Hva er galt med meg, fikk mye kjeft som barn.

[AnonymBruker]

Som barn var jeg veldig stille og sart og tålte ikke å bli tatt hardt i. Var så følsom og forsiktig av meg. Sa sjelden noe. Uttrykte meg veldig gjennom musikk og sang og tegning, og var veldig fantasifull. Syns det var vanskelig å omgås andre barn, for jeg ble så stille når de var slemme mot meg og klarte ikke si ifra eller å sette mine grenser. Fant meg som regel i veldig mye. Husker det var vondt å ikke kunne si ifra, og var som regel glad når de dro så jeg fikk være i fred. 

Da jeg var barn, ca.10 år, slet jeg med å forstå brøk og deling. Jeg klarte ikke å gjøre leksene og turte ikke spørre om hjelp hjemme. Da læreren fant ut av at jeg ikke hadde gjort leksene tok hun meg med på et grupperom og skjelte meg ut. Jeg husker fortsatt den sinte stemmen og jeg stod der helt stille, møtte Hilde igjen gråten som presset på og klarte ikke si noe. Husker bare at jeg følte meg lam i kroppen og hjertet som dunket hardt og det svimlet for Meg, og den sinte stemmen til læreren og det sinte ansiktsuttrykket hennes. Følte meg angrepet på en psykisk måte og jeg taklet det veldig dårlig. Ble veldig nedbrutt av hendelsen og fikk store problemer med å forholde meg til henne i ettertid. Husker den dagen hun slutta og vi fikk ny lærer, jeg var så letta og glad! Selv om det var gått nesten 2 år og jeg har blitt 12 år hadde jeg ikke klart å glemme kjefteepisoden. Kjente et voldsomt innestengt raseri mot henne hele tiden, men også frykt for at hun skulle kjefte på meg igjen, eller bli sint. Hjalp ikke at jeg hadde en pappa som ble lett sint, så ble livredd da hun skulle ringe foreldrene mine den dagen hun kjeftet på meg. Husker jeg fikk fullstendig panikk og prøvde å forstå brøk og deling under psykisk press pga jeg var redd pappa skulle bli sint. Orket ikke sinnet hans for jeg ble psykisk dårlig i kroppen av det og følte meg så stygg. Plutselig forstod jeg brøk og deling, og fikk gjort alle oppgavene i full fart før læreren ringte hjem til oss. På ettermiddagen ringte læreren til pappa for å fortelle at jeg ikke hadde gjort leksene mine, men da pappa gikk igjennom matteboka med læreren sa pappa at jeg hadde gjort alle oppgavene. Husker jeg var så letta, og jeg var glad for at jeg på en måte klarte brøk og deling og at pappa kunne si henne imot. 

Senere, på ungdomsskolen, da jeg var 13-14 År, satt jeg ofte og dagdrømte og klarte sjelden å følge med i timene. Fikk sjelden med meg beskjeder for jeg var så langt borte og veldig inneslutta. Slet veldig mye med angst og depresjon. Det var en vond tid og jeg hadde det vanskelig hjemme. Jeg var egentlig smart, men pga mine problemer gikk det utover skolen. Husker jeg skulket skolen ved et par anledninger, sa jeg skulle til tannlegen, og bare gikk ute omkring et par timer og var så deprimert. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg eller hvem jeg kunne få hjelp av. Følte meg skitten og ekkel og det rev og slet inni meg. Jeg har alltid vært en stille og inneslutta person som sa lite. Bare var fjern og prøvde å distansere meg fra det vonde. Husker jeg hadde så dårlig selvtillit og følte meg som den styggeste. Jeg var også veldig tynn. 

På vgs grudde jeg meg til den dagen vi skulle slutte på skolen, for det var bare helt svart for meg. Hadde så mye angst og klarte ikke se hva jeg skulle. De fleste gledet seg til alt de skulle gjøre og nye mennesker som de skulle møte, men jeg klarte ikke å tenke på det. Ville bare gå på vgs for alltid...

