Gravid og ulykkelig

[AnonymBruker]

Er helt i starten. Uke 5, og denne uken kom kvalmen. Blitt verre og verre. Sitter på jobb og det kommer drag av kvalme over meg som gjør at jeg nesten kaster opp der og da foran alle sammen.

Føler meg konstant fyllesyk. Orker ingenting. Stakkars samboer har fått en tiltaksløs kjæreste som bare kommer hjem og legger seg.

Er dette normalt eller er det mye psykisk?

Jeg vantrives rett og slett og savner livet før dette noe så innmari. Kanskje noen av oss ikke burde få barn? Har tenkt tanken mye siste dagene, at dette kanskje er for spesielt interesserte?

Hva synes dere? 

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

Høres ganske normalt ut, spør du meg. Det er veldig individuelt hvor plagsomt alt sammen er, men det er mange mange av oss som ikke elsker å gå gravide🤷‍♀️ En venninne av meg har vært så kvalm og kastet opp så ofte at hun måtte få væskeoverføring på sykehuset, mens jeg har ikke kastet opp en eneste gang i svangerskapet. Tenker at de fleste går gravide og lever/lider seg igjennom diverse plager fordi de ønsker seg premien de får etterpå, babyen, ikke fordi kroppen føles fantastisk.

Kanskje du kan bestille deg en legetime og høre om det er noe kvalmestillende du kan få? For de fleste går jo kvalmen heldigvis over etterhvert og energien kommer kanskje litt tilbake  Håper samboeren din fatter at dette er et forbigående og helt normalt fenomen.

Anonymkode: 5b61d...2b9

[bergenser]

Jeg er 24+4 nå. Jeg hadde det ikke bra i begynnelsen av graviditeten. Masse hormoner, og det påvirket meg både psykisk og fysisk. Når jeg ikke var på jobb orket jeg ingenting, og lå sov kjempemasse. Var kjempekvalm hele tiden, og var ganske langt nede mentalt. Orket ikke husarbeid. Orket ikke være sosial. Var nesten ikke noe mat jeg orket å spise. Men etter kvalmen begynte å gi seg i uke 10, så ble ting veldig mye bedre.

Nå føler jeg meg ganske så snasen. Hormonene har stabilisert seg, og jeg føler meg generelt mer vel med meg selv og situasjonen. Tar jo litt mer plass i omkrets, men magen er egentlig ganske snasen nå 😜 hjelper på at mannen syns jeg er kjempesexy med magen og alt sammen.

Det ble bedre for meg! 😁 satser på det blir det for deg også, men ha muligheten til å kunne ha noen å prate med. Det hjelper ofte

[AnonymBruker]

Uff ts, jeg kjenner meg så sykt igjen:( uke 7/8 og har det akkurat likt. Kvalm/utslitt hele døgnet, må drikke vann hele tiden og spise knekkebrød/salte kjeks jevnlig bare for å stille kvalmen. Så fort magesekken er tom er det helt sirkus, og spiser jeg for mye er det rett i retur. Blir stusselige dager, prøver å jobbe men det er så utrolig lite fristende å gjøre noe annet enn å synes synd på meg selv. 
Håper, håper, håper det blir bedre enn dette og at jeg orker vanlig mat igjen, ikke er så løs i magen, kvalm og sliten. Når jeg ikke er kvalm er hele magen støl fordi den aldri får hvile liksom! Unner deg bedre uker fremover, klem

Anonymkode: 1116b...f23

[AnonymBruker]

Jeg kastet opp i 3 måneder. Matlukt, dårlig ånde, mensen lukt og alt ble forsterket og fikk meg til å brekke meg eller spy.

Anonymkode: bafd1...271

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat sånn frem til uke 22ca. Spydde, trøtt, lei meg, osv. Hele tiden. Så gikk det seg til. Helt til uke 35, da kom kvalmen og oppkast tilbake 🤷🏼‍♀️🤦🏼‍♀️ 
 

Hvis du er kjempe dårlig på jobb burde du få deg sykmelding. 

Anonymkode: 73e69...207

[AnonymBruker]

Det gikk over hos meg i uke 13.

Kjentes ut som jeg hadde sprintet over hardangervidda, og ikke sovet på en måned 24/7. I tillegg kvalm, og kastet opp. Ikke gøy å være på jobb da nei. 

For meg hjalp det å drikke vann/småspise på kvalmen. Brakk meg av å være tørst og av å være småsulten. 😕

Fikk en gretten samboer etter hvert. Jeg orket jo ingenting. Etter jobb, og når jeg hadde fri, lå jeg bare på sofaen. Undervurderte veldig hvor trøtt og sliten man kan bli som gravid.

