Er venninnen min slem?

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne og vi har vært venner hele livet fra barnehagen, vi har alltid hatt et godt vennskap og hun var der for meg når jeg sluttet å ruse meg. Jeg tok noen feil valg og endte opp som alkoholiker, jeg traff en del dårlige menn og hadde dårlige forhold. Nå er det 2 år siden jeg sluttet å drikke, har møtt en snill og god mann jeg ikke kan få nok av, og vi har kjøpt vår første sted sammen. Planen er å pusse opp og selge med tiden. Venninnen min trakk seg litt bort under alt dette, vi bruker like mye tid sammen som før, men noe med holdningen hennes er sånn "meh" om dere skjønner. 

Feks jeg og samboer kjøpte bil sammen, og jeg hadde litt barnslig glede over hvor avansert og festlig den var i forhold til min gamle 1990 modell volvo, og jeg var stolt over å ha klart å spare nok til å kjøpe den kontant med samboer. Jeg hentet venninnen min når vi skulle på ut og spise, og hun kommenterte "å er dette den nye bilen? Den er litt billig i interiøret, men dette merket er jo kjent for det" osv. Hun sa ikke gratulerer, eller noe, ingenting om bilen og jeg sa ikke noe heller. 

Jeg malte et av rommene i huset vårt frihånd, et motiv og noen mønster, hun kom og så det og sa "ikke min stil, men om du liker det så..". Det er alltid noe sånt, en annen anledning så hadde jeg vasket og støvsugd bilen min,hun så det og kommenterte "jaja, ikke så rent som jeg liker det, men det går". Og jeg kjenner jeg blir matt,nesten avstengt når hun sier slike ting, hun fortsetter bare praten som før og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg føler meg alltid verre når vi har vært sammen.

Noen råd?

Anonymkode: e9dd3...23d

[AnonymBruker]

Noen gir energi, noen tar energi.

Jeg hadde en venninne som tok energi. Hadde!

Anonymkode: e51b2...8a9

[GammelKaktus]

Hvis du føler deg "verre" etter å ha vært med en "venn" så ville jeg droppet venninnen. Min første tanker er at hun likte best når du var "nede" men nå er du "opp" og det er vanskelig å håndtere for nå er du ikke den vennen hun må hjelpe lengerm når er dere likeverdige. Er ikke alle som takler det.

Eller så tror hun kanskje ikke dette er liv laga, men jeg tror nok at det er det første. Hun takler ikke den nye situasjonen rett og slett. 

Endret 10. september 2020 av FrøkenMånestråle

[Navani]

Dere er ikke en god match som venner. Du sier selv at du føler deg verre etter dere har vært sammen, hun er en energityv, og hun høres ikke veldig støttende og engasjert ut. Jeg hadde skrytt av deg, vært imponert over bilen og oppmuntret deg!

Jeg hadde faset henne ut. Jeg orker ikke slike folk i mitt liv. 

[AnonymBruker]

Snakk med henne. Spør hvordan hun har det og hva hun føler. 

Kanskje hun ikke vet sin plass i vennskapsforholdet deres lengre. (at hun alltid passet på deg og nå trenger hun ikke det lengre) 

Kanskje hun er lei av å ha passet på deg og ikke føler seg verdsatt og derfor dårlig holdning. 

Kanskje det ikke er noe som helst fra hennes side, men du ser nå med klarere øyne hvem hun er som person. 

Du må snakke med henne. Men du må også kjenne etter selv hva du føler og du må ta vare på deg selv og være rundt folk som gir deg glede. 

Anonymkode: 4404e...dff

[SoWhat?]

Hun er jo ikke spesielt hyggelig. Jeg er ikke for å kutte ut venner uten først å prøve og ordne opp. Hvis hun er frekk, så spør hvorfor hun er så negativ. Konfronter henne med oppførselen hennes. Eller ta en generell prat.

Dere har jo hatt en litt ujevn relasjon iom at du har slitt med ditt, mens hun ikke har. Hun skulle jo vært både glad og støttende mot deg nå. Spørsmålet er hvorfor hun ikke er det. 

[AnonymBruker]

Det er flere måter å håndtere sånne ting på. 

En av mine favoritter når folk kommer med sånne sleivspark som "ikke så rent som jeg liker det men det får gå" er å se på de, blunke tre ganger å si. Jah, så koselig sagt, å så riste litt på hodet (som i å riste kommentaren av seg) fordi det gir folk sjans til å tenke litt etter, å korrigere seg selv uten at det behøver å bli en sånn større greie. 

 

eller så kan du sette deg ned over en kaffe å ta en prat. Spørre rett ut: du jeg synes du kan være så negativ til meg og mitt liv, går det bra med deg eller skjer det noe ? 

 

Eller bare rett å slett fase henne ut, og får du spørsmål så kan du enten si: vi gled nok litt fra hverandre, eller jeg synes ikke det er så hyggelig å være sammen med deg. 

 

Opp til deg, jeg hadde ikke giddet å ha så negative folk i livet mitt. 

