Sykepleier i psykiatrien

[AnonymBruker]

Er det noen sykepleiere som jobber innen rus/psykiatri her? Har inntrykk av at det er mye utagering, sprø/farlige pasienter, elendighet, tvang osv. Er dette virkelig realiteten? Kanskje det er slik på lukket avdeling? 
 

Jeg er så utrolig lei og utmattet av å jobbe på sengepost med prosedyrer og stress dag etter dag. Det er heller ingen småbarnsmødre som jobber fulltid på min avdeling, mens i psykiatrien har jeg inntrykk av at man orker å stå i full jobb. Jeg ønsker å jobbe fulltid men makter det ikke på min nåværende arbeidsplass pga umenneskelig arbeidspress. Ønsker mer og mer å søke meg til psykiatrien, men har ingen erfaring med fagfeltet (kun interesse for), og blir litt skremt av diverse historier andre forteller. Jeg ønsker å kunne bruke meg selv som sykepleier og få kontakt med pasientene og vise empati, er så lei av «rullebåndet» på sengeposten. 
 

Noen tanker?

Anonymkode: 2a96f...7e6

[AnonymBruker]

Du kan jobbe med enkel samtaleterapi hos kommunen, eller kommunens rusprogram, da har du også samtaler, men ofte utflukter og sånne ting også. 

Anonymkode: 66a88...00d

[AnonymBruker]

Hvis du tror det er mindre rullebånd i psykiatrien, så kommer du de dessverre til å bli skuffet. Det er samme press på utskifting og utskriving i psykiatrien som i somatikken. 

Du må løpe litt mindre og det er færre prosedyrer, men til gjengjeld må du alltid være på vakt for utageringer. Du må alltid være i alarmberedskap. 

Dps er ganske rolig, så ville vurdert det. Akuttpsykiatrien er svært mentalt tungt. 

Hilsen enn som har jobbet både i Akuttpsykiatrien og på dps og aldri skal tilbake til akutt. 

Anonymkode: 5d1ef...969

[AnonymBruker]

Huff.. det var nedslående å høre. Kanskje psykiatrien ikke er for meg da. Sliter med å finne meg til rette i sykepleiejobben, har vært på samme plass siden jeg var ferdig student for 10 år siden. Sliter med å finne noe jeg brenner for.

 

Ts.

Anonymkode: 2a96f...7e6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff.. det var nedslående å høre. Kanskje psykiatrien ikke er for meg da. Sliter med å finne meg til rette i sykepleiejobben, har vært på samme plass siden jeg var ferdig student for 10 år siden. Sliter med å finne noe jeg brenner for.

 

Ts.

Anonymkode: 2a96f...7e6

Jeg er ikke sykepleier, men jeg har erfaring med å prøve å passe inn i «drømmejobben» (for mange). Jeg endte med å skifte beite totalt. Har aldri angret meg på det. Men generelt tenker jeg at de færreste av oss trenger egentlig å «brenne» for jobben. Det er mer utmattende enn noe annet. Jeg tenker det holder lenge å være interessert og at man har det hyggelig på jobb. Skjønner du ikke opplever det slik på jobben du har nå, og da er det lurt å bytte. Men å prøve å finne en jobb man «brenner for» kan være krevende og stressende i seg selv. 

Anonymkode: a511c...410

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og småbarnsmor, jobbet en periode på lukket avdeling (psykose) i psykiatrien, da min eldste var kun ett år.

Jeg jobbet kun 50%. Men kunne nok klart å jobbe mye mer hvis jeg ville.

I psykiatrien er det ofte kjente pasienter som blir innlagt, dvs gjengangere. De blir litt bedre og sendt ut igjen, så kommer de inn igjen når de er dårlige igjen. For det er lidelser de må leve med hele livet, de har gode og dårlige perioder. 
 

Mange er innlagte i ukesvis-månedsvis, de bruker lang tid på å bli bra nok til å komme hjem eller i boliger, dps osv.

Noen er rolige og gjør lite av seg. Andre er stikk motsatt og man må være på vakt hele tiden.

Det er godt bemannet i psykiatrien og mange menn på jobb, noe som er positivt og nødvendig. Man går med alarm hele tiden, og smeller det kommer det kolleger fra hele sykehuset løpende for å hjelpe.

