Vennskap i 40-årene

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer på hvordan vennskapene deres er, dere som er i 40- årene? Har vennskapene generelt endret seg siden dere var yngre? Hvor ofte ser dere venner, og hvor ofte har dere kontakt på sms/ telefon? 
Jeg har tenkt mye på dette selv, spesielt det siste året. Jeg er selv godt inn i 40-årene, og merker at mine nære vennskap har endret seg veldig. Vi pleide ha mye mer kontakt når vi var yngre, vi var som en nær familie som hele tiden visste hva som foregikk i hverandres liv, vi støttet hverandre, vi fant på mye kjekt og skapte mange fine minner sammen. Nå føles det som om alle er så opptatt med sine egne liv, og jeg kjenner på en stor avstand mellom oss. Vi sees sjelden, og hvis vi sees, sees vi et par timer på en kafé. Vi snakker sjelden på tlf. Og jeg savner så sårt den gode kontakten vi en gang hadde. De fleste har store/voksne barn nå, så småbarnsfasen er heller ikke en årsak. Selv er jeg ufrivillig singel og barnløs, og kjenner meg enormt ensom. Kjenner ikke på å være en del av et felleskap lenger, jeg er liksom bare «meg», ingen trenger meg, og venner ringer svært sjeldent. Er dette vanlig i vår alder, eller er dette heilt tilfeldig? Jeg passer på å ta jevnlig kontakt for å opprettholde vennskapene, men må jo også la det gå begge veier, la de få ta kontakt med meg iblant også. Så jeg kan ikke gjøre så mye mer med situasjonen. Jeg har også prøvd å få kontakt med gamle venner fra langt tilbake, uten hell. Syns livet er veldig trist sånn som det er nå..

Hva er deres erfaringer rundt vennskap i vår alder? 

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

Vi ses sjeldnere, jeg treffer venner ca 2 ganger per måned. Vi er alle frivillig barnløse, men er alle opptatt med jobb, partner og hobbier. Folk er på en måte også selvstendigere og man trenger ikke venner på samme måte, dessuten fester vi ikke lenger.

Anonymkode: 1ead0...4e8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi ses sjeldnere, jeg treffer venner ca 2 ganger per måned. Vi er alle frivillig barnløse, men er alle opptatt med jobb, partner og hobbier. Folk er på en måte også selvstendigere og man trenger ikke venner på samme måte, dessuten fester vi ikke lenger.

Anonymkode: 1ead0...4e8

Ja det er sånn jeg føler det jeg også, at venner er opptatt med partner/ familie og jobb. Noen har en hobby, men mesteparten av fritiden tilbringes sammen med partner, har jeg inntrykk av, på hytta, på turer, koser seg sammen hjemme. Jeg sliter med dette fordi jeg er singel, jobber deltid uten kollega er rundt meg, er deltidsufør og har ikke energi til hobbyer. For meg er sosiale relasjoner meningen med livet, tid sammen med en partner eller med venner, gode samtaler, fine opplevelser osv. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av dette eremittkreps- livet. Syns det er veldig vanskelig å finne en ny partner i min alder, men skjønner jo at samfunnet er lagt opp sånn at man må ha en partner hvis man ønsker en nær relasjon, siden kontakten med venner blir fjernere og fjernere.

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

jeg er barnløs, men sliter likevel med å få nok tid med venner. tror det også har med at når vi er i 40-årene har vi mindre energi enn i 20-årene. jeg må hvile etter jobb, og så trener jeg en del, og har en del ting jeg må følge opp. kjenner at jeg blir stresset av at det hele tiden er noen som vil møte meg. har nettopp avvist to potensielle nye vennskap, og en tidligere veninne som har flyttet hit. synes det er veldig ekkelt, for jeg liker desse menneskene. men ønsker å bruke tid og energi på meg selv og mine nærmeste🤷‍♀️har også dårlig erfaring fra nye bekjentskaper som har vært uføre/psykisk syke, som ikke har latt meg være i fred. såå vegrer meg for nye bekjentskaper😬

Anonymkode: 7b32d...af2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er sånn jeg føler det jeg også, at venner er opptatt med partner/ familie og jobb. Noen har en hobby, men mesteparten av fritiden tilbringes sammen med partner, har jeg inntrykk av, på hytta, på turer, koser seg sammen hjemme. Jeg sliter med dette fordi jeg er singel, jobber deltid uten kollega er rundt meg, er deltidsufør og har ikke energi til hobbyer. For meg er sosiale relasjoner meningen med livet, tid sammen med en partner eller med venner, gode samtaler, fine opplevelser osv. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av dette eremittkreps- livet. Syns det er veldig vanskelig å finne en ny partner i min alder, men skjønner jo at samfunnet er lagt opp sånn at man må ha en partner hvis man ønsker en nær relasjon, siden kontakten med venner blir fjernere og fjernere.

