Når et (halv)søsken ødelegger familien. Hvem kan hjelpe?

[AnonymBruker]

I vår familie har vi tre barn under 3 år, og et halvsøsken på 10 år. Eldste har hatt mange utfordringer gjennom oppveksten og er plassert hos oss(biofar) av barnevernet, han har adhd og utfordringer med tilknytting. 

Når har barnets oppførsel eskalert slik at jeg lurer på om det er fare for de små sin helse og psyke. Hvilken instans/etat kan hjelpe familien? Må mor og far bo hver for seg og skille de minste barna fra både far og eldste søsken et for å unngår skade, eller finnes det noen som kan bidra med en annen løsning som kan holde familien sammen? 

Anonymkode: 35883...4ce

[AnonymBruker]

Barnevernet. Veiledning, avlastning mm. 

Anonymkode: 06542...6e8

[Gjest Lama_Drama]

Barnevernet er rett instans.

[AnonymBruker]

Barnevernet ja. Du og de minste barna kan flytte ut for en periode, trenger ikke å være permanent.

Anonymkode: 2a290...6a6

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må mor og far bo hver for seg og skille de minste barna fra både far og eldste søsken et for å unngår skade

Hvis dere ikke får hjelp snarest og du tror at de små barna er i fare, så ja, da bør dere bo hver for dere en stund. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster/psykisk helsetjeneste for barn i kommunen, be om veiledning.
Når det er snakk om diagnoser, så kan dere søke kommunen (helse) om avlastning og støttekontakt. 
Gjør dette i morgen!  
 

Så det er ikke nødvendig å kontakte barnevernet, som andre skriver. Det er vel ikke snakk om omsorgssvikt i hjemmet? Det er et barn som har det vanskelig grunnet tidligere erfaringer og diagnose. 

Anonymkode: 36f13...210

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Barnevernet ja. Du og de minste barna kan flytte ut for en periode, trenger ikke å være permanent.

Anonymkode: 2a290...6a6

 

Noen som vet om det går an å få hjelp med det? Vi har ikke økonomi til å ha to husholdninger (husleie, bil osv). Og selv om det er fysisk mulig å ta seg av de tre små, vil ikke største av de få god oppfølging da de to minste krever mye. 

Anonymkode: 35883...4ce

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen som vet om det går an å få hjelp med det? Vi har ikke økonomi til å ha to husholdninger (husleie, bil osv). Og selv om det er fysisk mulig å ta seg av de tre små, vil ikke største av de få god oppfølging da de to minste krever mye. 

Anonymkode: 35883...4ce

Du tenker om barnevernet betaler en ekstra leilighet til dere? Det kan jeg aldri tenke meg at de gjør. Men du kan alltids ringe de å høre. 

Anonymkode: 36f13...210

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen som vet om det går an å få hjelp med det? Vi har ikke økonomi til å ha to husholdninger (husleie, bil osv). Og selv om det er fysisk mulig å ta seg av de tre små, vil ikke største av de få god oppfølging da de to minste krever mye. 

Anonymkode: 35883...4ce

Barnevernet kan hjelpe med å ta over omsorgen for barnet - ikke for å hjelpe dere med 2 husholdninger. 

 

Anonymkode: 55097...cba

[AnonymBruker]

Om du vil ha hjelp fra barnevernet, kan familieråd være noe å be om. Da kan dere innad i familie, slekt og nettverk finne ut hva som skal til for at barna deres får det bedre.  
https://bufdir.no/Barnevern/Tiltak_i_barnevernet/Familierad/

Anonymkode: 36f13...210

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt med helsesøster/psykisk helsetjeneste for barn i kommunen, be om veiledning.
Når det er snakk om diagnoser, så kan dere søke kommunen (helse) om avlastning og støttekontakt. 
Gjør dette i morgen!  
 

Så det er ikke nødvendig å kontakte barnevernet, som andre skriver. Det er vel ikke snakk om omsorgssvikt i hjemmet? Det er et barn som har det vanskelig grunnet tidligere erfaringer og diagnose. 

Anonymkode: 36f13...210

Vi har hatt program for veiledning en stund og barnet er til oppfølging både med medisiner og annen behandling. Likevel blir det bare værre. En utfordring er nok at en ikke har vert ærlig nok om omfanget av utfordringene (det er tross alt gode perioder også) og veiledningen blir ikke godt nok fulgt opp hjemme.