Jeg syntes det ofte var rolige dager og mye dø-tid, ofte man sitter og spiller kort med en pasient, ser på TV, tar en luftetur osv. 
Så har man de pasientene som er isolerte pga de er farlige for seg selv og omgivelsene, da sitter man to og passer på hele tiden, men det rulleres på hver time så ikke man er stuck en hel vakt.

Jeg opplevde så og si ingen medisinske prosedyrer bortsett fra måle blodsukker, stelle et lite sår en sjelden gang. Men der var en del medisinutlevering, men da kun tabletter stort sett.

Mange som jobbet 100% der, absolutt rolig nok til det. 
Men du må være en person som ikke er lettskremt, som takler trusler mot deg og dine nærmeste, som takler rusmisbrukere (mange av dem der). Du må være litt robust psykisk rett og slett. 
 

Jeg var nok en litt for nervøs type til den jobben, men jeg fikk gode tilbakemeldinger fra sjef og kolleger. Det var og mange interessante møter og drøftinger med psykiater, psykolog osv. Mye interessant faglig. 
Jeg har og jobber på sengepost, sykehjem og hjemme sykepleie, og psykiatrien er mye «roligere« praktisk sett,  enn disse stedene. Men du må takle det psykiske presset og ikke la deg skremme av truende pasienter.

Anonymkode: 05a76...511

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sykepleier og småbarnsmor, jobbet en periode på lukket avdeling (psykose) i psykiatrien, da min eldste var kun ett år.

Jeg jobbet kun 50%. Men kunne nok klart å jobbe mye mer hvis jeg ville.

I psykiatrien er det ofte kjente pasienter som blir innlagt, dvs gjengangere. De blir litt bedre og sendt ut igjen, så kommer de inn igjen når de er dårlige igjen. For det er lidelser de må leve med hele livet, de har gode og dårlige perioder. 
 

Mange er innlagte i ukesvis-månedsvis, de bruker lang tid på å bli bra nok til å komme hjem eller i boliger, dps osv.

Noen er rolige og gjør lite av seg. Andre er stikk motsatt og man må være på vakt hele tiden.

Det er godt bemannet i psykiatrien og mange menn på jobb, noe som er positivt og nødvendig. Man går med alarm hele tiden, og smeller det kommer det kolleger fra hele sykehuset løpende for å hjelpe.

Jeg syntes det ofte var rolige dager og mye dø-tid, ofte man sitter og spiller kort med en pasient, ser på TV, tar en luftetur osv. 
Så har man de pasientene som er isolerte pga de er farlige for seg selv og omgivelsene, da sitter man to og passer på hele tiden, men det rulleres på hver time så ikke man er stuck en hel vakt.

Jeg opplevde så og si ingen medisinske prosedyrer bortsett fra måle blodsukker, stelle et lite sår en sjelden gang. Men der var en del medisinutlevering, men da kun tabletter stort sett.

Mange som jobbet 100% der, absolutt rolig nok til det. 
Men du må være en person som ikke er lettskremt, som takler trusler mot deg og dine nærmeste, som takler rusmisbrukere (mange av dem der). Du må være litt robust psykisk rett og slett. 
 

Jeg var nok en litt for nervøs type til den jobben, men jeg fikk gode tilbakemeldinger fra sjef og kolleger. Det var og mange interessante møter og drøftinger med psykiater, psykolog osv. Mye interessant faglig. 
Jeg har og jobber på sengepost, sykehjem og hjemme sykepleie, og psykiatrien er mye «roligere« praktisk sett,  enn disse stedene. Men du må takle det psykiske presset og ikke la deg skremme av truende pasienter.

Anonymkode: 05a76...511

Tusen takk for utfyllende svar❤️ Jeg er nok også som deg, en litt for nervøs type så tror ikke dette er noe for meg. Får bare fortsette å lete etter noe annet🙁

 

Hva jobber du med nå, du som har vært rundtforbi?

Anonymkode: 2a96f...7e6

[AnonymBruker]

Ville ikke bekymret meg. Pasientene blir ofte tungt medisinert for å holde dem rolige og skulle vold bli nødvendig er det som regel alltid menn på vakt.