Anonymkode: ac9c1...7a5

Jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg synes imidlertid det er hyggelig når folk tar kontakt, men fordi jeg er så opptatt gjør jeg det dessverre ikke så ofte selv, typ 1-2 ganger per måned. Hvis noen tar kontakt med meg rydder jeg imidlertid alltid tid til å møtes. Så jeg synes ihvertfall du burde fortsette å ta initiativ. 

Anonymkode: 1ead0...4e8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg er barnløs, men sliter likevel med å få nok tid med venner. tror det også har med at når vi er i 40-årene har vi mindre energi enn i 20-årene. jeg må hvile etter jobb, og så trener jeg en del, og har en del ting jeg må følge opp. kjenner at jeg blir stresset av at det hele tiden er noen som vil møte meg. har nettopp avvist to potensielle nye vennskap, og en tidligere veninne som har flyttet hit. synes det er veldig ekkelt, for jeg liker desse menneskene. men ønsker å bruke tid og energi på meg selv og mine nærmeste🤷‍♀️har også dårlig erfaring fra nye bekjentskaper som har vært uføre/psykisk syke, som ikke har latt meg være i fred. såå vegrer meg for nye bekjentskaper😬

Anonymkode: 7b32d...af2

Jeg skjønner det blir lite tid og energi til vennskap når man har full jobb og partner, du er nok ikke alene om det. Men jeg syns ikke du skal vegre deg for kontakt med uføre, det er jo ikke akkurat sånn at alle uføre er like masete på dette med kontakt.. Ikke dra alle over en kam.
Men bortsett fra det, er det nok mange som føler det sånn som deg, ift tidsbruk på venner. Men samtidig vil jeg jo si at det er en håpløs verden for oss single da, som ikke har en partner å tilbringe tid sammen med. Du og flere andre snakker om «mine nærmeste», «vi skal» osv, og jeg har bare meg selv. Jeg gjør alt jeg kan for å endre situasjonen, prøver å finne en partner, og prøver å opprettholde kontakten med venner uten å være masete. Og jeg skriver mye «jeg forstår godt», når venner sier at de ikke har tid, vil de skal føle de kan si nei uten at de skal få dårlig samvittighet. Jeg føler meg som en fjortis når jeg tenker så mye på dette, men ingen har godt av å være så mye alene, så et eller annet må skje, hvis ikke er ikke livet noen vits å leve.

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

Mye likt som deg og har heller ikke barn eller samboer. Men jeg plages mindre enn deg av lite kontakt med venner. Jeg syns mange venninner er blitt så kjedelig, satt eller så sær at jeg ofte blir bare irritert eller kjeder meg om jeg treffer dem. Jeg syns det er dødskjedelig å høre om andres unger, samlivsproblemer, vidunderdietten som kurerer kreft og middagsplaner. Mannlige venner er (minst) like kjedelig og enda mer plagsomme, siden de som regel har en eller annen sex-nektende, sur kone på hjemmebane, der de tror det legitimerer å være jævla pågående på alle single kvinner for et lite eventyr på si. Som om vi som er singel bare trenger sex, mens konemor trenger kjærlighet, må vite. Jeg og føler meg ensom, men føler meg faktisk mer ensom når jeg treffer venner fordi jeg ikke relaterer til noe av det de prater om lenger. Min plan er er å få meg en kattepus😁