Og siden har jeg slitt. Klarer ikke få til livet, klarer ikke omgås mennesker, har mye angst og depresjon, føler meg som verdens styggeste, tenker veldig negativt om meg selv og har dårlig selvbilde og selvtillit. Har også mye innestengt sinne mot alle som har vært slemme mot meg. De som har sagt og gjort noe mot meg. Klarer ikke glemme noe, og henger meg helt oppi ting som folk har sagt for mange år siden. Kan skade meg selv om jeg blir opprørt eller sint. Er egentlig redd andre mennesker. Har aldri hatt nære venner, og ikke kjæreste. 

Hva er galt med meg? 

Anonymkode: 2a758...71f

[AnonymBruker]

Følelsene dine er undertrykt... Du må bli trygg på å kjenne på ulile følelser, la de storme inni deg og du kjenner det. Vent til det er over.

Få frem følelsene dine og øv på de ulike som fins. Du har lov til å ha følelser❤slipp dem fri

Anonymkode: cfd33...cf9

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Kjente meg igjen i personligheten din. 

Anonymkode: 584ea...50b

[AnonymBruker]

Som barn var jeg veldig stille og sart og tålte ikke å bli tatt hardt i.

Jeg synes du skal revurdere det du sier om deg selv her. Ingen barn bør tåle å bli tatt hardt i. Jeg misteker at du kopierer det de voksne sa til deg som barn "Du tåler jo ingenting!". Jeg tror like gjerne dette handler om at de voksne skammet seg over sin egen oppførsel, men i stedet for å innrømme at de hadde gått for langt la de skylda på deg, du var jo så sart. Jeg tipper du i utgangspunktet var et helt normalt barn men som hadde uflaks med omsorgspersonene du fikk utdelt.

Anonymkode: b2655...657

[AnonymBruker]

Det er i hvert fall ikke deg det er noe galt med, det skal være sikkert! Dessverre var kjeft og skjenn en vanlig oppdragelsesmetode før, både hjemme og på skolen. Noen barn tåler litt kjeft, mens andre er mer sårbare og tar det veldig innover seg. Uansett er det ikke det sårbare barnet sin skyld. Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Jeg var også et veldig sårbart og forsiktig barn. Jeg var så redd for kjeft og for å gjøre noe feil at jeg ble selvutslettende. Det har jeg slitt med i alle år. Jeg har vært heldig og møtt noen veldig fine mennesker (blant annet mannen min) som har hjulpet meg med å bygge opp selvfølelsen igjen og finne min egen stemme. Det har vært vanskelig, men i dag har jeg det jevnt over veldig bra. 

Jeg blir så sint når foreldre og lærere fra forrige generasjon snakker om hvor skjøre og sårbare dagens barn kommer til å bli som voksne, fordi de tas sånn hensyn til og at det ikke lenger er akseptert å kjefte. Vi er mange som har tatt stor skade av gårsdagens metoder, så ikke kom her og si at alt var bedre før da det var "lov å være streng".  

Anonymkode: bbdf2...e5e

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å få profesjonell hjelp? Det høres ut som ting du ikke vil klare å komme ut av selv.. ❤️

Anonymkode: 41498...bc4

[AnonymBruker]

Det høres ut som du var et sårbart/følsomt barn, og ikke fikk den forståelsen og tilnærmingen rundt deg som du hadde behov for. Du ble ikke møtt i dine følelser eller ble lært til å håndtere dem? Et usunt hjemmemiljø kanskje? Barn skal ikke tåle å bli tatt hardt i eller kjeftet på, og det er IKKE slik en lærer skal reagere hvis leksene ikke er gjort. Det er IKKE deg det er noe galt med, men tydeligvis de rundt deg som skulle tatt vare på deg. 

Kanskje kan psykolog hjelpe? Det er i hvert fall ikke din feil! 

Anonymkode: 44862...4b0