Å gjøre lekser sammen med barna

[AnonymBruker]

I min familie har lekser alltid vært noe som barna gjør alene, uten nevneverdig bistand fra foreldrene. Hvis det var noe vi ikke forsto, fikk vi selvsagt hjelp. Men hovedansvaret for leksene var vårt, og det helt fra første klasse. Dette var en selvfølge for oss, og lekser var aldri noe «diskusjonstema» hjemme hos oss.

En venn av meg har to barn i barneskolen. Han eller moren sitter hver dag og gjør leksene sammen med dem fra A til Å. Mener ikke at de gjør leksene FOR dem, men de sitter sammen med dem og forteller hva de skal gjøre og ser etter at alt blir gjort osv. Først med den yngste, så med den eldste. Dette tar nesten to timer hver ettermiddag. Er dette virkelig normalt? Hva med evnen til å jobbe selvstendig?

Anonymkode: 871b3...fc8

[pia mater]

Mine foreldre gjorde alltid lekser med meg og søskenet mitt tidlig på barneskolen. Dette for å gi oss gode vaner helt fra starten av. 

[AnonymBruker]

En av våre trenger hjelp, den andre ikke. Da jeg var yngre fikk jeg hjelp av min mor til å lese til prøver, hjelp til å lese over ift rettskriving med mer. Lærte mye av dette. 

Anonymkode: 997e3...355

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En av våre trenger hjelp, den andre ikke. Da jeg var yngre fikk jeg hjelp av min mor til å lese til prøver, hjelp til å lese over ift rettskriving med mer. Lærte mye av dette. 

Anonymkode: 997e3...355

Det sagt, så er det en del av leksene som krever foreldreinvolvering. Feks «les for en voksen». «Forklar en voksen»

Anonymkode: 997e3...355

[Humle Brumle]

De trenger nok mye veiledning og hjelp i starten. Bare så det er sagt så synes jeg lekser er no utradert herk som burde brenne i helvete. Føler lekser er bare for tradisjonens skyld egentlig. Går på vgs uten lekser nå, og har mye bedre motivasjon og karakterer. 

[AnonymBruker]

Gjør lekser sammen med barna. Har et barn som ikke er så god på lesing, så det kreves at jeg forklarer oppgavene. Det andre er ganske selvstendig, men hører alltid i lesing og sjekkr at leksene er riktig. De gjør leksene samtidig og det tar ca 30 minutter før begge er ferdig.

Anonymkode: 78e3d...763

[GammelKaktus]

Føler ikke han har så mye lekser jeg, veldig lite i forhold til hva jeg hadde som barn. Det er fort gjort og så får jeg litt mer innsikt i hva de holder på med på skolen.  

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg tenker ikke nødvendigvis på hjelp hvis barna ikke forstår, da skal man selvsagt bistå. 

Jeg synes at det er litt spesielt at barna ikke prøver selv først. F.eks den ene som er 8 år. Han kan ikke begynne å gjøre lekser før foreldrene er ledig. Hvorfor ikke prøve selv først, og heller vente men det han ikke får til. Det virker som om han er avhengig av at foreldrene «holder han i hånden» når han gjør lekser. 

Anonymkode: 871b3...fc8

[AnonymBruker]

Ett av argumentene som brukes for lekser er nettopp at det gir foreldrene innsyn i hva ungene jobber med. Her sitter en av oss også sammen med tiåringen når han gjør lekser, og det ser vi på som helt selvfølgelig. Evnen til å jobbe selvstendig får barn trent på i massevis i skolen.

Anonymkode: 1e73c...f99

[AnonymBruker]

Min går i 2. Klasse, og leksedagen er favorittdagen vår her i huset. Da sitter vi sammen og koser oss med leksene. Hun gjør de selvsagt selv, men vi snakker rundt det, jeg forklarer hvis noe er uklart, og vi koser og ler. 

Jeg ser på lekser som et genialt verktøy for å gi oss foreldre innsikt i hva de holder på med på skolen, og det er god bonde-tid for oss.

Vi gjør alle leksene for hele uka på mandag, og hun er allerede et trinn over klassekameratene i de fleste fag, uten at vi har lagt noe innsats i det. Det tar under 1 time.