Føler meg fantastisk nå da  bortsett fra bekkenløsning. 

Anonymkode: ff8dd...f2f

[AnonymBruker]

Tenker det var mye negativitet til å kun være i uke 5!

Anonymkode: e6ef6...938

[AnonymBruker]

Det kan være hormonene altså. Mye som skjer sånn i begynnelsen. Husker dagen jeg bestemte meg for å ta en test, grein jeg fordi jeg så en gutt gå hjem fra skolen og begynte å tenke at datteren min aldri vil få søsken.. Griner for alt nå. Var gravid den dagen da, trodde det var umulig. 

Anonymkode: ada01...0f9

[AnonymBruker]

Hei. Er i uke 5 selv, og har det likt som deg. 
Trøtt hele tiden, og kvalm. Vanskeligst er denne «trist» følelsen jeg har. Har liksom «0» glede. Og i tillegg mørketider og triste været gjør det verre. 
Men det hjelper litt å tenkte at det er hormoner som spiller her, og dette har ikke skal vare for alltid.

Vil bare si til deg, ikke ha dårlig samvittighet overfor samboer, hvil deg, prøv å spise i små porsjoner  Du er ikke alene❤️ Lykke til

Anonymkode: a13fb...44c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Er i uke 5 selv, og har det likt som deg. 
Trøtt hele tiden, og kvalm. Vanskeligst er denne «trist» følelsen jeg har. Har liksom «0» glede. Og i tillegg mørketider og triste været gjør det verre. 
Men det hjelper litt å tenkte at det er hormoner som spiller her, og dette har ikke skal vare for alltid.

Vil bare si til deg, ikke ha dårlig samvittighet overfor samboer, hvil deg, prøv å spise i små porsjoner  Du er ikke alene❤️ Lykke til

Anonymkode: a13fb...44c

Nettopp!! Null glede, har aldri opplevd noe lignende. Jeg er rett og slett ekstremt deprimert, synes alt er mørkt, trist og et slit. Vil bare sove hele tiden og alt av glede er borte, det å miste matlyst er et stort tap. I kveld er det fredag, ingen mat å glede seg til. Ingen kaffe å glede seg til på morgenen. Å dra på jobben er en kamp mot kvalmen konstant. Trøtt. Borte. Kvalm, kvalm, kvalm. Vakkert å være gravid, my ass..

Godt å vite at man ikke er alene, skal tenke på deg og alle andre som går gjennom dette, at vi klarer det ❤️ all lykke til deg også ❤️

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være hormonene altså. Mye som skjer sånn i begynnelsen. Husker dagen jeg bestemte meg for å ta en test, grein jeg fordi jeg så en gutt gå hjem fra skolen og begynte å tenke at datteren min aldri vil få søsken.. Griner for alt nå. Var gravid den dagen da, trodde det var umulig. 

Anonymkode: ada01...0f9

Håper det er hormoner, er nesten suicidal

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det var mye negativitet til å kun være i uke 5!

Anonymkode: e6ef6...938

Ja men sånn er det for meg. Konstant kvalm i fire dager. Har ca 8+ uker igjen med det sikkert. Skal jeg juble? 

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff ts, jeg kjenner meg så sykt igjen:( uke 7/8 og har det akkurat likt. Kvalm/utslitt hele døgnet, må drikke vann hele tiden og spise knekkebrød/salte kjeks jevnlig bare for å stille kvalmen. Så fort magesekken er tom er det helt sirkus, og spiser jeg for mye er det rett i retur. Blir stusselige dager, prøver å jobbe men det er så utrolig lite fristende å gjøre noe annet enn å synes synd på meg selv. 
Håper, håper, håper det blir bedre enn dette og at jeg orker vanlig mat igjen, ikke er så løs i magen, kvalm og sliten. Når jeg ikke er kvalm er hele magen støl fordi den aldri får hvile liksom! Unner deg bedre uker fremover, klem

Anonymkode: 1116b...f23

Takk det samme kjære deg. Det er utrolig tøft. Og ingen forstår helt, hvis ikke de har opplevd det selv. Noen er jo så heldig å slippe unna omtrent alle disse plagene.

Du får holde øynene på målet, den lille babyen man kanskje får. Til vår trøst leste jeg at kvalme kan være et godt tegn i svangerskapet.

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Håper det er hormoner, er nesten suicidal

Anonymkode: 96c70...ce3

Snakk med noen❤️ håper det går over 

Anonymkode: ada01...0f9

[Gjest Iea]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er helt i starten. Uke 5, og denne uken kom kvalmen. Blitt verre og verre. Sitter på jobb og det kommer drag av kvalme over meg som gjør at jeg nesten kaster opp der og da foran alle sammen.

