Møkkalei av å være hjemme med barn!

[AnonymBruker]

Jeg er i fødselspermisjon med mitt første barn og jeg holder på å gå på veggen! Det er utrolig kjedelig! Og så lite givende! Føler meg som verdens verste mor når jeg sier dette! Men det er sant. Alle mine bekjente beskriver denne tida som magisk, og sa de savnet å være hjemme med babyen. Men for meg er dette horribelt.

Det verste er at jeg har nesten 6 måneder igjen av permisjonen. Skal ikke på jobb før mars 2021. 
 

 

Flere som har følt det samme som meg? Og før dere kommer med pekefingeren, dette var ett ekstremt planlagt og ønsket barn. Jeg var ufrivillig barnløs i 5 år før jeg og mannen endelig ble gravide.

Anonymkode: 76c6d...202

[AnonymBruker]

Ingenting å bidra med, annet enn at jeg tror jeg kommer til å ha det på samme måte selv. Har veldig lyst på barn, men gleder meg ikke til å gå hjemme med en skrikende pudding i månedsvis... Jeg elsker å jobbe, være på farten og ha høyt tempo, og ser for meg at permisjonstiden blir skikkelig snork. Har ingen problemer med å skjønne hvor du kommer fra. 

Kan far ta mer av permisjonen? 

Anonymkode: 0da5d...5c4

[AnonymBruker]

Jeg elsket å være i permisjon,  til tross for at jeg er en veldig sosial person og i tilegg elsker jobben min. Man trenger ikke å sitte hjemme hele tiden? Vi hadde minst en aktivitet/avtale hver dag med venner, familie, barselgruppe osv. 

Denne tiden får du aldri igjen. Bruk den til det den skal brukes til; tilknytning. Plutselig starter du på jobb igjen, og ser ungen din knapt 3 timer i våken tilstand i hverdagen.

Anonymkode: ac8ca...9fe

[AnonymBruker]

Ja 🙊 Er der nå... Jobber heldigvis ca en dag i uka.

Må ha en ting på agendaen hver dag, hvis ikke blir jeg sprø... De dagene jeg har ingen planer blir laaange, og da blir det ofte en ekstra lang trilletur. 

Anonymkode: 6b965...e4b

[Nettmamma85]

Jeg hadde det på akkurat samme måte, med begge barna. Du er absolutt ikke alene ❤️ 

Er det noen mulighet for at dere kan endre på delingen av permisjonen, slik at far kan ta flere uker? 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i fødselspermisjon med mitt første barn og jeg holder på å gå på veggen! Det er utrolig kjedelig! Og så lite givende! Føler meg som verdens verste mor når jeg sier dette! Men det er sant. Alle mine bekjente beskriver denne tida som magisk, og sa de savnet å være hjemme med babyen. Men for meg er dette horribelt.

Det verste er at jeg har nesten 6 måneder igjen av permisjonen. Skal ikke på jobb før mars 2021. 
 

 

Flere som har følt det samme som meg? Og før dere kommer med pekefingeren, dette var ett ekstremt planlagt og ønsket barn. Jeg var ufrivillig barnløs i 5 år før jeg og mannen endelig ble gravide.

Anonymkode: 76c6d...202

Hmm. Kanskje du er blitt litt for vant til meg-meg-meg mens du gikk ufrivillig barnløs?

Uansett - det er ikke mitt inntrykk at mødre flest beskriver den første tiden som magisk. Litt avhengig av barnet kan det jo være hinsides slitsomt med kolikk, nattamming, stå opp klokka fire etc.   Det er et slit. Men så blir det hyggeligere etterkvart 🙂 Selvfølgelig forutsatt av at du liker barn da.

Anonymkode: 30e53...3c6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Nettmamma85 skrev:

Jeg hadde det på akkurat samme måte, med begge barna. Du er absolutt ikke alene ❤️ 

Er det noen mulighet for at dere kan endre på delingen av permisjonen, slik at far kan ta flere uker? 

Takk ❤️
 

Nei, permisjonen er satt, får ikke endret på det. Vi må gjøre det på den måten for å få kabalen til å gå opp.

