Ubesluttsomhet for valg av utdanning - trenger synspunkt

[AnonymBruker]

Trenger synspunkter/erfaringer fra utdanningsdilemma..

Når folk på min alder allerede har fullført masteren sin, gifta seg og kjøpt hus og bil, sitter jeg der jeg var for 10 år siden.. Skolebenken, eier ingen bolig eller bil (har lappen da). Neida, er ikke så ille. Jeg har slått meg til ro med at det er en tid for alt. Jeg har også en bakgrunn som er preget av mye sykdom/innleggelser/medisinering, der jeg flere ganger egentlig droppa ut av ungdomsskolen og vgs, men klarte til slutt på magisk vis fullføre yrkesfag på vgs og har hatt fagbrev i butikk i 6 år. Prøvde meg som privatist for noen år siden, men det ble for mye på en gang i tillegg til jobb. Har tatt opp fag via voksenopplæring i en periode og er snart ferdig (juni 2021). Nå som jeg endelig snart har studiekompetansen i boks, begynner jeg å tvile på hva jeg ønsker å utdanne meg til..

Jeg er veldig praktisk anlagt, og lærer best når jeg gjør noe, kontra å lese/løse tekniske oppgaver. Derfor passer jeg sånn sett veldig godt i butikk (kreativt yrke), men syns det blir en veldig ensidig jobb, jeg må ha ting som skjer rundt meg, hvis ikke er det lite givende. Jeg ender ofte opp med å være assisterende i butikksjefens fravær (ansvar trives jeg godt med), og lærer meg lett rutiner/gjøremål. Trivsel er viktigst.

De utdanningene jeg har vært mest innom er:
- Barnevern (men der er det mye teori så vidt jeg vet, og har hørt at folk ikke holder lenge ut i det yrket)
- Barnehagelærer (men kommer jeg til å trives? Jeg er høysensitiv og vet ikke om å jobbe i barnehage ville vært det rette for meg)
- Organisasjonspsykologi, HR og ledelse, BI handelshøyskole (noe stopper meg litt, da min tidligere sjef sa at han ikke følte at butikk var det rette som passa meg, selv om jeg alltid har innfridd alle krav om høyt snittsalg, mersalg, god service osv.)

Har også hatt et "hemmelig" ønske om å bli fengselsbetjent eller vernepleier i alle år, men frykten min for blod stopper meg og jeg kommer nok ikke inn på fengselsutdanningen da jeg har hatt en alvorlig diagnose for ca 8 år siden (noe så dumt!). Det er alltid et "men.." Jeg blir så usikker!! Jeg er en ildsjel for psykisk helse, og tror med 100% sikkerhet at jeg hadde trivdes godt med å jobbe med det. Psykolog er ikke et alternativ, da jeg ikke er i nærheten av å ha snittet for å komme inn.

Kunne tenkt meg å jobbe med noe som jeg har ansvar for, være daglig leder eller noe lignende (det skjer jo såklart ikke med det første).  Som dere ser, liker jeg barn, men om det å jobbe med barn er annerledes enn å være rundt de på daglig basis er det samme - vet jeg ikke. Snittet mitt kommer nok til å bli rundt 4,5-4,7 (avhenger hvor godt jeg gjør siste faget)

Noen av dere som har erfaring/synspunkter å komme med angående noen av de ovenstående utdanningene? Hadde blitt så glad hvis noen kan "hjelpe" meg å tenke.. De rundt meg er egentlig bare uvitne og lei av å høre på maset mitt om dette utdanningsgreiene... Faren og samboeren min prøver så godt de kan å forstå/komme med forslag, men jeg får ingenting utav det dessverre.. Jeg skal jo allerede søke utdanning til mars i 2021, og det er IKKE lenge til. Vurderer å bare jobbe litt til jeg finner utav ting. Ja, jeg stresser litt med dette.. hver dag.

- J, 25

Anonymkode: 68e5f...1b8

[AnonymBruker]

Er selv 23 og har fagbrev som helsefagarbeider. Jobber i kommunalboliger. Skal ta høyere utdanning etterhvert sikkert som vernepleier eller eventuelt noe helt annet.

