Hvor viktig er det for tenåringer at hjemmet ser flott ut?

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 18 som det siste halvåret har blitt veldig snobbete, synes jeg. Han har hatt delt bosted men siden jul har han bodd hos faren og hans familie, som har et over gjennomsnittlig flott og moderne hus.

De jobber med interiør så det bærer boligen preg av. Litt Versace tapet, mye gullfargede pynteting og ikke noe ikea, altså en eksklusiv voksen stil. 

Jeg har en vanlig 3 roms i blokk med både ikea og arvede møbler, altså ganske langt fra eksklusiv.Noen sier det er koselig andre tror det bor studenter her, og ikke en kvinne på 45 år. Jeg skulle gjerne bodd i en fin enebolig, men har ikke økonomi til det. 

Det siste halvåret har han nesten ikke vært innom meg. Jeg må nesten lokke  han på besøk, og siden han fikk seg kjæreste virker han nesten flau når han er her med henne. 

Han har blitt kritisk til alt jeg har av møbler, servise og pynteting. Han sier jeg må kvitte meg med alt og kjøpe nytt som matcher. 

Er dette vanlig i den alderen? Jeg vet jo at når man er såpass langt oppi tenåra så begynner man jo å få tanker om hvordan man vil ha det når man flytter ut, hva man liker og ikke liker, men jeg synes dette er litt snobberi.

Jeg kjenner andre gutter og jenter på denne alderen, og de er ikke sånn mot sine foreldre. 

Anonymkode: 31d65...76d

[Sunnys]

Så trist.. han er nok i en fade hvor han er usikker, og kanskje redd for hva andre mener og tenker om hjemmet hans. 
fortsett å ha din stil og dine ting. Det er hjemmet hans og der han er oppvokst. 
splr han hvorfor det er så viktig ? 
han har nok hørt mye om interiør og hva som passer hos sin far 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sunnys skrev:

Så trist.. han er nok i en fade hvor han er usikker, og kanskje redd for hva andre mener og tenker om hjemmet hans. 
fortsett å ha din stil og dine ting. Det er hjemmet hans og der han er oppvokst. 
splr han hvorfor det er så viktig ? 
han har nok hørt mye om interiør og hva som passer hos sin far 

Han sier jeg har stygge ting og at alt må byttes ut.

Han er vant til at alle vennene bor i enebolig og de er to voksne med bra inntekt.

For mange etablerte voksne er det viktig at det ser mest mulig eksklusivt ut, har jeg inntrykk av. Det er voldsomt mange oppussingsprogram på tv, og det handler om at det skal være en gjennomgående stil. 

Jeg er ikke så opptatt av interiør, liker at ting er helt og ikke nedslitt, et moderne kjøkken og bad er fint, men det er ikke det viktigste i livet. 

Ts

Anonymkode: 31d65...76d

[Sunnys]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han sier jeg har stygge ting og at alt må byttes ut.

Han er vant til at alle vennene bor i enebolig og de er to voksne med bra inntekt.

For mange etablerte voksne er det viktig at det ser mest mulig eksklusivt ut, har jeg inntrykk av. Det er voldsomt mange oppussingsprogram på tv, og det handler om at det skal være en gjennomgående stil. 

Jeg er ikke så opptatt av interiør, liker at ting er helt og ikke nedslitt, et moderne kjøkken og bad er fint, men det er ikke det viktigste i livet. 

Ts

Anonymkode: 31d65...76d

Ikke alle har råd til det nyeste og flotteste, du skal ikke ha dårlig samvittighet for det. Når han blir litt mer moden, så skjønner han dette. Har selv enebolig som er nyoppusset, men elsker å komme hjem til mamma og pappa der alt er som det er da jeg vokste opp. Det er det som er trygt og godt. 
å pusse opp og bytte ut ting koster penger. Ikke alle har behov eller interesse for det heller. Det betyr svært lite. Så lenge hjemmet er rent og helt er det det som betyr noe. Og komme hjem til et hjem med kjærlighet. 
de aller fleste har normale hjem.. om en pusser opp er det nytt noen år, så blir det og gammelt. Min mor har møbler som ikke passer sammen, men det er et hjem med varme ❤️ Et hus du slapper av i og som føles godt. 

