Ønsker meg....

[Mary]

Jeg ønsker meg gravid så mye at jeg blir gaaaaal...

Koslig å lese innleggene her, og kjenner meg igjen i mange.

Har prøvd en liten stund og bli gravid, jeg har blitt skuffet i to mnd av at mensen kom..

Men, det blir vel min tur snart også..

Håper den ikke kommer denne mnd... :D

Lykke til aller der ute som prøver, og lykketil videre med svangerskapet alle dere som koser dere og kjenner at det vokser.

Klem..

[Juli-79]

Enig med deg, man kan bli gaaal av denne prøvingen. Har selv prøvd i vel 2 mnd. og blitt like skuffet de 2 gangene mensen har komt. Ønsker at det skal skje med en gang, orker likesom ikke tanken på at man skal prøve, prøve og atter prøve, også blir man like skuffet hver måned.

Det er vertfall kjempe flott å ha disse sidene til å treffe andre i samme situasjon og få litt hjelp og råd.

Lykke til videre med prøvingen

[Gjest sexysadie]

Jeg ønsker meg ei lita jente

[Gjest cille]

Skjønner hvordan dere har det... Har prøvd et par mnd også. Hadde et lite håp denne mnd, for jeg har liksom følt at det kanskje var noe... Ømme bryster helt siden eggløsning.. Men nei, i dag var skuffelsen et faktum... Jeg har blødd litt og det er nok mensen som er på vei...

Blir helt sprø jeg... Tenker at nå må jeg ikke tenke så mye på det for da får vi det sikkert ikke til...men det er enklere sagt enn gjort... Nei det er vel bare å prøve videre...!!!!!!

Lykke til alle sammen!!!! :D

[Snuppa]

For en måneds tid siden var disse sidene fulle av lykkelige nygravide, nå er det frustrerte prøvere.............. Godt å se at det er flere av oss - har prøvd i 1 1/2 mnd og blir snart gal av ustabil syklus (alt fra 12 til 31 dager).

Krysser fingre og tær for oss alle sammen - det er mye morsommere å kunne være her inne og skrive/lese gode nyheter:-)

[Gjest ilse]

Prøv å være tålmodig! Jeg trodde også at det var fort gjort å bli gravid, men vi begynte altså å prøve i november i fjor og først i juli i år skjedde det. Så det kan ta tid - tror det er normalt at det kan ta inntil ett år.

[Gjest Anonymous]

Det som kan være "feilen" er at for mange tenker for mye på det. Prøv å slappe av og ikke ikke tenk så mye på det. Skjer det, så skjer det!

Jeg tenkte på det hele tiden de første ukene og trodde ikke jeg kunne bli gravid..., men før jeg visste ordet av det var jeg gravid. Det tok oss i underkant en måned!!

[Klips]

Skjønner ikke helt disse "ikke tenk på det" rådene, jeg. Hvis tankene kommer så kommer de jo, skal man dytte dem panisk bort, "Neineinei, kan ikke tenke på det!"?

Uansett skulle jeg bare ønske dere lykke til, jenter. Selv ble jeg gravid 3. måneden.

[Jen]

Jeg blir også snart gaaaaaal! Nytter ikke å prøve å la være å tenke på det, for hver gang vi ikke får det til er det en heeeeeel måned til neste sjangs, og det er forferdelig lenge å vente.

[prinsessa]

Vi prøvde lenge før vi klarte det; 14mnd. og hadde begynt å tenke på prøverør når jeg endelig fikk de to blå.

Skulle til spesialist dagen etter jeg testa 2 blå.

Det jeg kan trøste litt med er at 95% blir gravide innen 2 år. Selv om to er veldig lenge å vente, er iallefall statistikken på deres side.

Ønsker dere lykke til med prøvingen og dere har min forståelse og medfølelse!

prinsessa 6+1

[Gjest Anonymous]

Hei!

Tok 18 mnd før jeg ble gravid! Så smør dere med tolmodighet.

Kan ikke helt skjønne de som planlegger hvilken mnd. de skal bli gravide. "I januar skal jeg bli gravid, fordi det passer inn i tidskjemaet vi har satt". Tenk på alle de som prøver! Neste gang kan det være du som ikke blir befruktet!

Lykke til jenter! Å bli gravid er ingen selvfølge! Jeg takker gud for at det hendte meg!

Klem fra "Mamsen"

[Gjest Løvinne]

Hei. Jeg er så glad jeg har funnet denne siden, for den gir meg litt trøst... Jeg og min mann har forsøkt å bli gravide i to år. Frustrerende. Så, i påsken skjedde det. - Men så var det utenfor livmor og alt gikk nesten galt. Jeg blødde og måtte på sykehus i hui og hast, to lykkelige mnd på vei... Min mann og alle rundt meg var lykkelige for at jeg overlevde. Jeg selv lå der med en eggleder mindre og følte bare trang til å gråte. Det var så trist. Jeg fikk mye skryt for at jeg var i så godt humør. Dessuten var jeg raskt på bena etter operasjonen. Men jeg skulle jo ha vært lykkelig på vei til spennende ultralyd i stedet. Det var trist, ubeskrivelig trist. Siden den tid har jeghatt mensen 5 gange, og jeg har vært så skuffet at jeg har grått. Nå har jeg nettopp fått den for 6. gang, to uker på overtid. Jeg trodde at "endelig", men nei. Det er så trist hver gang at jeg nesten ikke orker å prøve flere ganger. Jeg beklager viss jeg støter noen nå, men situasjonen er uutholdelig. -og tenk, det er ingen ting galt med meg heller... Jeg trenger gode råd, gjør snart hva som helst...