Anonymkode: 76c6d...202

[Sophie-Ann]

Det var grunnen til at jeg bare tok 6 uker permisjon med sistemann. Helt grusomt å gå hjemme. Så du har min fulle sympati! 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i fødselspermisjon med mitt første barn og jeg holder på å gå på veggen! Det er utrolig kjedelig! Og så lite givende! Føler meg som verdens verste mor når jeg sier dette! Men det er sant. Alle mine bekjente beskriver denne tida som magisk, og sa de savnet å være hjemme med babyen. Men for meg er dette horribelt.

Det verste er at jeg har nesten 6 måneder igjen av permisjonen. Skal ikke på jobb før mars 2021. 
 

 

Flere som har følt det samme som meg? Og før dere kommer med pekefingeren, dette var ett ekstremt planlagt og ønsket barn. Jeg var ufrivillig barnløs i 5 år før jeg og mannen endelig ble gravide.

Anonymkode: 76c6d...202

Jeg hadde det sånn med første. For meg så handler det mye om sjokket over hvor lite egentid jeg fikk. Nå er jeg i permisjon med andre og koser meg veldig mye mer. 

Anonymkode: f7584...5b4

[Nettmamma85]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk ❤️
 

Nei, permisjonen er satt, får ikke endret på det. Vi må gjøre det på den måten for å få kabalen til å gå opp.

Anonymkode: 76c6d...202

Skjønner ❤️ Vet det kan være vanskelig, men se om det er noe du kan gjøre i løpet av dagen som gir deg påfyll - er det for eksempel mulig å ta med baby og besøke jobben av og til, har du familie eller venner som er hjemme på dagtid av og til, som dere kan treffe? Gå på kafé eller bibliotek med baby i vogn når det er sovetid, slik at du kan komme deg ut og se noe annet?

Håper det blir lettere og mer innholdsrikt for deg etterhvert! ❤️

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i fødselspermisjon med mitt første barn og jeg holder på å gå på veggen! Det er utrolig kjedelig! Og så lite givende! Føler meg som verdens verste mor når jeg sier dette! Men det er sant. Alle mine bekjente beskriver denne tida som magisk, og sa de savnet å være hjemme med babyen. Men for meg er dette horribelt.

Det verste er at jeg har nesten 6 måneder igjen av permisjonen. Skal ikke på jobb før mars 2021. 
 

 

Flere som har følt det samme som meg? Og før dere kommer med pekefingeren, dette var ett ekstremt planlagt og ønsket barn. Jeg var ufrivillig barnløs i 5 år før jeg og mannen endelig ble gravide.

Anonymkode: 76c6d...202

Det er jo null grunn til at mor skal ta permisjonen. Ammer du så finnes det pumper og kjøleskap etc.

Kutt i permisjonen, gå på jobb flere dager i uka, la far ta hele sin andel av permisjonen samt all valgfri permisjon. At mor er "primæromsorgsperson" første året er patriarkirsk tull fra gamle dager. Liker mor å jobbe og far å gå hjemme med barn? La far ta permisjonen. 

Jeg nekter å tro at arbeidsgiver ikke lar deg starte opp igjen å jobbe i permisjon  med betaling på timesbasis og at fars arbeidsgiver ikke innfrir permisjon uten lønn (det kan de nemlig ikke).

Anonymkode: 3fbfb...046

[AnonymBruker]

Føler sånn med deg. Min er 10 mnd gammel, jeg hatt perm i 10 mnd og har 4 mnd igjen - holder ALDELES på å klikke 🙄 Vi driver å ser på løsninger med barnehageplass, jobb osv, men hvis vi ikke finner en løsning veldig snart kommer jeg til å få et sammenbrudd teor jeg. Jeg makter ikke en dag til 😳

Anonymkode: eb28c...133

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo null grunn til at mor skal ta permisjonen. Ammer du så finnes det pumper og kjøleskap etc.

Kutt i permisjonen, gå på jobb flere dager i uka, la far ta hele sin andel av permisjonen samt all valgfri permisjon. At mor er "primæromsorgsperson" første året er patriarkirsk tull fra gamle dager. Liker mor å jobbe og far å gå hjemme med barn? La far ta permisjonen. 