Endret 10. september 2020 av Sunnys

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sunnys skrev:

Ikke alle har råd til det nyeste og flotteste

Ikke alle har den samme smaken heller. Man trenger ikke å ha et topp stylet hjem fordi man har god råd

Anonymkode: 31d65...76d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle har den samme smaken heller. Man trenger ikke å ha et topp stylet hjem fordi man har god råd

Anonymkode: 31d65...76d

Nettopp!! Er nabo med en av Norges rikeste menn... han bor i et gammelt 70 talls hus, og har gamle gardiner.. de pusser ikke opp.. men dyr bil har han.. og båt.. men ikke hus. Det handler om interesse 

Anonymkode: 21ec0...e94

[Ginny]

Du får fortelle ham at det er lite som er så tacky som versace-tapet 🤣

Det er bare en fase, det går over. Hold kontakten ellers og møt han og kjæresten på cafe eller noe, så går det der over etterhvert. 

 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp!! Er nabo med en av Norges rikeste menn... han bor i et gammelt 70 talls hus, og har gamle gardiner.. de pusser ikke opp.. men dyr bil har han.. og båt.. men ikke hus. Det handler om interesse 

Anonymkode: 21ec0...e94

Ja og hvilke signaler man vil sende til omgivelsene. Har man et flott hus vil vel de fleste tenke at man er bemidlet

Anonymkode: 31d65...76d

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på slikt da jeg var tenåring. Ikke på pris/at det skulle se eksklusivt ut, men om ting «hang sammen». Mine foreldre hadde huset fullt av alt mulig - jeg mener virkelig FULLT. Og jeg er og har alltid vært den typen person som finner mye «følelser» i en estetikk som er mer minimalistisk. Jeg snakker ikke om «fasade» eller usikkerhet fra min side; det handler om at jeg ikke har det bra over tid når jeg må bo oppi en eksplosjon av andres ting. 
 

Jeg fikk faktisk lov til å ta styringen på en del ting, mest fordi mine foreldre ikke bryr seg om sånt uansett. Det var deilig å få lov til å lage prøveopplegg, å bare si «kan dere teste ut om dere også synes det fungerer i hverdagen å ha kun disse pyntegjenstandene fremme?» for eksempel. 
 

De fant kjapt ut at jo, det ble mindre jobb med renhold osv, fredeligere opplevelse av rommene osv. 
 

Jeg sa det aldri til dem, men det er klart jeg også følte lettelse over å slippe å forklare vennene mine at mamma og pappa var «jegere og samlere som ikke bryr seg om sluttresultatet». 😅

Anonymkode: 20dcd...bb5

[AnonymBruker]

Man trenger ikke å være snobbete for å bry seg om interiør, og foretrekke at rolig visuelt inntrykk det ting henger sammen. 

Anonymkode: 3bb8f...0b5

[AnonymBruker]

En av mine døtre er litt sånn.Klager en del på at vi ikke pusser opp og kjøper nytt. 
 Vi har ikke pusset opp siden 90-tallet. Har derfor noe furu på vegger og tak, og ditto dører og vinduer. Har prøvd å oppdatere med litt lysning av tak og gardiner, men det er fortsatt ikke moderne. 
Vi har møbler fra alle tiår, stuebord fra 40-tallet, barskap fra 50-tallet.

Vi trives sånn det er. Har ikke behov for at alt er moderne og matcher. Å male alt hvitt blir ikke pent det heller, og er ikke verdt det. Vi bor i enebolig; det er vanlig i bekjentskapskretsen til datra vår også. Forskjellen er at foreldrene til vennene nok har mer interesse for interiør enn oss, de har også bedre tid. Og mer penger siden foreldrene tjener bedre. Vi tjener greit, men er ikke bedriftseiere el i oljebransjen..,
Ungdommer er ganske overflatiske. 

Anonymkode: f4f2a...973

[cattleya]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en gutt på 18 som det siste halvåret har blitt veldig snobbete, synes jeg. Han har hatt delt bosted men siden jul har han bodd hos faren og hans familie, som har et over gjennomsnittlig flott og moderne hus.

De jobber med interiør så det bærer boligen preg av. Litt Versace tapet, mye gullfargede pynteting og ikke noe ikea, altså en eksklusiv voksen stil. 

Jeg har en vanlig 3 roms i blokk med både ikea og arvede møbler, altså ganske langt fra eksklusiv.Noen sier det er koselig andre tror det bor studenter her, og ikke en kvinne på 45 år. Jeg skulle gjerne bodd i en fin enebolig, men har ikke økonomi til det. 

