Hvorfor blir noen bare sure og ødelegger stemninga over bagateller, men ler av seg selv og andre når de gjør det samme?

[AnonymBruker]

Noen ganger når jeg er veldig sliten/lite uthvilt eller trett så kan jeg bruke feil navn eller ord. Jeg kan kalle noen et navn som ligner hva de heter, eller bruke et feil ord. For eksempel i stedet for «badekar» kan jeg si «boblebad». Sånne små bagateller. Eller si «Andreas» i stedet for «Anders» hvis jeg ikke har kjent dem så lenge. Dette er ikke de ordene som blir brukt i virkeligheten altså. 
Men har opplevd noen som bare plutselig kan bli veldig sur og komme med spydigheter pga det, mens når de selv gjør det så bare ler de eller ler med andre når de gjør det.

Anonymkode: ef97e...524

[AnonymBruker]

Folk er generelt litt sensitive på feil uttale/bruk av fornavn, det er min erfaring! Kanskje de oppfatter det som at de ikke har gjort nok inntrykk eller lignende. Nesten-synonymer som badekar/boblebad er bare rart å bli provosert av😅. 

Anonymkode: 14591...098

[AnonymBruker]

De vet ikke hvorfor du gjør feil, men de vet hvorfor dem selv gjør feil. Derfor. De kan ikke vite at du er trøtt/sliten og at dette er noe du sliter med. Da må du informere om det. 

Anonymkode: 1ede4...f6a

[AnonymBruker]

Kanskje de er trøtte og slitne, akkurat den dagen? Det vet jo heller ikke du.

 

Anonymkode: 9a36b...11c

[AnonymBruker]

Jeg synes selv det er litt forvirrende hvis jeg er sammen med moren min, fordi moren min bruker ofte blander navnene våre litt i for meg og søsteren min (som heter noe helt annet, men med like mange bokstaver). I tillegg har jeg et navn som er ganske likt både tanten min og bestemoren min sine navn. Så skjønner frustrasjonen, men skjønner også at det er helt vanlig for litt eldre mennesker, som ofte blander navn litt sammen. Men har aldri blitt sur hvis noen spør "hvordan har du det, "s**", når de egentlig mener "hvordan har du det i**". (Vi har begge korte navn), jeg svarer som regel bare at "jeg har det bra" og går videre med ting. At moren min har glemt navnet på den hun snakker med er jeg godt vant til, føler hun har gjort det siden jeg ble født. Det finnes en del artikler om fenomenet, lenker bare den første som kom opp når jeg googlet: https://www.abc.net.au/news/2016-05-28/why-we-forget-family-members-names/7455844. Er ikke verdens undergang om noen kaller meg *bestemoren min sitt navn* når jeg egentlig heter *en forkortet versjon av bestemoren mitt sitt navn*, liksom. Eller søsteren min sitt navn når jeg egentlig heter mitt navn. Eller tanten min... Dere skjønner hvor jeg vil hen.

Anonymkode: 4c44c...c6f

[AnonymBruker]

For det de er egoister.

Har mennesker i min nærhet som i årevis uten unntak ikke har den impulskontrollen som ligger i selvkritisk tenkning men buser ut med ett og alt hver gang de føler for det- mens mennesker rundt dem får unngjelde hvis de gir uttrykk for sitt. 

Det blir ofte sagt at " nei hun er bare sånn hun"- hun kan jo ikke være annerledes - dermed blir hun (jeg sikter til en spesifikk) en person som tar mest plass i familien og tror hun er en alfahunn og blir vant til å komme med sitt får mest taletid og hennes ord skulle alltid veie mest selv om jeg hadde sagt det samme for få dager siden. Jeg er usikker på om det fra fødsel av er noe med personligheten til disse menneskene som gjør dem lettere å skjemme bort. De blir iallefall raskt familiens gullunge- Mennesker er helt klart sammensatt av mange ulike aspekter men når man som meg har latt seg overkjøre i årevis har jeg valgt å kutte dette egoistiske vesenet ut. Hun får finne noen andre å bruke hersketeknikkene sine på. 

Anonymkode: ff61d...d82