Dere som jobber i barnehage/barnehagelærere

[AnonymBruker]

Hvorfor valgte dere det? Er dere fornøyd med jobben eller ville dere valgt annerledes?  Er det annerledes enn dere hadde trodd?

Anonymkode: ce809...187

[AnonymBruker]

Jeg valgte det fordi det virket som en trivelig jobb. Det er ikke som jeg hadde tenkt. Mange barn og få voksne i en gruppe. Ved sykdom er det ikke alltid en får vikar, og vi blir da underbemannet. 

Er egentlig en fin jobb, men den krever mye, mer enn man kanskje tror. 

Anonymkode: 43fe3...c21

[AnonymBruker]

Jeg valgte det fordi jeg ønsket å jobbe med barn. Jobbet som assistent i bhg før jeg studerte, og ønsket å lære mer faglig. Angrer MYE på at jeg tok barnehagelærer og ikke barn og ungdomsarbeider. Var ikke forberedt på hvor mye tid jeg studerte meg BORT fra barna på avdelingen... og trives ikke med personalansvar. 

Anonymkode: 04be7...52c

[Blatter]

Jeg valgte å bli førskolelærer, som det enda het i 2012, fordi jeg ville være med på å gi barn en god oppvekst og være med på å støtte de i deres utvikling og å legge til rette for at de kan utvikle seg til å bli så gode og kompetente mennesker som de ønsker og evner. 
Men også fordi jeg bærer på stor omsorg for mennesker, og har mye kjærlighet og omsorg å gi. 
 

jeg er fornøyd med valget, men barnehagen har endret seg mye på få år. Som pedagog får en mindre og mindre tid med barna, mer og mer møtetid og papirarbeid. Men mindre tid til individuell planlegging. Så at man blir pålagt å være borte så mye fra avdelingene er noe som er veldig annerledes enn det jeg såg for meg. Det samme med at all teori er annerledes i praksis! Ingenting er svart-hvitt når man jobber med mennesker og ingen situasjon er lik. Fint med teoretisk bakgrunn men det er ingen fasit! 

[AnonymBruker]

Jeg utdannet meg til førskolelærer på deltid (2010=2014), etter å ha jobbet fulltid i bhg i tre år. Jeg jobbet 60% samtidig som jeg studerte, og er nå på mitt 7.år som pedagog.

Jeg angrer absolutt ikke, det var det jeg ville DA. Jeg elsket følelsen av å se barna mestre, å få være en god rollemodell, en som gjorde en forskjell og som kunne bidra til at baran hadde en bedre hverdag. Etter over 6 år som pedagog er jeg dritt lei. 

Barnegruppene blir bare større og større, vi er 3 voksne på 19 bar, noe som er helt uholdbart. Et par av de trenger mye 1-1, og klarer hverken sitte i samling, spiser ikke mat, strever med følelsesregulering og språk. Vi har ikke hatt tid til å ha møte på dagtid engang, pga. hektiske dager og vi ikke kan få hjelp av andre avdelinger. Vi har hatt avdelibgsmøte på kvelden..

unger er lenger og lenger i bhg, foreldre, barn og politikerene forventer mer og mer av oss, krav vi ikke karer å innfri. Det er hel tida noe som skjer, man har ikke nok armer og øyne. Stadig sykdom, alltid noe som må gjøres, mye støy, og ikke minst mye konglikter å ordne opp i. 

Jeg orker ikke mer, har vært lei i to år, og jeg holder på å søke jobber. Ikke lett å få jobb med vår utdannelse, men vurderer mer studier.

Jeg er så lei at jeg kunne slutta i morra. Møkk lei! Før syns jeg det var fantastisk å tilbringe dagen med unger, selv om jeg selv hadde små barn. Nå er det bare krevende, slitsomt og fryktelig kjedelig. Barnepass og husarbeid all day long. 

Må ha noe mer utfordrende, kreativt og spennende snart, dette holder jeg snart ikke ut mer. Gleder meg aldri til jobb.. trist, men sant..

