bare mindre lys inn, om noe.

Den eneste måten å rense det på er å gi slipp på det som ligger der og forårsaker mørket, ved å heale seg, ved å åpne seg for lyset, og la kjærligheten vaske bort det som blokkerer for mer lys. Og det kan legge seg blokkeringer i alle chakra-feltene, som en bør rense ut, for det er mye viktigere med en balanse mellom alle chakra-feltene, enn å rense noen mye og la andre være helt blokkerte. Det er balansen som avgjør hvor mye man får inn.

Slik at en kan være mer som seg selv. Sitt opprinnelige selv. Den som en var da en ble født og kanskje noen av de første årene, jo heldigere man er, da en hadde ikke noe i filteret i det hele tatt, absolutt alt har kommet i løpet av dette livet, for de av oss som healet oss i døden før dette livet, så de fleste av oss altså, de av oss som visste hva kjærlighet uten betingelser var som barn.

Man renser det altså ved å slippe lys inn og lærer noe nytt som erstatter den lærdommen en har ivarettatt, og man kan tenke klart igjen og ikke bli trigget på samme måte lenger, men hvis man ikke ønsker å endre seg, og hvis man ikke ønsker kjærlighet og tenker heller at mørket er en del av en som en ikke vil gi slipp på, så velger man bort kjærligheten og får dårligere forutsetninger for seg selv og for å kunne hjelpe andre.

Man bør egentlig ikke hjelpe andre da, for det eneste man hjelper dem med er å velge bort til alt som er godt i universet. Lys/kjærlighet kan hjelpe hvem som helst og er aldri negativt for noen, og det er først når man har noe lys man kan gi videre man kan hjelpe andre på en konstruktiv måte. Hjelpe de som ønsker hjelp, ønsker å bli positive og ikke negative som bare ønsker å endre på andre i stedet og ikke seg selv. Det var dette som var Jesus sine teachings, å dele på betingelsesløs kjærlighet og hvordan det kan heale det aller meste.

Så man bør gi betingelsesløs kjærlighet til de som ønsker betingelsesløs kjærlighet altså, og dersom en negativ person ikke ønsker kjærlighet, men å diktere energiene de har lyst på i stedet så blir det betinget kjærlighet, da fjerner man kjærligheten og sitter igjen med egoisme. Slike mennesker bør man ikke bruke energier på fordi man gjør seg selv mer og mer negativ da, og gir seg selv mindre og mindre kjærlighet.

Man bør veksle energier med positive heller da. For vi blir alle påvirket av fellesbevisstheten og hvis f.eks 70% av menneskeheten er positive mennesker, så blir de resterende mindre negative, enn hva negative ville vært hvis bare 50% av menneskeheten var positive, eller 30% av menneskeheten f.eks. Dersom de fleste er positive vil også de negative være mer motivert til å finne kjærligheten og bli positive selv også, i stedet for å prioritere mørket og være fornøyd med det, samt å prøve og hindre alle positive i å omfavne og spre kjærlighet, samt løfte fellesbevissthetens frekvenser. Og dersom det er flest negative vil negative tenke at det er best å ikke forandre på så mye. Og følge de blueprintsene som blir gitt, fra de negative som styrer verden.

Så man hjelper absolutt alle ved å ta vare på seg selv, prioritere kjærlighet og positive mennesker og ikke gi til negative mennesker slik at en selv blir negativ og.

 

Og det er ingen som får i pose og sekk, hvis man ikke har renset en viss mengde av det som skaper blokkeringer i filteret sitt slik at en får inn en viss minimum mengde lys/kjærlighet, så vil man heller ikke være med videre i den nye sivilisasjonen på jorden.

Og hvis man gir veldig lite betingelsesløs kjærlighet til andre, eller ikke noe overhodet, og lurer på hvordan man kan begynne å åpne døren igjen, så er det bare å begynne ved å gi mer betingelsesløs kjærlighet til noen, å gi til seg selv f.eks er nok. Kjærlighet som man ikke ønsker noe tilbake for, den type kjærligheten man har for husdyr f.eks, eller for barna sine, den kan man ha for alle andre også. Og seg selv, man bør alltid unne seg selv den samme kjærligheten man gir andre. Og er det betingelsesløst så forventer man ingenting tilbake for det, så det er ingen som vil reagere negativt på det, utenom negative mennesker, som vil kanskje prøve å endre litt på det og så utnytte det. De bryr seg jo bare om sin egen vilje og hva de kan få ut av noe, tar ikke noe hensyn til andre eller andres vilje. De kan sverge på at de elsker deg, men så lenge du ikke er deg selv, men sånn de vil at du skal være, og å ikke gi kjærlighet, ikke vær ærlig og si det du vil og ikke gjøre som du selv vil heller. Men den de kan innbille seg at du er hvis du leker med på betingelsene deres. Vilkårene altså.

 

Og det er betingelsesløst å ikke gi til en person som bare gir betinget kjærlighet tilbake. Da har den personen mer å lære av det negative før den ønsker noe kjærlighet, og man må ta ansvar for seg selv slik at jorden ikke bare mister ett lys til, og gjennomsnittet på jorden blir mørkere, til alle negatives glede og til alle positives sorg.

Katter er gode eksempler på betingelsesløs kjærlighet, de er mye mer polarisert mot betingelsesløs kjærlighet enn hva hunder f.eks er, som er polarisert mot betinget kjærlighet. Det er derfor hunder liker hierarki og å underkaste seg, og vil stikke halen mellom beinene når den blir dominert, men en katt vil aldri la seg kue og stikke halen mellom beinene. Det er det som er betingelsesløst. Å anse alle som likeverdige og vite at ingen av oss fortjener noe mer eller mindre enn noen andre. Det er derfor en balanse og karma eksisterer også, nettopp fordi vi betyr akkurat like mye alle sammen og fortjener akkurat like mye betingelsesløs kjærlighet som alle andre, i følge Gud.

 

Og når noen forsøker å hindre at andre skal få betingelsesløs kjærlighet. Guds kjærlighet, som alle bare er budbringere av, så lager de en helvetes skjebne for seg selv, uavhengig om de er klare over det eller ei. Og hvis noen tror at de er verdt mer enn andre og at man kan såre andre for å glede seg selv eller sin egen usikkerhet, så går de i mot Gud og Guds kjærlighet. Det lønner seg aldri og enkelte trenger å lære det på den harde måten.