Anonymkode: 8aff0...7dc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner det blir lite tid og energi til vennskap når man har full jobb og partner, du er nok ikke alene om det. Men jeg syns ikke du skal vegre deg for kontakt med uføre, det er jo ikke akkurat sånn at alle uføre er like masete på dette med kontakt.. Ikke dra alle over en kam.
Men bortsett fra det, er det nok mange som føler det sånn som deg, ift tidsbruk på venner. Men samtidig vil jeg jo si at det er en håpløs verden for oss single da, som ikke har en partner å tilbringe tid sammen med. Du og flere andre snakker om «mine nærmeste», «vi skal» osv, og jeg har bare meg selv. Jeg gjør alt jeg kan for å endre situasjonen, prøver å finne en partner, og prøver å opprettholde kontakten med venner uten å være masete. Og jeg skriver mye «jeg forstår godt», når venner sier at de ikke har tid, vil de skal føle de kan si nei uten at de skal få dårlig samvittighet. Jeg føler meg som en fjortis når jeg tenker så mye på dette, men ingen har godt av å være så mye alene, så et eller annet må skje, hvis ikke er ikke livet noen vits å leve.

Anonymkode: ac9c1...7a5

ser jeg ordla meg litt klønete🙈er singel selv; mente nærmeste venner, søsken og deres familier. er selv delvis ufør pga sykdom, så har ingen fordommer. utmattelse er en del av sykdomsbildet, det bør jeg nevne. så folk har ulike grunner til liten kontakt; ikke alt bunner i egoisme. jeg må prioritere knallhardt, og da utgår dessverre ofte nye bekjentskaper. det gjør meg trist, fordi mange av de kunne beriket livet mitt. men kan ikke være 100% ufør for å kunne «følge opp» vennskap😐

Anonymkode: 7b32d...af2

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ser jeg ordla meg litt klønete🙈er singel selv; mente nærmeste venner, søsken og deres familier. er selv delvis ufør pga sykdom, så har ingen fordommer. utmattelse er en del av sykdomsbildet, det bør jeg nevne. så folk har ulike grunner til liten kontakt; ikke alt bunner i egoisme. jeg må prioritere knallhardt, og da utgår dessverre ofte nye bekjentskaper. det gjør meg trist, fordi mange av de kunne beriket livet mitt. men kan ikke være 100% ufør for å kunne «følge opp» vennskap😐

Anonymkode: 7b32d...af2

Ja da forstår jeg litt bedre🙂 Hvor ofte møter du dine nærmeste venner da? Og søsken? Det virker iallefall som du er tilfreds med sosiale relasjoner, og det er jo veldig bra🙂

Vi er kanskje ikke i så ulike situasjoner egentlig, single og barnløse, og deltidsufør hvor utmattelse er en del av bildet. Jeg har ikke energi til å møte venner så ofte jeg heller, pga sykdomsbildet, men hadde nok likt veldig godt om jeg kunne ha kvalitetstid med nære venner litt oftere enn jeg har. Merker at det ikke er sunt for meg å være så mye alene. Vi trenger jo alle å føle at man hører til i et fellesskap og er viktig for hverandre.

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye likt som deg og har heller ikke barn eller samboer. Men jeg plages mindre enn deg av lite kontakt med venner. Jeg syns mange venninner er blitt så kjedelig, satt eller så sær at jeg ofte blir bare irritert eller kjeder meg om jeg treffer dem. Jeg syns det er dødskjedelig å høre om andres unger, samlivsproblemer, vidunderdietten som kurerer kreft og middagsplaner. Mannlige venner er (minst) like kjedelig og enda mer plagsomme, siden de som regel har en eller annen sex-nektende, sur kone på hjemmebane, der de tror det legitimerer å være jævla pågående på alle single kvinner for et lite eventyr på si. Som om vi som er singel bare trenger sex, mens konemor trenger kjærlighet, må vite. Jeg og føler meg ensom, men føler meg faktisk mer ensom når jeg treffer venner fordi jeg ikke relaterer til noe av det de prater om lenger. Min plan er er å få meg en kattepus😁

Anonymkode: 8aff0...7dc

Det er jo bra du ikke plages så mye av lite vennetid, men leit at du føler deg ensom du også. Man vil jo kanskje kjenne på et savn etter å være en del av et fellesskap? Et savn etter nære relasjoner hvor man ikke føler det blir kjedelige samtaler, men at tiden sammen faktisk gir deg noe positivt? Jeg kan føle vennetid blir kjedelig noen ganger jeg også, og det kan jo være litt kjipt når man har gledet seg til å endelig treffes igjen. Men det går jo litt på tilfeldigheter, noen ganger finner man interessante temaer, eller en av oss deler noe personlig, noe viktig, som gjør at vi virkelig får god kontakt, og andre ganger er man mindre pratsom og har mindre på hjertet, og da blir det mer smalltalk om hverdagen. Det kan være kjedelig, men det har jeg lært meg å godta, det er liksom ingens feil at det blir sånn, det har med tilfeldigheter og begges dagsform og gjøre. Men de mannlige, gifte vennene dine hørtes slitsomme ut🙈