(Der verste er at jeg er en veldig oppegående, profesjonell og dyktig pedagog som gjør jobben min. Får bare gode tilbakemeldinger og leverer der det skal leveres. Ikke for å være innbilsk, men ingen kjenner meg hef uansett, så må være ærlig om det andre sier. Jeg er den som ikke viser det, så ikke barna og foreldre skal se det. Ikke deres feil at jeg er lei.

Styrer og en kollega veit det, og vet at jeg leter etter jobb. Helt desperat, faktisk. 

 

 

Anonymkode: 5e325...659

[AnonymBruker]

 Beklager alle skrivefeil over her...! 😳Pleier ikke skrive sååå mye feil 🙈

Anonymkode: 5e325...659

[AnonymBruker]

Jobber som barnehageassistent for et barn med spesielle behov. Dette er et barn som har krav på 100% 1 til 1 hele tiden.

Har jobbet i en måned, og er drittlei allerede. Dagene er helt like, barnet fungerer ikke i en gruppe, så jeg og barnet er veldig isolert fra de andre. Det er ikke kapabelt til å delta på noe som helst av det de andre gjør. Hadde jeg visst hvor omfattende utfordringene var, hadde jeg neppe takket ja til jobben.

I tillegg er det jo ganske dårlig betalt, har 17.000 utbetalt for en full stilling. Jeg mener at de som er assistenter for enkeltbarn burde har mer utbetalt enn de som kun jobber med "vanlige" barn, da det er mye mer utfordrende.

Anonymkode: 869b8...513

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jobber som barnehageassistent for et barn med spesielle behov. Dette er et barn som har krav på 100% 1 til 1 hele tiden.

Har jobbet i en måned, og er drittlei allerede. Dagene er helt like, barnet fungerer ikke i en gruppe, så jeg og barnet er veldig isolert fra de andre. Det er ikke kapabelt til å delta på noe som helst av det de andre gjør. Hadde jeg visst hvor omfattende utfordringene var, hadde jeg neppe takket ja til jobben.

I tillegg er det jo ganske dårlig betalt, har 17.000 utbetalt for en full stilling. Jeg mener at de som er assistenter for enkeltbarn burde har mer utbetalt enn de som kun jobber med "vanlige" barn, da det er mye mer utfordrende.

Anonymkode: 869b8...513

Du er definitivt ikke den rette for dette barnet med spesielle behov.. ikke noe galt i det, for det er ikke uvanlig med mismatch mellom mennesker.. men gjør deg selv, og mest barnet den tjenesten at du slutter/bytter oppgaver med en som ikke føler det likt som deg..

for at barnet du er tett på skal få mindre utfordringer med å stå i hverdagslige situasjoner så trenger barnet støttende og positive voksne som ser mulighetene til barnet og som ikke setter barnet i bås som uvanlig. 
 

samt du sliter deg ut, og vil fort oppleve direkte mistrivsel! En kan ikke jobbe i barnehage bare for at det er en jobb- det klarer man ikke.. 

Anonymkode: c3ea2...b1b

[miztyia]

Jeg jobbet i barnehage før og syns det var fantastisk å få være med barna, se de utvikle seg og være en god og trygg rollemodell og voksen. Ingen dag var lik.

Jeg startet på barnehagelærerutdanningen men droppet ut etter første året og jeg er glad for at jeg ikke fullførte. En pedagog har mindre og mindre tid med barna samt personalansvar, foreldremøter osv.

Jeg vil jobbe i bhg for å være sammen med barna, utforske og oppleve sammen med de, ikke sitte i møter, foran skjermen og i tlf store deler av dagen.

[AnonymBruker]

Man bør tenke seg godt om før man velger den retningen. Dersom du tror du kan takle en hverdag bestående av svært høye arbeidskrav, krevende foreldre, høyt støynivå og høy fysisk belastning, følelsen av å aldri strekke ordentlig til, personalansvar og at man ofte går underbemannet/med ukjente vikarer parret med en temmelig begredelig årslønn, kan dette være noe for deg. Setter det selvsagt litt på spissen her, men jeg mistrives virkelig i jobben. Har dog kolleger som trivdes godt, og har gjort det i mange år. Fellesnevneren for disse er ofte at de jobber med de minste barna. Dette er vesentlig roligere, men fysisk litt tyngre. 
 