Avlastning hjelper på vår energi, men situasjonen vil desverre være like skadelig for de små resten av tiden. Hadde en voksen stått for den oppførsel og de situasjonene som barnet skaper så ville barnevernet vert her umiddelbart. Jeg klarer ikke skjerme de små fra alt og tenker at en del ting er like skadelig om det er et eldre søsken som står for det.

Anonymkode: 35883...4ce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tenker om barnevernet betaler en ekstra leilighet til dere? Det kan jeg aldri tenke meg at de gjør. Men du kan alltids ringe de å høre. 

Anonymkode: 36f13...210

Klart de ikke gjør det, men om det finnes noe form for hjelp... Jeg sitter i en ganske låst situasjon her og er bekymret for mine barn, så da stiller jeg spørsmål selv om de kan virke dumme... 

Anonymkode: 35883...4ce

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I vår familie har vi tre barn under 3 år, og et halvsøsken på 10 år. Eldste har hatt mange utfordringer gjennom oppveksten og er plassert hos oss(biofar) av barnevernet, han har adhd og utfordringer med tilknytting. 

Når har barnets oppførsel eskalert slik at jeg lurer på om det er fare for de små sin helse og psyke. Hvilken instans/etat kan hjelpe familien? Må mor og far bo hver for seg og skille de minste barna fra både far og eldste søsken et for å unngår skade, eller finnes det noen som kan bidra med en annen løsning som kan holde familien sammen? 

Anonymkode: 35883...4ce

Hvis dere har laget en familie på seks - enda dere vet at et allerede eksisterende barn har så store utfordringer - og er helt avhengige av far (og deg), stiller jeg meg flere spørsmål...

Stiller meg også flere spørsmål når du også sier at dere ikke har økonomi til å ha to husholdninger - når dere har valgt å lage en så stor familie? 

På tide å ta ansvar. Økonomi skal ikke være et argument for å la barn leve i forhold som skader og ødelegger dem (om det er reelt slik du beskriver det). Hvis det er mulig, er det aller beste å få hjelp på en måte som gjør at familien holder sammen...slik at barna deres får bo med begge foreldre - er det optimalt. 

Ser du har fått gode råd på hvor det er hjelp å få i en slik situasjon. Ellers vil jeg umiddelbart tatt kontakt med en dyktig familierådgiver i kommunen - for dere to voksne. Alt starter der. Den beste gaven dere kan gi barna - er at de voksne i hjemmet har en trygg og god relasjon. Det er også bedre både for små og store - at de voksne forebygger - istedenfor å reparere. Glem aldri hvor viktig deres relasjon er. Sikrer dere en god kjærlighetsrelasjon mellom dere (som også innebærer «egen-tid» for voksne - i tillegg til god hjelp og avlastning med barna - tåler dere også bedre de utfordringer som ligger foran dere. 

Har noen av dere familie eller venner som kan være trygge omsorgspersoner - som kan tenke seg å avlaste? I såfall er det mulig å lage en avtale - slik at det blir forutsigbart for både voksne og barn. Å ha ekstra, trygge voksne, ressurssterke voksne i livet sitt - i tillegg til egne foreldre/foresatte er alltid et pluss for alle barn. 

Lykke til! 

Anonymkode: 5c8eb...01d

[AnonymBruker]

Hva med abup? Regner med dere er under de siden det er snakk om medisinering. Vet de har ulike hjelpetilbud. Intensiv uke ,veiledning i hjemmet osv. 

Anonymkode: 9ea90...715

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I vår familie har vi tre barn under 3 år, og et halvsøsken på 10 år. Eldste har hatt mange utfordringer gjennom oppveksten og er plassert hos oss(biofar) av barnevernet, han har adhd og utfordringer med tilknytting. 

Når har barnets oppførsel eskalert slik at jeg lurer på om det er fare for de små sin helse og psyke. Hvilken instans/etat kan hjelpe familien? Må mor og far bo hver for seg og skille de minste barna fra både far og eldste søsken et for å unngår skade, eller finnes det noen som kan bidra med en annen løsning som kan holde familien sammen? 