Anonymkode: 03263...a56

[AnonymBruker]

Overraskende mange liker ikke at venner reiser seg og får et bedre liv. De blir spydige og ekle. Da er det bare å kutte dem ut. 

Anonymkode: 113ae...f7d

[AnonymBruker]

Er du like tilstede som før? Eller er du mer opptatt av samboer og mindre interessert i henne og hennes liv nå som du har det bra?

Anonymkode: 84327...5a8

[AnonymBruker]

Takk dere alle, jeg har takket og vært til stede for henne enormt etter alt hun har gjort for meg, jeg har brukt like mye tid på henne som før, men det er som noen her sier, hun var mye mer til stede for meg når jeg slet og hadde bare problemer. I dag sier hun at jeg må bare komme til henne om jeg har problemer eller sliter med noe, det er bare det at jeg sjelden sliter sånn at jeg ikke løser det selv eller det går over. 

Skal be henne på kaffe og en prat, jeg trenger henne fortsatt selv om alt er på stell, jeg savner venninnen min. Jeg tror ikke hun er sjalu eller misunnelig, hun har finere ting og mer penger enn jeg noen gang vil ha, så det er ikke der det ligger. Hun kan gå ut og få seg en ny og finere bil og hus enn meg i morgen om hun vil. 

 

Anonymkode: e9dd3...23d

[AnonymBruker]

Ja, hun rakker ned på deg. Noen liker bare føle seg ovenpå og rakker ned på andre for å oppnå det. Det er bare sånn de liker å føle seg, selv om det går negativt utover andre. Om hun hjalp deg, så tipper jeg det handlet om at hun ville føle seg som en bra person, heller enn at hun faktisk genuint ønsket å hjelpe..

Anonymkode: d654b...f07

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk dere alle, jeg har takket og vært til stede for henne enormt etter alt hun har gjort for meg, jeg har brukt like mye tid på henne som før, men det er som noen her sier, hun var mye mer til stede for meg når jeg slet og hadde bare problemer. I dag sier hun at jeg må bare komme til henne om jeg har problemer eller sliter med noe, det er bare det at jeg sjelden sliter sånn at jeg ikke løser det selv eller det går over. 

Skal be henne på kaffe og en prat, jeg trenger henne fortsatt selv om alt er på stell, jeg savner venninnen min. Jeg tror ikke hun er sjalu eller misunnelig, hun har finere ting og mer penger enn jeg noen gang vil ha, så det er ikke der det ligger. Hun kan gå ut og få seg en ny og finere bil og hus enn meg i morgen om hun vil. 

 

Anonymkode: e9dd3...23d

Det der har jeg opplevd og. 

Ei venninne innenfor familien som er litt eldre enn meg. Alltid vært der for meg, helt fra tenårene. Brått da jeg ble veldig selvstendig, tok egne valg som ga meg mye godt, da ble hun frekk. Konstante nedsettende kommentarer pakket litt inn til de verste kommentarene fordi hun mente det var greit. 

Når jeg ringte henne som jeg pleier så startet samtalene plutselig med "hva er det nå da??" 

Ja, jeg har stilt opp for henne også. Oppussing, hjelp med barna, daglige gjøremål, rengjøring, etc. Skulle hun på noe og måtte ha med seg barna så hendte det at jeg ble med som avlastning. Jeg har tatt meg av barna hennes som om jeg skulle vært ei skikkelig tante. De har vært på flere overnattinger/filmkvelder og jeg har skjemt de bort med shoppingturer. 

Plutselig var hun liksom lei av meg virker det som. Nå har.det vært null kontakt de siste par årene og jeg savner jo det som var. Jeg forstår fortsatt ikke hva som skjedde. Den eneste forandringen var at jeg fikk til ting i livet mitt. 

Anonymkode: 98046...85a

[jabx]

På 10.9.2020 den 12.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har en god venninne og vi har vært venner hele livet fra barnehagen, vi har alltid hatt et godt vennskap og hun var der for meg når jeg sluttet å ruse meg. Jeg tok noen feil valg og endte opp som alkoholiker, jeg traff en del dårlige menn og hadde dårlige forhold. Nå er det 2 år siden jeg sluttet å drikke, har møtt en snill og god mann jeg ikke kan få nok av, og vi har kjøpt vår første sted sammen. Planen er å pusse opp og selge med tiden. Venninnen min trakk seg litt bort under alt dette, vi bruker like mye tid sammen som før, men noe med holdningen hennes er sånn "meh" om dere skjønner. 

Feks jeg og samboer kjøpte bil sammen, og jeg hadde litt barnslig glede over hvor avansert og festlig den var i forhold til min gamle 1990 modell volvo, og jeg var stolt over å ha klart å spare nok til å kjøpe den kontant med samboer. Jeg hentet venninnen min når vi skulle på ut og spise, og hun kommenterte "å er dette den nye bilen? Den er litt billig i interiøret, men dette merket er jo kjent for det" osv. Hun sa ikke gratulerer, eller noe, ingenting om bilen og jeg sa ikke noe heller. 