Som vernepleier kan man sette sprøyte om man vil, men det er ikke noe krav. Eneste blodet på jobb er jo eventuelt under sårstell og eventuell blodprøve i finger. Men om du velger å jobbe innen psykiatri og rus er jo sannsynligvis ikke det et problem  

Og du er enda ung. INGEN grunn til å stresse med utdanning  Det gjør hvertfall ikke jeg  

Anonymkode: 9d1ff...191

[AnonymBruker]

Jeg har lignende bakgrunn som deg og studerer sosialt arbeid nå. Jeg virkelig elsker det. Du har ikke nevnt det her, men jeg tok meg friheten å anbefale det fordi du nevnte barnevern. Vi har fellesemner med barnevern og tilhører samme institutt. Vi har dessuten mulighet til å ta master i barnevern når vi er ferdig med bacheloren. Fagfeltet trenger flere med din type livserfaring, så jeg anbefaler at du leser litt om det 😇

Anonymkode: 299b2...2d5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv 23 og har fagbrev som helsefagarbeider. Jobber i kommunalboliger. Skal ta høyere utdanning etterhvert sikkert som vernepleier eller eventuelt noe helt annet.

Som vernepleier kan man sette sprøyte om man vil, men det er ikke noe krav. Eneste blodet på jobb er jo eventuelt under sårstell og eventuell blodprøve i finger. Men om du velger å jobbe innen psykiatri og rus er jo sannsynligvis ikke det et problem  

Og du er enda ung. INGEN grunn til å stresse med utdanning  Det gjør hvertfall ikke jeg  

Anonymkode: 9d1ff...191

TS her (vet ikke helt hvordan kvinneguiden virker, men jeg skriver jo som anonym, haha) Takk for svar. Jeg stresser litt fordi jeg og samboer ønsker barn før jeg blir 30 ish, og innen da vil jeg ha utdanning i boks. Men så har jeg hørt/lest at det faktisk kan lønne seg å være i utdanning mens man har barn. Man må litt mer fleksible dager, støtte osv.. Nei, jeg burde bare vente til det slår meg at DET vil jeg bli, jobbe litt imens..

Ja, sant skal sies at jeg har kommet meg mye mer på det med blod. Blitt mer tøff, så tror kanskje ikke det kommer til å bli et stort problem. 

Anonymkode: 68e5f...1b8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her (vet ikke helt hvordan kvinneguiden virker, men jeg skriver jo som anonym, haha) Takk for svar. Jeg stresser litt fordi jeg og samboer ønsker barn før jeg blir 30 ish, og innen da vil jeg ha utdanning i boks. Men så har jeg hørt/lest at det faktisk kan lønne seg å være i utdanning mens man har barn. Man må litt mer fleksible dager, støtte osv.. Nei, jeg burde bare vente til det slår meg at DET vil jeg bli, jobbe litt imens..

Ja, sant skal sies at jeg har kommet meg mye mer på det med blod. Blitt mer tøff, så tror kanskje ikke det kommer til å bli et stort problem. 

Anonymkode: 68e5f...1b8

Kan hvertfall si at jeg har en venninne som er utdannet som sosionom. Hun jobber nå innen rus og sier hun angrer på hun ikke tok vernepleie. Og at vernepleiere har lettere for å få jobb på sånne typen steder pga medisinkompetanse  Sykepleie er sikkert ikke et alternativ siden du ikke er så glad i blod, men det kan jo også være noe å vurdere  

Vernepleiere er i hvertfall en utrolig flott utdanning å du kan jobbe med mye forskjellig. PU, psykiatri, skole/barnehage og sikkert mye annet jeg ikke kommer på nå  

Anonymkode: 9d1ff...191

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lignende bakgrunn som deg og studerer sosialt arbeid nå. Jeg virkelig elsker det. Du har ikke nevnt det her, men jeg tok meg friheten å anbefale det fordi du nevnte barnevern. Vi har fellesemner med barnevern og tilhører samme institutt. Vi har dessuten mulighet til å ta master i barnevern når vi er ferdig med bacheloren. Fagfeltet trenger flere med din type livserfaring, så jeg anbefaler at du leser litt om det 😇

Anonymkode: 299b2...2d5

TS her. Takk for svar   Ja, har tenkt litt på sosialt arbeid/sosionom også, men jeg har ikke snittet til å komme inn, så da blir det å ta opp enda et fag (matte, som jeg har dårligst karakter i: 2). Her jeg bor (Rogaland), så er snittet 4,9 i år.. Visste ikke at man kunne ta master i barnevern etter sosialt arbeid bachelor, det skal jeg sjekke litt opp i 😮 takk.

