Engstelig for foreldrerollen.. Flere?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har lenge planlagt en graviditet. Endelig er hun gravid, og jeg er glad det er ikke det, men jeg føler på en engstelse som jeg ikke helt kan forklare?! Vi har jo ønsket oss dette, like mye begge to, men nå når det er så "nært", engster jeg meg over så mye rart. Som f.eks "er livet over nå?, nå kan vi aldri mere sove 😄 haha, og hvordan blir livet med plutselig en til?" 

Kan noen svare meg på om dette er "normalt", og er det noen av dere som har kjent på det samme når graviditet endelig var et faktum?

Anonymkode: 1aac6...00d

[AnonymBruker]

Normalt. Jeg bikket nettopp tredje trimester og har gruet meg jevnt over graviditeten. Ikke sånn at jeg angrer eller ikke føler glede heller, men er både spent og nervøs på hvordan jeg vil reagere på å bli mor og alt det medfører. Livet er ikke over, men det blir annerledes. Til det mer positive får vi håpe 😅 

 

Anonymkode: 0f74c...3f8

[simone83]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Normalt. Jeg bikket nettopp tredje trimester og har gruet meg jevnt over graviditeten. Ikke sånn at jeg angrer eller ikke føler glede heller, men er både spent og nervøs på hvordan jeg vil reagere på å bli mor og alt det medfører. Livet er ikke over, men det blir annerledes. Til det mer positive får vi håpe 😅 

 

Anonymkode: 0f74c...3f8

Hehe, "godt" å høre at vi er flere da. Jeg tenker jo også at det blir bedre. Og verken jeg eller sambo er noe partyløver, men jeg tror det er det at jeg vet at vi ikke "kan" gjøre sånn når baby kommer. Men igjen, så må man jo unne hverandre å leve ved siden av det å være foreldre. Altså leve litt det livet man hadde før. om du skjønner hva jeg mener.   Jeg tenker jo, og tror innerst inne at de fleste kjenner på dette, og jeg hadde kanskje også reagert om jeg ikke kjente på slike følelser. Det kunne jo gitt et lite sjokk når babyen kom. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, simone83 skrev:

Hehe, "godt" å høre at vi er flere da. Jeg tenker jo også at det blir bedre. Og verken jeg eller sambo er noe partyløver, men jeg tror det er det at jeg vet at vi ikke "kan" gjøre sånn når baby kommer. Men igjen, så må man jo unne hverandre å leve ved siden av det å være foreldre. Altså leve litt det livet man hadde før. om du skjønner hva jeg mener.   Jeg tenker jo, og tror innerst inne at de fleste kjenner på dette, og jeg hadde kanskje også reagert om jeg ikke kjente på slike følelser. Det kunne jo gitt et lite sjokk når babyen kom. 

Jeg og mannen har alltid vært glad i et sosialt liv. Vi har ofte hatt tapas- og vin kvelder, middager, spontane turer ute på byen og reist veldig mye. Litt sårt å tenke at det er lenge til neste gang, men samtidig så ser jeg frem til å få litt andre ting inn i livet mitt 😊 Uansett så blir barnet eldre og vi vil alltid kunne fortsette å leve litt slik som før, selv om det aldri vil bli i like stor grad 😊

Anonymkode: 0f74c...3f8

[AnonymBruker]

Jeg er ikke gravid men har begynt å prøve, og jeg føler på det samme. Akkurat nå føler jeg at jeg gruer meg mer enn gleder meg til å bli gravid 😄 Høres kanskje litt dramatisk ut men jeg er ikke så god på forandringer og kan ikke tenke meg en større forandring enn å få barn, så selv om det er ønsket er det også veldig skummelt. 

Anonymkode: 488e3...4aa