Jeg malte et av rommene i huset vårt frihånd, et motiv og noen mønster, hun kom og så det og sa "ikke min stil, men om du liker det så..". Det er alltid noe sånt, en annen anledning så hadde jeg vasket og støvsugd bilen min,hun så det og kommenterte "jaja, ikke så rent som jeg liker det, men det går". Og jeg kjenner jeg blir matt,nesten avstengt når hun sier slike ting, hun fortsetter bare praten som før og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg føler meg alltid verre når vi har vært sammen.

Noen råd?

Anonymkode: e9dd3...23d

Kanskje hun sliter med noe nå? Hvis hun virkelig var der for deg da du trengte det så kan du jo gi henne en sjanse og se om det er noe hun trenger hjelp med.

Men jeg hadde ikke orket det du beskriver her i lengden...

[Svartfugl]

På 10.9.2020 den 12.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har en god venninne og vi har vært venner hele livet fra barnehagen, vi har alltid hatt et godt vennskap og hun var der for meg når jeg sluttet å ruse meg. Jeg tok noen feil valg og endte opp som alkoholiker, jeg traff en del dårlige menn og hadde dårlige forhold. Nå er det 2 år siden jeg sluttet å drikke, har møtt en snill og god mann jeg ikke kan få nok av, og vi har kjøpt vår første sted sammen. Planen er å pusse opp og selge med tiden. Venninnen min trakk seg litt bort under alt dette, vi bruker like mye tid sammen som før, men noe med holdningen hennes er sånn "meh" om dere skjønner. 

Feks jeg og samboer kjøpte bil sammen, og jeg hadde litt barnslig glede over hvor avansert og festlig den var i forhold til min gamle 1990 modell volvo, og jeg var stolt over å ha klart å spare nok til å kjøpe den kontant med samboer. Jeg hentet venninnen min når vi skulle på ut og spise, og hun kommenterte "å er dette den nye bilen? Den er litt billig i interiøret, men dette merket er jo kjent for det" osv. Hun sa ikke gratulerer, eller noe, ingenting om bilen og jeg sa ikke noe heller. 

Jeg malte et av rommene i huset vårt frihånd, et motiv og noen mønster, hun kom og så det og sa "ikke min stil, men om du liker det så..". Det er alltid noe sånt, en annen anledning så hadde jeg vasket og støvsugd bilen min,hun så det og kommenterte "jaja, ikke så rent som jeg liker det, men det går". Og jeg kjenner jeg blir matt,nesten avstengt når hun sier slike ting, hun fortsetter bare praten som før og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg føler meg alltid verre når vi har vært sammen.

Noen råd?

Anonymkode: e9dd3...23d

Hun virker litt smålig. Hvordan er hennes liv nå, er alt på stell, eller kan det være hun sliter med noe? Eller er hun kanskje en av dem som liker seg best når vennene er litt på "bunnen" i livet? I så fall er hun en veldig giftig venninne...

[Gjest AthenaRavenLuna]

Hun er ingen god venn. Hadde kuttet henne ut.

[Jr.Garcon]

På 10.9.2020 den 12.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har en god venninne og vi har vært venner hele livet fra barnehagen, vi har alltid hatt et godt vennskap og hun var der for meg når jeg sluttet å ruse meg. Jeg tok noen feil valg og endte opp som alkoholiker, jeg traff en del dårlige menn og hadde dårlige forhold. Nå er det 2 år siden jeg sluttet å drikke, har møtt en snill og god mann jeg ikke kan få nok av, og vi har kjøpt vår første sted sammen. Planen er å pusse opp og selge med tiden. Venninnen min trakk seg litt bort under alt dette, vi bruker like mye tid sammen som før, men noe med holdningen hennes er sånn "meh" om dere skjønner. 

Feks jeg og samboer kjøpte bil sammen, og jeg hadde litt barnslig glede over hvor avansert og festlig den var i forhold til min gamle 1990 modell volvo, og jeg var stolt over å ha klart å spare nok til å kjøpe den kontant med samboer. Jeg hentet venninnen min når vi skulle på ut og spise, og hun kommenterte "å er dette den nye bilen? Den er litt billig i interiøret, men dette merket er jo kjent for det" osv. Hun sa ikke gratulerer, eller noe, ingenting om bilen og jeg sa ikke noe heller. 

Jeg malte et av rommene i huset vårt frihånd, et motiv og noen mønster, hun kom og så det og sa "ikke min stil, men om du liker det så..". Det er alltid noe sånt, en annen anledning så hadde jeg vasket og støvsugd bilen min,hun så det og kommenterte "jaja, ikke så rent som jeg liker det, men det går". Og jeg kjenner jeg blir matt,nesten avstengt når hun sier slike ting, hun fortsetter bare praten som før og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men jeg føler meg alltid verre når vi har vært sammen.

Noen råd?

Anonymkode: e9dd3...23d

Hun hadde jeg kuttet tvert.

Jeg (de færreste andre også) har ingen behov for å frivillig omgås en person som påvirker meg negativt. En venn som rakker ned på deg/får deg "ned" i humør når du er oppe og glad, er selvfølgelig ingen venn. Hun er jo frekk som faen!

Kudos til deg for at du klarte å snu livet ditt rundt