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg synes imidlertid det er hyggelig når folk tar kontakt, men fordi jeg er så opptatt gjør jeg det dessverre ikke så ofte selv, typ 1-2 ganger per måned. Hvis noen tar kontakt med meg rydder jeg imidlertid alltid tid til å møtes. Så jeg synes ihvertfall du burde fortsette å ta initiativ. 

Anonymkode: 1ead0...4e8

Ja jeg skal fortsette å ta initiativ, det har jeg gjort hele veien. Men er litt forsiktig, lar det gå god tid mellom hver gang. Aller helst vil jeg at det skal bli hver sin gang å ta initiativ. Jeg har ei venninne som sier som deg, at hun ikke tar så ofte kontakt selv, men at hun alltid blir glad for at jeg tar kontakt. Jeg har tidligere tatt henne på ordet, og tatt kontakt med henne med 2-3 mnds mellomrom, og vi har da funnet dag og tid for et kafébesøk. Men nå er jeg lei av å alltid ta initiativet der, og venter på å se om hun vil ta kontakt selv neste gang. Sist jeg kontaktet henne var i begynnelsen av lockdown for et halvt år siden, ville bare sende gode tanker og høre hvordan det gikk. Siden den gang har jeg ikke hørt noenting fra henne. Hvis hun ikke tar kontakt med meg en evt neste gang, så glir nok dette vennskapet ut i sanden.

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja da forstår jeg litt bedre🙂 Hvor ofte møter du dine nærmeste venner da? Og søsken? Det virker iallefall som du er tilfreds med sosiale relasjoner, og det er jo veldig bra🙂

Vi er kanskje ikke i så ulike situasjoner egentlig, single og barnløse, og deltidsufør hvor utmattelse er en del av bildet. Jeg har ikke energi til å møte venner så ofte jeg heller, pga sykdomsbildet, men hadde nok likt veldig godt om jeg kunne ha kvalitetstid med nære venner litt oftere enn jeg har. Merker at det ikke er sunt for meg å være så mye alene. Vi trenger jo alle å føle at man hører til i et fellesskap og er viktig for hverandre.

Anonymkode: ac9c1...7a5

mine to nærmeste venninner treffer jeg ca en gang i uken, etv en gang hver 14.dag. søsken blir ca en gang i mnd, evt annenhver. da gjerne i forbindelse med bursdager og lignende. men det hender jeg sitter alene en lørdagskveld og kjenner meg ensom, likevel. men jeg er i så dårlig form at jeg ikke går ut på byn; en del invitasjoner jeg får beror på mat, og/eller alkohol. vanskelig når jeg har blant annet mage-sykdom. så ofte må jeg trekke meg tilbake pga mine helsemessige tilstander. føler meg ofte trist, og det at jeg går glipp av mye. men det værste er folk som ikke forstår(ikke prøver heller), og forsetter å mase/klage på meg😔så skulle ønske ting var annerledes

Anonymkode: 7b32d...af2

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo bra du ikke plages så mye av lite vennetid, men leit at du føler deg ensom du også. Man vil jo kanskje kjenne på et savn etter å være en del av et fellesskap? Et savn etter nære relasjoner hvor man ikke føler det blir kjedelige samtaler, men at tiden sammen faktisk gir deg noe positivt? Jeg kan føle vennetid blir kjedelig noen ganger jeg også, og det kan jo være litt kjipt når man har gledet seg til å endelig treffes igjen. Men det går jo litt på tilfeldigheter, noen ganger finner man interessante temaer, eller en av oss deler noe personlig, noe viktig, som gjør at vi virkelig får god kontakt, og andre ganger er man mindre pratsom og har mindre på hjertet, og da blir det mer smalltalk om hverdagen. Det kan være kjedelig, men det har jeg lært meg å godta, det er liksom ingens feil at det blir sånn, det har med tilfeldigheter og begges dagsform og gjøre. Men de mannlige, gifte vennene dine hørtes slitsomme ut🙈

Anonymkode: ac9c1...7a5

Jeg har lyst å være en del av et felleskap, men jeg syns det er verre å finne mennesker som overhodet løfter blikket over tidsklemmer som de lager seg selv og trivialiteter i vår alder. Jeg kunne tenke meg å bo sammen med en liten gjeng koselige mennesker som er tilfreds med et enkelt liv, på et eller annet gudsforlatt sted med bare masse norsk natur all over the place og jobbe i kassen på den lokale nær-butikken eller noe sånt. 