Det siste halvåret har han nesten ikke vært innom meg. Jeg må nesten lokke  han på besøk, og siden han fikk seg kjæreste virker han nesten flau når han er her med henne. 

Han har blitt kritisk til alt jeg har av møbler, servise og pynteting. Han sier jeg må kvitte meg med alt og kjøpe nytt som matcher. 

Er dette vanlig i den alderen? Jeg vet jo at når man er såpass langt oppi tenåra så begynner man jo å få tanker om hvordan man vil ha det når man flytter ut, hva man liker og ikke liker, men jeg synes dette er litt snobberi.

Jeg kjenner andre gutter og jenter på denne alderen, og de er ikke sånn mot sine foreldre. 

Anonymkode: 31d65...76d

Ja, det er det nok. Det er vanlig at tenåringer er flaue over foreldrene sine. Er det ikke interiør, så er det klær eller noe annet. Jeg var så flau over mamma som tenåring at jeg helst ikke ville at noen av vennene mine skulle møte henne. 
 

prøv å heller se det som en tenåringsgreie enn «snobberi». Det handler mest sannsynlig inne om møblene dine, men om en løsrivningsprosess.

[AnonymBruker]

Det er nok en annen grunn til at han ikke ønsker å være så mye sammen med deg enn interiøret ditt, TS. Jeg ville tenkt litt over det istedet for å komme med en sånn dum unnskyldning.

Anonymkode: 1b19e...2c4

[Raven.Writingdesk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sier jeg har stygge ting og at alt må byttes ut.

Han er vant til at alle vennene bor i enebolig og de er to voksne med bra inntekt.

For mange etablerte voksne er det viktig at det ser mest mulig eksklusivt ut, har jeg inntrykk av. Det er voldsomt mange oppussingsprogram på tv, og det handler om at det skal være en gjennomgående stil. 

Jeg er ikke så opptatt av interiør, liker at ting er helt og ikke nedslitt, et moderne kjøkken og bad er fint, men det er ikke det viktigste i livet. 

Ts

Anonymkode: 31d65...76d

Nordmenn bruker ganske mange timer innendørs iløpet av året, så vi er nok over middels opptatt av interiør. For gutten din handler det sikkert om flere ting, kanskje litt status (å være stolt over å vise frem et fint hjem) og kanskje litt preferanse (at han er også over middels opptatt av estetikk, møbler, interiør) 

Jeg synes du skal sette deg ned med gutten din og snakke med han om det. Bare si rett ut at du har hørt kommentarene hans om hjemmet ditt, men håper han kan se verdien av at hjemmet ditt har alltid døra åpen, her er han ønsket og elsket, og selv om et hjem ikke har de nyeste møblene eller stiligste kjøkkenet så består det av så mye mer enn bare møbler og interiør. Jeg synes også du kan si at du savner å se gutten din oftere, og om du føler det handler om huset så kan du jo tilføre at du «håper det ikke er pga huset».. Du har også lov å avslutte med at du opplever det litt sårt at han kommer med negative kommentarer om hjemmet ditt. Jeg vet ikke om du burde åpne opp for at han kan «få lov» til å endre eller gjøre noe vedr. interiør, for å «møte han halvveis» og vise at du er åpen for hans mening. Det må du nesten selv føle på om det er noe du har lyst til.

Du høres ut som en god mamma, og til syvende og sist vil nok gutten din også lære at det som gjør et hjem godt å være i er følelsene man får når man er der, ikke bare synet av tapeten på veggene og møblene på stua  

 

[AnonymBruker]

Det er jo ganske vanlig for alderen, husker jo selv de håpløse furuveggene hjemme, den stygge sofaen, det ikke-matchene kjøkkenutstyret osv, jeg klagde til dem og ønsket oppdatering og litt mer moderne stil. Vi hadde ikke dårlig råd, men interiør var ikke prioritert, og ting ble beholdt til det måtte skiftes, ikke oppussing eller nyinnkjøp pga utseende. 
Nå 30 år senere har de fortsatt mye av det samme hjemme, og nå syns jeg det er koselig og nostalgisk, og ikke minst fornuftig. 

Det er også vanlig for alderen at man ikke har så mye tid til sine foreldre, og ikke prioriterer dem. Du kan tolke det som at han er veldig trygg på deg, du har alltid vært der og vil alltid være der og han føler sikkert ikke at han trenger å legge ned noe innsats i det, det er en selvfølge, du er moren hans og that's it. 