Men dette er selvsagt ikke representativt for andre enn meg selv. Bare tenk deg godt om. Et stort pluss er jo selvsagt alle de fantastiske barna du møter. De setter evige spor. Synd at alt det andre er helt bånn i bøtta. Er ganske sikker på at veldig mange mennesker ikke hadde funnet seg i å jobbe under de forholdene som barnehageansatte ofte må stå i. Gjelder helt sikkert også for mange andre innenfor omsorgssektoren. Ære være de som holder ut. 
 

Personlig hadde jeg faktisk ikke gått tilbake i jobben som pedagogisk leder om jeg så fikk det dobbelte av dagens lønn. 

Anonymkode: d5f3b...af6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man bør tenke seg godt om før man velger den retningen. Dersom du tror du kan takle en hverdag bestående av svært høye arbeidskrav, krevende foreldre, høyt støynivå og høy fysisk belastning, følelsen av å aldri strekke ordentlig til, personalansvar og at man ofte går underbemannet/med ukjente vikarer parret med en temmelig begredelig årslønn, kan dette være noe for deg. Setter det selvsagt litt på spissen her, men jeg mistrives virkelig i jobben. Har dog kolleger som trivdes godt, og har gjort det i mange år. Fellesnevneren for disse er ofte at de jobber med de minste barna. Dette er vesentlig roligere, men fysisk litt tyngre. 
 

Men dette er selvsagt ikke representativt for andre enn meg selv. Bare tenk deg godt om. Et stort pluss er jo selvsagt alle de fantastiske barna du møter. De setter evige spor. Synd at alt det andre er helt bånn i bøtta. Er ganske sikker på at veldig mange mennesker ikke hadde funnet seg i å jobbe under de forholdene som barnehageansatte ofte må stå i. Gjelder helt sikkert også for mange andre innenfor omsorgssektoren. Ære være de som holder ut. 
 

Personlig hadde jeg faktisk ikke gått tilbake i jobben som pedagogisk leder om jeg så fikk det dobbelte av dagens lønn. 

Anonymkode: d5f3b...af6

Er desssverre helt enig med deg - jeg er så forsynt nå som pedagogisk leder, at jeg søker jobber. Har vært rimelig lei i 2 år, byttet arbeidsplass for å se om det ble bedre, men det ble det ikke. 

Er så lei av å leve i det daglige kaoset med støy, konflikter, sykefravær, høye krav, samt at barn og foreldere har endret seg med årene. Barna har lange dager, man har aldri nok armer og lyne, barn med spesielle behov tar det en evighet å få hjelp til,  og man er dritsliten HVER DAG. 

Jeg er «aldri» borte, og jeg skulle ønske jeg snart brekker en arm eller, vil ikke på jobb. (Selv om jeg vet at jeg gjør en veldig god jobb)

Anonymkode: 5e325...659

[vesla1985]

Jeg var ferdig i 2011.  Var veldig klar på at det var det eg ville,  en kunne jobbe på skole, i barnehage og i bolig og offentlige kontorer.  Nå er barnehagelærer blitt en spesifikk yrkes utdanning så en kan ikke gjøre så mye annet.  For min del så ble eg så utrolig sliten etter all støyen og alle sykmeldingene rundt meg.  Fikk mine egne barn  og var helt kokt i hodet da jeg kom hjem. kunne bare gå å legge meg.  Så må finne på noe annet.  Bare trist at en må starte på nytt

[AnonymBruker]

På 13.9.2020 den 16.29, AnonymBruker skrev:

Er desssverre helt enig med deg - jeg er så forsynt nå som pedagogisk leder, at jeg søker jobber. Har vært rimelig lei i 2 år, byttet arbeidsplass for å se om det ble bedre, men det ble det ikke. 