Anonymkode: 8aff0...7dc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

mine to nærmeste venninner treffer jeg ca en gang i uken, etv en gang hver 14.dag. søsken blir ca en gang i mnd, evt annenhver. da gjerne i forbindelse med bursdager og lignende. men det hender jeg sitter alene en lørdagskveld og kjenner meg ensom, likevel. men jeg er i så dårlig form at jeg ikke går ut på byn; en del invitasjoner jeg får beror på mat, og/eller alkohol. vanskelig når jeg har blant annet mage-sykdom. så ofte må jeg trekke meg tilbake pga mine helsemessige tilstander. føler meg ofte trist, og det at jeg går glipp av mye. men det værste er folk som ikke forstår(ikke prøver heller), og forsetter å mase/klage på meg😔så skulle ønske ting var annerledes

Anonymkode: 7b32d...af2

Leit å høre at du er i så dårlig form, forstår godt det blir vanskelig med mat/alkohol- sammenkomster når du har magesykdom. Det vil alltid være mennesker som ikke forstår og som heller ikke ønsker å forstå, og ofte har de samme menneskene laget seg sin egen sannhet og tror de vet bedre enn deg hvordan du har det og hva du sliter med. Sånne mennesker har jeg kuttet ut av livet mitt. Vennskap skal gjøre godt, man må vise forståelse og respekt ovenfor hverandre, hvis ikke er ikke vennskapet liv laga. 
 

Det høres hyggelig ut at du treffer de beste vennene dine jevnlig da🙂 Jeg sitter stort sett alene i helgene. Noen ganger går det greit, andre ganger føles det veldig ensomt og trist, og da begynner tankene å kverne, som de har gjort denne helgen. Jeg møter en venn maks en gang pr mnd, og da gjerne en kort stund på kafé, innimellom alt det andre de har gjøre den dagen. Føler meg ofte som tilskuer til venners liv. Det som hadde vært perfekt for meg, var å se venner 3 av månedens 4 helger, og det hadde holdt med noen timer den ene helgedagen. Da hadde jeg vært mer fornøyd, og hadde fint kunnet sitte den siste helgen alene hjemme og kost meg på en annen måte. Jeg merker nok ensomheten aller mest i ferier og på helligdager, savner noen å reise på ferie med, noen å ta en dagstur sammen med, noen å være litt spontan med. Og julen.. den grur jeg meg til allerede. Jeg elsker egentlig julen, men de siste årene har den vært tung å komme gjennom. Jeg er jo sammen med familie på julaften og nyttårsaften, men de fleste førjulsdagene og romjulen tilbringes alene. For meg er det egentlig disse dagene som pleide å være det fineste med julen, alle førjulsting man fant på med venner når man var yngre, og romjul med masse sammenkomster. Savner så sårt noen å dele sånne opplevelser med. Jeg håper så inderlig at det dukker opp en potensiell partner snart, for jeg skjønner jo at det er det som er den eneste løsningen på min situasjon, det er nok i et forhold jeg vil føle livskvalitet igjen.

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at du er i så dårlig form, forstår godt det blir vanskelig med mat/alkohol- sammenkomster når du har magesykdom. Det vil alltid være mennesker som ikke forstår og som heller ikke ønsker å forstå, og ofte har de samme menneskene laget seg sin egen sannhet og tror de vet bedre enn deg hvordan du har det og hva du sliter med. Sånne mennesker har jeg kuttet ut av livet mitt. Vennskap skal gjøre godt, man må vise forståelse og respekt ovenfor hverandre, hvis ikke er ikke vennskapet liv laga. 
 

