Hva hadde dere gjort om et familiemedlem stakk av til et annet land?

[AnonymBruker]

Jeg sier stikke av, men mener å pakke sakene uten å fortelle det til en sjel og helt uten forvarsel. Og nekter å svare på telefonen og på hvor de befinner seg? Uten noen åpenbar grunn. Det er jo begrenset hva man kan gjøre, men hva hadde dete tenkt og følt? 

Jeg kjenner på et voldsomt sinne mot denne personen, selv om det ikke går så mye utover meg det vedkommende har gjort. Er mer sur på de i familien som har vært mye nærmere vedkommende sine vegne.

Anonymkode: 203d5...410

[AnonymBruker]

Hadde ikke blitt sint. Hvorfor i all verden er du sint? Ble ditt eget liv så påvirket at du føler du har rett til å bli sint?

Jeg antar at dette er et voksent menneske? Over 18? Som da er i sin fulle rett til å gjøre som de ønsker?

Jeg tror jeg hadde blitt veldig forvirret h is det ikke hadde vært noen åpenbar grunn for å flytte. Det må jo ligge en historie bak her tenker jeg, for dette er jo ikke vanlig oppførsel. Jeg hadde faktisk hadde hatt litt dårlig samvittighet for at denne personen har levd med noe som gjorde at de bare dro vekk uten forklaring. Dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg burde ha skjønt at noe var i veien.

 

Anonymkode: 5998e...6b0

[dillyduzit]

Jeg sitter litt i samme båt, mannen og jeg skal flytte til et annet land og har et par familiemedlemmer som har satt seg fullstending på bakbeina. 

Hvorfor skal dere være sure, personen er mest sannsynligvis over 18, har lagt en plan og tenker vel at dette landet har mer å by på en Norge. Dersom personen bare har dratt uten å ha nevnt noe så ville jeg ha tenkt samme tanken som AB6b0, her er det noe som ligger bak, og dersom jeg hadde sittet i den andre enden så hadde jeg tenkt; hva har vi gjort som er så ille at denne personen bare har dratt? For noe er det helt klart. 

[AnonymBruker]

Skjedde i min familie. Var helt forferdelig sårende. Helt grusomt. Fikk panikk. 
Det er en grov form for psykisk terror mot de hjemme. 

Anonymkode: 79c0b...98c

[Gjest Lama_Drama]

Det spørs jo hvem det er. Er det faren sin som bare dro fra moren din og dere kjønnet jeg sinnet, men er det onkelen din tenker jeg at det ikke er din sak.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde ikke blitt sint. Hvorfor i all verden er du sint? Ble ditt eget liv så påvirket at du føler du har rett til å bli sint?

Jeg antar at dette er et voksent menneske? Over 18? Som da er i sin fulle rett til å gjøre som de ønsker?

Jeg tror jeg hadde blitt veldig forvirret h is det ikke hadde vært noen åpenbar grunn for å flytte. Det må jo ligge en historie bak her tenker jeg, for dette er jo ikke vanlig oppførsel. Jeg hadde faktisk hadde hatt litt dårlig samvittighet for at denne personen har levd med noe som gjorde at de bare dro vekk uten forklaring. Dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg burde ha skjønt at noe var i veien.

 

Anonymkode: 5998e...6b0

Det har åpenbart vært noe i veien, og mange har gjort sitt aller beste for å prøve å gjøre ting bedre for vedkommende, men hen har aldri vært mottakelig for det, bare skyvd alle unna. Har også nektet alle former for profesjonell hjelp, selv om det er veldig tydelig at vedkommende trenger det.

Jeg skrev jo i hovedinnlegget mitt at det ikke er på mine egne vegne jeg er sint. Jeg er sint fordi det vedkommende har gjort har såret familiemedlemmer jeg er glad i, som alltid har gjort sitt ytterste for vedkommende, og som alltid har prøvd å inkludere denne personen. Nå står man selvsagt fritt til å gjøre det, men om man har et snev av medmenneskelighet i seg, så sier man ifra til de nærmeste, med mindre det er åpenbare grunner til å ikke gjøre det. Noe jeg med hånden på hjertet kan si at jeg vet det ikke er. Det er som anonym over her skriver, at det er en form for psykisk terror mot de nærmeste.

Anonymkode: 203d5...410

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjedde i min familie. Var helt forferdelig sårende. Helt grusomt. Fikk panikk. 
Det er en grov form for psykisk terror mot de hjemme. 

Anonymkode: 79c0b...98c

Gjorde de det for å gjøre sitt eget liv bedre, eller for å sørge for at familien som satt igjen hadde det vondt?

Skjønner at det må være grusomt å sitte igjen, men tenker at det finnes 'verre' måter å bedrive psykisk terror enn å forsvinne, så klarer ikke helt å se at det skal være et motiv 

Anonymkode: 5998e...6b0

[SoWhat?]

Jeg kan ikke skjønne at det ikke er en forhistorie her. Hvordan vet de at vedkommende har dratt til utlandet når de ikke vet hvor h*n er, og hvor har den informasjonen kommet fra? 