Er så lei av å leve i det daglige kaoset med støy, konflikter, sykefravær, høye krav, samt at barn og foreldere har endret seg med årene. Barna har lange dager, man har aldri nok armer og lyne, barn med spesielle behov tar det en evighet å få hjelp til,  og man er dritsliten HVER DAG. 

Jeg er «aldri» borte, og jeg skulle ønske jeg snart brekker en arm eller, vil ikke på jobb. (Selv om jeg vet at jeg gjør en veldig god jobb)

Anonymkode: 5e325...659

Hva søker du da? Jeg er også lei av å være ped.leder, men vet ikke hva jeg kan gjøre ellers... Søker meg til et annet sted, men blir sikkert ikke bedre der.

Anonymkode: a1c4c...3b1

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva søker du da? Jeg er også lei av å være ped.leder, men vet ikke hva jeg kan gjøre ellers... Søker meg til et annet sted, men blir sikkert ikke bedre der.

Anonymkode: a1c4c...3b1

Jeg har søkt 3 ulike miljøterapeutstilinger. 2 på skole og 1 på et aktivitetssenter. 

Jeg har også en annen utdannelse innen skole (sekretær), men mye mindre befalt og svææært lite jobber ute. 

Anonymkode: 5e325...659

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva søker du da? Jeg er også lei av å være ped.leder, men vet ikke hva jeg kan gjøre ellers... Søker meg til et annet sted, men blir sikkert ikke bedre der.

Anonymkode: a1c4c...3b1

Jeg søkte meg også til et annet sted (der jeg jobber nå). Trives veldig godt med folk og sjef, men HATER jobben så inderlig nå. Fryktelig forsynt. 

Jeg ville bytte før jeg gav helt opp, sidene jeg tross alt har utdannet meg til førskolelærer. Var motivert de tre første ukene...🙄Nå 8 måneder etter er jeg rimelig desperat etter noe annet. Bhg blir ikke driftet på en forsvarlig nok måte til at jeg vil være i den sektoren mer. 

Orker ikke, det er rett og slett uforsvarlig. 

Anonymkode: 5e325...659

[Butter]

Jeg vurderer ikke selv å jobbe i bhg. For meg vet jeg at det ikke vil passe, mye grunnet de årsakene dere nevner, i tillegg til at jeg tror det ville satt min tålmodighet på sterk prøve. Så jeg skjønner mange av dere som har svart. Men syntes samtidig det var trist lesning, sikkert fordi mitt første barn nettopp er begynt i bhg.  Ikke for å «kuppe» tråden, men jeg spør derfor av nysgjerrighet. Er det ingen som har i hovedsak positive erfaringer med å jobbe i bhg.? Eller et det slik å forstå at det oppleves mer positivt uten fagutdanningen da dette innebærer mer tid borte fra barna? 

[AnonymBruker]

Jeg valgte det fordi jeg ville ha en allsidig arbeidshverdag, likte å være i aktivitet med barn, følge deres utvikling og være en inspirasjon, venn, omsorgsperson osv...

Nå har jeg jobbet i vel 14-15 år og begynner å få deler av jobben i vranghalsen, fordi det har blitt svært tydelig de siste 5-6 årene at det har skjedd en del forandringer som:  mer papirarbeid, dokumentasjon og annet som stjeler tid fra barna, - og ikke minst at det er tydelig at foreldregenerasjonen som er nå er mer belastet med individer som skal ha alt tilrettelagt spesielt for seg og sitt barn og ikke evner å se at vi er en helhet som fungerer sammen og at det ikke er bare deres barn som går i barnehagen. 
 

Vi har foreldre som synes at vi skal flytte aktiviteter til etter at deres barn har ankommet barnehagen klokken 11, vi har foreldre som nekter å ta hensyn til barn som kan gå i allergisjokk ved kontakt med så mye som et støvkorn av en nøtt eller noe som inneholder nøtter - fordi nøtter er sunt og deres barn må ha det med eller fordi barnet deres ikke spiser annet enn nugatti, - men i barnehagen ser vi at  barnet deres spiser et variert utvalg pålegg, når det er det de har. 
 