Føler meg konstant fyllesyk. Orker ingenting. Stakkars samboer har fått en tiltaksløs kjæreste som bare kommer hjem og legger seg.

Er dette normalt eller er det mye psykisk?

Jeg vantrives rett og slett og savner livet før dette noe så innmari. Kanskje noen av oss ikke burde få barn? Har tenkt tanken mye siste dagene, at dette kanskje er for spesielt interesserte?

Hva synes dere? 

Anonymkode: 96c70...ce3

Sånn har jeg det også. Snart i uke 10 og har hatt det sånn her siden 5-6.

 

Kjenner meg særlig igjen i beskrivelsen din av konstant fyllesyke. Det er utrolig vondt å ha det sånn dag etter dag. Føler med deg, hold ut!

Jeg var også sjokkert, ante ikke at det kunne bli sånn her. Hvorfor står det ikke noe om dette i media, at det er så kjipt for så mange?? Fremstilles som om man spyr en gang eller to idet man finner det ut... men det er jo hele døgnet i uker og måneder for noen av oss. Skrekk og gru..!

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja men sånn er det for meg. Konstant kvalm i fire dager. Har ca 8+ uker igjen med det sikkert. Skal jeg juble? 

Anonymkode: 96c70...ce3

Ja du burde juble over att du er så heldig som kan bli gravid. Slutt å synes synd på deg selv - utakknemlig er hva du er. 

Anonymkode: 79586...803

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med noen❤️ håper det går over 

Anonymkode: ada01...0f9

Har ingen å snakke med. Ikke sagt det til noen pga vil ikke si det før uke 12.

Samboer blir bare irritert på meg fordi jeg har symptomer. Jeg har funnet ut dessverre, at dette er en mann jeg ikke bør formere meg med.

Skummelt hvor jævlig han har blitt etter jeg ble gravid 

Vet ikke hva som har skjedd. 

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja du burde juble over att du er så heldig som kan bli gravid. Slutt å synes synd på deg selv - utakknemlig er hva du er. 

Anonymkode: 79586...803

Tro meg, jeg er ikke det. Samboer er helt jævlig mot meg 

Anonymkode: 96c70...ce3

[AnonymBruker]

På 11.9.2020 den 16.26, AnonymBruker skrev:

Er helt i starten. Uke 5, og denne uken kom kvalmen. Blitt verre og verre. Sitter på jobb og det kommer drag av kvalme over meg som gjør at jeg nesten kaster opp der og da foran alle sammen.

Føler meg konstant fyllesyk. Orker ingenting. Stakkars samboer har fått en tiltaksløs kjæreste som bare kommer hjem og legger seg.

Er dette normalt eller er det mye psykisk?

Jeg vantrives rett og slett og savner livet før dette noe så innmari. Kanskje noen av oss ikke burde få barn? Har tenkt tanken mye siste dagene, at dette kanskje er for spesielt interesserte?

Hva synes dere? 

Anonymkode: 96c70...ce3

Det er jo helt normalt.

Det er SÅ synd at sosiale medier har klart å få oss til å tro at man ikke merker noe til å være gravid. 
At livet bare går videre som alltid før.
Det er for de aller fleste ikke slik.

Ja, man må spy og dra hjem og legge seg (hvis man kan...dvs i første graviditet...) og sove til neste morgen.
Bare å snakke med fastlegen med en eneste gang, hvile hjelper på kvalmen. Sykemelding er ikke noe nederlag når kroppen gir tydelige signaler om å ta det med ro. 

Virker som om alle reagerer ulikt på hormonene når man er gravid. Dessverre bare de som ikke merker så mye som legger ut bilder fra toppturene sine i sosiale medier - de som ligger inne og spyr hele dagen legger det ikke ut. Og slik har vi nå fått for oss at graviditet er piece of cake! Dessverre.

Så ja, det er slik det er å være gravid for veldig mange. Her kom også kvalmen intenst fra 5+2. Vedvarte til uke 14 i begge svangerskapene. Jobbet mye redusert i den tiden, det hjalp mye å få hvilt nok. SÅ jobbet jeg ganske normalt i noen få mnd før alt overskudd totalt forsvant og jeg var vel nede i 40% jobb på slutten for å klare å ha noe liv ved sidenav. Hvilken legen nemlig mener er en god ide iom at et svangerskap er nesten 10 mnd langt. Å hele tiden bare sove og spy er ikke sunt i lengden, om det kan unngås.Så absolutt innafor å ta en prat med legen først som sist.

Anonymkode: 5814a...3d5