 

Som Shravan sa, «Denne verden er et komplekst sted, min venn. Her finner du djevler med uskyldige ansikter og engler sine som er dekket av arr».

Det har vært mest negative på jorden i lang tid og først nå blir det gradvis flere og flere positive. Først nå er tiden for at det kun skal leve positive her, og da kommer filtreringsprosessen inn.

 

For det er viktig å være spirituelt moden nok for teknologien og samfunnet en skal leve i. Det må være en balanse, eller så går det ikke bra, for helheten. Og når egoet blir for stort så kan stoltheten komme i veien for kjærligheten og det er jo en ærlig sak, det er sånn fri vilje fungerer, og for noen er stoltheten for stor, så de velger stolthet over kjærlighet, noen ganger fordi de ikke har lyst eller klarer å innrømme noe for seg selv, at de har gjort en tabbe f.eks og ønsker ikke å lære fra det. De ønsker å gå videre med den lærdommen de har, den ideologien, som de tviholder på, den som gjør at de ikke vil velge kjærlighet. Og jo større ego, jo større føles kamelene. Og det er strake veien til helvete, til lavere frekvenser altså, å stenge alt som har med kjærlighet og lys å gjøre ute. Da tar en vare på det som holder en nede på lave frekvenser, ved å blokkere det er lyset man får gjennom seg som utgjør hvilken frekvens man vibrere på.

Og man må egentlig ikke gjøre så mye for å vibrere på høye frekvenser, for det gjør vi naturlig, vi må bare gi slipp på alt som holder oss nede, som betinget kjærlighet, begrensende trossystemer og tanker vi har fått indoktrinert av samfunnet og familien noen ganger, som handler om å sette seg selv først og ikke helheten. Slik at vi ikke er en del av noe større enn oss selv, hvor det egentlig ikke er noe oss, bare meg og deg.

Og dersom man snur ryggen til betingelsesløs kjærlighet, tilgivelse og forståelse og setter stoltheten først så vil man jo ta vare på og leve i mørket, på lavere frekvenser, man velger egoisme over kjærlighet da og ønsker man ikke å være positiv så ønsker man ikke å være med videre på denne planeten heller.

 

Det er heldigvis mye enklere å bli mer positiv igjen i disse tider, enn det har vært de siste hundre årene, om ikke tusen, fordi deler av DNAet vårt har vært deaktivert og nå blitt aktivert av disse cosmic rays'ene, så vi er mye mer disponible for å være åpen for kjærligheten og lyset, dersom vi går inn for det, enn vi hadde vært for f.eks bare 20 år siden og bakover.

Og energiene blir bare mer og mer intense fremover, alle blir trekt mot den polen de er nærmest og blir mer og mer polariserte for hver dag som går. Derfor er det en gylden mulighet for å utvikle seg for positive mennesker. For alle egentlig, siden vi velger hvilken retning vi går i, uavhengig om en liker det eller ikke. Ønsker man å bli mer positiv må man legge fra seg mørket, sårede følelser, usikkerhet, mye av det som egoet bruker tid på med andre ord, så vil man bli lettere, ha mer kjærlighet i seg og dermed vibrere på høyere frekvenser.

Og det begynner ofte med tilgivelse. Andre ganger med å åpne hjertet og snakke ærlig med noen, dele følelsene sine på en genuin måte, slik at man da viderefører energiene fra sitt høyere selv til andre. Og jo mer man gjør det, jo mer kjærlighet man bidrar med til verden, jo mer telepatisk blir man. Jo bedre kontakt får man med sitt høyere selv, som har en egen bevissthet og fri vilje, som du kan snakke og ha en dialog med, men som samtidig bare er deg, i fremtiden, etter man har levd alle livene og så snudd seg for å tilby service til sitt lavere selv. Deg. Og meg. Alle oss.

Derfor kan det være lurt å høre på sitt høyere selv også, for de med empati og kjærlighet. De har levd alle livene og møtt alle man noen sinne vil møte på og husker alt. Egoet har levd i to-tre-fire-fem-seks tiår og tror på hva som helst det blir fortalt, hva kan vel det vite sammenlignet. Så man bør la seg styre mer av intuisjonen og kjærligheten enn egoet og usikkerheten, og handle ut i fra kjærlighet og ikke ut i fra frykt, dersom man ønsker å bli positiv, eller fortsette og bli mer positiv.

Dersom man er negativ og ønsker å bli positiv bør man ikke vente i disse tider, bør ikke å utsette sin egen utvikling og tro man har mange år man kan bruke på negative før man kan bli positiv igjen heller, dersom man bryr seg om utviklingen sin og eksistensen sin i de neste tusen årene som kommer, siden alle blir mer og mer polariserte for hver dag som går. Så jo mer negativ en blir, jo mer lengre blir veien tilbake til positiv.

Dette er en mulighet for å komme seg opp et hakk evolusjonsmessig, som mange mennesker vil også, så man bør kanskje ikke kaste bort den muligheten og prioritere å utvikle seg i negativ retning for da kan det bli for sent. Og man kan ikke be universet om å vente på en person eller to, naturen har sin egen klokke som går sin gang. Uansett, hvor egoistisk hadde ikke det vært, å ønske at flere milliarder skal vente på en?

 

Så hvem blir med videre. Universet tester oss i disse tider, nå, og har gjort det de siste årene. Det blir en selektiv evolusjon på den naturligste måten i universet, man skiller klinten fra hveten, hvem er positive og blir med videre og hvem er negative og blir ikke det, ut i fra hvilken frekvens de vibrerer på, ut i fra hvor mye lys / kjærlighet de har med andre ord.

Hvem er klare for å leve i en level 1 sivilisasjon som er mye mer tilknyttet resten av universet, og er med å reise rundt og oppdage nye deler av universet og sjekke ut andre sivilisasjoner, og ikke er for opptatte med noe som egoet til noen har lyst til, som kanskje er egoistisk og en belastning for helheten, i stedet for å bli positiv, utvikle seg, utvide bevisstheten og heve vibrasjonene sine? Og hvem blir ikke med denne gangen og må tilbake til en sivilisasjon på lavere frekvenser, en som enten er 500 år eller en som er 1000 år bak denne, for å utvikle seg for å bli mer positiv (eller negativ) der og da?