For tiden lager vi bare mat til bursdager i barnehagen, det er fordi koronaen fører til merarbeid, men enkelte foreldre har bestemt seg for at det er fordi personalet er late, mens de ikke ser at det går ut over barna når vi bruker en halv stilling på kjøkkenet i løpet av dagen som gjør at barna har mindre voksne sammen med seg.  Vi bruker mer tid enn vanlig på renhold og lekevask. Vi tar omtrent 40- 45 flere telefoner hver dag, som følge av at foreldre ikke kan komme inn i barnehagen og vi pakker ferdig rundt 40 sekker, kler helt på 12 små barn og får de rundt 28 større til å kle på seg, samtidig som vi skal passe på de andre barna.  Nå går det heldigvis mot lysere tider, slik at vi kan være mer ute på ettermiddagen og gjett om jeg er glad!! 
 

Koronaperioden har også gitt oss et litt nytt syn på en del foreldre og vi ser helt tydelig hva slags foreldre som mener at regelverket ikke gjelder deres familie, men bare alle de andre. 
 

Vi har foreldre som synes at ansatte godt kan hoppe over pausen sin ofter, vi har foreldre som furter fordi vi tar oss tid til å snakke med vedkommende i 20 i døren ved hentetid, mens de ignorerer at andre foreldre venter eller trenger å få to minutter til et kort referat fra dagen.
 

Dette med oppmerksomhetssøkende foreldre har vi hatt før koronaen også. Det er som oftest de foreldrene som er mest opptatt av at vi skal være til stede for barnet deres til enhver tid, som er verst til å okkupere oss over lengre tid, selv om vi står med et barn på armen, en 4 åring som trenger å pusse nesen og så furter når vi unnskylder oss og tar oss av barna. 
 

De fleste foreldrene er heldigvis både snille, greie og skjønner at vi faktisk ikke prøver å snike oss unna jobben vår, når vi tar oss av barn, foran å lage mat eller småsnakke med foreldre mens andre ansatte løper som gale for å dekke behovene til de andre barna. 
 

Bare en utblåsning.. lurer på om jeg skal finne opp min egen arbeidsplass der jeg bare kan gjøre de morsomme tingene. - kanskje jeg heller bør jobbe på bibliotek eller noe? 

Anonymkode: 05911...9cd

[AnonymBruker]

Takk for at du ikke skriver bare barnehagelærere, men også barnehageansatte. Som barne- og ungdomsarbeider føler jeg at vi ofte blir glemt, det virker noen ganger som det bare finnes barnehagelærere i barnehager.

Jeg  stortrives på jobben min i  den gruppa jeg er nå. Jeg har alltid likt jobben min, men gruppesammensetningen har veldig mye å si, spesielt stabile kolleger man går oversens med. Har opplevd mye fravær, og det tærer veldig på når man ikke alltid får vikar. Glad jeg ikke er barnehagelærer når jeg ser hvor mye de er borte fra barna og hvor mye press det legges på de fra styrer. Det dumme med jobben er hvor ofte man er underbemannet, for selv om det ser fint ut på papiret at vi er nok voksne hele dagen er vi ikke det. Plantid, møter og at barnehagelærerne har kortere vakter (ubunden plantid) gjør at de er mye borte fra avdeling og at vi ofte er færre enn vi skal være. Ungene på jobben er fantastiske, blir veldig glade i de og det motiverer meg i jobben min. 

Anonymkode: a77cd...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Vi har foreldre som synes at ansatte godt kan hoppe over pausen sin ofter, vi har foreldre som furter fordi vi tar oss tid til å snakke med vedkommende i 20 i døren ved hentetid, mens de ignorerer at andre foreldre venter eller trenger å få to minutter til et kort referat fra dagen.
 

Anonymkode: 05911...9cd

Det skulle selvfølgelig stå at de furter fordi vi ikke har tid til å snakke med dem i 20 minutter i hentetid....

Anonymkode: 05911...9cd