Handler dette om at personen har funnet en kjæreste i et annet land, og visste at det ville skape negative reaksjoner?

Hvem er du som blir så sint når det ikke går ut over deg? Er det faren til barna dine? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Jeg kan ikke skjønne at det ikke er en forhistorie her. Hvordan vet de at vedkommende har dratt til utlandet når de ikke vet hvor h*n er, og hvor har den informasjonen kommet fra? 

Handler dette om at personen har funnet en kjæreste i et annet land, og visste at det ville skape negative reaksjoner?

Hvem er du som blir så sint når det ikke går ut over deg? Er det faren til barna dine? 

Kan egentlig ikke si mer enn at informasjonen kommer fra offisielt hold, og nei, jeg har ikke barn. 

Anonymkode: 203d5...410

[Tiuren]

Ville vært lei meg over at han/hun hadde det så vondt at hxn valgte avstand som løsning. Men så lenge vedkommende var trygg i sitt nye hjem ville jeg ikke vært sint for at noen forbedret livet sitt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har åpenbart vært noe i veien, og mange har gjort sitt aller beste for å prøve å gjøre ting bedre for vedkommende, men hen har aldri vært mottakelig for det, bare skyvd alle unna. Har også nektet alle former for profesjonell hjelp, selv om det er veldig tydelig at vedkommende trenger det.

Jeg skrev jo i hovedinnlegget mitt at det ikke er på mine egne vegne jeg er sint. Jeg er sint fordi det vedkommende har gjort har såret familiemedlemmer jeg er glad i, som alltid har gjort sitt ytterste for vedkommende, og som alltid har prøvd å inkludere denne personen. Nå står man selvsagt fritt til å gjøre det, men om man har et snev av medmenneskelighet i seg, så sier man ifra til de nærmeste, med mindre det er åpenbare grunner til å ikke gjøre det. Noe jeg med hånden på hjertet kan si at jeg vet det ikke er. Det er som anonym over her skriver, at det er en form for psykisk terror mot de nærmeste.

Anonymkode: 203d5...410

Det høres rett og slett ut som hen har så store uløste psykiske problemer at de ikke klarer å se hvordan deres handlinger påvirker andre. Og at hen da har gjort det de selv mener er best for en selv, nemlig fjerne seg. Kanskje hen til og med tror at familien vil ha det lettere uten hen som byrde. Slik du forklarer hen, kan jeg dessverre ikke la være å sammenligne med en som begår selvmord. Folk som vurderer selvmord tenker ofte at resten av familie og venner vil ha et bedre liv uten dem som en byrde i det.

Prøv å vise et snev av medmennesklighet for denne åpenbart psykisk syke personen. De vet vel ikke hva annet de skal gjøre enn å dra vekk. Det var for mye vondt i Norge.

Anonymkode: 5998e...6b0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har åpenbart vært noe i veien, og mange har gjort sitt aller beste for å prøve å gjøre ting bedre for vedkommende, men hen har aldri vært mottakelig for det, bare skyvd alle unna. Har også nektet alle former for profesjonell hjelp, selv om det er veldig tydelig at vedkommende trenger det.

Jeg skrev jo i hovedinnlegget mitt at det ikke er på mine egne vegne jeg er sint. Jeg er sint fordi det vedkommende har gjort har såret familiemedlemmer jeg er glad i, som alltid har gjort sitt ytterste for vedkommende, og som alltid har prøvd å inkludere denne personen. Nå står man selvsagt fritt til å gjøre det, men om man har et snev av medmenneskelighet i seg, så sier man ifra til de nærmeste, med mindre det er åpenbare grunner til å ikke gjøre det. Noe jeg med hånden på hjertet kan si at jeg vet det ikke er. Det er som anonym over her skriver, at det er en form for psykisk terror mot de nærmeste.

Anonymkode: 203d5...410

Jeg «forsvinner» ofte for mine nærmeste. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, og av og til npr jeg blir skikkelig dårlig klarer jeg ikke tanken på å hverke svare på mld, snakke i tlf eller møte dem.

Det oppøeves nok som egoistisk for dem,en jeg blir lammet av angst bare av tanken. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg både skammer meg og har grusomt dårlig samvittighet. Greier likevel ikke gjøre noe med det.

At familien vil hjelpe gjør det bare mye verre, føler meg enda mer håpløs som ikke kan ta imot.

Har mange ganger hatt selvmordstanker pga dårlig samvittighet for slikt så det er ikke sikkert han er så egoistisk.

Har ikke fortalt noen i familien hva jeg sliter med. En av hove problemet er så dårlig innsikt i egne.følelse at psykriatrien slitere med å behandle.

