Forholdet til biologisk mor går på siste verset. Trenger råd.

[AnonymBruker]

Hei! 
jente 25, bodd i fosterhjem siden jeg var ganske liten, og de er den dag i dag selvfølgelig fortsatt min FAMILIE. De er min mamma og pappa, mitt alt. De var min redning. Før jeg flyttet til fosterforeldrene mine, så bodde jeg hos min biologiske far frem til jeg var 6 år, uten søsken. Han gjorde alltid det han kunne etter beste evne, men han valgte at det beste for meg var å få en mer stabil familie som ikke inkluderte han. Jeg har aldri bodd hos bio-mamma, eller hatt noe særlig kontakt med henne før jeg flyttet i fosterhjem. Hun var tung rusmisbruker og ikke en person pappa ville at jeg skulle ha noe med å gjøre. Det var først når jeg hadde flyttet i fosterhjem min bio-mor plutselig skulle opprette kontakt med meg, noe hun hadde all rett på, i følge loven. 2 samvær i året fikk henne med meg, under tilsyn av barnevern og fosterforeldre. Jeg har kort fortalt ingen minner av biologiske mor, uten om små sporadiske dårlige minner og en følelse av ubehag hver gang jeg måtte møte henne. Pappa tok selvmord noen år etter jeg flyttet i fosterhjem. Den dag i dag møter jeg bio-mor ca 2 ganger i året. Hun bor med typen sin, og hun lider av kols, rus, og diverse. Jeg er den eneste av hennes biologiske barn som har kontakt med henne. Mine brødre har kuttet henne ut, fordi hun bringer inn mye dårlig energi, sinte SMS meldinger og generelt bare klaging. Jeg forstår at hun er alvorlig psykisk syk, rusavhengig og ikke har utviklet seg i tråd med samfunnet, da hun begynte å ruse seg når hun var 14-15 år, MEN - jeg begynner å bli veldig sliten av å ha kontakt med ei jeg ikke kjenner, som liksom skal være «moren» min, og som kun klager hvis jeg ikke svarer raskt nok, kaller meg egoistisk, osv osv. Jeg syns det er ubehagelig hvordan hun bryr seg så mye om hvorfor jeg ikke svarer, når hun aldri har gitt meg en eneste grunn for å ha kontakt med henne. Jeg er ikke bitter, men jeg føler på et enormt ubehag. Jeg forstår hvorfor brødrene mine ikke orker kontakt, da de selv har egen familie å ta vare på. De har kuttet all form for kontakt, og nå hviler plutselig alt på meg. Det har det gjort i noen år. Jeg har kun sporadisk kontakt fordi jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne, da den eneste i familien hun har kontakt med er meg. Jeg begynner å bli så fryktelig sliten av det. Hver gang jeg får en melding så synker energien min og jeg tappes totalt. Det går ikke an å ha en samtale med henne om dette, da jeg ikke makter å bli skreket til, eller starte en krangel med hun. Det er akkurat som at jeg ikke bryr meg nok til å ha en samtale om det, fordi for å være ærlig så kjenner jeg hun ikke, hun er ikke moren min, og det eneste hun bidrar med er dårlig energi. Jeg forstår at hun har født meg, og kanskje føler at jeg er datteren hennes. Men, blod er ikke tykkere enn vann for meg. Kjærlighet og familie er de som stiller opp, de som er der for deg, de som har oppdratt meg, ikke en dame jeg har møtt 2 ganger i året til jeg ble 18, ikke en fremmed dame som slenger dritt til meg. Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre.... jeg er sykt sliten. Jeg fikk nettopp en melding av henne, og jeg leste såvidt hva det sto før jeg slettet samtalen, igjen. Hun gir meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke orker å snakke på tlf eller ringes ofte. Bah:(

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du bør prate med en psykolog rett og slett! Det kan være godt å lufte seg til noen og få noen tips og ideer! Det kan være rimelig heavy å bryte med foreldrene sine! Jeg har gjort det med min far, men selv om det var tøft og at jeg ble hengt ut av han til andre så er det også det beste jeg har gjort for meg selv rett og slett!

Anonymkode: dfaa6...621

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som om du bør prate med en psykolog rett og slett! Det kan være godt å lufte seg til noen og få noen tips og ideer! Det kan være rimelig heavy å bryte med foreldrene sine! Jeg har gjort det med min far, men selv om det var tøft og at jeg ble hengt ut av han til andre så er det også det beste jeg har gjort for meg selv rett og slett!

Anonymkode: dfaa6...621

Jeg prater med psykolog, men jeg klarer ikke helt å uttrykke meg om hvor slitsomt dette «forholdet» med bio-mor er, da jeg har andre problemer som kanskje tar litt større plass om dagen osv. Jeg har egen leilighet, samboer, hund, katt, hele pakka- har det egentlig greit, men så er det denne skyen av dårlig energi som ligger over meg. Fortalte du han rett ut at du ikke vil ha kontakt, eller gikk det gradvis mot det? 