Anonymkode: 35883...4ce

Er du glad i dette barnet på 10? Har du vanskelige følelser overfor dette barnet? Hvordan (kan du gi eksempler) på hvordan h*n ødelegger familien (hva h*n gjør og hvordan det ødelegger? Tror du denne 10-åringen føler at du er glad i h*n? Å få en bonus-familie til å fungere godt kan være et kunststykke i seg selv - som krever mye både av store og små, selv uten disse ekstra utfordringer dere har. Det er viktig uansett å hele tiden minne seg selv om at dette barnet på 10 ikke har valgt å bli til - og er ikke skyld i og ansvarlig for situasjonen. 

Registrerer at det er du som bonus-forelder til denne 10-åringen som søker hjelp. Hva foretar «biofar» seg i denne sammenhengen? 

Anonymkode: 5c8eb...01d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at noen kan reagere på "situasjonen" her. Jeg vil ikke utgi noen detaljer, siden det da kan identifiseres hvem det gjelder og av hensyn til alle involverte lar jeg være.

Vi har grei økonomi som par, men det er neppe en unik situasjon at en ikke har råd til en ekstra bil og en leilighet med plass til 3 barn i tillegg til boligen og bilen en har til 4 barn. En kan jo ikke selge huset for en midlertidig løsning. 

Og ja, jeg er glad i barnet og ønsker at alle skal kunne leve sammen som en familie. En del av problemet er at det er jeg som bonusmor ser behovet for hjelp utenfra, og ut fra de små sine behov. Alle hjelpetiltak rettes mot det eldste barnet og kommunikasjon skjer via faren. 

Anonymkode: 35883...4ce

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at noen kan reagere på "situasjonen" her. Jeg vil ikke utgi noen detaljer, siden det da kan identifiseres hvem det gjelder og av hensyn til alle involverte lar jeg være.

Vi har grei økonomi som par, men det er neppe en unik situasjon at en ikke har råd til en ekstra bil og en leilighet med plass til 3 barn i tillegg til boligen og bilen en har til 4 barn. En kan jo ikke selge huset for en midlertidig løsning. 

Og ja, jeg er glad i barnet og ønsker at alle skal kunne leve sammen som en familie. En del av problemet er at det er jeg som bonusmor ser behovet for hjelp utenfra, og ut fra de små sine behov. Alle hjelpetiltak rettes mot det eldste barnet og kommunikasjon skjer via faren. 

Anonymkode: 35883...4ce

Det høres vel ut som det er utfordringer i forholdet mellom deg og far når dere ikke har tettere dialog/kommunikasjon enn dette, og at kommunikasjon vedr. hjelpetiltak kun skjer via faren.
Jeg tenker at dere i fellesskap kan få hjelp av barnevernstjenesten, om faren ikke ser dette så ta kontakt med barnevernstjenesten selv. Mange er engstelig for kontakt med barnevernstjenesten - men jeg vil anbefale deg å ta kontakt og jeg kan ikke skjønne du har noe å frykte. Heller tvert i mot er det positivt at du tar kontakt selv og ber om hjelp eller råd.

Anonymkode: 7cb52...4cd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at noen kan reagere på "situasjonen" her. Jeg vil ikke utgi noen detaljer, siden det da kan identifiseres hvem det gjelder og av hensyn til alle involverte lar jeg være.

Vi har grei økonomi som par, men det er neppe en unik situasjon at en ikke har råd til en ekstra bil og en leilighet med plass til 3 barn i tillegg til boligen og bilen en har til 4 barn. En kan jo ikke selge huset for en midlertidig løsning. 

Og ja, jeg er glad i barnet og ønsker at alle skal kunne leve sammen som en familie. En del av problemet er at det er jeg som bonusmor ser behovet for hjelp utenfra, og ut fra de små sine behov. Alle hjelpetiltak rettes mot det eldste barnet og kommunikasjon skjer via faren. 

Anonymkode: 35883...4ce

Da forslår jeg at far og 10 åringen flytter ut i en liten leilighet og bruker kollektivt.

Anonymkode: 2a290...6a6

[AnonymBruker]

Kan ppt (eller hva det nå heter nå til dags) hjelpe?

Anonymkode: 74fbf...50c

[AnonymBruker]

Få henvisning til Bup igjen så barnet (og dere) kan få hjelp! Går barnet på medisiner?

Anonymkode: be630...167