Anonymkode: 07d86...897

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mange år i ordinær rusbehandling. Syns det var helt topp. Hovedsaklig rolige dager med mye samtale og følge pasienter på diverse. Har jo stått i noen utfordrende situasjoner, men det tilhører sjeldenheten og jeg har aldri blitt redd. Jobber nå i et team som følger opp hjemmeboende pasienter med alvorlig psykisk lidelse. En del høyere tempo, men kan legge opp uka så og si selv. Pluss dagstilling som passer utmerket med familielivet. Har tatt en videreutdanning innen rus og avhengighet og kommer nok aldri til å gå tilbake til somatikken. Da jeg oppdaget rus/psykiatri husker jeg at jeg følte jeg hadde skutt gullfuglen. Var helt nedkjørt etter et år i hjemmesykepleien. Alle advarte meg mot rus/psykiatri. Alle skulle jo være klin gærne, men det var som å komme til en oase. Rolige dager og god bemanning som førte til mye tid med hver enkelt pasient. Skjønner jo at folk har forskjellige preferanser, men nesten så jeg måtte le litt av de som stresset rundt på en somatisk avdeling, mens dagen min plutselig besto av kino, standa, tur i skogen osv. 

Anonymkode: 7b098...092

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for utfyllende svar❤️ Jeg er nok også som deg, en litt for nervøs type så tror ikke dette er noe for meg. Får bare fortsette å lete etter noe annet🙁

 

Hva jobber du med nå, du som har vært rundtforbi?

Anonymkode: 2a96f...7e6

Jobber som nattevakt i eldreomsorgen. Stort sett passe rolig/travelt og forutsigbart, men det kan jo skje ting her og. Lønnen er helt Ok og jeg har masse fri, mye tid til barn og hus.😉 Denne jobben kunne jeg nok hatt resten av livet, men jeg klør i grunn etter å utdanne meg mer. Vet bare ikke helt til hva 🤔 tenker kanskje yrkesfaglærer etterhvert.

Anonymkode: 05a76...511

[AnonymBruker]

Er jo mye mer enn lukket avdeling man kan jobbe på da. DPS, oppsøkende team, rusbehandling.. 

Jeg jobber også på lukket psykose og det er til tider tøffe tak, men en helt annen verden enn å jobbe i somatikken, sånn stressmessig. Man må kunne tåle at pasientene er der på tvang, de fleste tvangsmedisineres  og de fleste har jo psykoselidelser så litt "spesielt" er det nok i starten om man ikke har erfaring, men man blir vant. Man må huske at det er ikke en "schizofren" men et menneske som har schizofreni og man må kunne se mennesket bak sykdommen, da kommer man langt. 
Jeg trives i psykiatrien og kunne ikke jobbet på en sengepost for alt i verden. Som sykepleier har man mye ansvar for observasjon av legemidler og bivirkninger av disse. Mange har også andre sykdommer, mange med psykiske lidelser er ikke så god til å oppsøke helsehjelp når det er noe somatisk. Jobber tverrfaglig og det er mye menn i personalgruppa noe som er utelukkende positivt for arbeidsmiljøet. 

Anonymkode: b821f...c9d

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke bekymret meg. Pasientene blir ofte tungt medisinert for å holde dem rolige og skulle vold bli nødvendig er det som regel alltid menn på vakt.

Anonymkode: 07d86...897

Det er aldri nødvendig å bruke vold. Tvang derimot, for å hindre at noen skader seg selv eller andre. Og det er ikke alltid menn på jobb.. 

Jeg har ikke videreutdannet meg inne psykisk helsevern, men vurderte det en stund. Har hatt praksis inne psykiatri og det er roligere enn hjemmesykepleien og til dels sykehjem, bortsett fra dementavdelinger. Men det krever en del psykisk. En ting er trusler og vold, som er faktisk er oftere i en bolig for psykisk utviklingshemmede enn i psykiatrien. Det er stort sett avdelinger der det er mye, men i den vanlige avdelingen er det ikke så mye. Og som psykiatrisk sykepleier i kommunen er det enda roligere. 