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

Du virker som en omsorgsfull og reflektert person. Det er godt å lese du har så godt forhold til din mamma og pappa. Ift bio-moren din tenker jeg du skal lytte til det hjertet ditt sier til deg. Moren din sliter og har det tøft men er samtidig et voksent menneske med ansvar for eget liv. Tenker det er viktig å sette tydelige grenser for moren din, oppførselen hennes er ikke innafor. Ikke sikkert hun respekterer det, men det kan gi en følelse av kontroll at dersom hun skal ha k8ntakt kan hun ikke skjelle deg ut/osv... men hvis du vil kutte kontakten tenker jeg det ikke er feil heller. Det viktigste er at du tar vare på deg selv. Stor klem til deg!

Anonymkode: c0fb3...e1c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prater med psykolog, men jeg klarer ikke helt å uttrykke meg om hvor slitsomt dette «forholdet» med bio-mor er, da jeg har andre problemer som kanskje tar litt større plass om dagen osv. Jeg har egen leilighet, samboer, hund, katt, hele pakka- har det egentlig greit, men så er det denne skyen av dårlig energi som ligger over meg. Fortalte du han rett ut at du ikke vil ha kontakt, eller gikk det gradvis mot det? 

Anonymkode: 6ceef...711

Oki, men hva med å bare skrive ut det du har skrevet i hi her og ble psykologen om å lese det?

Nei, jeg pratet ikke med ham, jeg skrev et brev på sikkert minst fem-seks sider om alt som hadde skjedd og alt han hadde gjort/ikke gjort og hvor veldig skuffet jeg var over han og hans oppførsel mot meg i oppveksten! Han endte opp med å sladre til flere felles kjente over mye jeg hatet han og at jeg aldri mer ville snakke med han, noe jeg selvfølgelig IKKE hadde skrevet, men fordi han ville fremstå som verdens beste pappa måtte han legge skylden over på meg🙄

Anonymkode: dfaa6...621

[Hedy Lamarr]

Herfra får du hundre prosent støtte for å kutte ut biomor. Du skylder henne ikke noe i det hele tatt (snarere tvert imot), og hun er jo ene og alene en belastning i livet ditt. Omgi deg med folk du er glad i og som er glade i deg, livet er for kort for giftige relasjoner. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prater med psykolog, men jeg klarer ikke helt å uttrykke meg om hvor slitsomt dette «forholdet» med bio-mor er, da jeg har andre problemer som kanskje tar litt større plass om dagen osv. Jeg har egen leilighet, samboer, hund, katt, hele pakka- har det egentlig greit, men så er det denne skyen av dårlig energi som ligger over meg. Fortalte du han rett ut at du ikke vil ha kontakt, eller gikk det gradvis mot det? 

Anonymkode: 6ceef...711

Hei,

Moren din har ikke bare deg. Hun har egne støtte spillere, og du, bare 25, skal ikke være hennes bauta sten. Hun er voksen og ansvarlig for eget liv. Hun kan dra på avrusning, hun kan gå til psykolog.

Hva med å vise smser til psykolog eller lege feks? Begynne samtaler med hvordan du føler deg når du snakker med henne.

Anonymkode: 0483c...054

[AnonymBruker]

Hadde tenkt på henne som en eggdonor. Ikke en mor. Kanskje det gjør det lettere?

Anonymkode: 909f3...ca3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei,

Moren din har ikke bare deg. Hun har egne støtte spillere, og du, bare 25, skal ikke være hennes bauta sten. Hun er voksen og ansvarlig for eget liv. Hun kan dra på avrusning, hun kan gå til psykolog.

Hva med å vise smser til psykolog eller lege feks? Begynne samtaler med hvordan du føler deg når du snakker med henne.

Anonymkode: 0483c...054

Hun har kun meg, rus avhengig bror og en samboer som er alkoholiker. Hun er godt over 50 år, og hun har aldri vært på rehab, eller ville motta hjelp for sine problemer. Jeg er redd for at hvis jeg kutter kontakt, så vil dette være den siste dråpen som gjør at hun plutselig tar livet sitt eller noe lignende. Tusen takk! Det er smart, jeg skal vise denne tråden til psykologen min, og til samboer og familie, kanskje de lettere kan forstå hva jeg strever med. 

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oki, men hva med å bare skrive ut det du har skrevet i hi her og ble psykologen om å lese det?