Jeg nekter å tro at arbeidsgiver ikke lar deg starte opp igjen å jobbe i permisjon  med betaling på timesbasis og at fars arbeidsgiver ikke innfrir permisjon uten lønn (det kan de nemlig ikke).

Anonymkode: 3fbfb...046

Som sagt vi må gjøre det på den måten for å få kabalen til å gå opp. Begge har tatt noe permisjon uten lønn, hovedsaklig fordi barnet ikke kan begynne i barnehage før han er 17 måneder gammel. Vi er overhode ikke gammeldagse her, kan med hånd på hjerte si at pappaen har tatt minst like mange våkenetter og bleieskift som meg.

For oss så spiller økonomi en rolle, jeg har den tryggeste og sikreste jobben, derfor er det jeg som bli hjemme lengst. Pappaen jobber innenfor det private og har den usikre jobben. Likevel er han ekstremt opptatt av å få mest mulig tid med barnet sitt. Vi jeg skal være hjemme med barnet i 12 måneder, og mannen i 7 til sammen. Han var hjemme de første to månedene sammen med meg  Så vi har begge tatt noe permisjon uten lønn. 

Anonymkode: 76c6d...202

[AnonymBruker]

Hva er det som du ikke liker? At du må være mye inne i huset, eller at det er kjedelig med baby dagen lang? Hva med å lese litt bøker om baby, om babyens utvikling, hvor mye de forstår osv? Ta filmer av baby mens dere snakker og leker sammen? Sett på musikk og danse og synge?

Det er mye jobb med små barn, og det blir jo veldig mye fokus på baby som det skal være. Jeg var litt mer rastløs med førstemann, men storkoste meg i perm med andremann😁 Husker uansett begge permisjoner som en flott tid i livet😁

Anonymkode: c1f31...aa1

[Fuglemor]

Hehe, ok. 

Gå turer, cafeer, avtal med venninner som har barn, for egen del og for babyprat, shopping.. Finn deg en hobby. 

[AnonymBruker]

Jeg savnet jobb, voksne mennesker og snakk om andre ting enn babyer. Ingen å snakke med om nyheter, politikk etc. Og jeg kjedet meg, spesielt det andre året. Var hjemme 2 år pga flytting og diverse. Alle jeg kjente var selvfølgelig på jobb, og når de kom hjem om ettermiddagen var de for slitne til å treffes. Det var deilig å begynne i 80% stilling da barnet var to år. Men er klar over at jeg er heldig som kunne være hjemme, og vi hadde det selvfølgelig fint. 

Anonymkode: 6d68b...15a

[AnonymBruker]

Fatter ikke at du kan si at det er lite givende å være rundt sine egne barn. Jeg fryser på ryggen av slike følesesløse kommentarer. Jeg forstår ikke hvorfor folk får barn når de er så lite interessert i dem. Skammelig.

Anonymkode: 67981...966

[AnonymBruker]

Vi er mange flere som har hatt det slik som deg!! Du er ikke alene! Alle trenger å være med andre voksne jevnlig, og å føle seg nyttig til noe utenfor hjemmet!

Prøv å venn barnet til MME.

Har dere en mulighet for at far kan overta permisjon nå? 
❤️

Anonymkode: 73d85...ccd

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg! Syns også det er ganske kjedelig. Baby er for tung til å bæres rundt på, men kommer seg ikke noe sted. Sover kun 30 min inne eller litt mer ute med vogn i bevegelse. Det går i babysnakk og sang, guuuud så kjedelig. Større barn er mer stas

Anonymkode: 425b2...4b6

[Brunello]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at du kan si at det er lite givende å være rundt sine egne barn. Jeg fryser på ryggen av slike følesesløse kommentarer. Jeg forstår ikke hvorfor folk får barn når de er så lite interessert i dem. Skammelig.

Anonymkode: 67981...966

Å være sammen med et hvilket som helst lite barn er ekstremt kjedelig over tid. Er det ditt eget barn, blir det litt mindre kjedelig, og til tider veldig fint og hyggelig. Men ikke dag ut og dag inn. Ungen ligger tross alt og sover mye av tiden. Kanskje vi får barn fordi vi gleder oss til de blir såpass store at det er mulig å gjøre noe fornuftig med de?