En god «harvest» som de positive over oss kaller det, har 80% av befolkningen polarisert seg som positive, men jorden har vært ett av de verste og mest egoistiske stedene i universet, selv om folk flest ikke har visst om det meste som har foregått, så har egoismen som har regjert og de lave frekvensene vært relle i mange hundre år. Flere tusen i følge noen, at det går helt tilbake til Babylon. Så det er ikke mange som er polarisert som positive på denne planeten, men det blir jo flere og flere etterhvert som tiden går. Starseeds og empaths våkner opp rundt på hele planeten og løfter fellesbevissthetens frekvenser som påvirker alle også, og henter inn de nye energiene som vil være på jorden fremover, energiene som blir for høyfrekvente og intense for negative til å være her. Mennesker som er negative kan bare ikke reinkarnere på denne planeten igjen, så det vil ta en generasjon før det bare lever positive mennesker i den nye verden, eller den nye tiden, på jorden. The Golden Age, som noen kaller det. Himmelen som kommer til jorden, som bibelen har lovet i lang tid.

Har dere forresten hørt susing i ørene i det siste? Som høyfrekvent støy på radioer? Det er jorden sine frekvenser, som stadig blir høyere og høyere.

Disse energiene som bombarderer jorden nå er intense for alle mennesker, cosmic rays som de kalles, de kan føles vanvittig beroligende, fredfulle og gi en ekstase, som en kombinert MDMA og LSD cocktail, bare på den naturlige måten, hvor det er energiene i universet som utløser dette i hjernen, slik at bevisstheten utvider seg naturlig, mens for negative kan de skape mye usikkerhet og rastløshet, mer angst og større fryktfølelse. Noen opplever gjerne å ha mindre tålmodighet også, og blir sintere og irritert fortere enn vanlig. Det sies at i disse energiene bidrar til at de gode blir bedre og de dårlige blir verre.

Og for de som ikke har utviklet bevisstheten så gjør energiene dem mer egoistiske enn de ville vært på lavere frekvenser. De kan finne en større trygghet i de egoistiske valgene gjerne, stoler ikke på kjærligheten og holder seg mye heller i komfortsonen fordi det er tryggest for egoet sitt, lytter ikke til intuisjonen og de føler kanskje at kjærligheten har sviktet dem så de vil heller leve uten. De føler kanskje mer på skadefryd nå enn vanligvis også. Kjærligheten har aldri sviktet dem da, det er de som har sviktet kjærligheten i så fall, og de er kanskje for redde og usikre til å åpne hjertet sitt igjen, noe man er noen ganger etter at man har blitt traumatisert. Og da er det viktig å heale seg, slik at en ikke lever i frykt lenger. Shadow work kalles dette. Skyggearbeid, for de som ikke liker utenlandsk. Og ingen kan heale seg i samme miljø som de ble traumatisert i da, da bør man ta ansvar for seg selv og ikke utsette seg for slike mennesker slik at en kan bli bedre selv og være der for andre igjen.

Og ikke leve i reaksjons-modus hele tiden ut i fra hva andre gjør eventuelt, noen lever i denne modusen på auto-pilot også, uten å være bevisst på det, det har bare blitt en del av virkeligheten.

La meg komme med et eksempel på det å leve i frykt. Hvis jeg har katten på armen og den plutselig blir redd, og klorer meg opp i et forsøk på å komme seg vekk, så klandrer jeg ikke den for å ikke klare å ha fokus på noen andre enn seg selv. For da er den i reaksjons-modus og kanskje til og med survival-mode. Da gir jeg heller pusen betingelsesløs kjærlighet, tilgivelse og forståelse og prøver å gjøre hun trygg igjen i stedet. Når hun føler seg trygg tar hun hensyn til andre fordi hun har kjærlighet hun kan gi videre, slik de aller fleste katter er, men det er noe helt annet når man lever i frykt. Sånn er det for alle, mennesker også.

Katter er polariserte som positive vanligvis, og det er sagt at de var en gave fra ETs for å gjøre menneskeheten mer positive. Og hunder er mer polariserte til egoisme, som negativ, glir inn i hierarki og tilfredsstiller andres ego slik at andre tar vare på en selv i stedet for å være selvstendig og anse helheten. Å dominere en hund er ikke vanskelig heller, men man vil aldri se en katt la seg kue og stikke halen mellom beinene for eksempel, de vil angripe tilbake så lenge de kan og dø i forsøket. Det er det som er betingelsesløs kjærlighet. Det er likeverdighet og å si at det skal være et hierarki, gjør det betinget. Da blir betingelsen at en skal være dominant og den andre underkastet.

Og denne verden ønsker at flest mulige skal leve i frykt også. Det er derfor så mange er traumatiserte uten å ha healet seg, som heller vil bære på mørket og nag enn å tilgi og føle seg bedre selv. Det er også derfor de aller fleste nyhetene er skremselsmedia og det er derfor krig er så populært i verden, og hvorfor vold er så populært i filmer og serier.

Og man bør være bevisst på om man lever i frykt og usikkerhet eller om man føler seg trygg med tro på kjærlighet og alt godt i universet. For det å leve i frykt er en unntakstilstand, og man kan ikke reagere som man vanligvis gjør da, overlevelsesinstinktet blir trigget og man lever konstant i reaksjons-modus. Noe som gjør at en virkelig synker til lave frekvenser, fordi en skaper veldig lite kjærlighet da. Det er lite genuin takknemlighet.

Og man bør ikke undervurdere kjærlighet, tilgivelse og forståelse, og man bør være bevisst på at det finnes disse to tilstandene å leve i. Enten handler man ut i fra frykt/usikkerhet/egoisme eller ut i fra kjærlighet. Det ene gjør en mer negativ og det andre gjør en mer positiv.

