Om å mistrives i foreldrerollen

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg over å innrømme dette, men jeg mistrives i selskap med mine barn. Jeg er skilt, og vi har ungene 50/50. I ukene jeg er aleine koser jeg meg med stillheten og spontaniteten, og nesten gruer meg til ungene kommer tilbake med skole- og fritidsaktiviteter. I ukene jeg har ungene teller jeg ned dagene til jeg kan levere ungene og "leve" igjen. Jeg opplever at jeg tappes for energi av krangling, syting, høymelt lek, urasjonelle barnehjerner 😂, treig hverdag der alt må repeteres og mases på... 

Det er helt forferdelig. Jeg liker ikke at jeg har blitt sånn. Ungene merker jo såklart dette, og det er ikke bra. Ungene mine er flotte, livsglade og omtenksomme. Jeg blir så lei meg for at jeg ikke kan se dette i hverdagen... 

Noen som er eller har vært i samme situasjon og som kan hjelpe meg med å snu denne dårlige trenden? 

Anonymkode: 2614c...1d4

[AnonymBruker]

Kan du ikke la den andre forelderen få full omsorg og så bare ha den annenhver helg? De fleste foreldre ville vært sjeleglade for det.

Anonymkode: 9eb64...1c7

[Danseskjørt]

Hvor gamle er barna?

[mordi]

Grunnen til jeg er single og barnløs

[Oktobr]

3 minutter siden, mordi skrev:

Grunnen til jeg er single og barnløs

Dette ☝️

[AnonymBruker]

trist lesning😐jeg hadde lignende følelser ang eks samboer. som nå er eks😌du kan ikke levere de tilbake heller. hva med psykolog; kanskje det kan hjelpe å sortere tankene litt? muligens en periode med avstand. når man får litt avstand, være seg fra mennesker, jobb, hjemsted mm, kan det bli lettere å sette pris på det man har.

Anonymkode: e9398...c71

[AnonymBruker]

Glad jeg ikke har skrikerunger i huset. 

Anonymkode: 44a1e...b29

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg over å innrømme dette, men jeg mistrives i selskap med mine barn. Jeg er skilt, og vi har ungene 50/50. I ukene jeg er aleine koser jeg meg med stillheten og spontaniteten, og nesten gruer meg til ungene kommer tilbake med skole- og fritidsaktiviteter. I ukene jeg har ungene teller jeg ned dagene til jeg kan levere ungene og "leve" igjen. Jeg opplever at jeg tappes for energi av krangling, syting, høymelt lek, urasjonelle barnehjerner 😂, treig hverdag der alt må repeteres og mases på... 

Det er helt forferdelig. Jeg liker ikke at jeg har blitt sånn. Ungene merker jo såklart dette, og det er ikke bra. Ungene mine er flotte, livsglade og omtenksomme. Jeg blir så lei meg for at jeg ikke kan se dette i hverdagen... 

Noen som er eller har vært i samme situasjon og som kan hjelpe meg med å snu denne dårlige trenden? 

Anonymkode: 2614c...1d4

Vet ikke om det hjelper, men jeg merker at det er lettere å like utfordrende situasjoner dersom man vet hvorfor barna oppfører seg som de gjør. Jeg takler ikke sutring og trassing, men når jeg har skjønt hvorfor atferden er som den er, er det lettere for meg å takle. Snu det om til noe positivt, hva med å bryte ut av det kjedelige mønsteret og ta med barna på noe som er litt gøy? Du liker å være spontan? Dra på spontan kino, drit i om det blir sent eller må skulke organisert aktivitet en dag. Eller burger king. Eller begge deler, idk noe som er gøy. 

Det styrker mye bånd å gjøre morsomme ting av og til😊 det er kanskje det dere alle trenger. 

Anonymkode: 8ec76...59f

[Nettmamma85]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det hjelper, men jeg merker at det er lettere å like utfordrende situasjoner dersom man vet hvorfor barna oppfører seg som de gjør. Jeg takler ikke sutring og trassing, men når jeg har skjønt hvorfor atferden er som den er, er det lettere for meg å takle. Snu det om til noe positivt, hva med å bryte ut av det kjedelige mønsteret og ta med barna på noe som er litt gøy? Du liker å være spontan? Dra på spontan kino, drit i om det blir sent eller må skulke organisert aktivitet en dag. Eller burger king. Eller begge deler, idk noe som er gøy. 

Det styrker mye bånd å gjøre morsomme ting av og til😊 det er kanskje det dere alle trenger. 