Anonymkode: c27cd...d1d

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av mine døtre er litt sånn.Klager en del på at vi ikke pusser opp og kjøper nytt. 
 Vi har ikke pusset opp siden 90-tallet. Har derfor noe furu på vegger og tak, og ditto dører og vinduer. Har prøvd å oppdatere med litt lysning av tak og gardiner, men det er fortsatt ikke moderne. 
Vi har møbler fra alle tiår, stuebord fra 40-tallet, barskap fra 50-tallet.

Vi trives sånn det er. Har ikke behov for at alt er moderne og matcher. Å male alt hvitt blir ikke pent det heller, og er ikke verdt det. Vi bor i enebolig; det er vanlig i bekjentskapskretsen til datra vår også. Forskjellen er at foreldrene til vennene nok har mer interesse for interiør enn oss, de har også bedre tid. Og mer penger siden foreldrene tjener bedre. Vi tjener greit, men er ikke bedriftseiere el i oljebransjen..,
Ungdommer er ganske overflatiske. 

Anonymkode: f4f2a...973

Det tar dere maks en helg å male over furuen. Hvorfor ikke ta hensyn til alle som bor i boligen sin trivsel?

Anonymkode: 3bb8f...0b5

[AnonymBruker]

For noen tenåringer er alt foreldrene gjør og sier (og har) galt.

Du kunne hatt verdens flotteste, stiligste, og mest moderne bolig, og likevel ville de funnet noe å kritisere.
Det er en del av løsrivelsesprosessen, og ikke noe du kan gjøre noe med.

 

Anonymkode: 1b2f0...c19

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært opptatt av interiør, og var ikke særlig pen i språket i min ungdom om hvordan huset vårt så ut 🙈 Mine foreldre har aldri brydd seg om sånt. Selv har jeg en ungdom som ikke bryr seg overhode, og en som er som jeg var - skikkelig misfornøyd 😂 Og vi bor i et moderne hus, fordi jeg selv er opptatt av interiør. Er nok bare sånn tenåringer er. 

Anonymkode: 61b38...941

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sier jeg har stygge ting og at alt må byttes ut.

Han er vant til at alle vennene bor i enebolig og de er to voksne med bra inntekt.

For mange etablerte voksne er det viktig at det ser mest mulig eksklusivt ut, har jeg inntrykk av. Det er voldsomt mange oppussingsprogram på tv, og det handler om at det skal være en gjennomgående stil. 

Jeg er ikke så opptatt av interiør, liker at ting er helt og ikke nedslitt, et moderne kjøkken og bad er fint, men det er ikke det viktigste i livet. 

Ts

Anonymkode: 31d65...76d

Du skal bo slik du liker. I dag skal ting i følge min datter se "Instagramverdig" ut....     Det er veldig dårlige verdier. Din leilighet representerer deg, din smak, stil og økonomi. Om du fikk 50000 her og nå ville du sikkert ikke løpt og kjøpt noen dyre designmøbler men heller brukt pengene på andre ting, fordi du har andre verdier?  Jeg personlig liker å ha det fint, men kan godt få ting gratis på finn, kjøpe på nille eller Europris. Har også noen dyre ting men da har jeg virkelig hatt lyst på nettopp dem. Jeg bryr meg heller ikke om å se ut som en modell eller ha merkeklær, men jeg liker å bruke penger på reiser og opplevelser. Jeg kjøper heller en sofa på finn til 4000 og reiser til Maldivene enn å kjøpe en sofa til 50000 og ikke reise. 

Anonymkode: aea20...7a7

[AnonymBruker]

Helt vanlig å gå igjennom en sånn fase. Tenkte aldri noe særlig over hvordan vennene mine hadde det hjemme, (bortsett fra hos en som jeg måtte ha med tøfler til fordi gulvet var så skittent) men var kjempeopptatt av hva vennene tenkte om mitt hjem. Og det var selv om jeg vokste opp i en stor flott enebolig med interiørmamma og kunstpappa så huset er kjempeflott og alltid vært veldig gjennomført. Men man finner alltid noe å klage over, jeg syns det var flaut at det var så fargerikt og kreativt og ville at det skulle se mere normalt ut med ikea møbler og mindre kunst. Livet er hardt når man er tenåring 😅

Anonymkode: 0c547...4ff