Og å heale innebærer å legge fra seg traumene og tankemønstre som ikke tjener ens beste lengre, men heller overgi seg til kjærlighet og skape bedre forutsetninger. Skrelle av seg alle lagene man egentlig ikke er, slik at en blir lettere og kan flyte med bølgene i stedet for å føle at en blir trykket ned av dem eller må stå i mot de. Lyset kommer uansett, men det er individuelt hvor mye lys folk klarer å ta inn og passere gjennom seg, og dersom man ikke klarer minimumskravene, får man ikke være med videre

Og det er absolutt ingen som klarer å stå i mot lyset hele kurven opp inntil det peaker heller, det er en illusjon/trøst egoet gir seg selv hvis en er stolt over hvor hard det tror en er, selv negative i 4D vil bli knekt av dette lyset hvis/når de stritter i mot. Noe de vil, og de er mye mer negative enn hva enn noen negative mennesker i 3D er. De er klare over dette også, det er derfor de har prøvd å forlate planeten i lang tid. De aller mest negative av dem prøvde å forhandle med de positive som har satt opp karantene rundt planeten også, hvor de var villig til å overgi hvem som helst andre negative hvis de selv fikk slippe ut. Det fikk de ikke lov til, de skal måtte stå ansvarlige for hva de har gjort de også, når bølgen kommer, mikronova som det kalles. Lyset er for intenst for negative uansett, for lys er alt som er, mens de negative er bittesmå fragment av lyset som har dekket seg til og lyser ekstremt lite selv.

Og disse energiene vil skinne gjennom filteret til slutt hos alle uansett, så negative velger egentlig bare hvor ubehagelig det vil bli for en selv da, og om en utvikler seg i positiv eller negativ retning, frem til bølgen kommer. Om en har prioritert negative mennesker eller positive mennesker og polarisert seg mer som noe. Dette er jo avgjørende om man er klar eller ikke, og det er en ærlig sak å ikke være klar. Dessuten har denne verden prøvd å distrahere mennesker mest mulig og holde alle på lavest mulige frekvenser hele tiden så det er ikke menneskene sin feil at de er på lave frekvenser, det er en egoistisk verden som gjør alle egoistiske. I en mindre egoistisk verden hadde nok de fleste vært mindre egoistiske, og noen er så traumatiserte at de har blitt så avhengige av systemet at de vil kjempe med nebb og klør før de er villig til å la det gå.

 

Og de som kom her til jorden for en grunn visste at dette livet ville bli vanskelig. De visste at det var mye egoisme her, med mørke mennesker uten noe kjærlighet, og det var derfor de kom, for å lyse opp tilværelsen og skape mer kjærlighet for alle. Og hente inn de nye energiene slik at de ankres og forblir i mange tusen år fremover. Ikke for å drukne i noens egoisme og miste seg selv, men når det er mørkt og vanskelig så blir det jo nettopp det. Da må man ta høyde for det og handle deretter, ikke late som alt er tipp topp når man gir bort viljen sin til negative mennesker.

 

Verden kan se veldig bra ut utad, men de aller fleste har blitt traumatiserte på en eller annen måte og verden ønsker ikke at folk skal heale seg heller, verden vil heller traumatisere folk mest mulig, men i det skjulte, i mørket, uten at folk flest vet om det. Det er som skadefryd, loosh som de kaller det. Det mater egoet, å føle seg som en gud som kan gjøre hva en vil med et annet menneske. Så verden er absolutt ikke så bra som den ser ut som og det er hele poenget med fasader også når man driver med løgner, at det skal se bedre ut enn det er. Men man bør jo helst ikke dømme en bok av coveret sitt. Man kan ikke stole på hvordan noe ser ut utad når de lyver, og folk som jobber mest for fasaden enn virkeligheten, er ikke noen man kan stole på.

 

Og en positiv person som er klar for den nye sivilisasjonen, gir mer lys enn mørke, dette gjelder i alle relasjoner, så med hele livet generelt. En som ikke tar mer enn en gir med andre ord.

Når jeg mener lys og mørke, mener jeg betingelsesløs kjærlighet og betinget kjærlighet. Lys eller det som står igjen uten lys. Dersom en person gir 50% eller mer betinget kjærlighet til alle, så er den personen negativ. Dersom en person gir 51% eller mer betingelsesløs kjærlighet, så er den personen positiv, da er andres behov tenkt mest på og man er en del av en helhet. Unity. Det er bare den 1% som utgjør forskjellen, da blir det «mest» siden det er mer enn halvparten. Man er en del av noe større en seg selv da, og man bør sette seg selv først for alles del også, men man kan ikke prioritere ett ego «mest» for da går det på bekostning av helheten som alle er en del av.

Negative kan gjerne være en del av en helhet også, og da er det alltid et hierarki. Hvor de følger en leder for å hjelpe seg selv best mulig, og de kan finne seg en som kan de kan få til å følge seg, enten med eller uten vold og mishandling. De setter ikke kjærlighet høyest og ser på seg selv og andre som likeverdige, og da kan ikke kjærlighet eksistere heller, så de gjør heller en avtale med hverandre om hva de skal gi til hverandre. Betinget kjærlighet altså. Gi og ta. Det som blir igjen når det ikke er noe kjærlighet, når det ikke er mest omtanke for helheten, det som er oss. Det som gjør at vi er oss, og ikke bare meg og deg.

 

Så hvor mye lys/kjærlighet får en person og hvor mye deles med andre?

Enkelte vet ikke hva betingelsesløs kjærlighet er og det finnes negative mennesker som tror mørket er kjærlighet, at betinget kjærlighet er kjærlighet altså, og slike mennesker gir ikke kjærlighet til andre i det hele tatt, de gir aldri noe uten premisser og uten forventninger om å få noe tilbake for det.

Og hvis en person bruker mest tid og skaper mest energier med negative mennesker, så blir den personen negativ selv og. Det er ingen måte å bli immun på, man må bare ta avstand fra negative mennesker og veksle mest energier med positive mennesker, eller ingen, for da gir man ikke betinget kjærlighet til noen hvert fall og kan gi betingelsesløs kjærlighet til seg selv. Med mindre man vil bli negativ selv da.

Bevisst eller ikke, viten om det eller ikke, men et typisk tegn er at de ikke har noe interesse av å endre på seg selv, er mest ønsker om å endre på alle andre i stedet, er bastante og tror den overbevisningen de har er best, og føler behov for at andre skal følge ens vilje i stedet for sin egen. Det er jo slike holdninger som vil ta en til helvete, hvor alle de uten lys/kjærlighet havner. Ondskap finnes ikke, så det er ikke ondskap i helvete, det er bare egoisme der. Og de har valgt det selv.