Lekser er frivillig i Norge, så her blir det kun lekser så lenge det er positiv stemning. Og derfor ser jeg egentlig på det som noe som er mer for oss foreldre enn for henne, hun hadde sikkert ikke tatt skade av å "henge litt etter". Men for oss er det supert å kunne følge med på skolearbeidet.

Tror ikke hun tar skade av at vi koser oss med dette, å ta ansvar for dette selv får vi heller innføre når det begynner å telle, på ungdomsskolen eller noe.

Anonymkode: 509ff...d0f

[Gjest theTitanic]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I min familie har lekser alltid vært noe som barna gjør alene, uten nevneverdig bistand fra foreldrene. Hvis det var noe vi ikke forsto, fikk vi selvsagt hjelp. Men hovedansvaret for leksene var vårt, og det helt fra første klasse. Dette var en selvfølge for oss, og lekser var aldri noe «diskusjonstema» hjemme hos oss.

En venn av meg har to barn i barneskolen. Han eller moren sitter hver dag og gjør leksene sammen med dem fra A til Å. Mener ikke at de gjør leksene FOR dem, men de sitter sammen med dem og forteller hva de skal gjøre og ser etter at alt blir gjort osv. Først med den yngste, så med den eldste. Dette tar nesten to timer hver ettermiddag. Er dette virkelig normalt? Hva med evnen til å jobbe selvstendig?

Anonymkode: 871b3...fc8

Jeg syntes det ikke gir dem selvstendighet eller arbeidsdisiplin å hele tiden fortelle de hva de skal gjøre. Da gidder de ikke tenke selv eller ta ansvar for å finne ut hva som skal gjøres. Jeg syntes de skal få hjelp når de lurer på noe, og voksen se over at alt er gjort og at det er gjort riktig, samt tips til forbedringer. Og ros selvsagt. 

[AnonymBruker]

Nei her så sitter vi ikke med barnet når han gjør lekser. Han er svært selvstendig å setter igang leksene selv og alltid gjort det. Men vi er selvfølgelig tilstede hvis han trenger hjelp. Hadde han ikke vært slik kunne det hende vi hadde gjort det anerledes. 

Men når skolen var stengt under corona satt jeg mye med han. Da ble det litt i overkant voldsomt for han, så da var det godt med støtte og hjelp. 

 

Tenker barn er veldig forskjellig på det med lekser og har ulike behov. 

 

Anonymkode: 6eb7a...465

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I min familie har lekser alltid vært noe som barna gjør alene, uten nevneverdig bistand fra foreldrene. Hvis det var noe vi ikke forsto, fikk vi selvsagt hjelp. Men hovedansvaret for leksene var vårt, og det helt fra første klasse. Dette var en selvfølge for oss, og lekser var aldri noe «diskusjonstema» hjemme hos oss.

En venn av meg har to barn i barneskolen. Han eller moren sitter hver dag og gjør leksene sammen med dem fra A til Å. Mener ikke at de gjør leksene FOR dem, men de sitter sammen med dem og forteller hva de skal gjøre og ser etter at alt blir gjort osv. Først med den yngste, så med den eldste. Dette tar nesten to timer hver ettermiddag. Er dette virkelig normalt? Hva med evnen til å jobbe selvstendig?

Anonymkode: 871b3...fc8

Veldig normalt. Mitt barn gjør ikke lekser med mindre jeg sørger for det. Får sånn gufs fra L97 og «ansvar for egen læring» som vi fikk kastet etter oss med  «Evnen til å jobbe selvstendig». En elev i småskolealder har som regel ikke den evnen. 

