Å sitte fast og ikke se lyset

[AnonymBruker]

Etter å ha vært student i 3 år, bor jeg nå hjemme igjen.

Før jeg ble student var jeg psykisk nedfor; Slet vel mest sannsynlig med depresjon og angst (uten at jeg vet dette sikkert), og jeg var generelt mye sur. Årsaken var at jeg ikke hadde venner og alltid var hjemme. Hjemme var det mye høye lyder og diskusjoner, så dette ble veldig mye og veldig slitsomt.

Da jeg flyttet hjemmefra, ble livet snudd på hodet. Jeg fikk venner og kjæreste. Jeg var ute hele tiden og hadde det gøy! Jeg ble en helt ny, selvstendig og selvsikker person. Beste tiden i livet mitt, rett og slett! Jeg lengter veldig tilbake!

Nå som jeg bor hjemme igjen, er det tilbake til gamle vaner. Samme gamle sure meg, med «depresjon» og «angst». Mistet matlyst, kvalm hele tiden, ligger bare i senga og vil sove. 

Jeg har nå fått tilbud om jobb i hjembyen, men jeg vil ikke ta den! Da må jeg bli her i samme gamle drittet fra da jeg var 16-18 år! Dessverre får jeg ingen jobb noen andre steder, så jeg føle rmeg presset til å ta jobben. Mine foreldre er i ekstanse, for da kan de ha meg i nærheten, og de blir sure om jeg snakker om å flytte vekk.

Jeg har også en kjæreste som virker plaget over at jeg er så langt unna. Vil jeg skal flytte til samme ny, men jeg vil ikke flytte til byen han er i... Jeg har ingen venner der og kommer til å bli ensom.

Jeg sitter fast og ser ikke lyset. Alt er så mørkt igjen, akkurat som det var før jeg startet å studere. Vet ikke hva jeg ville med dette, måtte bare få ut frustrasjonen!

Anonymkode: a3755...59b