Hyling

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på 1 år som hyler en del, egentlig alt alt for mye, og jeg er oppriktig redd for at vi i husstanden skal få en hørselsskade. Han viser følelsene sine veldig godt, om han er glad, sint eller lei seg. Hvis han går med gåvogn og krasjer og da ikke kommer videre så setter han i et hyl, som videre kan by på så mye frustrasjon at han nærmest blir hysterisk. Han hiver seg i bro om vi tar han bort fra ting han ikke skal drive med, og hyler, tar ofte litt tid før han gir seg. De i barnehagen pakker det «pent» inn med å si at han har litt temperament. Jeg spurte dem hvordan de håndterte det når han startet med hylingen, og de sa de prøvde å ikke gi det oppmerksomhet. Føler vi har prøvd så mye hjemme uten at det har funket, både med å avlede, hviske, hysje, og vi prøver også å overse det innimellom, men det er virkelig ikke redd. Han er andremann i rekken, og storebroren er stikk motsatt, han opplever lite motstand, da storebroren bare er grei, og om minsten vil ha leken storebroren har så gir storebror den til lillebror, så finner han seg noe annet, løsningsorientert og litt dumsnill, men om han ikke hadde gjort det hadde minsten begynt å hyle, og det kan jo være at eldste rett og slett ikke orker det og har funnet ut at det enkleste bare er at han får det som han vil. Vi er ikke der, og lar han ikke få viljen sin hver gang, men vi blir veldig slitne, og gjør det noen ganger for å for eksempel få middagsro med eldste. Vi har et vennepar som hadde et barn som også hylte slik som han minste vår, men hun holder fremdeles på, og hun nærmer seg 4, og jeg orker ikke dette i 3 år til, og muligens lenger. Jeg skjønner at han bare er 1 år og at det er mangelen på andre måter å uttrykke seg på osv. Men det er fryktelig slitsomt for alle involverte. Så dere som har hatt barn med liknende atferd, hvilken reaksjon fungerte hos dere? Og når sluttet de? 

Anonymkode: fdd3a...0af

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg har så mye råd å gi, men mange har viljesterke barn og det høres ut som dere har det😁

Vårt barn har hatt sine sinneutbrudd for å si det slik. Om vi var ute og skulle hjem, fikk vi ikke barnet med oss, med mindre vi måtte bære han. Han kunne hyle over halve bygda! Og jeg følte meg som en skikkelig misslykket mamma.

Det er heldigvis blitt mye bedre, men ser jo at gutten fortsatt har temperament når han blir sinna!! Han trenger noen ganger disse utbruddene sine, nesten som det er mye spenninger som har hopet seg opp. Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han med å roe seg ned, men bare jeg får lokket han bort på fanget mitt, så vet jeg at prosessen snart er over😁 Hos oss fungerer kroppskontakt best, dvs å få han på fanget og frem med klemmen❤ Da blir alt bra!

Anonymkode: d5faf...5ba