Anonymkode: 68e5f...1b8

[AnonymBruker]

Ikke velg barnehagelærer. I området jeg bor er det håpløst å få jobb, dårlig lønn og du er låst til barnehage resten av livet omtrent. Jeg angrer veldig på valg av utdannelse. Ville nok gått for vernepleier dersom jeg kunne valgt på nytt😊

Anonymkode: d24f7...683

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan hvertfall si at jeg har en venninne som er utdannet som sosionom. Hun jobber nå innen rus og sier hun angrer på hun ikke tok vernepleie. Og at vernepleiere har lettere for å få jobb på sånne typen steder pga medisinkompetanse  Sykepleie er sikkert ikke et alternativ siden du ikke er så glad i blod, men det kan jo også være noe å vurdere  

Vernepleiere er i hvertfall en utrolig flott utdanning å du kan jobbe med mye forskjellig. PU, psykiatri, skole/barnehage og sikkert mye annet jeg ikke kommer på nå  

Anonymkode: 9d1ff...191

Ja, jeg ønsker et fleksibelt/allsidig yrke. Det vil nok alltids være folk som angrer på utdanningen sin, og fordeler/ulemper med alt. Men jeg har som nevnt hatt et lite ønske om å bli vernepleier, da nære familiemedlemmer også er det. Nja, ikke veldig ivrig på å bli sykepleier egentlig.

Takk til dere som har svart allerede! Har minimum av venner, og som beskrevet - veldig få å diskutere dette dilemmaet mitt med.. Setter veldig pris på det.

Anonymkode: 68e5f...1b8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke velg barnehagelærer. I området jeg bor er det håpløst å få jobb, dårlig lønn og du er låst til barnehage resten av livet omtrent. Jeg angrer veldig på valg av utdannelse. Ville nok gått for vernepleier dersom jeg kunne valgt på nytt😊

Anonymkode: d24f7...683

Hei, okei, greit å vite! Vet ikke hvor du bor, men tja, føler ikke det er så mange ledige jobber her i området heller for barnehagelærer... Og ja, det er et "låst" yrke. Heller mer og mer på vernepleier kjenner jeg. I butikkyrket mitt har jeg ganske god lønn, så jeg kommer nok til å gå ned i lønn av å bytte yrke. Trivsel er viktigst, men god lønn kommer godt med

Anonymkode: 68e5f...1b8

[AnonymBruker]

Kanskje du burde vurdere vernepleier nøyere? Vernepleier er et profesjonsyrke med mange muligheter. Du kan jobbe med alt fra barn til eldre, og alt mulig mellom der innenfor f.eks psykiatri, rus, atferd, funksjonshemning, osv. Det gir SÅ mange muligheter. 

Hvis ønsket er å spisse kompetansen eller ta videre utdanning, så kan du med vernepleierutdannelsen f.eks ta master i barnevern, sosialt arbeid, psykisk helse, logopedi, eller programmer rettet mer mot barn eller eldre. Og mange flere muligheter enn dette. 

Det finnes mange muligheter for å jobbe med psykisk helse. Mitt beste forslag til hvordan man finner ut hva man vil jobbe med er å finne noe du brenner for!  Innen psykisk helse mener jeg at det er bra med egne erfaringer (så lenge de er hovedsakelig tilbakelagt). 

Du er enda ung. Det er heller ikke idiotisk å prøve deg litt frem, sjekke ut noen andre jobber, eller ta noen sjanser. Det er fordeler og ulemper med alle yrker og jobber. Men velg ut fra hva DU ønsker, og ikke tenk på hva andre mener. Velg det du føler er mest riktig for deg! 

Anonymkode: b9f5d...bec

[AnonymBruker]

Det viktigste er nok ikke å velge deg yrke nå, men å skaffe deg inngangsbillett (bachelor/master) til jobber som gir mulighet for feks fleksitid, ordnede arbeidsforhold, og utviklingsmuligheter? Jeg tok en bachelor og så en mastergrad, og jobber nå i Staten med noe helt annet enn jeg er utdannet innen. Masteren var inngangsbilletten rent formelt, men erfaring og kompetanse er det som bringer meg videre. 