 

Dette er valg vi tar hver eneste dag. Vi velger å gi lys/kjærlighet eller så velger vi å gi uten det, og da er det negativt. Det er ingen mellomting, enten er det betingelsesløst eller ikke. Og hvis man går rundt og tar vare på mørket, så nedprioriterer man kjærlighet og lys.

Da kan man like gjerne vinke farvel til kjærligheten også, fordi negative mennesker (som ikke vil endre seg) fungerer som et anker for positive og kan ikke være med positive mennesker uten å gjøre de negative, hvis positive gir energier til dem slik de ønsker. Hvis negative ønsker å endre seg er det noe annet, men da er de ikke kontrollerende og vil ikke at andre skal følge noen andres vilje enn sin egen. Og det er noen av grunnene til at negative personer ikke være med videre i neste sivilisasjonen.

De bærer for lite lys og kjærlighet for andre og er derfor på for lave frekvenser, så de må til en annen planet med lavere frekvenser enn jorden. En med støtte for kjærlighet og egoisme, positive og negative, som jorden ikke vil ha fremover etter skiftet.

Og forventingene folk har fått av hvordan en positiv person er kan være litt snodige forresten, på samme måte som forståelsen av betingelsesløs kjærlighet har vært hos enkelte. Og det kan være de forventningene er skapt for å påvirke og skape konflikt, kognitiv dissonans, og det kan vise seg til å være noe helt annet enn det en trodde - dersom en ikke lar andre ta seg av tenkingen og bli styrt av det – men i stedet prøver å finne ut av det selv. Jeg kan avsløre at det handler ofte bare om perspektiv og denne verden vil at alle skal være mest mulig egoistiske, så det er egoistiske perspektiv folk får dratt ned over hodene sine, både fra samfunnet og som folk har lært av tidligere generasjoner i lang lang tid.

Og dersom man lurer, det å ikke gi betingelsesløs kjærlighet til andre fordi man er usikker, er egoistisk.

For det er ikke alle andre sin feil at en har blitt så negativ at egoet er sin verste fiende, som gir en den usikkerheten, og dersom man lar den gå ut over andre, så er jo ikke det noe annet enn egoistisk. Da lider alle andre litt ekstra fordi en person har mest fokus på sin egen usikkerhet, en usikkerhet som personen prioriterer selv over kjærligheten.

Som å kreve tiltak fra andre pga egen usikkerhet, alle krav og betingelser/premisser er egoistiske. Og hvis man er på lave frekvenser med lite kjærlighet i livet, så er man der i dag på grunn av stoltheten, usikkerheten og egoet. Man har erfart hva man ender opp med dersom man lytter mest til usikkerheten og de egoistiske valgene, ved å tro at egoet vet best (og at betingelsesløs kjærlighet er oppskrytt).

Så å velge bort kjærlighet og kun gi egoisme, sakte stenge igjen døren i hjertet til følelsene og sitt høyere selv.

Og en person i en slik situasjon får naturligvis ikke lyst å være positiv selv heller, da får man ikke lyst å gi kjærlighet til noen, fordi man bare får klaging når man gir noe kjærlighet og man får hvert fall aldri noe kjærlighet tilbake, pluss at man får klaging på hvordan man er hele tiden så man liker seg selv dårligere og dårligere, slik at man får mindre og mindre kjærlighet fra seg selv også. Og da blir man en lukket og negativ person.

Og jeg mener ikke at man skal søke kjærlighet fra andre, det er det negative mennesker gjør, jeg mener å åpne seg for den kjærligheten man får innenfra, og overskuddet som man deler på, etter at man har åpnet døren. Ved å elske seg selv, akkurat slik en er, betingelsesløst.

 

Og hvis en får nytt negativt påfyll hver eneste dag, blir den døren tyngre og tyngre å åpne igjen for hver eneste dag som går. Det lasset av negativitet blir liggende som møkk over en luke og det blir mer og mer av det for hver dag. For hver dag en får nytt påfyll og selv bare gir betinget kjærlighet til andre, jo mørkere blir tilværelsen, og jo lavere nivå og energier havner man i.
 

Og man parkerer seg opp i et egoistisk hjørne når man krever at alt man gir og får skal være på en viss måte. Fordi absolutt alt man gir til andre da er betinget kjærlighet.

Det inkluderer et krav som «all kommunikasjon skal gå via ett sted». Absolutt alt man da gir gjennom det stedet da, blir betinget kjærlighet. Egoisme, fordi det ikke er noe kjærlighet. Med andre ord, jo mer man gir til andre, uavhengig av hvor godt man prøver å gjøre det for andre eller hvor gode intensjonene er, jo verre gjør man det, både for seg selv, og de man gir til. Så absolutt alle.

Fordi man gir ikke noe lys, og da gir man mørke. Man graver seg bare lengre og lengre ned altså, jo mer positivt man prøver å gi og gjøre det for andre under slike forutsetninger. Fordi ingenting er betingelsesløst. Ingenting kommer fra universet og blir sendt videre til andre, alt kommer fra egoet bare og blir gitt til et annet ego.

Og da murer man en tykkere og tykkere vegg mellom egoet og følelsene jo mer man gir, selv om man har gode intensjoner, uavhengig av hva man tror på. For man snur uansett ryggen til betingelsesløs kjærlighet, alt godt i universet, og staker kursen strake veien til helvete. Til lavere frekvenser med andre ord.

Er det den effekten som var ønskelig?

 

For det er perfekt for negative som ikke liker kjærlighet og ganske trist for alle positive som liker kjærlighet og har lyst å dele på den.

 

Det som og er trist er at jorden mistet ett lys til da denne positive personen ble negativ, og hele gjennomsnittet ble mørkere. Og man kan undre, hvordan en potensielt så god person kan akseptere noe så negativt og blir gjerne med i å mislike seg selv og kjærlighet, og tro på at en ikke er mer verdt enn null kjærlighet overhodet og tar seg til takke med en som i stedet for å ville gi kjærlighet, heller vil såre, trøkke ned, traumatisere pga ingen empati, drømme seg vekk i illusjoner og handler alltid ut i fra sin egen usikkerhet og egeninteresse.