Men du må være klær over at du møter mange av de samme pasientene, de som aldri blir bedre og uansett hva du gjør så hjelper det ikke og du bare ser de blir dårligere. Den hjelpesløsheten er ikke noe særlig og har gått fra praksisplassen en del ganger der jeg har tenkt at med min "redde verden" - tankegang så vil psykiatrien slite meg helt ut. 

Jeg har jo også vært psykisk syk store deler av tenårene og mye innlagt, så jeg har fått sett mange avdelinger innenfra, så de avdelinger så sitter de ansatte å spiller kort/strikker/ser på tv/snakker om være med pasienter. Det kommer litt an på om du er på en akutt avdeling eller ikke. 

Jeg var innlagt på avdelingen for de under 18 år og ene gangen i 2 måneder i strekk og jeg opplevde en gang at de ansatte måtte bruke tvang. Ja, det var et gammelt bygg, ikke særlig isolerte og de måtte gjennom fellesarealene da de ble innlagt. Har aldri opplevd det på noen andre avdelinger, selv ikke de som er såkalt lukket. 

Anonymkode: 4ad09...925

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er aldri nødvendig å bruke vold. Tvang derimot, for å hindre at noen skader seg selv eller andre. Og det er ikke alltid menn på jobb.. 

Jeg har ikke videreutdannet meg inne psykisk helsevern, men vurderte det en stund. Har hatt praksis inne psykiatri og det er roligere enn hjemmesykepleien og til dels sykehjem, bortsett fra dementavdelinger. Men det krever en del psykisk. En ting er trusler og vold, som er faktisk er oftere i en bolig for psykisk utviklingshemmede enn i psykiatrien. Det er stort sett avdelinger der det er mye, men i den vanlige avdelingen er det ikke så mye. Og som psykiatrisk sykepleier i kommunen er det enda roligere. 

Men du må være klær over at du møter mange av de samme pasientene, de som aldri blir bedre og uansett hva du gjør så hjelper det ikke og du bare ser de blir dårligere. Den hjelpesløsheten er ikke noe særlig og har gått fra praksisplassen en del ganger der jeg har tenkt at med min "redde verden" - tankegang så vil psykiatrien slite meg helt ut. 

Jeg har jo også vært psykisk syk store deler av tenårene og mye innlagt, så jeg har fått sett mange avdelinger innenfra, så de avdelinger så sitter de ansatte å spiller kort/strikker/ser på tv/snakker om være med pasienter. Det kommer litt an på om du er på en akutt avdeling eller ikke. 

Jeg var innlagt på avdelingen for de under 18 år og ene gangen i 2 måneder i strekk og jeg opplevde en gang at de ansatte måtte bruke tvang. Ja, det var et gammelt bygg, ikke særlig isolerte og de måtte gjennom fellesarealene da de ble innlagt. Har aldri opplevd det på noen andre avdelinger, selv ikke de som er såkalt lukket. 

Anonymkode: 4ad09...925

Vil bare kommentere at der jeg jobbet, på psykiatrisk sykehus, lukket psykose avdeling, så var det alltid flere menn på jobb, det var et krav. 
Jeg vil ikke beskrive det som vold fra personale, men fysisk tvang var ofte nødvendig der jeg jobbet. Sterke voksne pasienter som kunne utagerende voldsomt fysisk så det smalt i vegger og tak, som slår etter personale og tar kvelertak. Da må man ha sterk muskelkraft i nærheten for å stagge personskade. Det er overhodet ikke slik at pasienter sitter neddopet til enhver tid og ikke kan gjøre noe skade.

 

Anonymkode: 05a76...511

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare kommentere at der jeg jobbet, på psykiatrisk sykehus, lukket psykose avdeling, så var det alltid flere menn på jobb, det var et krav. 
Jeg vil ikke beskrive det som vold fra personale, men fysisk tvang var ofte nødvendig der jeg jobbet. Sterke voksne pasienter som kunne utagerende voldsomt fysisk så det smalt i vegger og tak, som slår etter personale og tar kvelertak. Da må man ha sterk muskelkraft i nærheten for å stagge personskade. Det er overhodet ikke slik at pasienter sitter neddopet til enhver tid og ikke kan gjøre noe skade.

 

Anonymkode: 05a76...511

Ja, som jeg skrev tvang. Synes det er litt drøyt å kalle tvang for vold, når det er snakk om selvforsvar. 