Anonymkode: b5907...5e8

[SnartMammaLykke]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er selv 23 og har fagbrev som helsefagarbeider. Jobber i kommunalboliger. Skal ta høyere utdanning etterhvert sikkert som vernepleier eller eventuelt noe helt annet.

Som vernepleier kan man sette sprøyte om man vil, men det er ikke noe krav. Eneste blodet på jobb er jo eventuelt under sårstell og eventuell blodprøve i finger. Men om du velger å jobbe innen psykiatri og rus er jo sannsynligvis ikke det et problem  

Og du er enda ung. INGEN grunn til å stresse med utdanning  Det gjør hvertfall ikke jeg  

Anonymkode: 9d1ff...191

Jeg er utdannet vernepleier og var i bunn og grunn helsefagarbeider😁

Jobber i bolig for psykisk utviklingshemmede og trives. Sikker jobb og variert hverdag med mye ansvar! 
 

Jeg anbefaler deg å ta vernepleier-utdanningen selv om jeg skal jobbe som noe annet om noen år😊

[AnonymBruker]

Jeg er den som snakket om sosialt arbeid. Jrg tror sosialt arbeid og vernepleier går mye hånd i hånd, og jeg ble rådet til å heller bli vernepleier. Grunnen til at jeg valgte det bort var at studiet ikke er noe for meg. Jeg er ikke interessert i biologi og sykdomslære, medikamentregning etc, og jeg er ikke interessert i å være i praksis på sykehjem eller at annet sted hvor jeg skal pleie folk. Jeg leste meg opp på emnene i sosialt arbeid, og synes at så godt som alle emner høres spennende ut, og har lyst til å være i praksis på alle arbeidsplassene jeg ser ramses opp. Vi kan jobbe med mange av de samme tingene, men selve utdanningen sosialt arbeid er mye mer interessant for min del enn vernepleierutdanningen. For andre er det helt motsatt. Anbefaler derfor å lese deg opp på de forskjellige emnene du må igjennom på de ulike studiene du vurderer for å se om dette er et studie for deg. Mange kommer seg lett igjennom det uansett fordi de har målet i sikte, mens jeg trenger å føle at ting er spennende der og da for å holde ut.

Anonymkode: 299b2...2d5

[AnonymBruker]

Jeg studerte barnevern, skulle ønske jeg tok vernepleie

Anonymkode: 626e8...ebb

[AnonymBruker]

Hei ts 🙂

Ville bare høre hvordan det går med deg i dag? Har du tenkt noe mer eller bestemt deg for hva du ønsker å studere? 

Anonymkode: c5950...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei ts 🙂

Ville bare høre hvordan det går med deg i dag? Har du tenkt noe mer eller bestemt deg for hva du ønsker å studere? 

Anonymkode: c5950...fc5

Hei, ts her :)

Litt artig at du spør, tenkte nylig på denne tråden, men fant den ikke igjen, haha. Jeg har søkt, 1 valg- vernepleie, 2 valg - barnevern og 3 valg - barnevern. Jeg er egentlig veldig klar til dette. Men kommer nok ikke inn på vernepleie, tror jeg mangler et halvt poeng....

Men igår så dukket det opp et jobbtilbud innenfor den utdanningen jeg har fagbrev i fra før av, som jeg skal i intervju på om kort tid. De ringte meg før søknadsfristen vr gått ut og ville ha meg inn fortest mulig. Så hvis jeg får den, så takker jeg nok ja og avventer studier. Har det som en plan b.

Jeg leste en meme idag om at man skal ikke alltid fortsette på ting man har brukt lang tid på (skole feks), man skal gjøre det magefølelsen sier :) 

Anonymkode: 68e5f...1b8

[Mariell1995]

Det er mangel på vernepleiere, og det er jo et veldig viktig, spennende og givende yrke! Jeg er ikke glad i blod selv, men kanskje man blir vant til det? Også er det ikke sikkert at du kommer borti så mye blod?  

Jeg hadde også tenkt til å anbefale å bli sosionom, for da kan du jo også jobbe som saksbehandler i barnevern (siden du nevnte at du hadde tenkt på barnevern) + mye mer enn det, og med mennesker i alle aldersgrupper.

Jeg studerer selv for å bli sosionom, som er veldig allsidig og spennende!