Bli fosterforeldre

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gi deg min personlige erfaring, da jeg selv har hatt forstersøsken. Da jeg var 9år tok foreldrene mine til seg et fosterbarn på 4 år. Med to søsken fra før ble vi en gjeng på fire barn og to voksne.

De første tre årene gikk det greit. Barnet ble raskt en del av familien. Men som årene gikk fikk hun det vanskeligere, spesielt i tenårene. Pga omsorgssvikten i hennes første leveår, hadde hun store tilpassingsproblemer.  Hun hadde en skadet måte å tilpasse seg mennekser. Fungerte ikke på skole, stjal, ble utagerende, la ann på voksen menn, blant annet. 

Jeg tror mine foreldre hadde tenkt at så lenge vi ga kjærlig og masse omsorg så vil det går bra. For vi var jo et "ressurssterk hjem" med mye omsorg. Men sannheten er at noen barn er så skadet fra tidlige leveår at normal kjærlighet ikke er nok for å fungere i et normalt familieliv. Det er jo vanskelig å vite på forhånd hvordan hvert barn vil utvikle seg i en ny familie. 

På et tidspunkt ble det situasjonen  svært vanskelig for mine foreldre. Barnet hadde bodd hos oss i ti år. Det er ikke bare å si opp "jobben". Dette barnet var jo blitt en del av familien, og ikke noe foreldrene mine ville gi opp. Det ville de følt som er stor nederlag og svik. Samtidig så de hvordan hele familie ble skadelidende. Vi kunne ikke spise en hyggelig middag i felleskap, og jeg som tenåring orket på et tidspunkt ikke forholde meg til barnets problemer. Jeg valgte istedet å låse meg på rommet, nektet å bli med på ferier osv. 

 Barnet ble boende til hun var 18 år, meldte seg ut av barnevernet og flyttet. Vil i dag ikke ha kontakt, og klandrer oss for å ha fraføvet henne hennes biologiske familie. Noe alle oppegående selvfølgelig forstår ikke stemmer. 

Jeg tenker som voksen i dag at mine foreldre var svært rause som påtok seg dette. Samtidig gjør min erfaringer at jeg aldri selv ville tatt til meg et forsterbarn så lenge jeg selv har hjemmeboende barn. 

Jeg må presiserer at dette er min subjektive erfaring. Og selvfølgelig finnes det mange familier med helt andre, og langt mer positive erfaringer. Men jeg mener det er viktig å tenke på at ikke kjærlighet alltid er nok, når skadene fra omsorgssvikt allerede har skjedd. Selvsagt trenger alle barn kjærlighet, men noen barn er så skadet, at det ha stor påvirkning for å kunne  danne normale relasjoner og handlingsmønstet.

 

Anonymkode: 1d557...a83

Takk for at du deler din erfaring. Dette høres ut som en vanskelig situasjon for dere som var barn da. Trist at din fostersøster ikke ønsker kontakt med dere nå, selv om dere har vokst opp sammen. 
Du har gitt mer mer å tenke på. Jeg ønsker selvsagt ikke at min sønn skal trekke seg unna om det skulle bli vanskelig. Ønsker ikke at han skal føle seg tilsidesatt. 

Anonymkode: 28ed9...6ad

[GammelKaktus]

En ting dere og må tenke på om dere blir fosterforeldre er at familien til fostebarnet kommer med på kjøpet. Er dere ikke i stand til å ha en god dialog med de så er dere ikke i stand til å være fosterforeldre. Og det er ikke alle foreldre dere vil klare å holde en god dialog med for noen av de er helt på tur. Så da må dere forholde dere til det og...

Flott at dere ønsker å stille opp, men det er mange fallgruver her. Har vært borti fosterforeldre som rett og slett måtte gi opp fosterbarnet sitt fordi familien til barnet var så krevende, her prater vi at de kom ruset på døren der politi måtte komme. Så tenk nøye gjennom alt.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, FrøkenMånestråle skrev:

En ting dere og må tenke på om dere blir fosterforeldre er at familien til fostebarnet kommer med på kjøpet. Er dere ikke i stand til å ha en god dialog med de så er dere ikke i stand til å være fosterforeldre. Og det er ikke alle foreldre dere vil klare å holde en god dialog med for noen av de er helt på tur. Så da må dere forholde dere til det og...

Flott at dere ønsker å stille opp, men det er mange fallgruver her. Har vært borti fosterforeldre som rett og slett måtte gi opp fosterbarnet sitt fordi familien til barnet var så krevende, her prater vi at de kom ruset på døren der politi måtte komme. Så tenk nøye gjennom alt.

Ja, jeg har tenkt på at vi også vil måtte forholde oss til foreldre som kanskje ikke liker oss. Jeg regnet med at barnevernet vil være behjelpelig når det kommer til samvær? 
Har sett i kommentarfelt på Facebook at enkelte mener at fosterforeldrene har stjålet barnet deres, men jeg regner med det gjelder fåtallet. Jeg håper det iallfall. 

Anonymkode: 28ed9...6ad

[GammelKaktus]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har tenkt på at vi også vil måtte forholde oss til foreldre som kanskje ikke liker oss. Jeg regnet med at barnevernet vil være behjelpelig når det kommer til samvær? 
Har sett i kommentarfelt på Facebook at enkelte mener at fosterforeldrene har stjålet barnet deres, men jeg regner med det gjelder fåtallet. Jeg håper det iallfall. 

Anonymkode: 28ed9...6ad

Det finnes faktisk ganske mange som er glad barna er et sted de blir tatt godt vare på og vil oppføre seg så normalt man kan i en slik situasjon, men da er det som regel frivillig plassering. De som har med tvang har ofte et helt annet syn på saken enn hva fylkesnemnd og barnevern har. Og mange av de har ikke vett til å oppføre seg normalt, rett og slett, verken ovenfor voksne eller barn.

Som regel så forventer jo barnevernet at dere styrer med samvær, kjører og bringer, har foreldre på besøk osv. Kun i spesielle tilfeller saksbehandler er med på samvær, og hvis det er nødvendig så er kanskje politi og til stede, så da kan du jo tenke deg hva slags opplegg det er.

Når høres jeg veldig negativ ut her, kjenner selvsagt til familier som har blitt en godt mikset familie av fosteforeldre og biologiske foreldre som har feiret høytider sammen osv, men det er mindretallet og da har det virkelig vært fantastiske mennesker på begge sider som har fått det til, inkluderende så til de grader.

Selv hadde jeg aldri tatt sjansen på å ta inn et fosterbarn på fulltid når jeg har små barn. Kanskje om guttungen var tenåring og fosterbarnet var lite og det ikke var en konfliktfull overtakelse, men er ikke alltid man kan velge... Beredskapshjem kunne jeg tenkt meg å være igjen når guttungen blir litt større, fosterhjem blir for mye styr dessuten er jeg alene og så blir for mye jobb med et barn med mer krevende behov.

Endret 12. september 2020 av FrøkenMånestråle
Skriveleif