Det høres hyggelig ut at du treffer de beste vennene dine jevnlig da🙂 Jeg sitter stort sett alene i helgene. Noen ganger går det greit, andre ganger føles det veldig ensomt og trist, og da begynner tankene å kverne, som de har gjort denne helgen. Jeg møter en venn maks en gang pr mnd, og da gjerne en kort stund på kafé, innimellom alt det andre de har gjøre den dagen. Føler meg ofte som tilskuer til venners liv. Det som hadde vært perfekt for meg, var å se venner 3 av månedens 4 helger, og det hadde holdt med noen timer den ene helgedagen. Da hadde jeg vært mer fornøyd, og hadde fint kunnet sitte den siste helgen alene hjemme og kost meg på en annen måte. Jeg merker nok ensomheten aller mest i ferier og på helligdager, savner noen å reise på ferie med, noen å ta en dagstur sammen med, noen å være litt spontan med. Og julen.. den grur jeg meg til allerede. Jeg elsker egentlig julen, men de siste årene har den vært tung å komme gjennom. Jeg er jo sammen med familie på julaften og nyttårsaften, men de fleste førjulsdagene og romjulen tilbringes alene. For meg er det egentlig disse dagene som pleide å være det fineste med julen, alle førjulsting man fant på med venner når man var yngre, og romjul med masse sammenkomster. Savner så sårt noen å dele sånne opplevelser med. Jeg håper så inderlig at det dukker opp en potensiell partner snart, for jeg skjønner jo at det er det som er den eneste løsningen på min situasjon, det er nok i et forhold jeg vil føle livskvalitet igjen.

Anonymkode: ac9c1...7a5

hvor gammel er du?☺️jeg er 44. kjenner meg igjen i mye av det du skriver. for meg er det best å treffe venner noen timer en lørdag eller søndag, i stedet for å bo hos noen fred-sønd. har veldig lyst å kunne dra på små weekendturer senere(når det blir mulig), og savner en god venninne som kunne vært med. mine venner er stort sett småbarnsforeldre. og vi har alle dårlig råd😂skjønner godt ønskene dine. når jeg har sittet alene to helger på rad blir jeg litt trist💜men men rår ikke over de hersens helseproblemene(spesielt magen).

Anonymkode: 7b32d...af2

[AnonymBruker]

ps. ja det er sååå slitsomt med de som har egne «sannheter”, dietter mm som kan kurere meg. bare jeg tenker positivt, så forsvinner sykdommer og smertefulle tilstander. har møtt min del med kvinner som mener jeg kan tenke meg ut av både prolapser og annet😏

Anonymkode: 7b32d...af2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

hvor gammel er du?☺️jeg er 44. kjenner meg igjen i mye av det du skriver. for meg er det best å treffe venner noen timer en lørdag eller søndag, i stedet for å bo hos noen fred-sønd. har veldig lyst å kunne dra på små weekendturer senere(når det blir mulig), og savner en god venninne som kunne vært med. mine venner er stort sett småbarnsforeldre. og vi har alle dårlig råd😂skjønner godt ønskene dine. når jeg har sittet alene to helger på rad blir jeg litt trist💜men men rår ikke over de hersens helseproblemene(spesielt magen).

Anonymkode: 7b32d...af2

Jeg er 45🙂 Ja jeg også liker best å møte venner noen timer istedenfor å overnatte en helg. Jeg syns det er litt stress både å ha overnattingsbesøk, og være hos andre på overnattingsbesøk, og liker best å sove i min egen seng. Men det hender jo en sjelden gang at jeg reiser utenbys for å besøke venner, og det er jo veldig hyggelig det også, selv om det er litt stress🙂

Du har rett, man rår ikke over helseproblemer. Og kroniske helseproblemer har en tendens til å gi ringvirkninger dessverre. Man orker ikke være like sosial, man orker ikke hobbyer, man er mindre på jobb, ser mindre folk og gjør generelt mindre i løpet av en dag/ en uke. Alt dette fører til at man slutter å møte nye mennesker, og mulighetene for å treffe en ny partner blir også derfor innskrenket. Vennekretsen blir innskrenket, og for min del skjedde dette av seg selv idet helseproblemene oppstod for mange år siden, både fordi jeg ikke hadde energi til å være så mye sosial, og fordi jeg ønsket kvalitetstid og gode samtaler når jeg først var sosial. Og selvfølgelig var det sånn at jeg kuttet kontakten med flere fordi de ikke ville skjønne at jeg hadde blitt syk, som vi snakket om, og de ble fornærmet fordi jeg måtte si nei til forespørsler flere ganger pga helsen. De viste ingen respekt eller forståelse. Nå er jeg i bedre form enn den gang, men fortsatt redusert. Jeg klarer å være mer sosial enn den gang, men har færre venner å være sosial med, fordi det gikk som det måtte gå med enkelte vennskap den gangen. Det er helt ok, jeg ønsker bare ekte, gode vennskap. Savner bare mer tid med dem, og savner følelsen av tilhørighet.
 