En reaksjon fra en negativ person som oppstår i møte med de energiene en positiv person har. Eller hadde. Før en snudde ryggen til kjærlighet og lukket døren i hjertet, trykket på bryteren og slo av lyset sitt, det aller fineste med en i følge positive, ved å akseptere og/eller foretrekker betinget kjærlighet. Fordi noen negative ikke taklet noe så fint, og fordi de selv ikke liker lys og kjærlighet.

Kjærlighet får negative til å innse ting de ikke liker med seg selv, og hvis de ikke vil utvikle seg i positiv retning, så vil de ikke ha kjærlighet.

Og hvis man ønsker å leve med kjærlighet så bør man være ærlig med seg selv og andre, å lyge eller å late som noe er noe det ikke er, er ikke å leve med kjærlighet, da vil man ikke ha noe å gjøre med kjærlighet og alt som er godt i universet.

Og forutsetningene for å klare å slippe kjærligheten inn igjen blir dårligere og dårligere jo mer en person blir utsatt for det, eller utsetter seg selv for det og gir betinget tilbake, i stedet for å forlate situasjonen.

 

I sånne situasjoner kan det jo være smart å finne ut om man vil komme seg ut av helvete eller fortsette som man gjør og rekruttere flere til helvete med sine snodige, men angivelige gode intensjoner.

Som f.eks når folk tror de gjør andre en tjeneste ved å såre dem mer enn nødvendig, fordi en selv ikke vil være ansvarlig, ærlig og kanskje ta en avgjørelse selv. Eller å ved være en drittsekk, såre andre og få de til å tro de er verdiløse slik at de tar avgjørelsen, slik at en selv ikke er drittsekken som tar avgjørelsen og får den andre til å klandre seg selv.

Det å være ærlig med seg selv og andre kan være ubehagelig, men det er det eneste som ikke gjør det verre enn det trenger å være på sikt. Uavhengig av noens forventinger.

Men så er det det å leve i frykt da.

Man handler alltid ut i fra enten frykt/usikkerhet/egoisme eller kjærlighet.

Og når man lever i frykt så klarer ikke alle å tenke på andre enn seg selv og det er forståelig. Positive pleier å tenke på alle sine behov når de ikke lever i frykt med mye usikkerhet/stolthet.

Det samme med løgner, det er blueprints skapt av egoet, det er ikke lys man viderefører fra hjertet, man blokkerer lyset da, og det motsatte av løgner ville vært ærlighet, siden det er kjærlighet og alltid er det beste for andres del. Sin egen også, for da slipper man lys gjennom seg selv, slik man alltid gjør når man kommuniserer følelsene sine på en ærlig måte, uten å bli hensynsløs. Er ikke det en god nok grunn til å ikke høre på usikkerheten/egoet i like stor grad lenger? Det var det for min del hvert fall.

Og har man tidligere erfart at det lønner seg å velge de letteste utveiene? I stedet for å prøve og være ansvarlig, og kanskje lære og utvikle seg? Som å lyve f.eks, noen som tror at det lønner seg? Noen tror jo at de lyver mest for andres del, men for hvem sin del lyver man til seg selv for da? Å lyve er jo bare destruktivt, så man ødelegger for seg selv som en tjeneste for seg selv? Man gir seg selv og andre mindre lys fordi ett ego eller to er usikkert og trenger lys, og ønsker lys noen ganger.

Det er bare en kjip sirkel. Løgner er egoistiske og gjøres alltid for egoistiske årsaker. Selv når man tror at sannheten vil såre andre mer enn en beleilig løgn, så velger en å lyge fordi en ønsker å unngå noe ubehagelig. Uten noen unntak. Virkeligheten er ubehagelig noen ganger, men hvis man ikke dømmer andre så mye og tilgir og forstår i stedet, og ikke drukner i traumene sine og ønsker å bli i mørket, hvor noen bare gir betinget kjærlighet og man aldri får noe kjærlighet tilbake f.eks, så trenger ikke virkeligheten å være så ille heller.

 

Og hvis man ikke bryr seg om den spirituelle utviklingen man har hatt i løpet av de siste livene, så er en sånn person helt perfekt å dele livet med. Det er ingen andre man blir fortere negativ med. For når mennesker ikke har empati og kun tar hensyn til egeninteresse, er det det eneste de kan lære andre til å gjøre også. Koble seg av følelsene og bli negativ, virkelighetsfjern og bare kaste vekk de siste 500 årene med utvikling minst og starte med mye mindre kjærlighet enn i det forrige. Eksistensen er som et stigespill for de som ikke vet bedre.

 

Og som nevnt så tester universet menneskeheten nå. Det blir en selektiv evolusjon på den naturligste måten i universet, man skiller klinten fra hveten, hvem er positive og blir med videre og hvem er negative og blir ikke det, ut i fra hvilken frekvens de vibrerer på. Hvor mye lys/kjærlighet klarer folk å bære på altså. Hvor mye klarer en å elske seg selv og andre, og så dele på overskuddet til de rundt seg.

 

Så jeg undres, hva betyr mest for folk. Kjærlighet eller egoisme? Har man lyst å være rundt kun positive mennesker eller kun negative mennesker?

Og lar man handlingene som man selv er karmatisk ansvarlig for bli styrt av andre? Bryr man seg mest om hva andre dømmende mennesker tenker - eller det man selv føler er rett, med betingelsesløs kjærlighet?

Lar man være å vise kjærlighet til noen pga egen usikkerhet, f.eks fordi man er redd for å miste ansikt, hvor man også lar seg styre av hva noen andre (dømmende/negative) tenker?

Lar man være å vise kjærlighet til noen hvis en tredjepart vil at man ikke skal det?

Og hadde man f.eks ville latt være å vise kjærlighet til et husdyr, hvis noen hadde dømmende holdninger og var sjalu, eieren f.eks? Har du latt husdyret eller noen lide pga det?

All potensiell kjærlighet som ikke blir gitt pga egoisme, er et tap for andre som ikke får den kjærligheten de kunne ha fått. Og da lider de litt mer i denne eksistensen rundt en, pga egoismen til den personen.