Anonymkode: 0c3a3...724

[AnonymBruker]

Min oppvekst var som din!👍👍 Nå derimot har jeg en 1.klassing. Han sitter vi ved siden av når han gjør lekser, tenker å gjøre det til han kommer inn i det litt. Men målet her er at han skal bli selvdreven!! De har passelig med lekser synes jeg. Både far og mor er for lekser her i huset😁

Anonymkode: 76db4...a49

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg gjorde alltid leksene selv og alene da jeg var barn/ungdom. Jeg synes generelt elever bør gjøre leksene alene. Selvsagt skal foreldrene bistå om de trenger hjelp, og lesetreningen må jo gjøres med en voksen de første årene, men ellers bør de ta ansvaret selv. Dessverre virker det som om mange lekser, i alle fall i barneskolen (har ikke erfaring med ungdomsskolen som forelder ennå) er lagt opp veldig etter at foreldrene skal gjøre lekser sammen med barna. Synes det er en uting, det både tar mye tid for foreldrene, det bygger oppunder forskjeller i de ulike hjemmene, og det gjør at barna i mindre grad lærer å jobbe selvstendig.

[AnonymBruker]

Det kan være flere grunner her du ikke kjenner til og som denne moren ikke nødvendigvis deler med deg. Synes du er rask til å dømme her.

Anonymkode: 9bb1b...069

[AnonymBruker]

Kanskje ungene trenger ekstra oppfølgning? Jeg og mitt eldste søsken har alltid gjort leksene alene på rommene våre, og «tilkalt» foreldrene våre ved behov. Mitt yngste søsken derimot sliter veldig og trenger hjelp til det meste, så foreldrene våre sitter flere timer hver dag og gjør hver eneste oppgave sammen med han. Dette er fordi han trenger hjelp til alt, men klarer ikke spørre. Så det ender med at han hopper over oppgavene i stede, og dermed ikke lærer noe. Så det er stor forskjell på unger  

Anonymkode: ee65a...493

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min går i 2. Klasse, og leksedagen er favorittdagen vår her i huset. Da sitter vi sammen og koser oss med leksene. Hun gjør de selvsagt selv, men vi snakker rundt det, jeg forklarer hvis noe er uklart, og vi koser og ler. 

Jeg ser på lekser som et genialt verktøy for å gi oss foreldre innsikt i hva de holder på med på skolen, og det er god bonde-tid for oss.

Vi gjør alle leksene for hele uka på mandag, og hun er allerede et trinn over klassekameratene i de fleste fag, uten at vi har lagt noe innsats i det. Det tar under 1 time.

Lekser er frivillig i Norge, så her blir det kun lekser så lenge det er positiv stemning. Og derfor ser jeg egentlig på det som noe som er mer for oss foreldre enn for henne, hun hadde sikkert ikke tatt skade av å "henge litt etter". Men for oss er det supert å kunne følge med på skolearbeidet.

Tror ikke hun tar skade av at vi koser oss med dette, å ta ansvar for dette selv får vi heller innføre når det begynner å telle, på ungdomsskolen eller noe.

Anonymkode: 509ff...d0f

Frivillig?? Hvordan fungerer det? Har prøvd å få bort lekser i årevis gjennom fau, til ingen nytte!:( 

Så her sitter vi og maser oss gjennom lekser i timevis, læreren ser det er gjort, men retter ikke, så hva er poenget. Noen ganger må de bruke laaang tid på noe de egentlig kan, i steder for å heller trene på det de trenger. Blir anmerkning om de ikke gjør det (ungd.skole). Eller telefon fra læreren. 
 

innsyn i hva de driver med er viktig, men finnes andre måter å gjøre det på!

Anonymkode: 3a655...733

[AnonymBruker]

Helt normalt.. sitter med mine barn jeg også..

Anonymkode: 61086...424

[AnonymBruker]

Unger er forskjellige. 

Niåringen her, klarer ikke verken sette i gang, konsentrere seg eller fullføre uten voksenstøtte. Det skal sies at hun har ADHD, men man trenger ikke å ha noen diagnose for å være ufokusert, virrete eller drømme seg vekk i barneskolealder. Det er også ganske typisk at slike trekk blir mer fremtredende hjemme enn på skolen, og spesielt på ettermiddag når ungene gjerne er slitne.

Ei i klassen hennes derimot, har gjort lekser selvstendig siden første dag. Hun kommer hjem fra skolen (familien er bønder, så der er alltid noen hjemme) og setter seg med leksene på eget initiativ. Hun er generelt ei selvstendig, fornuftig og moden jente.

Anonymkode: 68990...540