Nei, jeg pratet ikke med ham, jeg skrev et brev på sikkert minst fem-seks sider om alt som hadde skjedd og alt han hadde gjort/ikke gjort og hvor veldig skuffet jeg var over han og hans oppførsel mot meg i oppveksten! Han endte opp med å sladre til flere felles kjente over mye jeg hatet han og at jeg aldri mer ville snakke med han, noe jeg selvfølgelig IKKE hadde skrevet, men fordi han ville fremstå som verdens beste pappa måtte han legge skylden over på meg🙄

Anonymkode: dfaa6...621

Tusen takk for tipset, det skal jeg gjøre. Kanskje psykolog og de rundt meg lettere kan forstå hva jeg strever med rundt dette. 
 

😔 høres ut som en person som er bra at du klarte å kutte ut rett og slett. Håper du har det bra nå! Sterkt gjort av deg. 

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde tenkt på henne som en eggdonor. Ikke en mor. Kanskje det gjør det lettere?

Anonymkode: 909f3...ca3

Det kan være en ganske god idé.

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Hedy Lamarr skrev:

Herfra får du hundre prosent støtte for å kutte ut biomor. Du skylder henne ikke noe i det hele tatt (snarere tvert imot), og hun er jo ene og alene en belastning i livet ditt. Omgi deg med folk du er glad i og som er glade i deg, livet er for kort for giftige relasjoner. 

Takk! Det får meg til å føle meg mye bedre når jeg leser kommentarene her. Det er det jeg må gjøre, omringe meg med de jeg er glad i, og de som bidrar positivt i livet mitt.

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker som en omsorgsfull og reflektert person. Det er godt å lese du har så godt forhold til din mamma og pappa. Ift bio-moren din tenker jeg du skal lytte til det hjertet ditt sier til deg. Moren din sliter og har det tøft men er samtidig et voksent menneske med ansvar for eget liv. Tenker det er viktig å sette tydelige grenser for moren din, oppførselen hennes er ikke innafor. Ikke sikkert hun respekterer det, men det kan gi en følelse av kontroll at dersom hun skal ha k8ntakt kan hun ikke skjelle deg ut/osv... men hvis du vil kutte kontakten tenker jeg det ikke er feil heller. Det viktigste er at du tar vare på deg selv. Stor klem til deg!

Anonymkode: c0fb3...e1c

Tusen takk for det! Koselige ord<3

Jeg tror at jeg må sende henne en melding hvor jeg på en ordentlig måte kan forklare hvordan jeg trenger at det er fremover, for at hun og jeg skal opprettholde kontakt, hvis ikke - så kan jeg ikke ha henne i livet mitt. 

Anonymkode: 6ceef...711

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for tipset, det skal jeg gjøre. Kanskje psykolog og de rundt meg lettere kan forstå hva jeg strever med rundt dette. 
 

😔 høres ut som en person som er bra at du klarte å kutte ut rett og slett. Håper du har det bra nå! Sterkt gjort av deg. 

Anonymkode: 6ceef...711

Ja, gjør det! Det er lurt å prate om det! Det vil sannsynligvis bli lettere med tiden!❤️

Vel, i dag har vi faktisk kontakt, men det er fordi jeg har to nieser han er farfar til, så vi møtes ved familiesammenkomster. Men det er bare overfladisk og for familiefredens skyld (les; niesene mine). Han har heller aldri bedt om unnskyldning eller bedt om en prat om fortiden, så jeg kan egentlig ikke fordra besøkene hvor han også dukker opp. Men igjen, jeg gjør det ene og alene for niesene mine sin skyld, jeg vil ikke at de skal oppleve uvennskap innad i familien slik jeg måtte i min oppvekst.

Anonymkode: dfaa6...621

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: ae60f...876

[AnonymBruker]

Kutt henne ut. Hun er ikke ditt ansvar. Det høres ut som om hun kun tilfører livet ditt negativitet. Hun bruker deg når det passer henne. Du har ingen forpliktelser overfor henne selv om hun er din biologiske mor. Hun har kun født deg, ikke noe annet. Og som du sier så er hun en fremmed. Bytt tlf nummer og kutt kontakten helt.

Anonymkode: 33a81...713

[Sunnys]

Du virker som ei svært oppegående ung dame. Din familie er dine fosterforeldre. Moren din har ikke hatt noe med deg og gjøre siden du var så liten at du ikke husker det. Når hun først har den lille kontakten hun har så skriker hun til deg, trykker deg ned og gir deg dårlig samvittighet. Hun er misunnelig for at du har fått et godt og trygt liv, og forventer at du skal ta vare på henne og støtte henne. Men hun glemmer at hun er en fremmed dame for deg.