Ja, jeg tok ikke med psykose avdelinger, vet om flere som jobber der og vet at mange må ta kurs i selvforsvar. Men det er jo snakk om veldig få avdelinger, og derfor tok jeg det ikke med. 

Anonymkode: 4ad09...925

[AnonymBruker]

Så synd at det er slik det er i psykiatrien. Har hørt fæle historier der pasienter klatrer på veggene, kommer med drapstrusler, leker med avføring... altså de mest føle ting.  Jeg synd dette er veldig trist, for jeg syns psykologi er veldig intressant og spennende, men tror jeg selv hadde blitt psyk av å jobbe en slik plass. Hvilke steder innen psykiatrien er pasientene litt mer friske? 

Anonymkode: 2a96f...7e6

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet mange år i ordinær rusbehandling. Syns det var helt topp. Hovedsaklig rolige dager med mye samtale og følge pasienter på diverse. Har jo stått i noen utfordrende situasjoner, men det tilhører sjeldenheten og jeg har aldri blitt redd. Jobber nå i et team som følger opp hjemmeboende pasienter med alvorlig psykisk lidelse. En del høyere tempo, men kan legge opp uka så og si selv. Pluss dagstilling som passer utmerket med familielivet. Har tatt en videreutdanning innen rus og avhengighet og kommer nok aldri til å gå tilbake til somatikken. Da jeg oppdaget rus/psykiatri husker jeg at jeg følte jeg hadde skutt gullfuglen. Var helt nedkjørt etter et år i hjemmesykepleien. Alle advarte meg mot rus/psykiatri. Alle skulle jo være klin gærne, men det var som å komme til en oase. Rolige dager og god bemanning som førte til mye tid med hver enkelt pasient. Skjønner jo at folk har forskjellige preferanser, men nesten så jeg måtte le litt av de som stresset rundt på en somatisk avdeling, mens dagen min plutselig besto av kino, standa, tur i skogen osv. 

Anonymkode: 7b098...092

Har samme erfaring, ulempen er at man arbeider mer som en miljøterapeut enn som sykepleier. Men som sagt skal ikke tilbake til somatikken så det har ikke mye å si egentlig. Arbeider i kommunen. Ts bare bytt beitet, det er ikke så galt som folk fremstiller det. 

Anonymkode: e235a...bf3

[MortenMinstelønn]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen sykepleiere som jobber innen rus/psykiatri her? Har inntrykk av at det er mye utagering, sprø/farlige pasienter, elendighet, tvang osv. Er dette virkelig realiteten? Kanskje det er slik på lukket avdeling? 

Hvis dette er hva du søker er jeg din drømmepasient. Jeg er pen også!

Beklager er i feil tidsone og alkohol er servert. Jeg mente det ikke, egentlig. Bortsett fra at jeg er pen. Selv løshundene her er over meg. Tror folk er farlige- til det motsatte er bevist. Eller jeg vil jo ikke tro det heller. Hva faen gjør jeg i denne tråden. Jeg skuer meg forsiktig ut. Jeg er gal som et nøtteskall. Det vet alle.

Endret 14. september 2020 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

Ikke for å pirke men det heter psykisk helsevern og ikke psykiatri. Psykiatri er en medisinsk term som psykiaterne bruker, og ganske gammeldags. Det er ikke psykiatri vi sykepleiere jobber med. 

Anonymkode: e235a...bf3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har samme erfaring, ulempen er at man arbeider mer som en miljøterapeut enn som sykepleier. Men som sagt skal ikke tilbake til somatikken så det har ikke mye å si egentlig. Arbeider i kommunen. Ts bare bytt beitet, det er ikke så galt som folk fremstiller det. 

Anonymkode: e235a...bf3

Vet ikke hva du sikter til, men på lukkede avdelinger er det absolutt så «galt» jo. 

Det høres derimot ut som det er bedre ute i kommunen, så støtter forslaget om at ts prøver seg der. 

Anonymkode: 05a76...511

[AnonymBruker]

Høres ut som å jobbe i kommunen hadde passet deg bedre, det skjer selvsagt akutte ting der også men ikke i like stor grad som dps og sykehus, for da skal de jo ikke være "hjemme". 

Anonymkode: e4b73...ab3