Dette gjelder kjærlighet som kunne ha vært betingelsesløs, men blir gitt betinget i stedet. Da er det ikke noe kjærlighet der og alle lider litt mer enn nødvendig pga egen egoisme. Og dette gjør en selv mer negativ og egoistisk også, som påvirker fellesbevisstheten og gjør alle mer negative. Det er bedre å ikke gi noe som helst enn å gi betinget kjærlighet i stedet med andre ord, for alle sin del.

 

Dersom man ønsker å gi kjærlighet til andre selvfølgelig. For det er jo en grunn for at en ønsker å gi kjærlighet til andre, og hvis den ikke er egoistisk og for sin egen del, så kan det godt hende at det er fordi bevissthetene til disse to har kontakt med hverandre i høyere dimensjoner. Vi er multidimensjonale og vårt høyere selv snakker med andres høyere selv titt og ofte, uten at vi, vårt lavere selv, styrer noe av det. Og når vi, vårt lavere selv, får lyst å gi kjærlighet til noen andres lavere selv da, så kan det være fordi begge vårt høyere selv har god kontakt med hverandre. Og å ikke videreføre de følelsene en bevissthet har som helhet, å gi det samme i alle dimensjonene altså, så lukker vi oss selv og lar ikke lyset skinne gjennom oss. Og jo mindre lys vi har og deler med andre, jo mer negativ er vi.

Dyr dømmer jo ikke. Ikke alle mennesker gjør heller. Og de som ikke dømmer andre, har også frigjort seg fra andres dømming, så de blir ikke styrt av det i det hele tatt. De prøver å forstå i stedet. Dyr tenker også slik, det samme med positive ETs for såvidt, det er bare negative mennesker og ETs som dømmer andre i stedet for ha kjærlighet og prøve å forstå. Positive kan også tenke at det er ikke alt man kan forstå før senere, før man har lært mer og evt. sett det et fra høyere perspektiv.

 

Det viktigste er uansett å følge sin egen frie vilje og gjøre det en selv føler er rett. Alt annet er egoistisk. Alle hadde ikke hatt en fri vilje hvis Gud ikke ønsket at alle skulle følge sin egen. Og man følge sin egen selv om man går sammen med andre og synkroniserer viljen. Det må ikke være et hieraki, hvis man anser hverandre som likeverdige så tar begge like mye hensyn til den andres behov.

Hvordan kan man ellers være klar for et samfunn uten lover og regler, hvor alle følger hjertet sitt og sin egen moral? Slik alle level 1 sivilisasjoner er. Hvis man lar seg styre av andres egoisme, pga usikkerhet kanskje, dømming og kontrollering, da er man ikke klar for det.

Man er ikke klar for et slikt samfunn hvis man ikke vil tenke selv og handler deretter, uavhengig av hva andre tenker. Da trenger man et mer primitivt samfunn med lover og regler, for tryggheten og for å hindre de verste tilfellene av egoisme. Mennesker som ikke har utviklet seg eller som er negative trenger dette, fordi de bryr seg mer om seg selv enn andre. Enn helheten, som de er en del av. Er perspektivene store eller små. Er man moden eller umoden/negativ?

 

Man bør kanskje heale og før man blir klar for det, dersom man er i en kjip situasjon for øyeblikket. Og da bør man prioritere det å komme seg ut av den situasjonen, for man kan ikke heale seg i samme miljø man ble traumatisert i, slik at en kan bli trygg og positiv igjen og utvikle seg i positiv retning.

Og hvordan anser man andre mennesker? Anser man dem som likeverdige og snakker til de slik en ville ha snakket til seg selv – eller ser en for seg et hierarki hvor noen er bedre enn andre og alle er ikke like mye verdt, slik det alltid er i et hierarki? Det er en illusjon at et hierarki er likeverdig på noen måter når alt kommer til alt, uavhengig av hva noen i et hierarki vil si om de som de anser er under seg.

Og hvis egoet har blitt såret/traumatisert, noe de aller fleste mennesker i denne verden har blitt, så kan det få behov for å trøste seg selv med at det finnes verre personer der ute, i følge en skapt standard, ment for å kontrollere. Og å føle behov for at en er bedre enn noen er bare et behov som egoet har, som går på bekostning av alle andre, som da naturligvis gjør en selv mer negativ. Her kommer distortions inn i bildet igjen, mørke som tetter til filteret som gjør at en tenker mer negativt. Og det er mangel på forståelse av fri vilje. Det finnes milliarder av milliarder av egoer i universet, men hvis alle tenkte at en selv vet best og at andre bør følge ens vilje i stedet for sine egne, hva hadde skjedd da mon tro?

Det er ikke alle som bør tro at de er bedre enn andre kanskje? Det er ikke alle som har like store behov for å tro at de selv er det, med andre ord? I 4D negativ må de slåss først for finne ut hvem som er bedre enn andre, det er den eneste måten å skape et genuint hierarki hvor alle er fornøyde med plassen sin. Det er og den eneste måten egoisme fungerer, med dominering og vold gjerne, for det handler jo mye om stolthet og usikkerhet.

 

Og de som er mer utviklet enn oss, som allerede er i en level 1 sivilisasjon, har ikke behov for å tro at de er bedre enn noen andre, de tror ikke at de er bedre enn noen av oss heller. De forstår heller, hvordan noen er annerledes og hvorfor, og har en bedre forståelse av lys/kjærlighet. Og de dømmer ikke, de og har gjerne vært der selv en gang også. Vi har sannsynligvis vært i alle mulige situasjoner og type identiteter i løpet av alle livene våre også, en som er positiv i dette livet har kanskje ikke vært i nærheten av like positiv i de tidligere livene. Dvs, hatt like mye lys/kjærlighet og vært i stand til å dele det med andre, fordi en har så lite distortions, så lite som tetter til filteret. I voksen alder.

Eller tenker man at ingen er bedre enn noen andre, vi er alle bare av ulike aldre og går gjennom ulike oppleveleser og lekser. Jeg er ikke bedre enn en hund eller katt bare fordi den er spirituelt 1/3 av alderen min, og den er ikke dårligere enn meg bare fordi den er yngre og har andre ting den bør lære først, men vi kan elske hverandre likevel. Det samme med mennesker, selv om to personer er omtrent ved samme alder i dette livet, kan en av dem ha levd hundrevis av flere liv enn den andre, og slike ting er avgjørende for alt, også modenheten, hvordan man ser på andre, samfunnet og hva man bidrar med.