Jeg kan noen ganger bli litt paranoid, fordi det går så lang tid mellom hver gang jeg hører fra gode venner. Jeg vet de er opptatt med sitt, men noen ganger lurer jeg på om de velger å holde litt avstand også. Jeg vet ikke. Jeg har tenkt mye på om jeg er mindre interessant å være sammen med nå, i forhold til tidligere. Jeg opplever jo lite spennende jeg kan fortelle om, f.eks. Og jeg er ikke like sprudlende som jeg var før helsen begynte å krangle, jeg er kanskje mer monoton, må kjempe litt for å smile og se glad ut, og det skyldes nok alt dette depressive jeg står i. Men jeg er lojal, en god lytter og jeg bryr meg oppriktig om vennene mine, så jeg håper de føler jeg har litt å bidra med likevel.

Det virker som vi er i litt like situasjoner, det er jo litt fint bare det, at man føler at man kan kjenne seg igjen litt i den andres situasjon🙂💛

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

Mann over 40. Selvvalgt enslig og ikke barn.

Treffer nære venner 3-4 ganger i året, men da hele helger og langhelger. Vi bor på forskjellige kanter av landet. Dette holder for meg, da jeg har for lite tid til å gjøre alt jeg har lyst til. Har mange hobbyer, jobb og studier. Har en veldig sosial jobb, så synes det er greit med alenetid hvis jeg får tid til det

Anonymkode: d17a5...186

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

ps. ja det er sååå slitsomt med de som har egne «sannheter”, dietter mm som kan kurere meg. bare jeg tenker positivt, så forsvinner sykdommer og smertefulle tilstander. har møtt min del med kvinner som mener jeg kan tenke meg ut av både prolapser og annet😏

Anonymkode: 7b32d...af2

Ja dette har jeg også opplevd mye av. Men det spørs litt hvem som sier hva, egentlig, ofte vet jeg at det bare er et ønske om å hjelpe, og at de ikke vet hva de skal si. Da er det iallefall en god tanke bak. Men noen ganger skjønner man at det ligger fordommer bak, som når noen sier «det er jo bare å trene, så får du opp energien», eller «det er bare å spise sånn og sånn, så vil du føle deg bedre». Det er ganske nedlatende å si, som om jeg kan skylde på meg selv for at jeg har fått disse helseproblemene. Da har de ikke skjønt problemet, ikke brydd seg om å sette deg inn i det, ikke brydd seg om å lytte til hva jeg sier. Vi, både du og jeg, og andre i vår situasjon, er jo som regel oppegående mennesker som har satt seg godt inn i vår egen situasjon, og vi har googlet og lest side opp og side ned i jakten på en løsning, vi har som regel prøvd alt som fins av behandlinger, vi er ekspert på vår egen sykdom, og da blir det så tullete og lite gjennomtenkt å komme med sånne kommentarer..

Anonymkode: ac9c1...7a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mann over 40. Selvvalgt enslig og ikke barn.

Treffer nære venner 3-4 ganger i året, men da hele helger og langhelger. Vi bor på forskjellige kanter av landet. Dette holder for meg, da jeg har for lite tid til å gjøre alt jeg har lyst til. Har mange hobbyer, jobb og studier. Har en veldig sosial jobb, så synes det er greit med alenetid hvis jeg får tid til det

Anonymkode: d17a5...186

Det er jo sikker fint dette siden du trives på denne måten🙂 Siden du er selvvalgt singel og barnløs, så er du sikkert en av dem som trives med å ikke ha for nære relasjoner? Kollegaer på jobb får man jo ikke så nære relasjoner til, eller? Selv om det sikkert er hyggelig med den lette, smalltalk- stemningen på jobben i hverdagene?

Anonymkode: ac9c1...7a5