Barn fortalt om hendelse på skole

[AnonymBruker]

Mitt barn 11år har fortalt at barnet var på besøk til en venn. Vennens mor hadde blitt veldig sint å dratt vennen hardt i armen og slått vennen på armen, dyttet flere ganger til barnet. Mitt barn løp ut og hjem, barnet snakket om dette hjemme og vi ble enige om å kun snakke med vennen sin og være der for vennen sin. Nå har vårt barn snakket med vennen sin og vennen forteller at det har vært mye verre før. Vårt barn forteller dette på skolen, og nå vil klassekontakter melde dette til barnevernet pga vold i nære relasjoner. Vårt barn har lovet vennen sin å ikke si noe, men har allikevel fortalt det til klassekontakten i all fortrolighet. Jeg er nå redd det vil bli vanskelig for barnet vårt på skolen, når vennen får vite at barnet vårt har "sladdret". Jeg synes/mener at det er riktig å melde men jeg synes det er urettferdig at det kommer til å gå utover vårt barn. Er det noen som vet om det er en annen måte å gjøre dette på uten at det må henvises til den episoden barnet vårt fortalte til kontaktlæreren? 

Anonymkode: 3f2d2...1c5

[AnonymBruker]

Klassekontakter? Regner med du mener kontaktlærer gjennom hele teksten. 

Dette er en fantastisk læringsmulighet for ditt barn. Du kan som forelder hjelpe og støtte ham gjennom vanskelige følelser, ha samtaler om hva som er viktig, når grensen går for hva man må fortelle videre selv om man har lovet noe annet, hvordan han kan snakke med vennen sin og hva han kan si, hvordan man kan reparere et vennskapsforhold osv. Her tenker jeg at det blir viktigere å hjelpe en gutt som blir fysisk misbrukt fremfor å verne din gutt mot vanskelige følelser. 

Anonymkode: db13b...559

[AnonymBruker]

Har opplevd en veldig lignende episode. Så skjønner godt det du føler rundt ditt barn. I vårt tilfelle fortalte ikke barnet vårt dette til kontaktlærer, så jeg måtte melde til barnevernet selv. Jeg fikk god hjelp og støtte fra helsesykepleier og barnevernet til å formulere meg på en slik måte at det ikke kunne spores tilbake til mitt barn.

Kontaktlærer er forpliktet til å melde fra, men kommer nok ikke til å nevne ditt barn med navn. Kan jo være at kameraten skjønner at det er ditt barn som har snakket med en voksen, og det kan sikkert oppleves vanskelig for dem begge to. Men dette er ikke en hemmelighet som barn skal ha, så all ære til ditt barn som sier fra til en voksen. Og som barnevernet sa til meg når jeg meldte; når barn forteller om vanskelige ting er det som regel fordi at de vil at det skal slutte/ få hjelp. 
Noen uker etter at jeg meldte fortalte vårt barns venn, at mor var blitt mye snillere. Så jeg håper og tror at familien har fått hjelp til å endre dynamikken. Saken fikk aldri noen konsekvenser for vårt barn.

Anonymkode: 14acf...5b1

[AnonymBruker]

Så bra barnet ditt tok ansvar og fortalte det til kontaktlærer. Jeg tenker som den over her som sier at det er viktigere å hjelpe barnet som blir mishandlet hjemme enn å skjerme ditt barn for vanskelige følelser. Det er nok vanskelig å være den som "sladrer" videre, men du kan forklare at man som venn ikke har taushetsplikt. Noen ganger er det viktig å si fra til de voksne, for noen ting er for store og tunge til at man kan bære på det alene. Vær stolt av barnet ditt som har vært en ansvarsfull og god venn. Selv om vennen kanskje blir sint i starten kan det godt tenkes at hen blir takknemlig etterhvert. Støtt barnet på at hen har gjort det eneste riktige, og lær hen at det er mulig å stå i vanskelige følelser. 

Anonymkode: 6bebf...169

[AnonymBruker]

Jeg mente selvfølgelig kontaktlærer. Jeg og mor til vennen er venner, så jeg har aldri opplevd denne siden hennes når jeg har vært der. Vi har kjent hverandre siden barna var små. 

Jeg er derfor redd kontaktlærer ikke klarer å formulere dette så ikke mor finner ut at det er vårt barn som har meldt. Og med det redd for at mitt barn blir vennens offer for plaging, utestenging osv.. 

Barnet vårt gråter og er fortvilet for at det ble "sladdret" om, og går i høyspenn for når bobla sprekker siden vi ikke får vite når det blir meldt.. 

Anonymkode: 3f2d2...1c5

[Gjest Dævendøtte]

Synes vel kanskje du som mor og vitende om dette burde tatt ansvar før ditt barn gjorde det. Det du skulle sagt til barnet ditt, var at DU tok ansvar. En sånn hemmelighet skal ikke et barn på 11 år måtte bære.

 

[AnonymBruker]

Ja jeg burde kanskje tatt "støyten" selv. Men jeg har ikke sett det, men mitt barn. Jeg er veldig stolt over at mitt barn har hatt mot til å si i fra, og tatt vare på vennen sin etterpå. Virkelig brydd seg om å snakket masse om dette hjemme. 

Jeg hadde bare håpet barnet mitt skulle slippe å få det kjipt etterpå, for å ha gjort det eneste rette. 

Og ja det burde absolutt blitt snakket om før eller siden, jeg burde besøkt mor og fortalt henne hva mitt barn opplevde. 

Jeg aner ikke hva jeg Nå skal gjøre ift mor heller. 

Nei dette handler ikke om meg, men barnet som kanskje mister vennen sin. 

Anonymkode: 3f2d2...1c5

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg burde kanskje tatt "støyten" selv. Men jeg har ikke sett det, men mitt barn. Jeg er veldig stolt over at mitt barn har hatt mot til å si i fra, og tatt vare på vennen sin etterpå. Virkelig brydd seg om å snakket masse om dette hjemme. 

Jeg hadde bare håpet barnet mitt skulle slippe å få det kjipt etterpå, for å ha gjort det eneste rette. 

Og ja det burde absolutt blitt snakket om før eller siden, jeg burde besøkt mor og fortalt henne hva mitt barn opplevde. 

Jeg aner ikke hva jeg Nå skal gjøre ift mor heller. 

Nei dette handler ikke om meg, men barnet som kanskje mister vennen sin. 

Anonymkode: 3f2d2...1c5

Nei, du skulle kontaktet skole eller barnevern. Du er voksen og skal beskytte de små 

Anonymkode: 07e6c...424

[AnonymBruker]

Min datter har også varslet om noe hun egentlig hadde lovet å ikke fortelle. Men hun fortalte det til meg- og jeg sa at dette måtte vi melde fra om videre. Hun var også redd for at det skulle gå ut over hun. Men jeg sa at dette var så viktig at det sjansen måtte vi bare ta fordi det var viktigere enn at hun og vennen skulle bli uvenner. Og vet du- det forstod hun faktisk. Nå ble de heller ikke uvenner- og barnet vi meldte fra om fikk det bedre. 
Så jeg tenker at du må formidle at du forstår barnet ditt- men at han gjorde det rette. Og at den som har gjort noe galt faktisk er moren. Og at noen ganger er det verdt å gjøre noe selv om man kan bli upopulær. Trolig vil det hjelpe barnet som blir mishandlet, og det at han fortalte det var kanskje også et rop om hjelp. 
Og vær klokkeklar på at han gjorde det rette!

Anonymkode: 5a54a...d66