Man trenger jo ikke å være nedlatende mot folk som vet mindre eller oppfører seg på en måte en ikke setter pris på, men man bør ikke forvente at de skal vite like mye eller oppføre seg annerledes heller, med mindre de skader eller sårer noen. Og så bli skuffet, fordi de ikke kan det, eller oppfører seg dårlig, når de er seg selv. Da bør man heller ta avstand fra de og la de få seile sin egen sjø.

Det er det å snu det andre kinnet til menes med. Å ikke bli negativ fordi andre er negative, men tilgi og forstå og leve livet sitt videre slik en vil. Det betyr ikke å akseptere å bli behandlet dårlig, tilgivelse er ikke det samme som aksept.

 

De har valgt det selv, gjorde handlingen ved å krysse ens grenser og man bør gi konsekvensene for det, det er da det er betingelsesløst, ingen unntak og ingen selvskrevne regler. Alle handlinger har konsekvenser. Action and reaction. Karma fungerer sånn også. Alt vi gjør mot andre, vil vi måtte få oppleve hvordan føles. Og ingen kan lære noe de ikke er klare for, de lærer av det de setter seg ut for, og sånn skaper vi vår egen skjebne, og hvis man lærer noen at handlinger ikke har konsekvenser, så gjør man dem en bjørnetjeneste, for slikt lærer ingen noe som helst av.

Det er betingelsesløs kjærlighet å holde andre ansvarlige for sine egne handlinger når en selv ville vært ansvarlig, og det er egoistisk å umyndiggjøre noen og tenke at de ikke vet bedre, for da fjerner man muligheten deres til å lære og kunne vite bedre senere, i stedet enabler man heller noe som gjør det verre for dem, en unntakstilstand, noe som går det på bekostning av absolutt alle.

Og hvem støtter man i verden med energiene sine, hvilke verdier har man egentlig?
Og hva bidrar man med, hvem gir man mest kjærlighet og/eller egoisme til, og hvordan er bidragene for menneskeheten, for helheten som alle er en del av? Er det en belastning for helheten og seg selv eller er de positive for alle? Er det mest mørke eller lys?

Noen ønsker kanskje ikke å ta hensyn til helheten? Tenker kanskje det er enhver mann for seg selv, slik denne verden vil at alle skal tenke? Det er en ærlig sak, alle har jo en fri vilje til å tenke sånn de vil. Det er dog bare to ulike perspektiv, ikke tusen forskjellige, men bare ett positivt og ett negativt, og alle er polarisert som enten det ene eller det andre.

Handlingene svarer alltid på hvordan en person er, hvis man ikke prøver å være en god person som tenker selv, så har man ikke lyst å være en god person som tenker selv heller. Og hvis man ikke har lyst å prøve engang, fordi man er usikker eller for opphengt i stoltheten sin, så har man egentlig ikke lyst å være med videre heller. Da ønsker man ikke å være en person som tenker selv i et mer utviklet samfunn hvor alle er positive og tar vare på hverandre.

 

Og jeg snakker ikke om romantiske kjærlighetsfølelser for alle forresten, jeg snakker om betingelsesløs kjærlighet. Jeg f.eks er glad i katter, også de jeg ikke kjenner i en annen bydel, eller på andre siden av planeten, og jeg ville ha vært helt åpen og bare gitt betingelsesløs kjærlighet dersom jeg møtte noen andre som var det. Jeg koser ikke med absolutt alle jeg ser selv om jeg innerst inne elsker dem da, men jeg er åpen for de som åpner seg for meg, og de som ikke er åpen for kjærlighet fra meg vil jeg ikke gi kos til, oppmerksomhet eller være rundt, og bare elske de på avstand heller. Det er de som har issues i møte med mine energier, så det er ikke jeg som bør endre på noe hvis jeg bare gir betingelsesløs kjærlighet. Og man kan ha den samme type kjærligheten for andre mennesker også, hvor man elsker uten å ønske noe tilbake for det, men bare fordi vi eksisterer og lever på samme sted i universet.

 

En del av dette er valg alle tar og tanker alle støtter hver eneste dag, som utgjør handlingene alle gjør som alle står selv karmatisk ansvarlige for. Choose wisely.

 

Hvis du vil. Jeg ønsker alle masse lys og kjærlighet.

 

 

[AnonymBruker]

For mye tekst, orker ikke lese.

Anonymkode: 00e6a...539

[AnonymBruker]

Denne tråden er et tegn på psykisk sykdom. Skaff hjelp.

Anonymkode: ee6cd...34b

[Støvsugerør]

4D eksistens er kjipt og forrvirrende. Jeg vil heller bli 2D enn opp til 4D. 5D er latterlig komplekst og over det er bare tullete. 

[AnonymBruker]

På tide å legge bort tjallen for helga tror jeg...

Anonymkode: 2ed90...cf3

[anonym 4545]

Interessant lesning, men "falller litt av". Kan du lage en kortversjon?

[AnonymBruker]

Gratulerer med KG's lengste innlegg i historien. Selv om innholdet er svært diskutabelt. 

Anonymkode: fcec8...3d1

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive. ❤️ 

Anonymkode: 1158a...5d9

[AnonymBruker]

Tror du må sjekke kildene dine for dette stemmer ikke, jorden er nå 11D nøytral og menneskeheten er 6D negativ.

Anonymkode: 17b63...bd2

[AnonymBruker]

Kjipt å leve i 2020. Hadde det vært år 0 kunne du blitt profet et og fått stor makt og innflytelse på verdenshistorien. Men er for sent nå tror jeg, uansett om du har rett eller ikke i dine teorier vil ikke folk være åone nok for å ta det inn, slik de var i eldre sivilisasjoner.

Anonymkode: 5f8a1...e59

[GammelKaktus]

Boss baby var faktisk det eneste jeg klarte å få med meg, jævlig lang tekst og jeg klarte nok ikke helt å relatere til noe i den, bortsett fra boss baby da.  

 

[AnonymBruker]

Tull og tøys fra nyhetsspeilet.

Anonymkode: 6599c...b6c

[AnonymBruker]

Gjesp... orker ikke lese når man blir møtt av en mur med tekst. #negativ. 

Anonymkode: 64042...1b2