Anonymkode: 8ec76...59f

Dette! 😊

TS, kanskje det går an å tilpasse hverdagen med barna til mer slik som du ønsker å leve? Det kan være mulig med noen små grep, og føle at livet med barn blir mer innholdsrikt, og ikke bare rutinepreget. 

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke la den andre forelderen få full omsorg og så bare ha den annenhver helg? De fleste foreldre ville vært sjeleglade for det.

Anonymkode: 9eb64...1c7

Enig med deg! Jeg tror i mange tilfeller at barna hadde fått det bedre med den løsningen også, mange barn syntes det er veldig slitsomt å flytte på seg hver uke også.

Anonymkode: 8b9c6...760

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke la den andre forelderen få full omsorg og så bare ha den annenhver helg? De fleste foreldre ville vært sjeleglade for det.

Anonymkode: 9eb64...1c7

Men kanskje ikke barna hadde vært fullt så sjeleglade? Man kan være en god forelder selv om man synes det er dritslitsomt. 
Støtter forøvrig forslaget om å være mer spontan, vær forelder på din egen måte, ikke etter en tenkt Kjedelig mal du har i hodet. Da vil du trives bedre. Ta barna inn i din tilværelse, ikke tilrettelegg alt rundt dem. Selvfølgelig innen rimelighetens grenser.

Anonymkode: d0875...f23

[AnonymBruker]

GO MGTOW 

Anonymkode: d7545...d45

[Repus Asserts]

Først og fremst, ikke skam deg. Det er lov å være sliten og føle at det er krevende å være forelder. Det er jo det. Til tider mer enn andre ganger. 

Har det alltid føltes sånn? Det kan være slik i perioder. Det blir lettere når ungene blir eldre og mer selvstendige.  

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å ikke få barn nettopp på grunn av dette. Jeg kjenner meg selv og vet at jeg hadde mistrives som mor. 

Når det er sagt, støtter forslaget med å være mer spontan. Ikke sett deg fast i rigide rutiner. Ta barna med på ting du liker. Vær mer fri, tull mer og ta foreldrerollen litt mindre seriøst. 

Anonymkode: 14ac2...d83

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, har det på samme måte. Jeg likte tipset over om å tillate seg å forme hverdagen så det passer for deg også. Spontane turer/ små opplevelser. Eller det at det er helt greit å ta seg litt alenetid. Ihvertfall ikke la seg låse fast i et mønster fordi andre gjør det slik. Følger med på gode tips her (men å overlate barna til faren deres er ikke et alternativ her ihvertfall. Det hadde ikke vært sunt for barna mine.)

Anonymkode: 5447b...e6a

[Bikbokelsker]

2 timer siden, mordi skrev:

Grunnen til jeg er single og barnløs

Ja, for alle foreldre har det sånn. 🙄

[AnonymBruker]

1 time siden, Bikbokelsker skrev:

Ja, for alle foreldre har det sånn. 🙄

Men noen foreldre er bare skapt for å være det og elsker å være foreldre. Selv er jeg som TS. 

Anonymkode: dff6d...511

[AnonymBruker]

3 timer siden, mordi skrev:

Grunnen til jeg er single og barnløs

Men hvorfor henger du på barn og familie forumet da? Hva tenker du ts får ut av et slikt svar? Oj nå angrer jeg, burde aldri fått barn, da kunne jeg levd livet som mordi 🙄 æhæ fml. 

Anonymkode: 8ec76...59f

[AnonymBruker]

Skjønner hva du snakker om. For meg ville det vært helt likt om jeg ikke var av typen som er mor på mine premisser. Jeg driter langflatt i hva andre måtte mene om min foreldrerolle for jeg er ikke skapt for rutineliv. Ungene elsker «sirkusmamma» som tar dem med på spontane vennebesøk, kino, fisketurer, fjellturer, ut å spise middag og gud vet hva. Om det blir sent en dag, om vi tar middagen til kvelds, om vi spiser kveldsmat i skogen...det spiller ingen rolle. Jeg har det bra, ungene har det bra og case closed.

Anonymkode: e175f...86d

[AnonymBruker]

Jeg er 100% alene med ett barn, altså aldri barnefri. Trodde jeg skulle bli spik spenna gal av samme som skjedde hver eneste dag. Det løsnet veldig da rutiner vedr soving på dagen ble ferdig, følte da en helt annen frihet. Tok med meg ungen mye mer ut på tur av ymse slag, og det gjorde stor forskjell for meg. Kan anbefales. 

Anonymkode: 58678...b97