Anonymkode: ec50a...559

[Hannah80]

Jeg syns det er forferdelig stygt gjort.  Syns i det minste de kan legge igjen en beskjed.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres rett og slett ut som hen har så store uløste psykiske problemer at de ikke klarer å se hvordan deres handlinger påvirker andre. Og at hen da har gjort det de selv mener er best for en selv, nemlig fjerne seg. Kanskje hen til og med tror at familien vil ha det lettere uten hen som byrde. Slik du forklarer hen, kan jeg dessverre ikke la være å sammenligne med en som begår selvmord. Folk som vurderer selvmord tenker ofte at resten av familie og venner vil ha et bedre liv uten dem som en byrde i det.

Prøv å vise et snev av medmennesklighet for denne åpenbart psykisk syke personen. De vet vel ikke hva annet de skal gjøre enn å dra vekk. Det var for mye vondt i Norge.

Anonymkode: 5998e...6b0

Det kan hende du har rett i det, men det er ekstremt vanskelig å sette seg inn i. Jeg har ingen problemer med å akseptere at vedkommende vil starte på nytt et annet sted uten familien sin. Problemet jeg har med saken ligger i det faktum at det har gått over en måned, og at vedkommende ikke har gitt fra seg et eneste pip til noen, til tross for mange bekymrede meldinger. Jeg mener, koster det noen så mye å i det minste gi et lite hint om at man er i live? Hvor psykisk syk må man være om man ikke skjønner hvordan en sånn handling påvirker mennesker rundt en?

Anonymkode: 203d5...410

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende du har rett i det, men det er ekstremt vanskelig å sette seg inn i. Jeg har ingen problemer med å akseptere at vedkommende vil starte på nytt et annet sted uten familien sin. Problemet jeg har med saken ligger i det faktum at det har gått over en måned, og at vedkommende ikke har gitt fra seg et eneste pip til noen, til tross for mange bekymrede meldinger. Jeg mener, koster det noen så mye å i det minste gi et lite hint om at man er i live? Hvor psykisk syk må man være om man ikke skjønner hvordan en sånn handling påvirker mennesker rundt en?

Anonymkode: 203d5...410

Kan du med sikkerhet vite at det ikke er nettopp disse menneskene h*n har rømt fra? Det skjer mye rart bak lukkede dører. 

Anonymkode: 3920e...1ca

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg «forsvinner» ofte for mine nærmeste. Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, og av og til npr jeg blir skikkelig dårlig klarer jeg ikke tanken på å hverke svare på mld, snakke i tlf eller møte dem.

Det oppøeves nok som egoistisk for dem,en jeg blir lammet av angst bare av tanken. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg både skammer meg og har grusomt dårlig samvittighet. Greier likevel ikke gjøre noe med det.

At familien vil hjelpe gjør det bare mye verre, føler meg enda mer håpløs som ikke kan ta imot.

Har mange ganger hatt selvmordstanker pga dårlig samvittighet for slikt så det er ikke sikkert han er så egoistisk.

Har ikke fortalt noen i familien hva jeg sliter med. En av hove problemet er så dårlig innsikt i egne.følelse at psykriatrien slitere med å behandle.

Anonymkode: ec50a...559

Det er veldig leit å høre at du har det sånn, vil gi deg en stor klem. Men tror du ikke familien hadde forstått om du fortalte om det, om så bare en liten del av det? Håper det blir bedre for deg i fremtiden. Kan jeg spørre om en ting? Hvor lenge varer en sånn episode hvor du blir så dårlig som det du nevner?

Anonymkode: 203d5...410

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du med sikkerhet vite at det ikke er nettopp disse menneskene h*n har rømt fra? Det skjer mye rart bak lukkede dører. 

Anonymkode: 3920e...1ca

Ja, det kan jeg med sikkerhet si.

Anonymkode: 203d5...410

[Gjest Maxwell]

Folk må jo flytte dit de vil, men å ikke engang informere eller si ifra er dårlig gjort. Selv om det sikkert er en voksen person som bestemmer over sitt eget liv, så er det unødvendig å stikke av uten å gi noen beskjed. 

[Tiuren]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det kan jeg med sikkerhet si.

Anonymkode: 203d5...410

Beklager om jeg er litt direkte, men med mindre du er den han har rømt fra så kan du ikke vite. Hvordan kan du vite hvilke erfaringer andre har? 

[AnonymBruker]

Har vurdert samme selv. Det eller en annen utvei, men sistnevnte ville ha vært en større belasting for venner/familie. Har unnvikende personlighetstrekk, så når ting blir vanskelig stenger jeg meg inne. Svarer ikke på tlf. Holder meg helt for meg selv. Det er svært vanskelig å ha det sånn, og jeg tror nok denne personen sliter noe voldsomt. Skjønner at du er skuffet/såret, men sinne? Sinne ditt kommer kanskje av sorg? Eller er det sinne, som forakt? Det er vedkommendes liv, og personen gjør det h*n synes er best nå. Kanskje h*n kommer tilbake. Men skjønner ikke helt hvordan du vet h*n har rømt landet. Kanskje personen befinner seg i Norge, kanskje personen er død...drept? 

Anonymkode: 16c00...b03