hennes problemer er hennes, ikke dine. Hun har allerede gitt deg en dårlig start på livet, og du fortjener kun det beste av det beste ❤️ 
du kan uansett ikke redde henne. Dette vil slite deg ut totalt og jo mer kontakt jo mer nedtrykt blir du. Snakk med mamma og pappa om dette, og de vil garantert støtte deg. Du er nå kaptein i eget liv, og hun er den siste til å kreve noe fra deg i det hele tatt. Tenk på deg selv og din framtid. 
kutt kontakten og blokker nr når du bestemmer deg for det. 
vis denne HI til psykologen og du får 100% støtte 
 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 
jente 25, bodd i fosterhjem siden jeg var ganske liten, og de er den dag i dag selvfølgelig fortsatt min FAMILIE. De er min mamma og pappa, mitt alt. De var min redning. Før jeg flyttet til fosterforeldrene mine, så bodde jeg hos min biologiske far frem til jeg var 6 år, uten søsken. Han gjorde alltid det han kunne etter beste evne, men han valgte at det beste for meg var å få en mer stabil familie som ikke inkluderte han. Jeg har aldri bodd hos bio-mamma, eller hatt noe særlig kontakt med henne før jeg flyttet i fosterhjem. Hun var tung rusmisbruker og ikke en person pappa ville at jeg skulle ha noe med å gjøre. Det var først når jeg hadde flyttet i fosterhjem min bio-mor plutselig skulle opprette kontakt med meg, noe hun hadde all rett på, i følge loven. 2 samvær i året fikk henne med meg, under tilsyn av barnevern og fosterforeldre. Jeg har kort fortalt ingen minner av biologiske mor, uten om små sporadiske dårlige minner og en følelse av ubehag hver gang jeg måtte møte henne. Pappa tok selvmord noen år etter jeg flyttet i fosterhjem. Den dag i dag møter jeg bio-mor ca 2 ganger i året. Hun bor med typen sin, og hun lider av kols, rus, og diverse. Jeg er den eneste av hennes biologiske barn som har kontakt med henne. Mine brødre har kuttet henne ut, fordi hun bringer inn mye dårlig energi, sinte SMS meldinger og generelt bare klaging. Jeg forstår at hun er alvorlig psykisk syk, rusavhengig og ikke har utviklet seg i tråd med samfunnet, da hun begynte å ruse seg når hun var 14-15 år, MEN - jeg begynner å bli veldig sliten av å ha kontakt med ei jeg ikke kjenner, som liksom skal være «moren» min, og som kun klager hvis jeg ikke svarer raskt nok, kaller meg egoistisk, osv osv. Jeg syns det er ubehagelig hvordan hun bryr seg så mye om hvorfor jeg ikke svarer, når hun aldri har gitt meg en eneste grunn for å ha kontakt med henne. Jeg er ikke bitter, men jeg føler på et enormt ubehag. Jeg forstår hvorfor brødrene mine ikke orker kontakt, da de selv har egen familie å ta vare på. De har kuttet all form for kontakt, og nå hviler plutselig alt på meg. Det har det gjort i noen år. Jeg har kun sporadisk kontakt fordi jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne, da den eneste i familien hun har kontakt med er meg. Jeg begynner å bli så fryktelig sliten av det. Hver gang jeg får en melding så synker energien min og jeg tappes totalt. Det går ikke an å ha en samtale med henne om dette, da jeg ikke makter å bli skreket til, eller starte en krangel med hun. Det er akkurat som at jeg ikke bryr meg nok til å ha en samtale om det, fordi for å være ærlig så kjenner jeg hun ikke, hun er ikke moren min, og det eneste hun bidrar med er dårlig energi. Jeg forstår at hun har født meg, og kanskje føler at jeg er datteren hennes. Men, blod er ikke tykkere enn vann for meg. Kjærlighet og familie er de som stiller opp, de som er der for deg, de som har oppdratt meg, ikke en dame jeg har møtt 2 ganger i året til jeg ble 18, ikke en fremmed dame som slenger dritt til meg. Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre.... jeg er sykt sliten. Jeg fikk nettopp en melding av henne, og jeg leste såvidt hva det sto før jeg slettet samtalen, igjen. Hun gir meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke orker å snakke på tlf eller ringes ofte. Bah:(

Anonymkode: 6ceef...711

Har ikke en like vond historie som deg, men jeg har brutt med familie som gir meg en dårlig følelse. Jeg velger min egen familie ut fra hvem som behandler meg godt. 

Jeg går også til psykolog for å snakke om alt som har vært og hvordan jeg kan løse problemer som kommer. 

Ellers anbefaler jeg å bryte kontakt med sånne før du får egne barn. Det gjør alt mye lettere. 

Anonymkode: 01d00...132

[TinaChristina]

Prat med legen din om dette, og få han til å hensvise deg videre. Og husk at du MÅ ikke ha kontakt med henne dersom du egentlig ikke vil og du synes det er ubehagelig. Du skylder henne ingenting. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for dette bruker hun til sin fordel. Greit, hun er syk og trenger hjelp. Men hun har satt seg selv i denne situasjonen og det skal IKKE gå utover deg❤